Ut-på-byen-og-lufte-seg-turen nærmer seg med storm-skritt - det er på lørdag. Hmmm - heldigvis ser det ut til at Liv-Heidi blir med - var ganske lur som ba henne, syns jeg - all den tid hun er en gammel venn av meg, og også har status som fhv arbeids-kollega av Aina.  Fiffig ordning!

Ellers flyter jeg på ren begeistring over den flinke hesten min! Vi var nemlig på tur i går - havreåkeren er borte, noe som åpnet muligheten for å teste ut den stien hvor gran-brua er plassert. Syns det var greiest å prøve den ut i oppover-bakke første gangen, i tilfelle den ikke var fullt så solid som jeg innbilte meg...MEN ler høyt og triumferende!!  Det gikk som smurt, gitt!!! Tråkket ikke igjennom noe sted - *godte-godte*.

Altså, turen og flink hest; vi kom til en liten hindring ved kjetting-bommen! Ved siden av er det nemlig et hull som vi har brukt, bare AT; det har visst grodd igjen noe veldig der i sommer. Altså, skulle Stine holde i begge hestene - mens jeg knakk vekk kvister og annet rot som var i veien. Jeg sto da med hodet i kjerret, da jeg hørte noe ståk bak meg - og joda, der hadde Stine hendene fulle med viltre hester! Trodde først at de kranglet seg imellom - men nei - det kom en ANNEN hest busende opp grus-veien!! Hestene våre tror jo de er de eneste igjen i hele verden, så de ble helt satt ut. Elton trippet og kavet, masse brystkasse og kast med hodet - og Stine fikk brått hendene fulle - siden Mitsern forsøkte å snu seg motsatt vei av Elton igjen. Hester er virkelig dårlig synkronisert, synes jeg!

Jeg fikk styrtet til unnsetning, og huket tak i Mitsern - og Stine hadde mer enn nok med egen hest (les; propell i hesteklær). Hmmm - det viste seg at hesten som kom ilende, slett ikke var på egen hånd - men derimot drev med intervall-trening med dame i sulky!
Vi hadde nok plassert oss i tempo-intervallen, vi da - he-he.

Ble da stående å skravle med damen forholdsvis lenge - og Mitsern var SÅÅÅÅÅ flink jente! Hun lot seg ikke affisere nevneverdig av at fremmede hester kom busende, nei! Sto pent ved siden av mor - og var bare grei .  Elton derimot, fortsatte brystkasse-press, tripping, sprett og hopp, kast-på-hodet - tja, hele spekteret av urolig hest, egentlig...Til slutt måtte Stine ta med seg hele dyret litt oppi veien, så endelig ble det rolig oppi der .

Nåja, jeg ble stående å skravle, ja - og det VIRKET som ei hyggelig dame..helt til hun satt der oppe i vogna si - så på Mitsern og presterte å si; "Neimen...ærlig talt - hun der var da LITEN??? hva slags blanding er det?? det må da være døl i henne, eller??!"   LITEN!!!!???
 
Ærlig talt...Det var da også noe å trøkke ut av seg, eller? hmmmmmmrfff, vilt fremmede mennesker og alt. Med sånn STENGEL-traver. HØH!
Sånn flink hest, også få kastet slike insinuerende floksler midt i ansiktet. Nei, da hadde vi stått så lenge å kastet bort ride-tiden min, at jeg så meg nødt til å dra videre. Vi hadde da en tur vi skulle gjort unna! Så det så. Mitsi, som IKKE er liten - var litt higen på å følge etter den rare hesten (neida, vi er ikke hårsåre - og slenger ikke spit-ord...) - så det ble litt vanskelig å klatre opp på STOR hest som ikke helt ville stå rolig. Men med unntak av den lille detaljen, gikk det hele ganske smertefritt synes jeg. Veldig fornøyd med oppførselen hennes, altså. Sammenlignet med Elton, var jo Mitsern den skjæreste engelen! *stolt mor*

(nå kan det hende at den siste biten av historien der ikke heeeelt gjør et korrekt bilde av gangen i det hele - men vel, det sprita jo opp litt da......damen var hyggelig, hun - og det var da morsomt å ramle borti noen andre enn oss selv for en gangs skyld...)

Uansett, det var sant at turen gikk videre - og stien med gran-broen fungerte fett som bare det. Hestene var ivrige - og fikk en boost av å møte andre, så de langet ut hele veien. Solen skinte, og alle var lykkelige på jorden. Eller noe sånt.......

Ble litt amputert arbeids-innsats i dag - da det plutselig (?) viste seg at Vidar skulle til Trondheim på ettermiddagen.

Nåvel - låven er however ryddet for gammelt høy og mystisk utseende halm - og jeg ble LITT ivrig med sopekosten der - så holdt på å ta livet av meg selv. Smått allergisk mot høy - så det ble litt åndenød og potte-tetthet der en liten stund. Meeeeen, jobben er gjort - og fint er det. De søte pusene som bor på låven, viser seg å ikke BARE være en optimal fordel, så nusselige de enn er. De har nemlig fått for seg at halm er fint til do-bruk.... Supert!! Nå som den Offisielle Toaletten er fjernet - kan man jo lure på hvor de har tenkt å skape erstatningen..Forhåpentligvis IKKE i høyet vårt? Får henge opp en plakat med "ETTERLATENSKAPER IKKE ØNSKELIG" - og håpe de tar hintet.

Rakk å tømme stallen for flis også - så OM det skulle være noen som føler seg kallet til en liten vask av vegger - ligger forholdene til rette nå. Får seg om jeg hører stemmer som sier "Vaaaaaaask av stall er gøøøøøøøøøy" i en duvende og helt uimotståelig tiltrekkende tone i morgen. (men nå er jo ikke jeg så sprø at jeg hører stemmer - så muligheten er ganske liten, egentlig....mulig Pliktoppfyllelse gjør susen i stedet) Ryggen er litt gåen etter all den underholdende høy-lempingen i dag - er ikke helt sikker på hvordan det gikk til, men jeg var ferdig med å tømme korn-bingen og slenge høyet opp på låvebrua, før Vidar hadde så mye som funnet ut hvor det ekstra greipet var. Angrer fælt, Smertene herjer -  men det er jo kanskje gått over i morgen. Dessuten - hvor slitsomt kan sånn vegg-vask være??

Heldige meg har fått i oppdrag å hente Stine hos moren hennes i dag også, all den tid Vidar altså skulle jobbe. Og det høres jo ikke ille ut for det Utrente Øre - rent bortsett fra at jeg faktisk ikke aner hvor det er. Brumunddal er da ganske stort, eller? Ikke vet jeg. Satser på at Stine vet hvor jeg er, når jeg har klart å rote meg bort, he-he.

Når (om) Stine er hentet, skal vi bruke ATV'n og kjøre ut flisa som står klar i henger i stallen. Det blir da vel spennende...Rar farkost - med masse rare knapper og brytere for å få den til å gå. Tenkte å bruke flisa for å fylle opp groper på min ny-ervervede ridebane. Litt traktor-spor og den slags som er litt vel dominerende - så de får jevnes ut litt - og vel, kom ikke på noe smartere løsning som kan fikses NÅ.

Veldig rask tur innom for å oppdatere...litt slækk i skrive-lankene, etter tooooooo glass rødvin, øver til neste helg. Det trengs visst.......hmmm.

However - ridebanen er et faktum. Arbeidet flittig i hele dag - så nå er det gjerdestolper over det hele. Siden jeg har endt opp med en deeeel strøm-bånd til overs (skjønner ikke helt hvordan...??) - brukte vi bånd som gjerde. Ble ganske snasent, om jeg selv må si det  ! Hadde det nå gått an å lage et ordentlig underlag over det hele, hadde det vært krem - men får vel ikke mase for ille, nå som jeg e-n-d-e-l-i-g har fått igjennom viljen min...... Har nemlig også fått en liten innhegning ved siden av ridebanen - der det er plass til en hest, som ikke er i bruk. Skulle det nemlig bli helt umulig (hvilket det forsåvidt er allerede) å skille hestene - er det nå fullt mulig å ri en - mens den andre er rett ved siden av. Snakk om å føye nykker - men vel, det HAR blitt et seriøst problem at de er så avhengig av hverandre. Dessuten - når vi skal øve og leke ridelærer for hverandre, blir det bare pes å ri samtidig - hvilket løser seg ved hjelp av min lille ekstra kvadrat på enden. Ganske fornøyd med den løsningen der, egentlig!

Så här ser den ut;

Ja-tja - hva har man bedrevet tiden med i det siste? Ganske søvnløs - så dette skrives kl 02 - litt over vanlig senge-tid. Men, men - sånn er det!

19-september er vi (som i meg, samt et antall ukjente damer) klar for å gjøre byen utrygg - Aina skal drikkes ut, så det blir en hurpe-aften på Stallgården og omegn. Blir jo spennende det, da - år og dager siden man var ute på den slags sprell - og jeg tror saktens en mygg tåler mer alkohol enn jeg - så vel....*beherske-seg* .

Stine og jeg har laget oss nok en ny runde - også velegnet til vinterbruk, da kryssing av elv ikke er nødvendig. Den berømmelige Løten-grøfta som vi har ynket oss over hele sommeren, (ha-ha-ha-ha *skadefro-rå-latter* ) har måttet bite i gresset og svelget mosen!!  Mer eller mindre bokstavelig talt. Vi har mekka en bro bestående av ørten lag granbar, lagt annenhver vei og fylt opp med mose mellom hvert lag. Til slutt en forholdsvis solid(??????????) overgang til Veltepetter, så hun også får vært med på tur. Egentlig trenger jeg vel ikke å identifisere Veltepetter, eller? ....Elton, såklart....

Mitsern hopper, forståss - men Elton får liksom aldri bestemt seg - og ender som regel med å tippe over ende. Saken er herved forebygget - bare AT; vi må ta ned innhegningen hos Arvid først - ellers blir det ingen RUNDE - hvilket jeg er sykelig opptatt av...hater frem-og-tilbake-løsninger! Den innhegningen skal uansett snart ned - hester står i nær fremtid på flyttefot til hjemlige trakter - hvor åkeren snart har utspilt sin rolle. HIPP HURRA for det!!!

Ridebanen blir satt opp til helga - så da kan visse hester snart begynne sin eminente "sprang-trening" - med våre like eminente nye hindere. Er litt spent på det der, da. Mitsern var ivrig en stund i skogen - men har mistet piffen litt i det siste. Hun har forresten også fått et ganske stygt sår på undersiden av kjevebenet. Litt betent - og siden kjeften på dyret tygger mer eller mindre uavbrutt, tar det visst tid å få det til å gro! Dr.med. Odny er satt på saken - så satser på det ordner seg....ellers får man overlate saken til de som HAR en tittel på ordentlig .

Har jeg nevnt at jeg har skaffet til veie sprang-sal? Åkkesom, den er på plass. Om bare Elton kunne slanke seg litt, går den på henne som bare det - ørlite grann trang for øyeblikket - men ligger bra over ryggen ellers. Vidunderet er en Stubben (tenk det, du...gammel svakhet blir som ny....) Sigfried II. Salen var opprinnelig brun, men jeg har farget den svart - som JEG liker. Elton synes også svart er best, da - bare så det er sagt! Men altså, nevnte hest er for feit (sagt rett ut, ja) - så når hun kommer tilbake til normalen vil salen sitte som et skudd, den!

Mitsern burde vel også hatt en bom-sal - har jo Hubertusen på lur enda - men det er strengt tatt en allround mot dressur. Ikke mye kne-støtte på den, akkurat! (fullt brukbar - men jeg bruker hva jeg kan av unnskyldninger for å ha et påskudd til nok et legitimt sal-kjøp...hirr-hirr-hirr...) Fant en Morris and Nolan jeg fikk veeeeldig lyst på - men den var pokker så dyr. (og når jeg mener dyr, så ER den det...) Men vakker, jaaaaadddddaaa! I LIKE. Økonomisk ligger vi vel ikke akkurat å vipper på topp-punktet - gjerdestolper til ridebanen samt litt tilrettelegging av stall skal fikses i nær fremtid - og jeg nevner i forbifarten at lotton ikke helt har gått veien enda....Sååååååh, vi får se! Kanskje det mirakuløst dukker opp noe?? Think NOT, siden det er tid for både vaksiner og tenner OG ormkur før høst-innhegningen skal inntas. Huff. Dystert, så dystert.



Ah, glemte å nevne...Fant meg en hund på søndagen også! Søt liten vofs som hadde dukket opp nede hos Arvid helt av seg selv. Lignet en Border Collie - men hadde brune felter over øynene, og var strengt tatt ganske liten? Arvid hadde ringt politiet, men ingen savnet lille nurket - og klokka tikket. Jeg var jo på kvelds-sjekken hos hestene, så klokka var vel litt over ni. Kaaaaldt og møøøøørkt for små ensomme hunder...og hvem kan stå for slike bedende, brune øyne? Hmmm. Stappet hunden i bilen og tok den med, jeg. Litt smådumt, siden Pia hadde IKKE blitt veldig fornøyd om jeg kom draende med en ANNEN hund hjem - men tenkte som så at det ordnet seg sikkert...Sendte melding til Vidar, som snakket med Alf - og han mente denne hunden kunne bo i Kongsveien - altså Løten. Smal sak for hunder å jogge gjennom skogen derfra - så vel, vi satte kursen dit. Riktignok var det IKKE der hunden bodde - men han som vi var hos, kjente tilfeldigvis menneskene som hørte til. Derved ble det litt mere kjøring - og voila - var hunden hjemme igjen hos seg selv. Peace of cake, det!

Veldig søt hund, da - nesten litt synd å finne ut hvor hun bodde...

Tja, ja - etter å ha fått riktig så lange neser på lørdag, da vi hadde TENKT å prøve ut den nye grøfte-overgangen vår - har Stine og jeg vært ganske produktive på andre hold.

Elton hadde nemlig mistet sin berømmelige høyre baksko, det er da vel andre gangen innenfor samme sko-periode, den kløna. Vel er det gjørmete, men den hesten snubler jo i seg selv hele tiden, så det er til å bli gal av! Ergo - ingen som helst ridetur på lørdagen, nei. Hvilket var forholdsvis irriterende - for Stine og jeg ofret nemlig fredagens ridetur, fordi vi trengte å fikse litt på skogen!

Vi har nemlig en alternativ grøfte-overgang på andre siden av elva - som vi i grunnen har "slitt ut" i sommer. Litt bratt kant ned mot en egentlig ganske liten bekk - men det er en bekk med gjørme-bunn, som hestene ikke liker særskilt godt. Vel, nå er kanten blitt bare gjørme også - rene rutsje-banen - så sist vi red der ble det litt for meget for visse søte, brune hester. (les; Mitsi) Vi skulle til overmål gå MOTSATT vei av hva vi pleier - og Mitsi utviklet en mental sperre mot den slags variasjon. Hun syntes det var så ille - at når rygging, spising, ben-kløing og forsøk på å gjemme seg bak Blesa type metoder feilet, så jammen forsøkte hun ikke å LEGGE seg ned!!? jøsses namses - tenkte jeg - så det var bare å snu. Red runden - og kom til samme sted, bare den vanlige veien - og det var så vidt vi fikk de over da også. Glatt og fælt var det. Derfor var altså fredags-planen å fikse det her. Hmmmmm - snakk om sløv! Vi var så opptatt av å kjøre den nye, fine bilen - at vi glemte både spader, sag og poser (til å bare eventuell stein i...) !! Så planen om å regulere overgangen til bedre utgave, ble istedet å finne et helt annet sted å krysse. Flaks som var - det gikk helt fint!! Den grøfta er nemlig veldig dyp sånn over det hele - men litt nærmere elva går det fint en stund. Til vi har sklidd opp ny rutsje-bane der, vel og merke!!

Lørdag gikk med til lang-nese-og-ingen-ridetur - og iherdig prøving av ny-bilen. Pluss at jeg fikk ryddet garasjen for en mistenkelig stor mengde med strøm-bånd - som har ligget der i fantasifulle former i lengre tid. Fikk også Vidar til å kjøre ned med henger de Fantastiske Hinder-Støttene våre - så nå er de velplassert nede på stallen  !!

Søndag kavet Stine og jeg oss ned i skogen og fanget hinder-bommer! Det tok en god stund, fordi vi måtte jo finne de Rette Trærne å sage ned! Dessuten brukte jeg jo vanlig sag - så det krevde litt innsats. Ikke minst å slepe de evindelige stammene heeeeeeelt opp igjen til gården! Delte de opp på stedet i passelige lengder på ca 2,5 meter - men de ble da tunge nok å bære allikevel.  Men bommer ble det - hele 9 stykker. Midt oppi alt - Stine drev og kvistet et tre - sporet jeg litt av, og fant meg plutselig i full gang med å lage en Alternativ Le-vegg i innhegningen til hestene. Kan jo si såpass at jeg HAR hatt bedre idêer enn det der!! Men, men - står den, så står den - og da er alt vel!

Deretter hadde vi funnet noen kantareller i skog-kanten, som vi følte trengte et nytt hjem - så vi tok de med, vi! Må forresten nevne at - det tar smertefullt lengre tid å rense de, enn å plukke de  ! Men så fine, da! Soppstuing til middag - forholdsvis snart!

Etter å ha samlet oss så mye fint hinder-materiell, måtte vi jo nødvendigvis finne et sted å ha herligheten. Så derved ble det rydding i trille-bår-rommet vårt. Fikk gravd vekk (eller heller slengt lenger inn i rommet....) masse unyttig rot - som kanskje heller hadde hatt godt av å kastes! Men unyttig til tross - vårt rot er det ikke - så da kan vi vel nødvendigvis ikke kaste det heller, sånn uten videre. Men bedre plass til vårt NYTTIGE rot, ble det! Stine organiserte bommene våre (de forhenværende bjørkene fra skogen) i et eget hjørne - og jeg fikk plassert hinder-støttene på et dertil egnet sted. Ble riktig fint!! Nå er neste steg å skaffe en sykkel-henger - så vi slipper å bære disse greiene heeeelt ned på ridebanen. Mye bedre å kjøre alt i en runde vel? Det blir fint, ja!!

Naboene rundt omkring har begynt å kappe åkeren sin - så det ser ut til at det kan bli bra variasjon i ride-rundene våre! Åkeren borte hos oss er av den trege korn-typen, hva det nå het igjen - men muligens blir den borte i løpet av et par uker. Ellers begynner jo elg-jakta snart, så da blir det nok dårlig med turer i skogen...da er det jo heldig vi har fått oss litt utstyr, så bane-ridingen kan bli LITT mer kreativ enn i fjor. Så vel, nå er det bare å sette seg ned for å vente på hovslager! DA blir det saker, da  !!

For de som har lurt....neida, ble aldri noe av den uti-elve-hoppingen. Hestene holdt seg i skinnet (eller heller innenfor gjerdet sitt) etter at de ble flyttet til skog-beitet. Litt lettere når havren ikke vifter rett innunder nesa på de, også da - når de nå fikk smaken på den slags goder!

Stine kom hjem fra de utrolig lange, to ukene - og siste helga før hun kom hjem, flyttet vi hestene tilbake til Arvid. ETTER å ha flyttet gjerdet litt mer vekk fra havre-utsikten - og fikset litt på gjerdet. Hang plast-strimler på tråden, da ser den skrekkelig ut i heste-øyne - og de holder seg litt unna.

Kjøpte en slags maskin-ting som kutter nesten hva som helst, og ser nærmest ut som en kant-klipper. Bare Monster-utgaven! Husker visst ikke hva den heter, jeg - men effektiv sak åkkesom. Derved ble all mjødurt-kjerret kappet vekk - og voila, mer gress kom til syne. Pluss at hestene syntes i grunnen mjødurt Dry Edition er ganske godt, så de spiste den plutselig av hjertens lyst. Brennesle er visst også godt, så lenge den er litt vissen og ikke stikker. Så da gikk det en stund til i den innhegningen. Deretter var det tilbake på Skogbeitet, Midtparti i en uke - og nå er det tilbake i den store skog-innhegningen. Takket være regnet er det meste gjørme, så nå i helga videt vi ut enda litt, mens Vidar brukte rydde-tingen sin til å slå ned kjerr. Bedre blir det ikke - så på slutten nå må vi nok starte opp tilleggs-foring, ja. Kan ikke flytte hestene hjem til gården før åkeren er borte - så håper det går i det lengste! Fremdeles noen uker igjen....*krysse-alt-som-krysses-kan*

---

Ellers har det skjedd ting på den materielle fronten. Jeg har hylt, survet og skjært tenner i ukesvis, for å tvinge frem en alternativ stall-løsning. Har i grunnen ikke sett noe resultater - så i stedet kjøpte jeg meg en flunkende ny heste-henger! Å, den er så fiiiiiiiiiin!!! Grå og smekker, med aluminiums-golv og front-utlasting. Akkurat som jeg ønsket meg!! *særdeles fornøyd*



Har lett med lys og lykter etter en henger med SKIKKELIG golv - alle hengere leveres med teite plater i bunnen som man må skifte ut etter en stund uansett. Råtner vekk, bare dritt. Vel, hengere med ordentlig gulv og front-utlasting fantes selvfølgelig i de fleste merker - bare at prisen var jo til å få mere angst av! Runder hundre tusen uten å blunke for mange ganger.....ha, helt til jeg besøkte Rudshøgda, som var latterlig nære. Og der sto den, dere - min William!

Han er altså grå, men det ser jo bare distingvert ut det, da. Og alt annet var helt riktig. 64 tusen - alle mine feriepenger og surt oppsparte stall-kapital, som jeg tydeligvis ikke får brukt uansett - så vel, etter å ha dratt hjem og tenkt litt - ble det en kjapp telefon til den hyggelige mannen som solgte William'er.

Var der på dagen på fredag 07. august - og hilste på. Dro deretter hjem for å gruble litt og sjekke på nettet litt. Snakket masse frem og tilbake, jeg syntes egentlig det var smått dyrt - all den tid vi for det meste kommer til å kjøre høy med den, og det blir jo ikke så ofte akkurat! Mitsern har heller ikke helt planer om å starte noe stor karriere som krever kjøring - men Vidar (som trengte alibi for sitt innkjøp av sin håpløst ubrukbare 4-hjuling) var svært så ivrig på at jeg skulle kjøpe nettopp denne hengeren.  Så på vei til Biri, NoName skulle gå løp som Stine og jeg skulle se på - ringte jeg mannen. Derved fikk jeg prøvd ut den flotte øre-tingen til mobilen min også. Plutselig hadde jeg da avtalt å hente henger dagen etter - altså lørdag 0808. Så sånn ble det! Nå står William på gårdsplassen - og jeg har selvsagt laget ham litt mer personlig. Det vil si, han har fått gynge-hesten i stall-Laban-logoen klistet på begge sider, samt en foran og en bak. Så nå er han min på Ordentlig.

Williams ankomst skapte et lite problem - all den tid han veier 2600 kilo - og stakkars Pajero kun kan dra 1750. Men det problemet er tatt hånd om - så i løpet av denne uka - eller mer til helga blir det vel - kommer et nytt medlem inn i familien. Nemlig en skinnende (ikke lenge...) svart Chevrolet Tahoe. Så det later til at min noe uoverveide henger-shopping ble dyr! Men med en raus bankmann ordner det seg for snille jenter - billånet kommer dumpende denne uka. Huff, masse gjeld - igjen!

Det eneste jeg synes er veldig sprøtt med denne bilen - er at han spiser GASS, og ikke diesel, som Pajero synes er godt.... Gass, liksom. Ja-ja - håper jeg ikke kræsjer da - for da vil jeg vel gå i luften, eller???????? Ellers er han automat, så jeg kan bare sitte å styre. Hvilket kanskje kan vise seg å være en fordel, all den tid denne bilen er stoooooor. Og så ser man ikke en dritt når man rygger. Bare i side-speilene - og det er jo ikke akkurat så mye! Førerkortet mitt duger ikke til denne bilen med henger - så Vidar må kjøre med henger på - men Tahoe orker ihvertfall å dra William uten problem.

Pajero, stakkars - blir degradert til sånn "ekstra-bil" han nå, da. Prøver å trøste han ved å spille " I samma bil" med Bo Kasper...silver-grå missil, og sånt som han traller i låta. Bare at jeg har byttet ut teksten " I samma bil" med "Min kjæra bil" - for å gjøre det hele litt mer passende. "For meg finns bara du" - osv osv osv...tror det funker!!

Hinder-støttene mine er også ferdige! Bestilte skinner og bom-holdere fra Høøks - og har snekret, skrudd og malt noe innmari. Ble da 8 støtter, altså til 4 hindre. Bommene henter vi bare i skogen, så det blir bra. Har fått gnålt til meg inngjerdet ridebane fra høsten av - men regner ikke med at det blir annet enn gjerde. Ikke noe oppfylling av masse, nei. Ja-ja - noe må man ha å mase om senere også!! I stallen blir det bare noen små-justeringer. Senke taket litt, det er 3,5 meter - nok å ta av. Og sette på noen isolerings-plater. Golvet er jo betong, så det blir vrient å gjøre noe med - så derved blir det isolerings-matter ute rundt veggen på bakkenivå. Får håpe det hjelper litt, men tror vel egentlig ikke det blir så stor forskjell. Men som sagt, noe skal man ha å mase om senere også! Satser på en skadefri vinter - og så får jeg heller strikke ull-votter til hovslager'n. Må bare lære meg å strikke først!!

Ja, nettopp - og mens jeg satt uskyldig og intetanende mens jeg skriblet på data'n - gjett HVEM som var i den nå ganske velkjente havre-åkeren?

 Jeg hadde gått til innkjøp av en film, handlet mandelstang og annet Spise - MEN siden filmen var ganske lang - fant jeg det best å sjekke hester før jeg godgjorde meg for mye. Traff akkurat Kent-Rune som skulle dra sin vei, og han mente hestene var sååå rolige og ikke gjorde annet enn å tasse rundt. OG jeg så jo Mitsern fra der vi sto - så reagerte ikke særlig med det samme....

Vel, han dro videre - og jeg ropte på Mitsern som kom ilende i håp om gulrøtter. Ingen Blesa...? Hmmm, ble litt nervøs - så jeg jogget bortover og ropte på krypet. Og fikk rimelig angst da jeg kom nederst i hjørnet på innhegningen - for HVOOOOOR var gjerdet mitt? Eh - langflatt på bakken, ja. Og ingen hest. Å jælpes meg, tenkte jeg - og forestilte meg Elton på fullt firsprang i Løten-distriktet - det er jo bare rett rundt hjørnet! Fikk slengt opp gjerdet - og OI - der kom Elton bedagelig luntende med munnen fulltråkket av havre. Gooood tid, ja - hun koste seg jo!!

Fikk tak i henne, og tauet med meg en ganske motvillig hest inn igjen. Så vel - frem med Utvidelses-utstyret - mens jeg forbannet Vidar opp og ned. NOK av mat, ja - MASSE igjen - INGEN fare. PHØ, PHØ og ATTER PHØ. De tilsynelatende mengdene med mat - er blomstrende digre kratt med mjød-urt - og hestene synes ikke det er noe stas i det hele tatt. Tok en runde, og gresset i forrige utvidelses-område var nå sporløst forsvunnet - dog jeg har en sterk mistanke om hvor det kan ha havnet....

3 timer senere - og kliss-våt - var jobben gjort - og hester kunne nok en gang kjøre i seg bedre mat.

Tirsdag:

Tja - jeg var ganske sur fremdeles over dårlig dømme-kraft - og gikk ut i protest. Vidar kunne værsego' se til krypene - mens JEG gjorde andre ting hjemme. Og joda - der var alt i skjønneste orden - og joda - det var igjen greit med mat enda.

Skal vi seeeeeeee - hvorfor i huteste går jeg på den igjen!!??
Vel, Vidar dro på jobb - etter at jeg hadde survet meg til at han skulle fikse strøm-apparatet. Bare AT, han hadde ikke satt det på! Jeg skulle nemlig ned å kappe litt rask rundt gjerdet - så at strømmen gikk mer "uhindret".

Ja-ja - han dro rundt fire - og siden jeg ikke hadde spist enda - skulle jeg "bare"...så var nede ved innhegningen nøyaktig kl 17 sharp. Og hvor er hester? Tja - IKKE i innhegningen sin, nei - begge to sto og storkoste seg i (har jeg nevnt den før??) Havre-åkern, ja.

Fikk tak i Mitsern og stappet henne inn igjen - men så ikke helt hvor gjerdet var nede denne gangen. Tenkte det var lurt å få tak i hester FØRST, så de ikke fikk i seg særlig mer av havren. HAH, nå hadde Elton lært hva som skjer når Mor fersker hester i åker - så hun sprutet av sted i full gallopp oppover grus-veien! Uæææ - fikk det travelt, ja! Hun stoppet oppi veien, fikk øye på no' fristende gress, må vite! Så jeg fikk hivd meg på andre siden, så veien videre var sperret. Fikk jeg tak i henne av den grunn? Overhodet ikke - hun hev seg avgårde og like full gallopp ned igjen til Arvid. Bare å jogge etter, det!
Vel nede i åkeren igjen - der hadde Mitsi oppdaget at hun var alene - og selvfølgelig bare gått ut igjen sin selv-lagde, nye port. Fremdeles 2 hester i havre-åker, med andre ord. Elton hadde nok satt seg fore å tråkke ned mest mulig - for hun løp rundt som en tulling - fast bestemt på IKKE la seg fange denne gangen (heller).

Tja - så hva prøver vi nå....fant ut det var best å ta opp tråden ordentlig - ble litt vrient å fikse alt på en gang. Satte opp igjen pinnene - og voila - et hull å jage hester inn igjen i...Så som tenkt så gjort. Mitsern var ikke noe problem å få tak i - så det gikk fint. Jagde henne innover beitet - så jeg fikk litt armslag - og derved kunne gå igang med Prosjekt Elton. Fikk etterhvert hivd meg over henne - og vips - så var det gjort. Bare å tette igjen, det!!

Vel, frem med utstyret - skulle jo i prinsippet kappe og rydde rundt gjerdet så strømmen fikk "fritt spillerom" - og holdt på med det noen timer. Samtidig som jeg flyttet litt pinner her og der - ordnet litt tråd og skjøter som måtte byttes - vel, ganske opptatt med mitt. Var kommet helt øverst i enden hvor jeg fikk et problem med utvidelsen - fordi jeg ulykkeligvis gikk tom for pinner! Så vel - måtte bruke noen trær å knytte fast tråden i - så jeg kunne rappe de pinnene som sto imellom. Mitsern hjalp til som best hun kunne - men eh....hvor var det blitt av Elton?? Hmmmm - fikk bange anelser, sist jeg så henne sto hun nemlig å spiste av hjertens lyst omtrent der gjerdet gikk ned sist. OG ER DET MULIG!!!?????? Pokker ta hesten - hun var i full gang i åkeren IGJEN!

Mitsi ble overstadig lykkelig da hun så kysten var klar - så hun formelig styrtet over innhegningen - og hoppet elegant ut i åkeren for å delta i festen hun også...

Så hvor var vi?? Like langt som for 2,5 time siden tydeligvis! Guuuuuud, så frustrert jeg var! Fanget først Mitsi og stappet henne inn porten - hvorpå hun bare løp rundt å hoppet ut igjen. Bare AT, denne gangen hang hun seg fast i tråden som lå nede. Fikk fatt i henne og holdt hest med ene hånda - kappet tråd av harde livet med andre hånda (og puls i hundre) og fikk delt tråden i fille-biter - så når hun hoppet - var det ikke noe å henge seg i lenger. Deretter hadde Mor fått nok, ja. Dro med meg Mitsi i retning skogen - NÅ er det skifte av innhegning - for dette her gidder jeg for pokker ikke mer av. Blesa kunne for fanden seile sin egen sjø - og skulle hun få kolikk - vel, det kvitter!! Sint som en furie fikk jeg Mitsern inn i neste innhegning på andre siden av skogen - og hun fikk jo helt anfall da hun fant seg selv helt alene!!

På vei tilbake hørte jeg noe veldig romling - og plystrelyder. Hmmm, Elton hadde OGSÅ oppdaget hun var alene - og pløyd opp store deler av plenen til Arvid - som var den som plystrer så intenst. Vel, Blesa kom dundrende mot meg - og bremse?? Neeeeeh, hadde ikke bremser hun! Jeg var så sint, så jeg hadde IKKE tenkt å flytte meg, nei - så hun hoppet til siden og braste forbi i omtrent samme tempo. Ble bråstopp ved porten på skog-beite, da - den var jo plutselig stengt. Men fikk jeg tak i henne allikevel? Nope! Hun sprutet bare inn i noe veldig kjerr og havnet i en labyrint av trær. Så ENDELIG fikk jeg fatt i den evindelige hesten og tauet henne med meg og formelig slengte henne (nåja....) inn porten.

Jælpes meg. TID FOR RØYKEPAUSE. Flaks jeg ikke har sluttet med det enda, da. Sendte melding til Vidar - om at NESTE gang - så a) skyter jeg begge to og gir fullstendig blaffen       eller b) han og Stine kan beholde begge de to møkk-hestene - og jeg flytter. NÅ er det slutt, nå.

Han ringte opp, men den gadd jeg ikke svare på - så bare avbrøt. JEG hadde nemlig noen få oppgaver igjen - nemlig å hente det forbanna strøm-apparatet og koble opp - SAMT kappe ned rask under/rundt gjerdet her OGSÅ.

Så vel - endt oppdrag rett før elleve - og hadde da kost meg i skogen i nesten 6 timer. Måtte bytte noen skjøter og gjøre om litt små-detaljer her også - for nå skulle strømmen formelig frese! Det ironiske er jo at jeg hadde koblet jord-kabelen til strøm - og strøm til jord.... - så vel, det funket jo ikke. Men det var jeg heldigvis lykkelig (?????????????) uvitende om på det tids-punktet. Til mitt forsvar - ALLE ANDRE JORD-KABELER HAR VÆRT SVARTE - men akkurat her har visst Vidar brukt alternative metoder. Fint for den som vet det, da. Forbannet være!

Dagen i dag - vel, jeg har ingen hest. Og benekter ethvert kjennskap til den slags krapyl. Vidar har vært å sjekket de - og joda, de var i orden og verdens mest uskyldige vesener. Dritt-sekkene.

Akkurat nå er klokken 16:55 - og i følge hester tiden for inntak av havre - så jeg burde vel dra ned å sjekke om de holder seg i skinnet. Men har jeg overhodet lyst!?! Synes ikke det, nei - men samtidig får jeg dårlig samvittighet også da - og TENK om de i dette øyeblikk....osv, osv, osv...Hmmm. Får vel ta turen, da. Men om det ikke skrives noe mere her - vel, da har jeg sannsynligvis hoppet i elva av kuliminert frustrasjon - og strømmen er ordentlig stri for tiden - så vil vel havne på Ådalsbruk før man kan si "logg ut".

I bid u all farewell, sånn just in case.....

---

Intens kje-he-he-deeeeeeeeee-seg-virksomhet pågår!!

Stine er altså fortsatt på ferie - og dermed er jeg alene hjemme. OG det regner. Hester er sure og klisne - og jeg lider av Underdimensjonert Tiltakslyst. Så ganske ille?? he-he. Heldigvis er mitt lager med Mandelstang i dag oppgradert - så skal nok klare meg igjennom kvelden, for å si det sånn!

---

Ellers? Fikk mast Vidar til å ri Elton på lørdag - så den ukas heste-trim ble ikke gæ`ærn i det hele tatt. Mandag, tirsdag, onsdag og lørdag. Ikke verst til å ikke ha en eneste rytter unntatt meg! Ble litt juks da - for Stine dro jo ikke før tirsdags-kvelden - så vel, derfor....

Denne uka ser ikke så pen ut, akkurat. Lene var ment å skulle komme - men har beleilig nok pådratt seg en såkalt Tennis-albue. Noe hun selv syntes var merksnodig - all den tid tennis aldri har opptatt nevneverdig tid i hennes liv. En gang på videregående? trodde hun selv, he-he. Åkkesom - med armen i diger BLÅ bandasje-sak - blir det litt trælsomt å ri - dog jeg påpekte at hestene er vant til en-hånds-dirigering. Men vel. Solbjørg tar seg vel turen - men det blir jo bare en dag, da - så i det hele hjelper jo ikke det noe særlig. Så hvem sa det kom til å bli lettere med 2 hester?? Phø. Når begge to trenger hverandre som barnevakt samme pokker hva de skal - vel, da blir det uansett ikke så lett å være bare meg. Funderer på å skaffe Mitsern en bære-meis da - en sånn til å unger på ryggen? -Tenkte å plassere henne oppi der - så kan jeg ri Blesa, mens Mitsi sitter i meisen. Teoretisk sett en ganske god idê - men muligens ikke særlig gjennomfør-bar....Mitsi sitter jo så urolig!! Og nysgjerrig som hun er - OG skvetten - vel, det kan bli litt slitsomt det også. *gumler-mandelstang-og-pønsker-ut-annen-løsning*

Teller dager - og snart høst. Skulle nok gjerne ha kommet i gang med den isoleringen av stallen jeg fantaserer om - men det er liksom ikke særlig respons å spore når det gjelder det temaet heller. Såååh, får heller satse på å vinne i viking-lotto og kjøpe meg en forbanna stall SELV. Så kan de sitte der med kald-stallen sin og lange neser alle sammen. Sannsynligheten for at DET går i boks, er vel omtrent like stor som at isolering gjør seg selv - så hvorfor ikke? Jeg er ferdig spart til heste-transport også, nå - men det er enkelte som pirker i detaljer som at bilen vår er for liten. Så??? Må jeg spare til ny bil først også?? Mitsern kommer jo til å være fylt 20 før hun får trent - jælpes meg. Redd for at karrieren vår kommer til å gå på trynet, he-he. Vi som skulle bli noe Stort og alt ! Fant noen kataloger i innhegningen her en dag - hvor det var krysset bestilling av både western-utstyr og diverse sprang-greier. Heldigvis fikk jeg konfiskert det hele før Mitsi oppdaget det - så sparte nok meg selv for masse utgifter der. Det er jo ikke sånn at hestene har tatt seg noen sommer-jobb, akkurat - og ferie-pengene mine har jo allerede jeg merket som Kostnads-BackUp!!

(og jeg bare lurer - hvor pokker KOMMER disse katalogene deres fra?? tror jeg må ta en telefon til Posten for å begrense tilgangen...)

Det ble forresten selvsagt ikke noen bi-virkinger utav Gå-ned-gjerdet-stuntet deres heller. Etter Pirilill skal vel jeg være den første til å innrømme at JA, JEG STRESSER MEG OPP FOR LETT. Men for pokker - man kan jo aldri være for sikker, hva? Det gikk ihvertfall bra - og ingen pådro seg Syk etter Inntak av Lite Passende Kosthold For Hester. Så phu for det!

Men allikevel, sover jeg noe særlig? Niks. Må jo lure på om de har dratt det hele en gang til, sant!? Jogger rundt på beite 3 ganger om dagen, og konstanterer HVER gang - at joda, her burde vel gjerdet flyttes snart!?! eller ikke....off. Egentlig vet jeg jo at det bare er tull, da- men så lenge jeg ikke ligger i telt i innhegningen - hvem vet hva de finner på? - OG det er faktisk en idê jeg hadde her om dagen...TELT, ja! Deeeeeeeeet var lurt! Helt til jeg kom på at Vidar sannsynligvis ville fått meg tvangs-innlagt, om jeg fant på noe sånt - så vel....ikke blitt noe av, da. Dessuten ER det ganske bløtt overalt nå også (host/hark).

Og neida - ingen som har tendens til Hysteri her,NEI!!!!! Bare veldig, veldig, veldig opptatt av Forebyggende Tiltak......

Såååååh, Zodiac - here I come!

http://www.facebook.com/n/?event.php&eid=104241373577&mid=c50e3dG5657cfc5G8a2c05G7

Etter å ha missa forrige gangs moro i Oslo - vel, så prøver vi hardere denne gangen. SKAL nå....Billetter er bestilt og betalt - støtte-kontakter innkalt - og vel, forholdene skulle i teorien ligge til rette. Så får vi se, da - om det blir akkurat så stort som jeg pr i dag innbiller meg, he-he . Og med "vi" - mener jeg egentlig bare meg...tviler på at Vidar har tenkt å sette sine føtter (eller ører) i nærheten av mine fordums helter!

Trøtt i dag - fikk en lite "velkommen" gjest sent i går kveld - jepp, hestene hadde gått ned gjerdet, så Arvid visste ikke helt hvordan han skulle få tak i oss?? Hmmm - JEG ga nemlig nummeret mitt til Kent-Rune - men han har jo dratt på ferie med fruen denne uken - så da hjalp det svært lite. Dessuten trodde jeg nesten han hadde gitt det videre, da. Men ikke...

Nåvel - det var bare å nappe med seg tråd, stolper, skjøter og saks i en fei - glemte røyken min til og med - snakk om utkobling...Men sier jo litt om stress-nivået, da! Diger åker med havre rett ved innhegningen, nemlig - og dessuten; Arvid sa "de gikk så rolig og spiste på plenen, atte" ....Bare AT; Arvid klipte nemlig den plenen i går - og den var laaaang - så det lå jo masse gress-klipp (eller hva kaller man sånt egentlig???) over absolutt det hele. Ikke akkurat krem-kost for hester, det - så jeg forestilte meg kolikk i lange baner, bare jeg hjemme OG 2 hester samtidig..jælp!

Joda, ganske riktig - da jeg kom i utrykning ned lia - holdt på å harve ned den stakkars elgen som henger rundt der nede i forbifarten også, huff - men hva pokker SKAL den stå midt i veien for hele tiden??? - og vel - hva skuer mine øyne vel fremme? Hester med nesa godt nedi all plen-klippe-reste-haugene, jaaaadda!

Tauet med med Mitsi først, stappet henne inn i restene av innhegningen - og satset på hun ikke skjønte det var bare å gå ut igjen 5 meter nedenfor....
Blesa fulgte neeeeesten etter selv - MEN så fikk hun øye på noe mere spennende å spise. Så det var bare å hente henne også. Deretter måtte jeg fikse gjerdet, da. Lå nede en god del meter - og Mitsern fulgte etter med nesa i armen min hele veien. Nesten så hun ba om unnskyldning for dette rotet? Og rot VAR det...Så over hester - og de hadde rumle-lyder og god farge på slimhinner og så i grunnen ganske fornøyd ut. Bare at Mitsi var så sykelig kosete, da. Mistenkelig, bare det! Vel, uansett var det jo litt tidlig for mulige symptomer - så jeg måtte utvide innhegningen med 20 stolper til. Midt oppi det hele mistet jeg saksa - gudene vet hvor den ble av - bare håper hestene ikke PLUTSELIG finner den igjen med en eller annen uheldig kropps-del!! Lette og lette, men borte var og ble den evindelige spisse saken!

Grunnen til at de gikk ned gjerdet - var selvfølgelig det berømmelige grønne gresset på andre siden...Det ergelig var at jeg HADDE tenkt å gjerde på dagen torsdag - men tenkte dumt; "at det holder til i morgen". Planen var selvsagt at da kanskje muligens jeg fikk hjelp av Vidar, så jeg slapp å holde på alene med tråd og stolper og hester limt innpå alt som skulle gjøres...Himla dumt tenkt, da - med andre ord! Hester syntes IKKE det holdt med nedtrampede gress-tuster og ekkelt rask en dag til - så altså tok de saken i egne hover. *sukk*

Men altså - utvidelse ble det - ferdig halv tolv i går kveld. Sjekket hester en gang til - men lyder og hmmmm, luft-avgang var tydelig i orden...(Blesa kan være så ufin, altså...)

Dro hjem en tur - ri-hi-hi-melig små-nervøs. På tide å hente den røyk-pakka, ja...Kom på å spise litt - det hadde jeg liksom glemt siden frokost - siden det ikke ble noe riding denne dagen, skulle jeg bruke den til ymse hus-plikter. Vel, jeg sporet av da jeg oppdaget at det IKKE var skjøte-ledningen som gjorde at data-skjermen skrudde seg av før den våknet. Hmmm. Var å kjøpte ny ledning, nemlig - og etter å ha ryddet meg løype (merkelig for en lagrings-kapasitet det er UNDER skrive-bordet...der var det mye rart, gitt!) - fikk jeg altså skiftet den evindelige ledningen. Bare AT; det gjorde altså ingen forskjell.
Vel - opp å låne skjermen til Stine. Måtte jo sjekke om DEN funka, ikke sant? Kjøpe ny skjerm helt uten videre, vel - det er jo dumt. Huff, tilstanden der var om mulig enda verre enn nede...Lurte faktisk på om Vidar en gang i tiden har montert skrivebordet rundt maskinen - og ikke omvendt?? måtte mye rå makt og fantasifulle eder for å få spetakkelet løs, ihvertfall!! For et virvar...VEl - fikk montert - og jepp, virker. Altså er det monitoren nede det er noe muffens med...Hmmm.
Deretter sporet jeg av ENDA en gang - måtte jo rydde skrivebordet! Hyller og papir og sortering og bilder og bøker og jælpes meg...Samtidig som jeg støvsugde, vasket og fant noen esker og vel....Ikke rart dagen går - og måltidene utgikk??
Da Arvid kom hadde jeg akkurat tenkt å vaske opp og spise før jeg dro ned til hestene - men plutselig skjedde jo akkurat den biten litt raskere enn beregnet...Sååååååh, ingen mat før hjemkomst, med andre ord! Sent.

Fikk med meg "Fringe" på TvNorge - har blitt litt hekta der - mens jeg ventet på at fordøyelsen til hester skulle jobbe med inntak av snuskete kosthold. Deretter ble en tur nedom, for å sjekke hvordan formen deres var litt utpå. Holdt på å få hjerte-infarkt da jeg kom ned til innhegningen - for så jeg skyggen av hester?? Niks. Men det var jo litt mørkt, da - så vel...hadde med lyskaster (lommelykt, lommelykt OG hodelykt....) og lyste febrilsk rundt meg mens jeg jogget bortover i tuer og brennesle og gudene vet hva jeg snublet i...Brukte ingen av lyktene til å se hvor jeg faktisk gikk, med andre ord! Hmmm.

Borti ny-delen - fant jeg hester - LIGGENDE. Oi-oi-oi, og jælp  ! Men neida - jammen lå de ikke der og SOV!! Forbanna sniker  !! Mitsern glippet med øynene, og humret - og Blesa gjorde meg den ære å stå opp. Lyttet på mager, rumle-lyder, fine greier - sjekket slimhinner, rosa og fine greier - ikke noe svette og ikke noe spenninger og ikke noe noe. Mitsern bare lå der, da - og det er jo vanligvis søtt - men ble stressa, ja. Lyttet til magen hennes liggende - og den virket den - men kom jo ikke til på andre siden! Så opp med seg. Deretter måtte jeg holde et foredrag om hvordan FLOKK-opplegget virker blandt flukt-dyr som hester. Det har seg nemlig sånn AT; i en hesteflokk skal det alltid være en speider som holder øye med omgivelsene mens de andre slapper av eller spiser. OG HVEM AV DE TILSTEDEVÆRENDE HADDE DENNE OPPGAVEN, OM JEG TØR SPØRRE!!!????? Her ligger dere nede begge to - og ser jo ikke en dritt! Ærlig talt, altså!! HVORDAN mener dere å skulle klare dere om det mot formodning dukker opp en skikkelig sulten BJØRN, som har sans for heste-stek?? Eller ulve-flokk...?? Eller.....???? *rister-hardt-og-grundig-på-hodet-og-er-fullstendig-overgitt-av-den-slags-slapp-holdning-til-egen-sikkerhet*

Etter endt opplæring - kunne jeg altså dra forholdsvis beroliget hjemover - etter nok en sjekk - og nok en konstatering med samme resultat. Sendte melding til Vidar om at han væresego' fikk dra innom og sjekke når han kom hjem i grüningen - og satte vekkeklokka på unormalt tidlig til meg å være. (egentlig alt før kl 11...)

Da jeg sto opp lå det lapp på bordet: Alt i orden - men jeg fant de nesten ikke - for de lå og sov!"

HVA FANDEN!!!?????????????????? Her har man igjen for å prøve å få frem et poeng, eller???? Snakk om å prelle av som vann på gåsa, du! Pokker ta. Hvem har uttalt at hester "er lett-lærte dyr"??? jeg bare spør.

Vel, dro ned selv og sjekket og sjekket - men alt i skjønneste orden. Er nå fremdeles ikke helt overbevist - timemessig er det vel i løpet av dagen tarmtotter har satt igang jobben ordentlig - så slipper ikke helt tanken enda. Sjekke masse!! *nerve-nerve*

Hyggeligere saker;
Tirsdag fikk Stine og jeg akkurat tid til å prøve Lekeplassen før Stine ble hentet til ferie. Hester KUNNE vært ivrigere - og var mer opptatt av rampestreker. LØPE, BAKUT og pokker ta, Mitsern - har ikke du sluttet med dette enda?? enkelte går i barndommen, altså! Men hun fikk ikke lov å løpe, så dermed kom det noen protester over min dårlige holdning til hva som var gøy. Gremme-seg!
Blesa kom i siget etter det ytterste hinderet, tok en tverr-sving utpå veien og hadde TENKT å løpe så mosen skvatt oppover - men det viser seg at Stine også har liten sans for den slags moro - så hun ødela alt sammen hun også!
Til slutt måtte vi ta de ut på en skikkelig runde - og da var visst ikke ting så moro lenger...he-he.

Onsdag kom altså Elisabeth for å ri Blesa - og vi klarte å rote bort 3 timer nedi skauen her! Ble veldig overrasket jeg - trodde ikke vi hadde vært ute såååå lenge, da! Kjørte Elisabeth hjem og har dermed funnet ut hvor Sørskogbygda ligger. Du verden - så geografisk jeg begynner å bli! (det var forresten ganske langt...3 kvarter å kjøre fra hjemme.) Men turen var bra - og dessuten fikk jeg jo hilse på Mina. Hun så godt ut - og har nok ikke hatt vondt av de 3 årene vekk fra felles gamle-stall! Fine hover også! Det skulle Geir-Ove ha sett det - tror ikke han hadde gått på at det var samme hesten!!! Men det er det, altså .

Jeg var ganske sent hjemme igjen - så dro rett ned for kvelds-sjekken hos hester. Der var alt i orden - og fant 3 nye elger på veien ned også. Denne gangen en mamma-elg med tvilling-kalver! Så nå har vi 6 elger i skogen som vi har hilst på! Veldig liten mamma-elg med veldig liten kalv, den nye med tvillinger - og oksen med 3 tagger. Han er den mest snakke-salige av de, da - ikke særlig redd akkurat! Rådyr er det litt dårlig med i år - har sett bare 2. Men det kan meget vel være den samme, egentlig - hva vet jeg! Har gaupe i skogen, nemlig - så han har vel mesket seg med årets rå-kalver - det er ihvertfall ingen å spore! Ellers er årets store nyhet KONGE-ØRN!! men han var nok bare på gjennomreise - bare observert en eneste gang. Var visst en skadet ørn som er sluppet ut oppi Gåsbu, eller hvor det nå var - så det var vel høyst sannsynlig samme fugger'n. Men stas da!! Kongeørn er nå ikke så stor som Heste-hauken uansett - så Mitsi kan være trygg enda så liten hun er...., he-he.

---

Stine drar på ferie i morgen - og blir borte i 14 dager. Pjuk, det blir kjedelig!

---

---

Trekk 4 dager - det er en måned siden Pirilill døde - og livet går snodig nok ganske videre.

Fortsatt et sårt tanke-svirr, så klart - men dog - det er fortsatt to hester som trenger sitt - og den ene dagen tar den andre - og vips, sånn har det altså gått en måned allerede. Merkelig....Hullet som var så skrikende etter Pirilill i alt, på beitet, mens vi børster, på tur - vel, det begynner å om ikke akkurat tettes; men er det ikke fullt så åpent lenger. Mitsern har avfunnet seg med at hennes nye Buddy faktisk er blitt "den svarte med for stor rumpe" - og Blesa på sin side, har blitt akkurat så sosial hun en gang var. Hun har steget i gradene, må vite - om enn fordi de nå er bare to....Rare greier å se at hun var så dominert - og nå tar seg opp!

Ja-ja - siste uka har i grunnen vært ganske festlig på heste-fronten! Mitsern har vært SÅ flink jente, må vite - og har fått øynene opp for at det GÅR AN å hoppe over stokker i skogen. Så til de grader, at hun spinner avsted om jeg ikke følger helt med. Uventet, nemlig - for ting man må hoppe "opp" for å komme over, se det har aldri vært Mitserns store drøm. Grøfter, ja jøss - ikke noe heft - men STOKKER eller lignende - høøøy, de kan vi GÅ over, for sikkerhets skyld...Men inte nu mera, inte!! Hoppe vi gjør, og fint det går!!

Torsdags-turen forrige uke ble litt dramatisk, da. Jeg har nemlig funnet en fin-fin sti som gjør variasjonen litt enklere...that is - for oss som hopper GRØFTER. Det er altså to av dem, den første går litt dypt - men ikke FOR dypt heller...for oss som klarer å holde oss på bena...Jepp - her er det Blesa som er flaskehalsen! HUN hopper nemlig ikke grøfter, så sant det er mulig å vralte seg nedi. Nå har det regnet jevnt i det siste - så kanten på grøfta har visst blitt ganske sleip nedover - hvilket JEG ikke har merket noe til - for Mitsi hopper jo bare!!

Blesa på sin side fikk denne gangen ikke helt bestemt seg hvordan hun skulle forsere denne avgrunnen - så det endte med at hun snublet foran og skled bak - og HEISANN, der lå hele hesten fast!! Mitsi og jeg var på god tur videre, forventet jo at Blesa og Stine kom etterhvert. Men neida - istedet hører jeg Stine rope rimelig stressa bak der; "VI SITTER FAST, VI SITTER FAST!"

Høh??? tenkte jeg - snudde Mitsern og jogget tilbake samme vei vi kom - og trodde Blesa hadde hektet fast enten stigreimer/gjord/tøyler/gudene-vet-hva - men nei - da vi kom frem, lå hele hesten på siden NEDI grøfta - som er litt dumt formet. Forbena under seg - bakbena på tvers - og alt plassert nedi og på skrå, slik at halsen var litt "baklengs" over grøfte-kanten. Vekt-fordelingen var helt feil i forhold til hva hun klarte av selv - så jeg ble lettere stressa!! Så for meg traktor og tauing og i det hele tatt....Vel, Mitsern fikk klare seg selv - så jeg slapp hele hesten, i håp om at hun ikke stakk på egenhånd - for her måtte det møbleres og dyttes!!

Stine dro i hode-enden - og jeg dyttet/løftet såpass ved skulderen at Blesa fikk kropps-vekten på forholdsvis riktig side - hvorpå hun endelig klarte å hive seg så hun fikk frembena under seg på en riktigere måte. Et BYKS til - og herre min - der gikk det, gitt!! LETTA, JA!!? Pulsen var ganske interessant høy akkurat da!! Stine stakkars, var helt blek - og jeg tror ikke jeg var spesielt mye freshere i fargen selv heller! Men opp kom vi, for pokker!! ingen skader, ikke noe halt - phu og phu!!

Et lite øyeblikk der, glemte jeg hele Mitsi - så da vi fikk igjen tankegangen, vel - så var Mitsern på tur videre, hun! Alt i orden? Vel, bare å fortsette - tenkte nok hun, den sniken - og glemte fullstendig at mor er ment Å SITTE PÅ når vi er på tur! He-he. Måtte faktisk jogge etter noen meter, "Mitsiiii, vente!" , " Mitsi, ståååå" osv... - før jeg brølte HOLDT, for pokker!! Ikke at det virket så innmari - men hun saknet da såpass at jeg rakk å snike meg opp i stigbøyle-høyde - og fikk tak i tøylen. Så det ordnet seg det også!

Stine har nå merket den stien for ubrukelig - og jeg må innrømme at det stuntet der har vi ikke så lyst til å dra ên gang til - så vel...Men synd var det, for den var egentlig fiffig sånn rent geografisk. Litt dumt å fylle igjen grøfta også - den er vel ment for noe, går jeg utifra...Æsj og dobbel-æsj!!

Lørdag ble det en helt ANNEN løype - og det var da Mitsern fikk øynene opp for hopping. Litt pussig - for akkurat den dagen var det en notis i avisen om Felt-camp i Vang - bare AT; jeg trodde ikke Mitsi leste aviser?? Tydeligvis helt feil - for hun mente nok at Vang var Vang og her skulle det feltes! Så sånn gikk det!

Hestene var LYN-spreke - så vi så oss nødt for å finne en rute hvor det kunne løpes litt mer forsvarlig...Begge hestene mente visst at løpe kan vi gjøre overalt - men det er altså ikke fullstendig riktig i skogen vår. Derved ble det en tur oppom gården - for da kunne vi harve opp bakken fra skogen, og heeelt i enden på innhegningen der oppe. Moro!!! synes de - og sprutet avsted! Sjelden de får lov sånt nå da, så vel....bare LITT!!?? he-he. La inn en ekstra rund-tur - og inn i skogen igjen - og DEEEEER! Der var den jo - stokken!! Blesa gikk først - og vraltet over, slik vi har pleid. Men Mitsern? Spisse ører - glimt i øyet (kan jeg forestille meg hun hadde, ihvertfall...jeg satt jo oppå...) - og stiv som en pinne med trippe-trippe-prust-blås-kom-IGJEN-type-holdning...Hmmmm! tenkte jeg - skader jo ikke å prøve, vel?? Så snudde og fikk litt mer enn 2 meter tilløp - og HOPPPPPPP - suste Mitsern over som hun aldri skulle gjort noe annet! *veldig-stolt-mor*

Og det beste av alt!? Hun strakk kroppen sin, ordentlig!! Vi har forsøkt oss på noen hindre på ridebanen - men hun hopper vanligvis som ei kråke - ikke noe særlig behagelig, og vrient å følge - men hei! Dette var andre takter!! Ble litt satt ut, jeg! For å sjekke ut om dette var mer et engangs-tilfelle - la vi veien om en sti som jeg vet om 2 stokker til - litt lavere, men det er bare greit. Og joda - ganske riktig - spisse ører, prust-fnys - og HOPPP! over med oss!! jøsses. Men moro - jepp!! Og ikke noe kråkehopp nå heller. Veldig artig, jeg må si!

---

Søndags-turen ble et kapittel for seg. Jeg hadde fått den lysende idêen (trodde jeg) at vi skulle ri stien så vi havnet på Snuplassen (vel, den heter så...) - ned grusveien - opp asfaltveien forbi Bjørke, deretter riksveien forbi Ålstad og hjem den veien. På fortauet, vel og merke - riksveien egner seg IKKE til heste-tassing....Det skulle vise seg at det gjør IKKE fortauet heller!! Det er nemlig besatt av demoner. (tufs på rulleski, med andre ord)

Vet ikke helt hva den asfalt-veien heter, men syntes det sto Ingolstad-veien på et skilt?? eller noe sånt...havner på Ilseng, ihvertfall. Ganske smal - og likte ikke grøfta spesielt - den var dyp hele veien. OM hester skulle skvette av noe bil-aktige greier - vel, så var det en ganske stor risiko for at man dro sidelengs rett ned. OM man var heldig. Ja-ja - Mitsern er ganske kontrollert i trafikken hun, MEN skiløpere er et kapittel for seg. Og selvfølgelig - fortauet langs riksveien var ikke mer heldig stilt med tanke på dyp grøft, nei. Vidar var med som fotgjenger - greit med ekstra sikring på ukjente områder første gangen - ikke at det hjalp noe, da. For hva skuer mine øyne langt der fremme?? Joda, så KLART måtte det være en dust med for mye energi og fritid, som kom susende mot oss ivrig skøytende for fulle mugger - og selvfølgelig nesa godt i bakken for å unngå å få øye på omgivelser (det vil si andre enn seg selv) - og ikke minst - i full bredde over hele forbanna fortauet. Veeeeeel, det var ingen kant å gå ut på - og skiløperen nærmet seg i god fart. Mitsern BRÅ-stoppet - rygget litt - og JEPP, der gikk hun opp på to, ja! Jævlig stilig det - gikk greit første gangen - men da skiløperen var omtrent oppi ansiktet på oss (det var IKKE mye unna, nei!) vel - da ble det for mye for lille gullet mitt! Opp på to - rygget febrilsk - og jadda - fremdeles ingen kant der bak. Hun skled - fikk hivd seg 180 grader rundt - salen skled - og der mistet jeg litt fotfestet, ja! Holdt på å dra i bakken i det Mitsi kastet seg fremover, og var på vei i vilt tempo nedover fortauet i noen meter, før jeg fikk tatt tak. Forsåvidt ikke noe vits i - for der hoppet Blesa rundt sidelengs over fortauet - så vi braste rett inn i henne! Huff og hu!!

Og midt i all viraken - SNUDDE skiløper-rassen så mye som på hodet?? Hå nei du - han suste uforstyrret av sted - uten øyne for andre enn solbrillene sine!! ER DET MULIG???? Fullstendig, tydeligvis. Må innrømme at det var IKKE pene ord jeg slynget i retning Hamar, nei!!

Okay - jeg VET det ikke er lett å bremse på rulleski, jeg VET at treningen ikke må bryte takten, jeg VET hans trening er viktigst i verden - OG jeg vet Mitsi er livredd ski-duster. MEN jeg vet også at i trafikken skal man ta hensyn til HVERANDRE, eller??? og jeg vet OGSÅ at VI så han på mange-mange-mange meters avstand - og jeg vet OGSÅ at hester synes godt, ikke minst når de er to. Så hva med å se seg rundt??

Og det festlige - HAN (om han la merke til oss, da) - muligens irriterer seg minst like mye over at duster som oss ferdes i trafikk-bildet med fullstendig sprø dyr - og derved burde holdt oss hjemme. Og på FORTAUET har vi da alldeles ikke noe å gjøre!! Så vel....alt er relativt heter det jo!

Uansett - siste turen den veien for vår del - og min lysende gode idê ble ganske hardt kritisert av de som var med....Mitsi mumlet iltert resten av veien, småsvett og skvetten. Stakkars liten! Elton imponerte litt, faktisk - hun ble ikke så stressa som Mitsi. Men igjen - hun har sin svakhet i trailere - så noe må det være, he-he. Dessuten gikk hun å vrælte halve veien - hun fikk nemlig ferten av andre hester! Mitsi knegget et par ganger og ferdig med det - Blesa hylte fremdeles da vi kom nedi egen skog, ganske teit!

---

I dag har Stine og jeg ordnet Lekeplassen!!
Knasende god idê (he-he, stadig noe nytt for tiden...) som jeg pønsket ut i natt. Har stort sett ikke sovet på 14 dager - så vel, noe må man jo nytte tiden med!

Det finnes en plass nedi skogen, med fint underlag - og mange trær. Forholdsvis god plass mellom trærne i forhold til resten av skogen - og en del nedfalls-trær som ligger og slenger. Jaaaaaaah - i anledning Misi's nyvåknede interesse for hopping, ja! Så ut med sag - og mange timer senere - er trærne som ligger ned kvistet og blitt til fine hindre. Ikke særlig høye - og har plukket ut de som er mest brukbare for variasjon. Ble vel 4 - som kan taes i forskjellig rekkefølge. Måtte kviste trærne som sto oppe også - mange tørrkvister i ansikts-høyde både for hester og de som sitter oppå - men det har gått over nå. Deretter litt bakke-sjekk - og fjerning av snuble-ting - og voila; ferdig lekeplass. Slalom-trær og hoppe-stokker i skjønn forening. *glede-seg-til-å-prøve*

Ryddet også veien hele veien fra gården og ned - så da Pirilill var dårlig, kom jeg ikke frem med bilen? Vel - det går NÅ! Hvis man har bil som duger, vel og merke! 4hjuls-trekk et must - noen leie gjørmepartier - men det gikk greit sist også - det var noen ulykksalige trær som sperret, men problemet er pr i dag tatt hånd om. Så det!! Fikk fjernet det treet vi NEEEESTEN kræsjer i et sted vi løper også - så det var fint. Har irritert meg ganske lenge, det treet. Hirr-hirr...

Prøve ny-plassen vår i morgen - og på kvelden drar altså Stine på ferie. Har slitt noe veldig for å få noen til å ri - men det har vært vrient, ja! Fôr-rytteren vår har ingen sett snurten av på en måned - har sendt noen meldinger, men vel...ikke noe resultater utav det, akkurat! Elisabeth kommer på onsdag - og det er jeg VELDIG glad for!! Med tanke på at de har tre hester selv - og det tar en time å kjøre...vel - DET er ikke dårlig!  Lovte å kjøre henne hjem da, så mannen slipper å dure frem og tilbake halve dagen.

Neste uke håper jeg Lene kommer et par dager *krysse-fingre-veldig* - og mulig gamle-eieren til Blesa kommer en dag. Litt i løse luften, men det er jo lov å håpe??

Vidar jobber eller sover - så prøver å fylle opp med Travel - og ikke minst er det kjekt for (tykke) hester å få trim. Litt kjipt å måtte stå i 2 uker! Forsøkte å dele de litt her - og det ble rimelig krise mentalt sett. Ingen god idê at jeg rir begge etter tur, med andre ord....Pokker ta!!

Vel, jeg noterer meg at klokka har tippet halv tre nattes-tid - så jeg får vel late som jeg sover litt også. *tenke-tanke-kverne-smule-vri*

Tja - hva kan man si??

Elton er ikke lenger min - Stine fikk henne i konfirmasjonsgave. Altså er konfirmasjonen også overstått - og Pirilill er død.

Føler ikke noe trang til å utbrodere livets dystre sider noe særlig - så skrivetrangen er vel strengt tatt ikke tilstede. Kanskje den dukker opp igjen en vakker dag - inntil det skjer - skjer det ikkeno' på denne siden heller.

Gårsdagen kom og forsvant - mamma og Knut kom på besøk rundt to-tiden. Med bilen fullastet av hagemøbler, blomsterpotter og puter og alt mulig. Knut skrudde sammen bord - og vips, full terassen av av saker til senere bruk. Fine greier!  Han fikk skrudd opp festet til det flotte, nye flagget mitt også - så da skulle det meste være i orden.

De dro hjem sånn halv ti om kvelden - så kveldsmaten til hestene ble litt forsinket - men det går jo greit - de kan jo bare trøste-gnage noe annet, siden de går ute. Kjekt sånn sett, ja!!

Torsdag kom Anneline med privatsjåfør - bilen hennes hadde stoppet i går! Usj. Ikke bra - men hun har det under kontroll! Reparere, da.
Turen ble i selskap med Emma - datteren til bonden som eier hamninga. Hun bor visst i Oslo, men var hjemme på ferie en tur. Passet fint å ri litt, da - hun hadde hest selv før - men ikke nå lenger - og ville gjerne friske opp gamle kunnskaper. Gikk så fint, atte. Hun fikk gleden av å ri Blesa, siden Piril var uten sko. Stine hadde Mitsern, og jeg (hold-seg-fast) gikk. Ble en bra runde - og hun viste oss en fiffig vei hvor vi ved hjelp av jordekanter kunne komme oss over på den veien vi kjente fra førav. Staselig det da! Fikk et par tips vi kunne bruke fra høsten av - bare åkeren er borte vekk, og det blir fint!

På kvelden var det frem med Mandelstang - den nye favoritt-sjokoladen - og en passelig film til å underholde seg med; Taken denne gangen. Og den var bra! Liam Neeson, en av mine hemmelige helter.

Så forresten 3:10 to Yuma her om dagen også - bare å kjøpe!

Dagens film-reklame, he-he. Tenkte å lage en side med favoritt-filmer, da - men i følge Vidar har jeg visst en veldig dårlig film-smak. Også. Så det er kanskje ikke så lurt....hmmm.

Fortsatt ganske søvnløs - men akkurat NÅ er jeg stuptrøtt...skriver 22:30 for øyeblikket. Tenker jeg er lys-våken når senga er innen rimelig nærhet - så derfor gidder jeg ikke å prøve riktig enda...Mja - helgen forløp jo med Stav på lørdag. Det var riktig så gøy. Søndagen ble riktig morsom for min del - jeg drev med en av mine sommerlige favoritt-sysler: Gjerding! Og nei - jeg kødder ikke - det ER morsomt! Fuglene kvitrer, myggen summer (øh, forresten......) og beite-areal for de søte, små øker. Stor stas det. De har nå beitet ned det som er - og går på tilleggs-foring. Det har de i grunnen gjort hele tiden, det da. Bare mengden som øker på nå!

Jeg skulle gjerde mens de andre var ute på tur - men ble litt forsinket siden Leidulf ringte. Seletøy, må vite. Bare å sette igang sparingen, tror jeg! De andre kom dessuten hjem litt vel tidlig - for Piril hadde gått i bakken! Det var ikke særlig ålreit. Så over henne - men kunne igrunnen ikke finne noe særs med henne. Noe oppblåst var hun, så jeg tenker et lett gass-kolikk- anfall. Uansett, Vidar hadde løsnet salen og leiet henne hele veien hjem - så hun var i bedring allerede. Sjekket henne litt senere også - og da var hun i fin form igjen. Phu.

Mandag sjekket Piril-form igjen - og intet at sette fingern på. Dro ut på tur som vanlig når Anneline kom - men droppet salene, vi er jo så late at vi ikke gidder det der. Sist vi var på tur foreslo Blesa at vi skulle prøve en vei til høyre et sted - men da ble hun nedstemt, siden alle andre skulle til venstre. Men I DAG tenkte vi å prøve ut forslaget hennes. Og det var et godt forslag, også det!! En sti som tryllet seg om til en riktig fin skogs-vei - havnet i et hogste-felt - og en vei som så ganske velbrukt ut. Et par riktig fine gallopp-snutter også!! Den veien er nå døpt til Brønneri-roa - elegant rappet fra Løten-kanten - sauset inn med den brønnen som faktisk lå ved siden av veien. Litt skummel - den var åpen - men behørig stablet med sten rundt. Anbefales allikevel ikke å sprette sidelengs til den kanten!!

Nevnte jeg forresten at vi har målt hestene??? Så ikke noe vitser om at Mitsern er så liten at hun kunne ramle nedi...de andre har jo OGSÅ ponnier ! hirr-hirr-hirr

Fin tur var det - og hester flinke jenter.

Ellers? Berg-og-dale-bane uten topper. Om det går an.....sucks!

UNGHEST-UTSTILLING PÅ STAV, TRETTEN

 Etter en av de innimellom forekommende søvnløse nettene - til klokken rundt 05 morraskvist, hvor jeg brått sloknet noe veldig... - fikk jeg litt start-vansker halv sju, da det var MENT at jeg skulle opp og stå...Derfor ble det litt forsinkelser - og vi rakk aldri å se selve visingen av Julianne. Det var noe dritt! MEN - dagen ble riktig underholdende - og jeg fikk utløp for mitt etter sigende overdrevent sosiale jeg. Aaaaaaah, så godt!!

Stine og jeg dro da hjemmefra rundt åtte - men siden bilen var sulten, var vi fremme på Stav ti på halv ti - akkurat litt for sent altså. Fant Solbjørg med en gang - og fikk i gang skravla. Hilste deretter på gull-ungen, som var litt av en bråkmaker! Hørte lang lei hvilken boks hun sto i, he-he. (verre enn Piril når maten er sen !)



Etter tilbørig beundring og sammenligning med mamma Blesa - JODA, de er ganske like - øyne og samme lille munnen... - og en liten foto-seanse, var det bare å få dagen til å gå for å vente på resultatet fra dommerene. Og det var ingen kunst, for Solbjørg er omtrent like "overdrevent sosial" som jeg, he-he.

Solbjørg måtte ha en spise-pause litt utpå - så da avla vi naboen et besøk! De har nemlig camping-vogna si plassert på stedet. Da ble det litt sladder og kaffe der også.

Deretter hang jeg rundt min favoritt-salmaker, Leidulf - for han og pappan var der med salgs-boden sin. Alltid like underholdende, det da. Etterhvert måtte Stine og jeg også ha en matpause i kafêen - og plutselig var det tid for å benke seg på sine plasser for dommer-vurderingen. Solbjørg var fornøyd med Juliannes første utstilling - hun fikk en sekser og resten sju. Litt forskjell om dommerene liker den lette eller tunge døl-typen, for Julianne er ikke så kraftig!

Tenker Blesa hadde vært stolt av datteren sin, jeg - om hun hadde vært og sett. Men har fortalt henne, da - så hun kan jo forestille seg hvor flott det var, he-he!

Alt-i-alt en vellykket tur! Vel hjemme kom det huset fullt av folk - først Simen med to av sine håpefulle - og deretter dukket Hyper opp med kone og tre håpefulle. Trøtt nå - kanskje ikke så søvnløs til natta.......eller?? *håper-på-sove*

Weee - på lørdag skal Julianne stilles på Stav - så vi setter kursen dit, Stine og jeg - for å være Moralsk Støtte for Blesas eneste datter. Det blir litt vel tidlig, siden hun skal stilles kl 09 - meeeeen hva gjør man vel ikke for sine aner...? Solbjørg som hadde Blesa, har fortsatt datteren hennes - så det blir hyggelig å treffe henne også.

Turen i dag gikk i snirkler og snarkler, på et vis! Barbak i dag også - så stellet gikk forholdsvis raskt. Anneline kom kl 15 - men vi var vel ikke nede i hamninga før kvart på fire eller noe. Mitsern var iveren selv i dag - hadde først tenkt å ri Delta-stien - og bortover jordet til Stine-snutten - men egentlig så ombestemte jeg oss. Red ned stien mot containerene istedet - men NEIDA - dit skulle ikke Mitsern, nei !! Hjemover - alt NÅ?? Ikke snakk om. Så det var bare å snu nesa utover igjen...Fant en sti som jeg innbilte meg gikk parallelt med jordet - men det var nok helt feil, he-he. Etter et par grøfter som Mitsi hoppet elegant over (jeg ikke fullt så elegant, tror jeg...) - og en lang strekke som var opprinnelig veldig fin, bare veldig ned-busket NÅ - så havnet vi forsyne meg ved riksveien. Hmmmm - jeg skjønte ingenting, jeg! Men igjen - har aldri skrytt på meg retnings-sans heller....

De andre fulgte nå bare etter - litt komplikasjoner ved grøftene, som ingen følte seg særlig kallet til å hoppe uten sal (pyser) - så det ble litt venting oppi skauen mens de fant noen passende tuer og stener å klatre på for å komme seg opp igjen på respektive rygger. Det vil si..."venting"...Mitsern hadde egentlig ikke tid til det heller hun! Videre, videre, videre - mente hun. Måtte bråke fælt for at hun skulle roe seg såpass at de andre tok oss igjen. Gærning!

Ved riksveien ble det fortauet ned - vi valgte å leie hestene ned her, grunnet overdreven mengde syklister. Syklister er s-k-u-m-l-e....de lister seg på en bakfra og HIVER seg forbi - like brått hver gang. Gikk helt knirkefritt, så lenge vi kunne snu oss og seeeeeeeee de i god tid, da. Inn porten ved gården - over jordet og gamle innhegningen - som det allerede vokser litt ynkelig gress-spirer på, forresten - og ned skogen igjen. Mitsern var fortsatt like ivrig - så jeg fant på å krysse elva ved hagan - opp til høyre - deretter venstre gjennom skogen der, og over elva nede ved hamninga. Der tok vi en mat-rast for hester....maaaaaasser av lekkert grønt Spise på den kanten!!  nammmmmmmmm. Vi lå på hesteryggen og schlaf'an - mens de gomlet ivrig. Kos, det da!

Etterhvert var det på tide å tasse videre - men vi måtte først svinge oppom inngangen til Delta-løypa. Der hadde vi nemlig hengt fra oss chapsene våre i et tre. Ble LITT varmere enn først antatt, nemlig - så det ble et lite strippeshow i buskaset på ut-turen. Ikke særlig heftig, altså...uten musikk og alt. Hmmm. Ja-ja!

Vel tilbake på beitet var hestene fornøyd - og Mitsern var så kosete at det var rent klissent. Jeg fikk stelt nakke-pelsen min, mana og panneluggen - så måtte nesten gjøre gjengjeld, da. God-jenta til mor!

Nedom hester og sjekket ståa - og de var i god behold, som vanlig. Hadde blitt skikkelig sur om så ikke var - sånn som vi har slitt for å fjerne all mulig ulumsk i den innhegningen...Elva er ivrig i bruk, jf stien som de har laget seg ned dit - og gjerdet som jeg så omsorgsfullt har rettet og strammet, står som det skal.

Hester er opptatt - og går med trynet i bakken hele tiden - så ikkeno' å si på innsatsen der i gården, he-he.

Sånn ellers nærmer det seg Deadline. Har ikke helt bestemt meg ennå - mye som taler for og imot. Akkurat i dag hadde det forresten ikke vært noe særlig tvil. MEN så er det altså disse detaljene, da. Åh, jeg er SÅ lei av å måtte tenke på alt - hadde vært godt å slippe. Men igjen - hvem i så fall skulle gjøre det da??

Siste uka har i grunnen vært ganske travel - pluss at jeg ikke har vært så himla sprudlende - så derfor dårlig med hjemmeside-pludring...

However - virker litt bedre nå - gjøre det beste utav ting for forbannede n'te gang - og seeeeeeeeeee fremover. Jaddddddddddda.

Sjefen ringte i dag, da - det var jo hyggelig. Han lurte litt på om ikke jeg skulle jobbe litt snart igjen - og det har han vel rett i. Derfor ringte jeg til doktor-mannen - og han ble litt gretten. Her skulle det ikke skje en ting - før siste sykmelding var over - og SÅ kunne vi muligens vurdere saken. Vel, han har sikkert også rett - siden han er så lur.   ?? Jeg blir bare forvirra, jeg - svimmel og vondt i hodet og kvalm og hele pakka. Gud, for en dott jeg er! Men hvis begge de har rett - øh......hva betyr det da?? Ikke rart man lurer, vel?

Ja-ja. 17 mai flyttet hestene ned i skogen - og det synes ihvertfall DE var riktig kos. Jeg for min del, har ikke mye positivt å si om saken - unntatt at Mitsern har det bra. Stine og jeg har fjernet et uttall med torne-kratt - DET tok tid, det! - og jeg fikset resten av gjerde-festene, gravde ut elve-bredden til en mer funkjsonabel en - og rettet litt på trærne der det trengtes. Så omsider var alt klart, da. Fint for hester å ha noe å henge - om ikke fingrene, så kanskje tennene - i, så slipper de å gå å kjede seg så innmari.

Turen i dag foregikk på latmanns-vis - altså uten sal. Gidder IKKE å ri opp til gården for å sale opp, deretter ri ned igjen og ut på tur - opp til gården for å sale av - og deretter ned igjen for å slippe hestene. Det tar 25 minutter å gå ned - litt raskere til hest, da - men allikevel. Det blir for teit. Og siden jeg OGSÅ nekter å ha salene liggende midt i skauen - vel, så blir vi himla gode på barbak-riding etterhvert !! håper jeg....

Tok den nye "lille-runden" i dag - og måtte finne en bedre overgang over grøfta oppe i skogen, slik at hestene slapp å hoppe. Vel, tanken var god - bare glemte å forklare poenget for Mitsern!! - jepp, hun hoppet...Var ikke noe problem, da - bare at det var LITT trangt mellom trærne på andre siden - bomma akkurat på ene treet. Flaks igjen!  Var nemlig litt opptatt med å klore meg fast - så det ble liksom ikke den helt presise tøyle-føringen, for å si det sånn....he-he .

Åkkesom, det gikk helt fint! Og det var i grunnen litt bra - for kneet mitt på den siden fikk nemlig litt hard medfart på forrige tur! Et salig blåmerke og skrubbsår for å toppe det hele...Mjaaaaaa, det var også et tre! Ei bjørk, for å være nøyaktig - hvilket må være et veldig hardt tre-slag, tror jeg?? Uansett - traff på treet ved en liten feilvurdering...Mitsern og jeg lekte heste-Petter (rally...) - og skulle bare prøve om vi klarte en liten nedoverbakke - bremset akkurat LITT for sent - Mitsern skled i noe gjørmedritt - og SMACK - der satt kneet midt i bjørke-leggen. Ai-ai-ai - DET var litt vondt, ja. He-he - får heller prøve det stuntet når det har tørket litt mer opp der. JADDA, jeg VEEEEEEET det var gjørme der! Derfor vi bremsa litt, jo! Dessuten er det lenge siden vi har lekt Petter, så det så.

Etter turen idag - som gikk knirkefritt - måtte jeg øve på det der Sprett-opp-på-hesten-opplegget mitt. Bare at jeg er litt for baktung, altså! Tror jeg får gå tilbake til "gamle-metoden" jeg. Mitsern blir litt lei av å være hoppe-bukk også - men jammen er hun tålmodig, da - lille engelen min . Så søt, atte!!

Endte altså opp med den gamle "stå-ved-siden-av--hopp-og-kravle-opp"-løsningen. Og konkluderer med at jeg kan ikke ha en centimeter høyere hest..... Opp kommer jeg - men det er bare akkurat også!

Ellers? tja - er i ferd med å gjøre noe jeg muligens kommer til å angre på.....Riktig ting å gjøre? Skikkelig teit?? Uendelig dumt??? jeg vet ikke - men satser på at det går opp ei lykt på veien. Har liksom ingen å spørre om saken heller, da - så det er ikke så lett. Hmmmmm - tenke litt på?

Milla er forresten nå avlivet. Det var synd - men bra for hesten, sikkert. Gladere dager på andre siden!

Villi skal også avlives til høsten - og det var enda mere synd. Den fine lille gutten! Det synes jeg virkelig er for jævelig. Men igjen; Gladere dager på andre siden!

Tenker jeg er heldig - Mitsern har til dags dato ikke vært alvorlig dårlig. Måtte det fortsette i den stilen!!!! Ellers måtte vi nok blitt glade sammen!

iiihaaaaaaaa - over elva!! første gangen i år, det gitt!

Fint vær, gitt - blåste bare littegranne - men det merket vi ikke i skogen under turen i dag. Vidar på Piril, Anneline på Elton og jeg på Alltime-Gull såklart.

Veldig vanskelig for hester å holde konsentrasjonen for tiden, det dukker opp grønt Spise overalt..Byr på utfordring å holde fokus for svake sjeler!! Ellers gikk de som klokker, og Mitsern durer på som rene lokomotivet - og er tøffere enn toget - for å fortsette NSB-tråden. Rota oss nedi noen veier som kunne se bra ut - men det holdt ikke mange meterene, nei. Ikke særlig fremkommerlig tilslutt - og alt ender i den ni-stygge grøfta som går tvers igjennom hele skogen og helt til Løten. Kjenner jeg ergrer meg over den! Haaar tenkt å trylle litt med den - men siden det er en grøft som har en FUNKSJON - så er det liksom ikke bare å fylle den igjen heller! banne-sverge

Enn så lenge, får vi klare oss sånn det er. Elisabeth og jeg skal i skogen i morgen - så tenkte å lure henne med på Prosjekt-Kom-Seg-Over-Elva. Har bevæpnet meg med ridestøvler og balletau - det nærmeste vadestøvler og sikrings-rep jeg kom. Sååååh, skal nok Lagerå møte sin Overkvinne!! (håper jeg er meg........)

Skogen har tørket bra opp, veiene begynner å bli ordentlig bra. Mangler litt rydding på visse stier - men alt i alt gåååååååår det an å dure på litt innimellom. For øyeblikket lurer jeg fælt på hvor jeg skal legge rundvolta - det er jo pokker ikke en plass å røre seg på igjen på gården, grunnet den barnslige åkeren. Makan. Ender vel med at hagen hjemme blir trenings-arealet!! (det skal blir glatt og fint etterhvert....huh...)

Konkluderer forresten med at bjørkepollen er en dårlig oppfinnelse! Allergien herjer som bare det - dårlig kombinasjon med beite-rydding. Ikke nok med at granbar har vært drepen ganske lenge - men nå også pollen. Skikkelig stas, bruker tabletter og øyedråper med stor iver. *ikke-akkurat*

Har fundert på det der - MÅ jeg handle i strid med skjebnen hele tiden?? Tydelig at jeg er den fødte sofa-gris, som burde holde seg innendørs mest mulig!! he-he

Hmmmmmm - Tålmodighet er en dyd - men Innfrielse en større Fryd.

Blir spennende dette her - ser ut til at Odnys Slagplan nr fem-tusen-firehundre-og-gudene-vet  kan gå i boks! (livet er en kamp)

Litt løse detaljer enda - og bare ett drawback jeg kan komme på i forbifarten - men desto større fordeler på alle fronter. Og liker vi det? ååååååååja - gjør da det! krysse alt kryssbart!

(å uuuuuuuuuh, så svevende...!!  hemlig, nemlig! får pøse detaljer senere når saken er offisiell.....)

---

Ellers har dagene gått med på store frustrasjoner - lumske planer under utklekking - og resignering over hvor lite gjennomførbart det blir i praksis...hmm.

Stine er hos mamman sin, og Vidar tok seg fri på fredag for å ordne med frø og gjødsel - hvilket forsåvidt var ganske bortkastet, da dagens ærender like greit kunne vært gjort over telefonen. Altså ingen frø eller gjødsel i dag. Ja-ja. Men skritt i riktig retning, ihvertfall. Det er da noe.

På kvelden (eller ettermiddagen, som det heter i visse kretser) kom Nikolai og fikk slengt på Elton-sko som hun hadde tråkket av seg. Så var nå det gjort. Bilen var forresten på verksted i dag også - så nå er bremsene good to go, og bra er det. Ellers? Munter sitter langt inne - men er vel tilstede, bare synes ikke så godt!

Glad dag  !

Nye, fine sommersko til hester - Nikolai kom rundt halv ett. Tror jeg. Sånn cirka. Det var som alltid underholdende (se stall-dagbok) - men alle hester overlevde egentlig uten store problemer...Hvilket jeg forsåvidt var ganske sikker på helt fra begynnelsen av - men hester er ikke like sikker, for å si det sånn. Hmmmm.

Rakk en tur hjemom for å fôre oss selv, Stine og jeg - Anneline kom rundt fem. Tror jeg. Sånn cirka.

Etter gårsdagens oppdagelse av ny, fin vei - skulle vi prøve ut den - og jepp, funker som bare det. Mitsern var helt fra seg av Ivrig - og syntes det var riktig så spennende å komme seg ut i Verden. Red over hos Arvid, gjennom skog - forbi hundehuset (vel, et hus med mennesker som har hunder...) og vips, var vi i Løten. Litt uvant å ikke ha brodder der det var litt sleipt - Mitsern kælva bakbena et par-tre ganger. Ellers gikk mine utpekte løpe-trasêer som smurt! Surra inn en sti i skogen også - og havnet i lyslinja - men der var det så ekkelt, at vi måtte snu. Ingen runde der, altså - men pytt, skogveien er fin - så får man heller ri den begge veier. Det går såååååååå bra ! For now....

fredag 01. mai 09

Siden Anneline ble så sen på torsdagen - hvilket forsåvidt var veldig bra, etter den fæle, fæle shrinker-timen jeg hadde - ble vi enige om at vi fikk ri i dag istedet. Anneline kom rett før ett - så vi hadde det litt travelt. Jeg hadde nemlig satt meg i hodet at i dag SKULLE jeg på travløp!!

Noname skulle gå på Magnor - et lite stykke å kjøre - så derfor hadde jeg jo lumske planer om å være riktig effektiv på stallen...

Jaja, hester ble hentet, pusset og fikset - og avsted red vi. Skulle prøve ut den fine, ny-ryddete løypa vår - og den funket som bare det. Løpe-trasêen var grei - og alt bare velstand. Det eneste som var...hmmm, hvor lang tid TOK den egentlig?? Klokka var nemlig halv fire da vi kom tilbake på stallen. Litt rart, syntes jeg - men, men. Vidar skulle jo finne mat og alt - så tenkte at Pøtt, dette rekker vi! MEN han kom jo samtidig med oss, han! Så travelt ble det. Hmmm - ja, også visste kanskje ikke han at vi skulle til Magnor heller, da - men regnet egentlig ikke med at han ville heller...Men det skulle han visst. Fortet oss veldig å dra hjem, skifte og hive innpå mat i bilen på vei til benser'n for å fylle diesel. Mini-bank i full fres - og dro fra Hamar ti på halv fem. Lovlig sent - løpet til Noname skulle gå ca kl seks.

Syntes det gikk skikkelig trått over Odalen...he-he. Men lykkeligvis var løpet litt forsinket - så vi rakk!!

Elisabeth fant oss - og vi hang rundt heste-avdelingen for å beundre deltageren. Så søt, atte! Pål hadde lettere prestasjons-angst, tror jeg - det var 7 hester i heatet - og hingster. Var ikke egentlig så optimistisk, sa Pål - for det ble litt urettferdig, siden hingstene gjerne var sterkere enn hopper. Hva vet jeg? ikke peiling - men det høres jo logisk ut. Men ord gjort til skamme - Noname løp helt knirke-fritt, hun - og kom nr 3 !!

Å, så spennende det var! Flaks jeg ikke har noen traver - da hadde jeg vel gått helt av skaftet...blir jo så lett revet med! Men jeg er helt sikker på at Mitsern hadde gjort rent bord under Montê-løpet, altså - for det syns jeg ikke var no svære saker. Skikkelig trått tempo, altså!! (skjønt KONDISEN til Mitsern hadde muligens gjort litt utslag etterhvert....laaaaaaaaaang runde det var! he-he)

Moro at det var så mange som kommenterte Noname, da - hørte noen som mente hun ikke hørte hjemme der - dra til Bjerke, sa de! Solte meg litt i glansen jeg også - sånn inni meg, da - Veldig glad for Pål og Elisabeth - skikkelig gøy at de får det til ! Det aller mest festlige? At den forrige eieren til Noname solgte henne grise-billig til Pål, fordi han hadde fått råd fra en trav-kar med peiling om å kvitte seg med henne. Fordi hun var så dårlig. Hun har gått 2 løp nå - det forrige var hun først i mål, men fikk tilleggs-meter for gallopp - og endte på 4.
Denne gangen galloperte hun ikke - og endte på 3. Huff, så dårlig......... !

He-he, åkkesom - det var veldig gøy å se på - og jeg har jo meldt meg frivillig som sånn Fanclub/team-medlem. Hang-around? Eller hva man skal kalle det!

Dager. Det ble dager...

I dag har vært en travel dag - såre lanker etter å ha fjernet hele innhegningen til hestene, rundvolta og gjerdet langs "leie-løypa".  Deretter/samtidig/innimellom satt opp ny innhegning til hester - som synes det var moro å snoke på "nytt" sted.

Alle jordene er det nå spredd møkk på - og harvet over - så vel.....stor glede i heimen. Er jo veldig glad for at den nye innhegningen er så tilrettelagt for hestehold - og ligger svært praktisk til på alle måter. Bare bære vann omtrent 1 km var jo skikkelig lurt - og tenker det blir en fryd å slippe all stanken og insekt-kaoset inne i gårds-huset. For ikke å snakke om så fint det blir å bære fôr, for på den måten får man jo en del trim i samme slengen!!  Helt herlig, rett og slett!

Stor takk til alle involverte - med både praktisk sans og ypperlig innsyn i hvordan hester bør ha det!

Ved nærmere ettertanke, tror jeg skrivingen i dag ble avlyst.....kommer sterkere tilbake en annen dag. Uke. eller noe sånt.

Ha, etter å ha vært nødt til å dra på konferranse-time med Stine i går - ble alt så meget bedre etterpå. Det var nemlig skrekkelig festlig, og bare underholdende fra ende til annen. Stine var såååå flink, og alt bare velstand.

Fikk det litt travelt - men var ikke helt i stand til å sette opp tempoet noe særlig til tross for all moroa på skolen. Anneline kom litt over seks - så da fikk vi subbet oss bort på stallen, endelig. Hester ventet utålmodig på å komme ut og røre seg - og Elton var i samme humør som i går. Mitsern var i det festlige, men Lydige Hjørnet - så der var alt toppers!

Vel, vi stablet med oss sag og leietau - og la ut på oppdrag! Her skulle jeg nemlig trosse vær, vind og føre-forhold - og til Bloksberg med alle som påsto DET IKKE GÅR AN Å KOMME FREM. DET skal vi nå se på, ja!!

Så som tenkt, så gjort - holdt på i et par timer nedi buskaset - men visst søren kommer man frem. NÅ SÅ!  Og veien ble - om jeg må si det selv - rett og slett DRIT-BRA. Faktisk så bra - at her er det bare å legge inn reserve-giret, Mitsern - og la det stå til! Ryddet grener og kvister som lå strødd rundt i stien - og det ble helt krem. Derved; Gratulerer til oss - vi har nå en flunkende ny runde for enhver smak. Skritte-biter OG løpe-biter. Perfekt!!  *innst-inni-fornøyd*

Var ikke hjemme på stallen igjen før over ni - så det ble litt lalling rundt før kvelds-foringen. Slapp visst å dra tilbake, for en gangs skyld  !!  Dagens gjøremål tok altså litt tid - men var verdt innsatsen  !

---

---

Inspirert av gårsdagen - manglet det i dag å sette Rideløype del 2 ut i livet. Formente meg på å rydde resten av stien fra Delta-krysset opp mot Pause-plassen - for derved å ha en løpe-strekke på omtrent 1 km. Og det er VELDIG bra, til å være i den skogen der...OG er jeg så vrang at jeg har gjort nettopp det i dag? Jepp. Har smått vondt i ryggen akkurat nå - for har gått og formelig "lukt" hele løypa opp - men for pokker - dette ble bra!! Stien er smal - men nå finnes det absolutt ingenting å snuble i - så det er bare å styre - resten går av seg selv. Har krøpet og krabbet, halt og dratt i nedfalls-trær og kvister og grener og gudene-vet - men altså; Prosjekt Utført.  Så får heller ryggen være litt spøkefull noen dager - tenker det er verdt hver Smertsomme Rie, jeg - når Mitsern kan strekke seg ut litt! Deeeeeeeeet blir gøy, det .

Til overmål, på andre siden av grusveien - dukket det opp en skogvei som blir bare HELT RÅ! For øyeblikket ser det helt grusomt ut nedover hele - men en 4-5 timers Hal og Dra, skal nok ordne den biffen. Og TRUST ME - det blir verdt det! Det er en helt vanvittig rå bakke opp igjen - lang som bare det OG med en ordentlig spennende sving helt øverst. Og fine trær hele veien, rene tunnelen! Men altså - nok en vei som er brukt til nedfalls-lager, ser det ut til - så den biten krever masse jobb. Hadde vært greit om det fantes en sti så man kunne laget en runde der også - men det får man sjekke ut en annen dag. Klokka ble halv ti i dag også - og da var det tid for Heste-Mating. BUT; I'LL BE BACK !! i beste Arnold-stil........

Ja-haaaaaaaa - det nærmer seg vår-onn med stormskritt - og i den anledning var det vel på tide å få på plass visse detaljer. Som for eksempel hvem som skal gjøre hva og ikke minst hvor. Nå TRODDE jo jeg dette egentlig var ferdig diskutert - men øh, neida. For n'te gang var det noen som hadde ombestemt seg.

Etter inngående diskusjoner - ble det nå sånn etterhvert at vi skulle drive hele gården - og grisehuset kan jeg bare slå fra meg. Flislageret var ikke aktuelt, og alt annet var i grunnen heller ikke aktuelt. Hester er fint på gården, men bare hvis de ikke synes, rører seg, tar noe plass, merkes eller luktes - og huff, den FLUEPLAGEN da, gitt!! Svermes ned som bare det. (har ikke sett noen ekstra, jeg - men mulig jeg er så vant til det at jeg ikke registrerer det lenger. *særlig*) Da klokken var ett lørdagskvelden, gadd ikke jeg å bråke mer - så tok natta.

Hadde sove-lenge-dag på søndagen - så våknet av mobilen rett rundt ni et sted - og deretter kom Vidar hjem fra stall halv ti. OG ER DET MULIG!? Jammen hadde de ikke gjort om på opplegget NOK en gang - og akkurat nå vet jeg ikke en gang om hester har noe sted å være i det hele tatt. En mulighet med en skikkelig dårlig hamning der vi rir - men den er det jo ironisk nok en helt annen som eier...Litt festlig det der - for den som gidder å se humoren i det lenger - her satt man med 50 mål "Å jaaaaaaaaadaa, bare å bruke" - og ender opp med et sted som for det første ligger langt pokker-i-vold-nedi-skauen - og altså eies av en nabo??

Og NÅR man påpeker visse (alle) svakheter ved den løsningen der - jada, da sitter samtlige å glaner dumt på deg - og aner virkelig ikke hvor jeg får sånne vrangforestillinger fra. HJÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆLP.

Nå har jeg sagt lenge at jeg ikke gidder å pese mer - men virkelig!? Den her gangen er det tomt for virk.

Anneline kom ett - men da var Vidar hos han naboen. Det gikk i orden (egentlig pokker også, men litt bra samtidig) Ble litt sent på stall, med andre ord. Men tur ble det. Heldigvis var Elton skikkelig kranglete - så vi måtte bytte hest nedi skogen. Mitsern er jo slikt et Gull hun, da - så etter at Anneline hadde svettet en god del, tilbød jeg meg å ri Elton istedet. Hun passet til humøret mitt akkurat da, for å si det sånn.......Hun roet seg en god del - fortsatt mye kasting på hodet - men hun buuuuuuuste ikke ned alle foran seg lenger - og det var faktisk en kraftig forbedring. Men jobbe for saken, måtte jeg - uten tvil !

Insekter. Det er det som er greia. Hun blir helt rebelsk av å ha de rundt seg - og jeg trooor myggen nedi skogen egentlig er et merkelig prøve-prosjekt fra Forsvaret - for de er jammen de største jeg har sett, tror jeg! Trodde ikke de hadde blitt så mange enda - men få dager gjør stort utslag på Forsker-fronten, virker det som. (noe må de jo bruke ressurser på i militæret også - selv om bevilgningene fra Staten stadig går nedover)

Uansett, red samme runden som på torsdag - og Piril tasset nedi den bekken med døds-forakt. Flink jente, det. Vidar påsto også at resten av min planlagte runde aldri ble noe av - så vel, gir meg på det. (teoretisk - jeg skal selvfølgelig sjekke selv senere - bare for å ha gjort det...Men han har sikkert rett. )

Snudde på samme sted - og var innom hamningen vi må bruke i sommer for å sjekke ut. Alle var liksom så positive, da - men egentlig består hamningen av kjerr og tuer - så jeg kan ikke se for meg at dette er så innmari toppers. Kan jeg trylle? niks. Så hva kan man gjøre? ikkeno' .

Anneline dro stort sett hjem med en gang - og jeg avlyste resten av kvelden. La meg halv sju - og klarte til overmål å forsove meg til foringen i dag! Men som sagt; Tom for virk.
Hester fikk ikke mat før halv ti - de var ikke særlig fornøyd.........Ikke jeg heller - huff, dårlig samvittighet. Men det hjalp ikke - ble jo ikke noe tidligere ute av den grunn heller. *graver-meg-ned-og-kommer-på-at-jeg-har-glemt-selvangivelsen-..........huff igjen!!

Kjeeeeeeeeeeeeeeeeder meg........

Stine hos mamman sin - og Vidar er som vanlig på jobb - til og med hunden er ute. HOFF!!!!

Har fremstått som huslig i dag - ordnet stuen(e) og hold-seg-fast..stekt medisterkaker. Skal jo liksom bli så økonomisk nå, da - så vel, det var no' farse-greier på tilbud forleden. hmm.

Ellers? øhhhhhhhhhhhm - slepe seg på stall og snuse ører!

Siden vi strengt tatt begynner å bli en smu-hu-hu-uu-le lei den vanlige runden - dreide jeg skarpt venstre i dag, da vi kom til hamninga. Her var vi nemlig oppom en tur i vinter - men siden det var en isete AVGRUNN rett oppi lia der - måtte vi snu, på grunn av Pirilill som blånektet å ofre liv og helse for at vi skulle ri litt variert. Hmm.

Det meste av snøen i skogen er jo borte, tenkte jeg - så NÅ må det da gå an å prøve ut den stien. Joda, vi kom til bekken------øh, Avgrunnen, mente jeg - og der var det forsyne meg is enda. Typisk! Og Piril var fortsatt ikke villig til å fire holdninger - så her måtte det kraftige overtalelser til....

Jeg red først på Mitsi - men Piril hadde egentlig litt rett også, det SÅ ikke så veldig fint ut der. Derfor hoppet jeg av - og tenkte å leie Mitsern pent og forsiktig ned, så hun kunne se seg godt for - og derved - BLAMMH, sa det - så fikk jeg Mitsern i bakhodet så det sang! HUN trengte da ikke pyse seg over, nei. Hvor dum går det an å bli?? tenkte hun nok, dette var da ikke noe heft! Ja-ja - fikk klatret opp de svimle restene av meg tilbake på plass på ryggen - og ventet på de andre.
 
Elton tasset over som ingenting - og da det ble Piril sin tur, var det bom-stopp. Anneline gikk av, og overtalte etter alskens finurlige metoder. Uten at det hjalp, for Piril satte seg på bakbena. Gremme, tenkte jeg - overlot Mitsi til Stine og Blesa - og gikk for å hjelpe Anneline. Etter mye om og men uten resultater, måtte Anneline hjelpe Stine, som nesten hadde surret seg fast i hester som til stadighet skulle gå i hver sin retning. Jeg tok med meg Piril både opp og ned bekken (Avgrunnen) - for å se om det var noen bedre alternativer - men det var visst ikke det heller. Tråkket på en glass-flaske gjorde vi også - holdt på å få hjerteinfarkt midt oppi det hele! Den gikk heldigvis ikke i stykker, så det var vel bare kanten som skoen kom borti - phu! Så den ikke - for den lå under en haug med dø-gress!

Tilbake til utgangs-punktet. Brukte tøylene som pådriv - og etterhvert kom vi oss noen skritt frem - dobbelt så mange i revers - flere skritt frem - dobbelt så mange revers. Akkurat når tålmodigheten min begynte å rakne, merket jeg at hun ga seg litt mer - så da fikk Stine hjelpe til siste resten. Litt støtte forfra - og VIPS!!!! var vi over, gitt!! HALLELUJAH, eller noe sånt! Veldig glad - masse ros til flinke hesten - som så ut som hun fortjente hver smule! og det hadde hun OGSÅ rett i....*smart hest*.

Turen fortsatte på en sti VED SIDEN AV skogsveien, som kunne vært ordentlig fin. Litt rart med sånne som driver med hogst nedi her - alt mulig av kvist og kvas må av en eller annen grunn hives i veien! Hvor er vitsen, jeg bare spør??? Tette igjen alldeles utmerkede skog-veier?? Fordi..............? skjønner det bare ikke. Uansett, vi måtte snu til slutt allikevel, for stien ble veeeeldig smal og jammen var det ikke en bekk der også. Med snø og is, for her var det masse skygge og tett vokst. Så tett, at hadde vi prøvd oss på bekken - ville ihvertfall Mitsi garantert hoppet - og det var strengt tatt ikke plass til å lande på andre siden. hmmmmm, sag på neste tur!! Ellers var turen fin, den - og veldig godt å slippe den vanlige løypa. Venter med lengsel på at elva skal roe seg - og DA skal ikke Løten/Bruket føle seg for trygge.....hirr-hirr! 

Senere info fra de lokale sti-kjennerene (dvs Alf, egentlig...) tilsier at det ikke er mulig å komme seg opp der vi var. Planen var selvfølgelig å få til en runde bak ved Kåre - for på andre siden av gården hans er det MASSE stier som ender hos oss. Javel. Jeg ignorerer inntil videre lokal-kunnskapen som fremsettes - og insisterer på å finne det ut selv. Som vanlig. INNTIL DET MOTSATTE ER BEVIST, for pokker!

Glad dag i dag - har vært litt underlig oppstemt hele dagen - og gått rundt med et fornøyd glis - uten noen øyensynlig åpenbar grunn. I anledning slikt et overmot - gikk jeg inn for å sette mine egne planlagte heste-dyster ut i livet:


Mitsi på sin aller første Alene-tur i vår egen skog!


Mitsern sprader avsted! - "Men mor - hva gjøøøøøøøøør du inni de buskene her midt i skogen????"

Har gått rundt og vært rent ømhjertet i hele dag..merkelige saker! uansett - bra for arbeidsmoralen - så i dag ble det raket på hjemmefronten - pluss noen blomsterbed som har fått gjennomgå. Eller hva slags bed det nå er - minnet ikke særlig om blomster det som befant seg oppi de, he-he.

Deretter sto store planer for tur - har jo fått skaffet meg sticks og strømtråd - så laget til vårs en sådãr rundpaddock. Blir jo litt provisorisk - men satte 4 rader med bred tråd - så håper den gir INNTRYKK av å være hakket mer solid enn den strengt tatt er...Bare ingen virrer seg inn i tråden, bør den duge!

Inspirert av egen innsats, måtte vi jo prøve spetakkelet! Tenkte å ta Mitsi først - og det var i grunnen en dårlig idê. Leide henne litt rundt først, for å sjekke ut området - og slapp deretter løs, for å gjøre som vi "alltid har gjort med Piril". SÆRLIG, da. Mitsern var REDD, hun. Stakkars kroken. Svetten silte, og fullstendig sperre i hodet. Og det i løpet av 5 min eller så. Fikk nesten ikke stoppet henne heller, hun løp rundt som en sputnik og enset ikke noe rundt seg. Måtte formelig kaste meg frem foran henne et par ganger, før hun stoppet opp - og fikk roet henne ned. Stakkar liten. Får meg til å lure litt, da - husker en periode da Mitsern var trassen på gamle-stallen - og den slags kurerer man med rundvolta der. Men da jeg ville i volta med Mitsern, var det ikke måte på hvor bortkastet det var - og jeg fikk rett og slett ikke lov heller. Så sånn var det med den saken. Når jeg ser på reaksjonen hennes - får det meg til å undres litt over om det ikke har skjedd et og annet tidligere - for maken til protester mot egne treningsmetoder som stalleier oppdrev den gangen, burde vel sannsynligvis ha en forklaring. Og at Mitsern aldri ble ferdig innkjørt, var det også en grunn til - men jeg klarte aldri å få greie på hva DET uhellet gikk ut på heller. Det varierte nemlig litt, alt etter som hvem som snakket...hmmm.

Uansett - årsaker eller ikke årsaker - jeg fant jo fort ut at samme opplegget på alle tre hestene ikke funket - så det var bare å gjøre om på planen. Etter å ha leid Mitsi litt rundt om, fikk hun slappe av - mens de andre skulle inn. Piril visste utmerket godt hva saken gikk ut på - så da Stine skulle vise Anneline - vel, så gadd Piril ganske enkelt ikke røre seg noe særlig. Hun skrittet litt dafft rundt, og ble stående.
Til slutt gikk jeg inn - og bort til henne, og spurte om hun skulle være med? Jada - Sier Piril, og tasset fromt etter. Stine tok over, og Piril labbet etter - stoppet og svingte. Bare bortkastet seanse det foran - dette KAN jeg jo - tenkte Pirilill! Og det hadde hun jo rett i....



Elton husket svært godt hva som var i vente - så hun trimmet i grunnen seg selv. Stine trengte nesten bare se på henne, før hun langet ut. Svingte og skiftet retning - og jada. Stoppet opp når Stine sa - og fulgte deretter etter som bare det. Peace of Cake!!



Mitsi på sin side - holdt seg på gooooooood avstand fra alt - og var blodfornærma. Skikkelig skuffet var hun, over hvor rar jeg hadde vært. Litt av en KOMPIS, liksom!! Tok henne med ned - og roet det hele, leide henne istedet en god del - stoppet, rygget, sideveis og svinger. Det gikk helt fint alt sammen - og hun stresset seg ikke opp i det hele tatt. Øvde litt på å klæsje meg inn i siden på henne også - jeg skal nemlig få til det der med å hive seg opp på ryggen en dag. Har da sett hvordan det gjøres på YouTube, så ikke noe å vente med. Det vil si - vi må jo øve litt først, da.  Mitsern lurte fælt på hva vitsen var, men sto pent allikevel. Flink jente, da! Bare man finner alternativer! Stine holdt, mens jeg hoppet rundt på underlig vis....Hmmm - bra vi er langt nede på jordet, he-he!

---

Hvorfor driver alle med western-riding, når det hele tiden var mye kulere å være indianer, forresten?? *bare-lurer*

---

---

En god stund etter - har jeg nå hørt løse rykter om at det VAR faktisk en eller annen hest som spruta tvers gjennom gjerdet på den aller første rundtvolta på gamlestallen...den var akkurat maken til vår, bare litt mindre - og akkurat like lite solid. Etter den ulykken der - ble rundvolta gjort om så den ble mere solid...MEN det er altså særdeles umulig å få greie på HVILKEN hest dette dreide seg om. Tidspunktet passer however med alderen på Mitsern og en annen. Såh......det er jo lov å spekulere! Detaljer er det smått med, da ingen vil innrømme noen tabber der borte - men vel....

---

Skinnet kan bedra...Mitsi i et rolig øyeblikk! Men visst er hun da verdens søteste rabagast!

Ah, fint vær - Vidar hadde fôrings-ritualene for dagen - så Stine og jeg ramlet ned på stallen midt på dagen. Der sto hester med nesa i siste-rester-av-mat, de er altså sååååååååå trege med å spise for tiden. Står å kooooser seg og nafser og nipper litt i ny og ne. Ja-ja, det er jo lov det.

Siden vi allikevel måtte vente til mat var fortært og behørig "sunket" - ble det litt raking, faktisk! Fikk ordnet litt på stelle-plassen, det trengtes jo sårt etter all røytingen som har pågått. De er ikke helt ferdig, enda - så etter striglingen så det vel egentlig ikke ut som vi hadde raket allikevel...Men, det er jo tanken som teller, he-he! Litt bedre ble det nå, uansett!

Salte på, prøvde Hubertusen for n'te gang, og kom for n'te gang frem til at det ikke er noe vits i å selge den. Den trenger omstopp, men bruker den jo ikke heller - så inntil videre får den bare henge litt til. Hjerte til å selge den har jeg ihvertfall IKKE - selv om sparingen vår ikke akkurat går så himla fort. Stryke-på-fine-salen-sin-og-henge-den-tilbake-atter-en-gang.

Snakker om saler - på lørdag fikk jeg besøk. Det var gøøøøøøøøy - Tore og fru som lurte på bomfri-saler, så endelig fikk jeg mulighet til å holde et endeløst foredrag om favoritt-temaet mitt.....(saler, såklart) Etter å ha snakket uavbrutt i aldri så lang tid - fant jeg ut at strengt tatt burde jeg fått lønnings-pose i posten fra Hansi....Skulle tro det var jeg som solgte sånne! Det vil si - jeg hadde selvfølgelig en sal på hånda - så OM de bestemmer seg for å prøve, var det fullt mulig å overbringe kontakter. De fikk ihvertfall nummeret, så de hadde ringt. Det var morsomt. ENDA morsommere var det - at de hadde på forhånd ringt ei dame i området, som FORHANDLER bomfrie saler - men blitt så skuffet over dennes lyst til å gi informasjon, at hele greia ble avlyst. Snodige greier - men morsomt for meg, siden de da måtte se seg rundt etter "andre kilder".

Men tilbake til søndagen, altså;

jordet har tørket opp så smått over "åskammen" i det minste, så der går det an å dure på litt. Det vil si, Mitsern var av den oppfatning av DET gikk helt fint nedi skogen også - hvilket jeg var litt uenig i . Men fy for filler'n så sprek hest - hun går snart i lufta er jeg helt sikker på! Krangler og setter nese - og er helt rabiat. For et slit. Prøver desperat å IKKE DRAAAA i tøylene, men jammen holder det hardt! Phu og Pese!!
Elton er ikke stort bedre, bare så det er sagt. Motbydelig er det jo selvfølgelig at PIRIL går som ei klokke. Sprek og lysten på å dure avgårde - men DER i gården skal det bare et enkelt Nei til - så er det over. Hvilket vi selvfølgelig får gnidd inn etterpå, da. I en ekstremt hoverende tone - og gjerne i timesvis etter tur. *jeg-blir-uvel*

I skogen er det ikke akkurat noen mulighet for volter og den slags fiffige triks - MEN som sagt på de litt tørre partiene på jordet, skal jeg nok få jobbet litt med denne upassende fremtredenen som utvikler seg. I morgen, kanskje...

Snakker om jordet - der ble det en giga-bakut også. Hmmm. Det var da veldig!! Trøster meg med at Vidar brølte noe fælt bak meg, HA-HA-HA-HA *innmari skadefro godte-latter* - der kom det en fra Piril også. (så er hun da ikke fullstendig glorifisert, heldigvis!)

Har seriøst fundert på å sette nesereim på dama - men er motstander av at lær-reimer skal gjøre jobben jeg (tydeligvis) ikke fikser selv - så inntil videre får vi bare jobbe med "litt-mer-lydig'a- Mitsi ?!?"  he-he

Etter endt stunt-tur var det div diskusjoner om fremtidig benyttelse av gården. Så klart ble det som jeg trodde - neida - ikke i det hele tatt. Er det mulig? Jeg gidder ikke å pese mer, så de får ordne de som har så grise-peiling på alt som er klin umulig. Og aldri har vært gjort før - og resten av de knasende gode argumentene som fosser på. Såh, vel - værsego - fiks det selv. Eller la være, da - som alltid er alternativet. *kaster-opp-bak-nærmeste-busk*

Var etterpå en tur på Løten, for å få tips om alt vi allikevel ikke skulle foreta oss - så tilslutt satt jeg i bilen og skravlet med Elisabeth i tlf. Mye bedre måte å forbruke tiden på. Hun skulle få vist frem bomfri-salen sin - så det blir spennende.

Ja-ja - fremtidsplanene gikk på trynet, som forventet - hva kan man kalle dagen? Innfridd?? Gratulasjoner sendes i posten.

 Glad dag!

Hadde helt glemt å sende melding til Anneline for å si ifra at Mitsern var Back on Track (dagens snik-reklame...) - så det ble neeeesten litt rot. Men vel, Anneline kjenner meg jo etterhvert - så hun var litt stand-by til tross for at mobilen min var avslått - og hun ikke fikk svar på meldingene sine før halv fem...Ja-ja - det gikk jo bra! Phu.

Tur ble det - nabolaget flommer over av elg for tiden - og vi observerte tre av arten mens vi red. Følte at det var på tide å skru opp volumet på tur-sangene våre - så det ble Sole Mio. Eller noe lignende - for det var i grunnen ingen som helt kunne den...hmmm. Men stygt var det - så vi slapp flere elger, he-he. Nå skal det være usagt om sangen vår også var grunnen til at hestene følte for å stikke av - men de var ri-hi-hiiii-melig gira.  Det vil si - de andre to var spreke - men Mitsern var såååååååååååååååååååååååååh en håndfull i dag. Ble ikke noe lomme-roting etter Läkerol i dag, nei - begge hender på tøylen, dama! NESTEN hele tiden, da - så klart jeg måtte ha noen allikevel, he-he. Også så gretten på de andre hun var!! Tenna satt i baken på Elton om vi var nære nok - og løfta godt i rompa til Piril som gikk bak. Uansett hvor langt unna. -  Og prøvde Piril å gå forbi, ble det spetakkel - da var det ei som fikk det travelt, ha-ha. Hodet opp og brystkassa ut - og veldig ivrig jobbing med bakbena - spinn-spinn. Også så skvetten! Fugler, løv - og ikke minst TRÆR. Tulleberta - lager action bare for å ha en unnskyldning....hmmm. Hvor FÅR hun slike idêer fra? Jeg bare spør....

Siden det ikke er så lenge siden sist jeg ble rund-lurt av nese-trikset - var jeg forholdsvis påpasselig til meg å være...Så ingen overraskelser i dag.  Mjaaa - med unntak av nedi gjørme-bakken - der skal vi SKRITTE, Mitsi...Stine red først et stykke unna, for å unngå den evindelige bitingen bakfra. Og GJETT hva som skjedde!? JOOOOOOOOOH, da Stine red forbi et tre - skubbet hun borti noen kvister med salen - slik at det kom en LYD vi aldri har noe lignende til. Hvorpå Mitsi gjorde et giga-hopp frem - og skulle aaaaakkurat til å sprute avgårde. Men så kjip som jeg var, fulgte jeg altså litt med - og ødela hele stuntet . Skikkelig råttent, jeg vet. Bedre lykke neste gang, Mitsi! Og det VIL bli en neste gang, he-he-he  ! Ingen fare med det, nei.

Morsom tur, altså - litt å stri med det meste av veien - men fullstendig kontrollêrbar morro....hesten har jo sans for humor, da! 

Piril var super-flink over is-bekken - eller skal vi kalle det Vadet - det har flytt utover noe veldig der nå. Sist måtte Vidar ut og leie - og i helga nektet han å ri der, fordi det var så fælt. Men bryr vi oss om det? Neh, inte vi inte - og Piril tasset over som om ingenting skulle vært der. Nesten, da - hun stusset litt - men intet problem! Veldig stolt av minste-hesten! (ja-ja - jeg MENTE aldersmessig!)

Elton var en kylling i dag - Stine skulle på død og liv ri forrerst - og det gikk jo noen cm ad gangen, he-he. Mye hån-latter bakfra, kun avbrutt av litt skadefro latter - fnising - og tørre kommentarer. Savnet i grunnen mat-papir jeg kunne frase med, bare for å sette en spiss på det hele - men det spørs om tålmodigheten til Stine hadde tålt det - ha-ha. Neida - det var ikke FULLT så ille, da- jeg bare vet at Stine leser dette etterhvert - så da må jeg jo sprite opp fakta litt !! Blesa var så flink, atte.  

Forresten - i går ordna Stine og jeg strømgjerdet del X - så nå skulle det være i boks. OG montert salt-stener i trærne på ned-siden av innhegningen. Glemte å henge opp lapper til elgen da - det er jo hestene som skal nyte godt av de - ikke alle andre som henger rundt i området! Men satser på at gjerdet i mellom gir et lite hint om at ikke hvem som helst kan komme og forsyne seg. Så får vi se da - hvor intelligent "Skogens Konge" EGENTLIG er......hmmm.

I morgen blir sikkert en kjip dag - skal til shrinken på formiddagen. Æsj. Men det er vel bra - bare veldig, veldig slitsomt!

Dagen etter Laban Games - og er egentlig litt plassert. Blir påske-middag i dag istedet for i går - den slags rakk man ikke på slik ein stor dag, vettu! Men gjør opp i dag, altså - så nå oser det kalkun over hele huset. Nesten. Litt overdrevet, muligens.

Ja-tja - siste dagene gikk jo med på viktige og uviktige detaljer - hestene fikk trim som normalt - og Vidar har tatt stall-stellet helt siden onsdag. Jeg på min side har klart å sove halve dager et par ganger på kjappen, så er litt småforvirret med hensyn til døgn-rytme...huff. Det vil si - helt til fredag sov jeg ikke noe om natta - bare spinning i timesvis både dag og natt. Fredag derimot roet det seg noe - så da sov jeg visst plutselig mer enn godt var i går og i dag. Skal ned å sjekke benet til Mitsern, hvis ikke Vidar har gjort det alt - men uansett blir det ikke noe riding. Gjør ikke noe å gi det en dag ekstra, har ingen brå-hast med noe.

Siden Laban-Games har fått egen side, gidder jeg ikke gjenta alt sammen her - bare konkluderer med at det gikk ganske knirke-fritt for seg. Jordet var gjørme, såklart - håpte jo det skulle tørke opp - så selve tempoet under ridingen ble ikke forsvarlig raskere enn skritt på valgfritt tempo-stedene - og ørlite trav foran hindrene. De hadde jeg parkert hvor landingen ble hvor det var tørrest mulig - men allikevel skulle man nok ikke ridd så mange rundene til, før det skar seg der også. Men bra gikk det, ingen tryna - og ryttere holdt seg på...Alle var rimelig oppegående, da - he-he. Tydeligvis, forresten - jeg kom på 5.plass - bare så det er nevnt..... Det er klart....hadde Mitsern vært med, skulle vi nok knust de alle sammen, da - men Blesa imponerte, hun. Flink hest!! (selv om vi red ned tønna...he-he-he) Stine kom på 2. plass - så det var veldig bra! Stolt av hesten sin hun også! Pirilill vant faktisk - med Pernille. Kom litt brått på oss, det da...Men hun var riktig gira, og ilte gjennom løypa som hun aldri skulle gjort noe annet! Det vil si - hoppet gjorde hun nå ikke, da - men dommeren (meg..) trakk ikke for det - bare de kom seg over på et vis! he-he

De tilstedeværende hørtes ut som Laban Sommer-Games var noe å tenke på - så vi får vel se på det, da. Hvis forholdene ligger til rette, for å si det sånn.

Håper bildene til Anneline ble bra - jeg gikk jo tom for bilder etter tredje rytteren, eller noe sånt. Det var ergelig! Men, det var altså flere fotografer tilstede - så tilsammen blir det bra!

---

MANDAG 13. APRIL:

Anneline kom ramlende rundt kl to - så da ble det midt i beste spise-tid. Derfor lekte vi med bildene hennes istedet - og hun hadde fotografert de merkligste saker, så det var moro! Var et par krem-bilder av Stine der, he-he-he - vi fant ut at bilder lyver - vi er da myyyye penere på orn'tlig, eller...?? (vi håper det, ihvertfall) Har lagt de også inn på den egne siden.

Mitsern kunne sikkert vært sådär friskmeldt nå - men om man så riktig, riktig godt etter - stakk hun litt innimellom fremdeles. Ihvertfall prinsipiellt. Var nærmest usynlig, da - selv i mine øyne -  men en dag fra eller til, vel - tror ikke det gjør noe stort utslag på form-kurven, he-he. Den er jo praktisk talt fraværende allikevel. Ellers nærmer det seg mai med storm-skritt - så kanskje en skikkelig dårlig kondis virker dempende på psyko-oppførselen som står på trappene...? hmmm - tenker-lumske-tanker....he-he. Vi lever vel over i år også! Dessuten - med sin nye status som Leeeeder - kan det jo være et lite håp om at det ikke blir fullt så drastisk på vår-parten som det har pleid å være? Betviles egentlig....Det skulle forresten ta seg ut - om Mitsern ble helt normal - huff, så kjedelig!  Mitsi burde hatt et føll, hun - det hadde vært noe det! En liten Mini-Me som var akkuraaat like nusselig. Kanskje hun hadde blitt litt mere adstadig etterpå. Men igjen - jeg liker den lille skrulla mi, jeg da - selv om det NOEN ganger godt kunne vært litt mer i kontrollerte former. Tenkte å jobbe litt mer bakke-arbeid nå som forholdene begynner å bli samarbeidsvillige - sette opp noen sticks til en mindre innhegning man kunne jobbe litt i. Det trengs, må innrømmes! Pluss at hestene skal øves i våge seg ut i verden på egenhånd - den biten er blitt sørgelig forsømt etter flyttingen. Piril har nå i grunnen blitt jobbet masse på egenhånd - men ikke noe særlig etter innridingen. Elton klarte seg helt fint selv da hun sto i Eidsvoll - men Mitsi kom vel aldri lenger enn til Svarttjern alene. Det vil si - da gikk jo Mor sammen med henne - så helt alene var hun nå ikke da heller. Uansett - her er det masse å jobbe på for alle tre. Og for oss selv også, nærmest! Ingen av oss har ridd en tur alene på 4 år, tror jeg - blir vel sikkert litt rart for en selv også? stor-stor verden der ute - huuuuuuh!

Lall-lall-lall gjennom helga - ikke vet jeg hva vi drev med siste dagene, mistet litt tråden. Men det var riding de dagene som ment var - er jeg helt sikker på. Hmmmm.

Mandagen ble lettere travel - Elton hadde slengt fra seg skoen sin et eller annet sted på beitet, nemlig - så den var sporløst forsvunnet i ukjente farvann. Og det er ingen overdrivelse - snøsmeltingen er i full gang, og innhegningen ser vel i grunnen ut som Loch Laban. Stilig med egen innsjø, da. Kan være. Muligens. Tror jeg.....

Med skoløs hest spøket det veldig for den store Laban-dagen på lørdag (hvilket det forsåvidt KAN gjøre fra før av, i følge de negative holdningene spredd av meterologene....) - så jeg ble rimelig stressa. Sendte meld på søndagen, men huh, så tyst....nerve-nerve...

Dagen derpå opprant derimot med orgel-brus i bakgrunnen, da Nikolai sendte melding om at han kom kl 12. Bare AT; da hadde jeg legetime tilfeldigvis....Bare AT; det gjorde ikke noe - for Nikolai var sen og legen IKKE (for en gangs skyld) så det ordna seg bra alt sammen. Stine var utskremt som stand-by, så det var i grunnen teoretisk i orden fra før av også - hun insisterte dessuten på å holde krapylet sitt selv - så igrunnen skjønner jeg ikke helt hva jeg stresser sånn for. Shrinken insinuerer at jeg har et veldig kontroll-behov - hmmmm, sikkert tatt rett ut av løse luften - men jeg kan jo til tider ane visse tendenser i den retningen jeg også. *med veldig liten skrift*


However - sko ble det - og uken reddet igjen. Phu og lykke! Rimelig kjørt i hodet etter lege-seansen, men tror jeg rodde det pent i land. Eller noe lignende ihvertfall, he-he. Mosedott-hjerne som virker litt på etterskudd, men ikke noe svært graverende. (om man ser bort fra en liten detalj jeg skjønte først i dag...huff)Bomma litt på klokka når det gjaldt ridingen, da - på en eller annen måte hadde jeg klart å innbille meg at når skoing slash lege var klokken tolv - så kunne vi ri sånn omtrent klokken tolv...Hmmm. TID har aldri vært min sterke side - så  Feil og atter feil - havnet midt i fôringstid istedet - så gjorde litt om på systemet. Stakkars Anneline som kjørte meg til legen, var ikke "ferdig" før nesten vanlig tid allikevel - men, men. Det er jo tanken som teller, eller...?? Ridingen ble forresten omtrent som hodet mitt - hit, dit, tilbake, rundt omkring, sikk-sakk og tilbake der vi startet ooooooooooog en tur til....jælpes meg! Fant nemlig ut at "banen" som så veldig fin ut på god avstand, egentlig ble et gjørme-bad bare vi tasset utpå. Så det blir vel spennende, tenker jeg - å se hvor mye DEN tørker frem til påskeaft! *krysser masse kryss-bare greier*

Forrrrrrrrrrrrrrrresten!!!! Første dag/kveld-ish  med helchaps uten å fryse ihjel! Da ER det vår, da eller....?? Mangler bare cowboyen og litt passelig gitar-klimpring i bakgrunnen, så skulle det være tilrettelagt? Solnedgangen var ihvertfall på plass, he-he.

Rar dag - har hatt "åndenød" det meste av dagen - men ikke aner jeg hvorfor. Hmmm. Merkelige saker. Litt ull-hode, rett og slett!

Ja-ja - har laget ferdig Laban-games-stæsjet og ordnet med ride-programmet. Det viste seg forresten å ta for lang tid - om alle skal ri etter tur, så måtte til slutt gjøre om så alle tre går på en gang. Deretter dele opp Harry-runden, så den blir etter tur, i det minste. Kan jo gå litt hardt for seg, om alle tre skal rote rundt på banen i maks tempo...Ikke for det, om det står PERSONER langs banen vår, blir det vel heller smått for Mitsern sin del - de blir jo sikkert skumle, he-he. Men det finner vi jo ut av!

....og med "en stund" mente jeg visst bare en dag eller så...

Ble travelt i dag, gitt - så rimelig skutt i hodet akkurat nå. Time hos shrink'n kl 11 - og var meeeeent å vare til kvart på tolv. Bare AT, klokkene er jo blitt stilt overalt - og den som hang OPP igjen klokka på shrinker-kontoret, hadde nok bomma litt...med et BRAK falt den nemlig ned. Hmmmm - jaaa, så satt vi der og øste ut, da (det vil si, meg) og var godt i gang. Etterhvert begynte jeg å bli så sliten i hodet at jeg lurte fælt på hvor lenge til det var igjen av timen? Så, etter å kastet et blikk på klokken - som var forflyttet til skrivebordet - konstanterte jeg at den var kvart over elleve. HÆ-for-noe?? Den hadde så klart stoppet under gulv-fallet - og det viste seg at klokka egentlig var litt over halv ett!! ai-ai-ai - ikke bra for den som hadde timen etter meg, tror jeg!? Og dessuten ble jeg jo skrekkelig forsinket selv også - for jeg skulle liksom være på gamlestallen kl ett....Der sprakk den planen, da.

Måtte hjemom og skifte til mer utevennlige klær - og lufte bikkja - og så stresse videre. Det var den tømmingen av butikken, som har vært noe utsatt.
Den ble forresten ikke særlig tømt, heller. Etter å ha sett meg rundt, fant jeg ut at det var i grunnen bare saker jeg ikke hadde bruk for selv - tskjorter og solskjermer og sånt noe med stallens hester på. Ikke særlig interessant for meg å hverken ha, eller selge. Det hadde jo ikke gått. Men stalleier tilbød meg en sal i bytte for varene - og det var en veldig grei deal. Hadde jeg tatt med meg sakene - hadde jeg jo uansett kastet det! (eller heller slengt i nærmeste uff-container)
Salen er ikke på langt nær så flott som rykter skal ha det til - men som sagt - i forhold til hva jeg hadde gjort med varene selv, må man jo si det var ganske lukrativt for min del uansett! Så jeg er fornøyd jeg.

Hilste på gamle-kjæresten min også - han er blitt så kjekk, atte - men fremdeles ikke så høy, he-he. Kastrert nå, da - så Mitsi får nok tøyle fantasiene sine! (selv om det hadde vært en fiiiiin kombinasjon) *sukk* (så kan man lure på nøyaktig hvem sine fantasier som renner ut i sanden...?)

Alt-i-alt en hyggelig liten sammenkomst - og det er jo bra.

Og så er vi tilbake til den gode, gamle - men akk så dårlige samvittigheten...Kan det være så at man automatisk inntar en ubevisst selvutslettende holdning? Ikke vet jeg - men plutselig var det veldig vrient å koble gårsdagens nyheter med dagens koselige mennesker......merkelige saker, altså! Men ikke noe ukjent fenomen, forsåvidt. Flirer litt inni meg - må huske å spørre E. om det der!!

Etter endt oppdrag og sosialisering - bar det hjemover igjen, for å klargjøre pakke som skulle sendes. Stine hadde møteplikt på skolen halv seks - så det passet akkurat fint! Kjørte henne til denne innsamlings-aksjonen og innom butikken for å ordne med sendeutstyr i samme slengen - ganske effektiv!

Ridingen i går, foregikk forresten på ridebanen. Forsøkte å øve hestene litt på påskeaften - det kan nok bli en interessant affære, he-he. Spreke hester, som helst bare ville buse - men ikke særlig annet! Mitsern rygget utrolig nok - det hadde hun jo heeeelt glemt hva var sist - men hoppe? Nei og niks. Vralte-varianten gikk greit - men det var med nød og neppe det også. Elton hoppet - men ville overhodet ikke gjøre noen ting annet - og Piril var ivrig som bare det - men har ikke trent noe særlig på noenting - så iver alene frembragte ikke ønsket øvelse, kan man si! For en gjeng!!

Hmmm - en dag med blandede følelser - fy, så sint jeg ble. Er. Kommer til å være en stund.

Hørte rykter om at gamle-stallen har problemer med hvem som rir hos oss.. Merkelig rart at SELV OM man har flyttet over i en annen kommune - skal man fortsatt ha den dama der pesende i nakken?? Jeg blir altså så innst inni forbanna - at jeg vet ikke helt om jeg en gang GIDDER å reagere. Vi bryr oss overhodet ikke med hva som skjer der borte - eller med hvem - annet enn for nysgjerrighetens del, da - så det hadde vel kanskje vært naturlig at den holdningen gikk begge veier, ELLER?? Med tanke på at noen kanskje har lyst til å ri både her og der - se det, er ikke min jobb å styre - det eneste jeg har uttalt i den forbindelse er vel noe sånt som at jeg liker ikke at folk bruker samme utstyret fra stall til stall. OG det gjelder meg også. Er jeg på besøk hos noen med hester - bruker jeg ikke samme klærne som hjemme hos oss selv. (så sant det kan unngås - og det kan det som regel)

Grunnen til at vi flyttet hester - var for det meste at jeg var møkk-lei "Sandkasse-mentaliteten" - og ikke gidder å leke mer - men det hjelper altså ikke så mye når det kommer til stykket. *gremmer-seg-med-skremmende-styrke* (å fyyyyy - hun tok den RØDE bilen - den skulle jeeeeeeeg ha- da kan ikke DU leke med henne heller....uæææææææææææ...)

Uansett, jeg gav uttrykk for at - så lenge det tydeligvis var et problem - var det greit for oss om det ikke ble noe mere - i sympati for den det gjelder. (ironisk nok, fikk jeg ikke noe svar på det, da...)Må føles veldig ekkelt å tro man er mellom barken og veden - og den situasjonene er ikke jeg interessert i å sette noen i. Jeg velger ikke bort noen - det skulle ikke være noe poeng i det.. Såh - årsaken til at jeg er så fly eitrende forbanna - er da at gamle-stallen fortsatt ikke har lært noenting - og fremdeles føler seg i sin fulle rett til å bestemme over verden rundt seg. Må ha et sykelig autoritets-behov, som jeg egentlig trodde endte ved eiendommens grenser - men feil igjen... Noe som igjen bekrefter at det var smart å komme seg vekk. PHU!!! (skjønt - vi skulle nok ha satset på et annet FYLKE, eller??) En annen ting - OM dette skulle vært et dilemma for person involvert - hvorfor er det så vanskelig å bare snakke om det? Hadde vel vært svært så lettvint, egentlig - istedet for at man hele tiden skal være nødt til å gå bak-veier. Merkelig opplegg. Om det da ikke er noe jeg har misforstått grundig - kan jo alltids håpe på det.

Grå dag som tok seg opp kraftig - plutselig ble solen glad - og det smitter jo, det!

Mitsern i det Lune Hjørnet også, så alt bare velstand på tur. TENK, vi turte å tusle forbi hos Skumle-Jon UTEN å hoppe på bakbena, he-he-he. Må være første gangen, tror jeg! Anneline kom halv ett - men måtte få med meg hvordan bike'n i American Chopper ble seende ut, først (ble kul, ja) - så vi var vel på stallen rett over kl ett. Vidar red selv på Piril, så det ble Elton på Anneline. Jeg hadde litt vondt i ryggen i dag, så da blir det Mitsi på meg. Hjemme best, og alt det der! (dessuten skyldte jeg på at Mitsern var så gretten for tiden, spretten og uberegnelig...bare jug, selvfølgelig - og det var det jo ingen som skjønte..hem-hem) Nåvel, avgårde red vi. Vidar nekter oss fortauet til broddene er av - så derfor TRODDE jeg det ble den evindelige skog-løypa igjen. Litt lei av den, ja...Men neida - feil og atter feil. Piril dreide skarpt høyre nedi sti-deltaet - så det ble retning Arvid istedet! Da vi kom til gjerdet - var det slutt på den opptråkkede stien - så der ville Piril (og Vidar) snu - men for pokker, tenkte jeg - da blir det jo ingen RUNDE. Så derfor kunne vi ri videre - men ikke med Piril i front - hun nektet plent. Så HVEEEEEEEEEEEEEEM måtte brøyte seg frem gjennom skog-partiet og over jordet ved Arvid med snø til oppå kjeve-benet?? (mjaaa, kanskje ør-lite grann overdrevet, da...) Vel, så klart - Mitsi! Kavet oss gjennom skauen til vi kom ut på andre siden - og hadde pustepause under ei gran. Der sto vi ganske så lenge, mest fordi Mitsi hørte stemmer. Jeg hørte de også, altså - så hun var ved sine fulle fem! Uansett - til slutt kastet vi oss ut i det hele - og frem kom vi. Litt ekkelt på slutten, for der var det litt opp-og-ned-terreng. Pluss skare! Så den holdt noen steder - men nedi dumpene gikk vi gjennom. Ble LITT bratte nedoverbakker litt brått når vi tråkket igjennom  - men Mitsern er så tøff, atte!  Ut på grusveien (som var bare is) endelig, og kunne trekke pusten, he-he. Må jo nevne at de andre pysene til tider stoppet opp bak oss *fnyser litt små-foraktelig inni meg*

Ikke en bil å se hele veien - det er alltid litt spennende der. Glatt, gruelig smalt og masse svinger - ikke helt optimalt. Men ingen heksekunst, altså. eh...helt til vi kom til jakt-hyttene! Der var det forholdsvis skummelt - så da var det slutt på å være Barsk, ja. Plutselig "måtte Mitsi stoppe og spise litt" - gammelt triks for å få Pirilill foran seg. Når Piril har passert, vips - er Mitsi "ferdig med å spise". Eller "klø benet" - den er også flittig brukt i sånne situasjoner - sleipe lille hesten. He-he.

Gikk i midten hele veien forbi den Grelle Smia - det Grufulle Sauefjøset - og ikke minst  det Gyselige Gårdstunet. Her er det vanligvis masse fæle ting for små hester - og vi pleier egentlig å hoppe froske-hopp på bakbena hele veien forbi uansett hvor vi er plassert i rekka. Men Today Was Not That Day.

Vi tasset selvkontrollert forbi - litt stiv i kroppen - og veeeeeeldig opptatt av alle omgivelsene - men veldig bra. Kom oss helskinnet forbi uten at Jon kom hoppende ut av vinduer og dører - og kona hans var nok like opptatt av noe annet, for vi fikk ikke henne i bakhodet heller. Phu!

Tok til venstre inn ved Stinesnutten - og red den tilbake, Kåre-vei og igjennom skog hjem. Vel hjemme ble det en liten frisør-time på Mitsern, stusset manen hennes på venstre siden som er blitt veldig flisete. Høyresiden hadde jeg ikke hjerte til å ta - den er såååå lang. Omtrent like tykk - men altså mye lengre. Rekker henne godt nedenfor skuldra på det lengste....hmmm. Ja - jeg får se.

Etter hestene etterhvert fikk maten sin, fylte jeg vann - og fant frem resten av måltidene, frokost og halve lunsjen. Vidar tok resten - og det var jo forsåvidt hans jobb i helga - selv om det ble noe omgjort i går også. Derfor har jeg gått ut i streik i dag når det gjelder kvelds-foringen. Dessuten har jeg vært opptatt med å skaffe ride-assistanse til Påskeaften. (med veldig blandet hell) Da har jeg nemlig lumske planer.......Får håpe det går i boks!

Skal sjekke ut ridebanen i morgen - og mulig "tilrettelegge" litt allerede. Hestene må dessuten trene på ********************** hemmelige saker - så de vet sånn cirka hva det går ut på. *gnikke hender i ren fryd*

JEG KJE-HE-HEEEEEEE-DER

MEG SNART DØNN IHJEL !!!!!!!


grummmmffffff. Alene hjemme - fremdeles i protest mot all tv-virksomhet, det SNØR uante mengder - hester er gretne, og jeg gidder ikke puse med de i sur vind og snø rundt øra, Facebook er litt oppbrukt for min del - og vel........kreativiteten flommer ikke akkurat over.

Tror jeg går og setter meg i boden og trøste-spiser... Det har jeg ikke gjort før. Eller vent, det går ikke det heller - har jo lagt på meg så fælt....*stange-hodet-i-vegg-men-det-gjør-egentlig-bare-vondt (verre....)*

aaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaAAARRRRRGH !!

Fy for troll - vært hos shrink'n i dag - og det var slett ikke så fint. Akkurat nå kunne jeg tenkt meg å sove i et par døgn eller fire, hodet mitt har eksplodert, tror jeg..- men så går ikke. Hester venter på servering (og klargjøring av serveringer etter der) - må sende noe pakkerask etter annonsen på Finn - skulle vært på Fk'n og handlet saker til hester, siden Nav-nissen har vært grei med kontoen min... - og ikke minst, Knut og mamma kommer i morgen - så jeg må fikse krise-stuntrytter til Mitsern - samt grave løype så gjester får plass i heimen uten å snuble i noe. Har stua full av heste-utstyr.....Opprensk, må vite! OG når jeg tenker etter, spre ryktet om at jeg IKKE dukker opp på gamle-stallen i morgen heller. Huff så travel, til å ha såpass med fritid...Når jeg tenker litt til - det snør som bare rakker'n - så mulig hester skal være inne i natt? og mangler det masse flis der? jepp.

Begynne i ene enden.........

Tjaaa - i går var det visst en super-fengende fotball-kamp på tv - så riding ble det ikke. Har ikke særlig forståelse for den slags tids-sløsing, jeg da - men vel...lite hjelper det!

I dag, derimot - ble ganske effektiv!
Stine og Vidar kjørte ensilasje til den store gull-medalje..eller noe sånt. Jeg var fly eitrende forbanna, så jeg var jeg hjemme på gården og ryddet låve - kastet saker og ting - og i det hele tatt. Eder og forbannelser.

Ble seks baller - så det skulle holde en stund, forutsatt at de er spiselige. Slet litt med lempingen, tunge saker dette her - og Vidar brukte bilhengern. Hale, dra, slepe og puffe...men av kom de - og klar for neste runde. Midt oppi det hele kom Helene, Helene-bror og Helene-pappa på snar-visitt - de hadde vært på ski-hopping, siden Morten bedriver den slags skumle sysler. Kos med besøk, om enn veldig kort!! Grethe ringte også, så jeg fikk ut en del frustrasjon der, da...hun har blitt feit, stakkars - så hun var rimelig oppgitt selv der borte, he-he. Det er sånt man plutselig oppdager, nemlig - i det man tabber seg ut ved å prøve FEIL kles-plagg...Personlig unngår jeg sånne blemmer ved å subbe rundt i stall-dressen så lenge som mulig. Ikke for det - fredag var jeg optimistisk nok til å tro at hel-chapsen kom til heder og verdighet igjen - men feil igjen - forsvinner sola er det saktens kjølig enda, ja! Ble litt overrasket over at jeg fikk den PÅ, siden jeg også har svellet litt i det fuktige været seneste tiden...hmmm. Men må nok ha viet den ut godt i fjor, for det gikk smertefritt, he-he.

Men altså - låverydding; for å få plass til nye baller. Deretter var det hjem for litt inntak av nærings-midler - da var klokka blitt fire. Vidar ble igjen for å traktor-transportere baller rundt på lure steder - og Kristel, min kriseinnkalte stunt-rytter kom kl fem. Jeg trodde nemlig at Vidar ikke skulle ri - det hadde jo ikke vært uvanlig - men neida...Plutselig skulle han visst være med allikevel! Så det endte med en fot-turist (vidar) og tre ryttere. Ja-ja - enten eller!

Byttet såvidt borte ved jordene, og Vidar fikk den store ære og usannsynlige glede å ri MITSI, faktisk. Syntes det ble for galt at Kristel skulle gå - når hun nå hadde kommet fra Elverum for å ri....

Elton begynner nok å synes løypa er ri-hi-hiiiiii-melig kjedelig, for der ristes det ivrig med hodet det meste av tiden. Går over når vi kommer ut på litt mer spennende terreng, da. Ble grusvei og asfalt ned til stallen igjen fra Vang auto. Mitsern kjempeflink, gikk front såklart...og skvatt ørlite da en eller annen bil med febrilsk vinkende mennesker inni tutet i det de kjørte forbi. Hvem nå det var - er veldig dårlig på biler med folk inni...Men vinke-vink litt på etterskudd!

Regnet - regnet ikke - regnet - mystret - hmmm, her får vi bestemt oss! Fant ut det var lurt å sette istand stallen til mulig natt-bruk - siden hestene var forholdsvis våte. Og sånn ble det. Hester inn i natt. Fanget noe granbar, så de skulle slippe å gnage ned stallen - tror muligens det er noe snusk i stam-tavlene på dyrene, og sikkert grunnen til at vi fikk samtlige ganske billig...Bever-gener, nemlig!! Går hardt på treverk for tiden...

Får ut og fange noe tilskudd denne uken (snakker Felleskjøpet her) - men må drøye litt, siden vi ved ulykkes-tilfelle er ganske stein-blakke. Ble dårlig med Lotto-millioner i helga, så da får man bare vente på Nav istedet. Som desverre ikke er så rause...Det vil si; i gjennomsnitt er jeg vel klar over at Nav yter en god del mer enn Norsk Tipping hva utbetalinger angjelder..... ihvertfall til MEG!

Siden det ble en gjest i går - Grethe kom en tur - ble det ikke noe riding, selv om det var den store fôr-rytter-dagen. Men Anneline meldte seg frivillig til å komme i dag istedet - så hestene kunne puste lettet ut over å få sin hardt tiltrengte mosjon alllikevel!

Siden Mitsern sin lille fot var øm i et par dager, tenkte jeg det var lurt å ta det med ro, itilfelle vi skulle tråkke på noe ubehagelig. Hva nå det skulle være midt i nedsnødde skauen...Men bedre føre var, heter det jo! Så rolig tur ble det. FAKTISK....

Hestene ble godt svette - selv om de røyter noe veldig, varmer den godt pelsen som er igjen også - med milde grader i tillegg. Bare skritting hele veien - opp til Stinesnutten og snudde i enden av den. Hadde ikke lyst på grusvei og asfalt i dag. Hester var så oppdragne, atte - men Stine setter ikke tilbørlig pris på trallingen min, føler jeg. ENSFORMIG, kaller hun det! Enda jeg varierer MASSE med "Mitsi er pen", "Mitsi er flink", "Mitsi er lur", "Mitsi er tøff" osv osv osv . Som man ser; veldig variert!!!!
Sangene er psykisk oppbyggelige, selvfølelses-ansporende og dessuten sannferdige på toppen. Så jeg toer mine hender, rister på hodet - og forstår ikke hvordan Stine kan innta en så sneversynt holdning. Og nevner bare at man KAN bli litt lei den McGyver-låta også, Stine.........host/hark. (DEN har jo ikke tekst heller...)

For å få litt input, har vi begge forsøkt å få Anneline til å synge litt, men det er ikke særlig vellykket. Hun nekter plent, under påskudd av at hun ikke kan noen sanger...tror hva jeg vil om akkurat det.

Etter en underholdende hjemtur, fikk vi klippet litt haler - har hatt planer om det lenge - men det blir plutselig glemt allikevel. Men nå er det altså gjort.

Fin tur - glad dag!!

Stines bursdag!!

Var ute og fanget pakke, ble gull ørepynt, hun har jo fått så sansen for den slags....Så da får man sørge for litt utvalg, he-he.

Ordnet lunsj/middag-aktig til hun kom hjem fra skolen - og på kvelden ble det kake. Skulle egentlig "feire" på stallen - men så kom Grethe en tur, derfor utsatte vi stall-turen til i morgen.

Ja-ja-ja - har funnet et alternativ til Gå-Til-Stall, som jeg føler sikkert hadde vært lurt - men mener tar for lang tid. Og dessuten KJEDELIG!! Såh...hva fant man i garasjen, om ikke Stines gamle - dog noe lille - sykkel...?

Så sykle til stall. Fyller akkurat passe mitt behov for forholdsvis rask forflytting, samtidig som man kan ane en viss form for fysisk fostring. Flaks sykkelen var såpass liten, forresten - det der med at man "aldri glemmer hvordan, når man først har lært" - er vel noe oppskrytt! *vingle-kave-vingle*

Sørget for at den første prøve-turen foregikk tidlig morgen, så at antall potensielle vitner til grøfte-fall ble noe begrenset. Men fint gikk det...

Hester var selvfølgelig noe overrasket - ingen billyd som tilsa at NÅ er det mat. Men de sto på plass, tålmodige som de er - og ventet på servering uansett - så det ble aldri til at jeg måtte lete etter de, da!

Etter gårsdagens selvransakende nedtur - lurer jeg fælt på. Huff. Og lurer mere.
Selv om det strengt tatt ikke er noe å lure på...Men det hjelper jo ikke, og det er jo skrekkelig irriterende. Jeg vet om en ting som hadde vært skikkelig smart å gjøre - men så er det hester, da. Får visse følger for dem - og da kanskje jeg ikke har vært så lur allikevel. Hmmm - gruble-til-man-blir-lilla (som er mye verre enn blå).

Har vært å sett på grisehuset for n'te gang - og funnet ut at; nei - nå gidder jeg ikke mase mer. Hvorfor skulle jeg egentlig det ? Hesters beste, jadddddda - helt klart - men hvorfor er det bare MEG som skal gruble over det temaet der hele tiden? Dessuten er det vel strengt tatt ikke "min jobb" heller, eierforhold tatt i betraktning. Såh, jepp - kaster inn håndkleet, i bade-laken-størrelse. Ftw.

Mitserns halting har avtatt - men er ikke helt borte. Stakkars, sår liten tosseladd - men satser på at det er greit i morgen. Bør være. Har trykket litt rundt, ikkeno' reaksjon i dag heller. OG hun er da fresch nok til å jage Elton...he-he. Det er sikkert et sunnhets tegn, selv om kanskje ikke ALLE setter særlig stor pris på den slags friskheter.

Får subbe meg i gang idag - skulle egentlig vært på gullsmed'n en tur - Stine har bursdag i morgen. Slutt på Fjortis-vitsene, så kjedelig....

---

Lall-lall-lalle-rundt-rote-vekk-en-hel-dag-uten-å-skjønne-hvordan...
Ble en tur på Joker, i det minste - krisehandling av livets nødertørftigheter. Styra fælt med konto-overføringer og regninge-betaling, så er det unnagjort for denne måneden. Ganske blakk - jeg har ikke fått noen penger på en stund, så får håpe de ikke er konfiskert grunnet overdreven ledig-gang. Eller noe sånt. Kanskje det kommer noen snart? *veldig håpefull tone*

Syklet ned på stallen (jepp, tenk det!) for lunsj-foringen, og rakk akkurat frem i tide før hestene ble helt avkreftet av illusjonistisk mat-mangel.

Innom Tove en tur, Stine var der for å håve inn noe bursdags-bidrag - så tenkte det var lurt å spørre om den sykkelen som jeg nesten lånte for år og dager siden. Den var fortsatt tilgjengelig - så superbra for meg! Beklageligvis, men naturlig nok - var den helt flætt på begge hjula, så det ble å Gå Tur Med Sykkel hjem. Stine fikk ta sin egen, i det rause hjørnet i dag.... - så jeg drev litt Bakketrening med Dbs'n bortover sletta. Det trengtes, skal jeg si - den hadde jo stått i årevis, hørte jeg rykter om. Skikkelig vrang, og insisterte på å dra til siden hele tiden. Til slutt måtte jeg bare ta tak i styret - og sette den på plass litt skikkelig....!

Vel hjemme måtte jeg finne ut hvor pumpa var blitt av - festlig nok lå den på stallen...he-he. Det vil si, kompressoren da. Men fant en gammel pumpe i Stines avlagte leker - så ingen problem. Deretter sto puss og vask og smøring på tapetet - nå vet jeg ikke om motor-olje er optimalt - men det var det første jeg snublet i. Så sånn ble det.
Slet en del med setet, da - jeg er visst litt stutt - for rakk ikke ned i bakken. veldig ekkelt...Garasjen til Rødmann var seff låst, og hvor i ........ var nøkkelen?? På Vidars nøkkel-knippe, av en eller annen grunn - og han var jo dratt så klart. AAAARRRRRGH. Men etter mye styr fant jeg en reserve-nøkkel, da - og kunne endelig stupe inn i redskaps-kassa til Vidar, som ikke sto i kjelleren. Nå har ikke jeg veldig greie på redskap - men såpass vet jeg, at det DER var noe av det mest stusselige utvalget jeg har sett....Nesten ikke noe oppi der, jo! Jeg har dobbelt så mye i kjøkken-skapet, er jeg helt sikker på!  Men av de treeeeee unbraco-nøkkelene som lå der - passet heldigvis den ene - så setet ble justert heeeelt ned. Mye bedre!!
Da skulle det bare være å vente, for å se om lufta holder seg - så Dbs'n får kose seg i garasjen i natt. Så god som ny. KANSKJE. *jammen-er-jeg-egentlig-ganske-flink*

En dag for selvransakelser.

Desverre ingen endringer på noen fronter - sukker oppgitt over meg selv.

Overraskende nok skulle Stine til moren sin i helga (bombe...) - så det kom egentlig så brått på at jeg ikke hadde tenkt på reserve-pilot i det hele tatt for helga.

Lørdag ble det nok en lang nese på stall, i tillegg til de vanlige tre - jammen hadde ikke Mitsern tråkket av seg ene skoen sin. Ikke vanlig til henne å være - men så var det igjen disse FÆLE barna på andre siden av elva, da...De gikk nemlig på SKI - og det er kjempeskummelt - og kan gjøre utslag på fotarbeidet til små forsvarsløse hester, som venter sin Skjebne hvert øyeblikk som helst. Fikk det litt vel travelt i pang-starten sin, så hun rakk nok ikke stokke bena skikkelig. Shit happens!

---

Søndag kom Anneline, litt sen - men ikke for sen - så det ble ikke noe heft. Ble bare sulling i skogen på grunn av skoen som mangler på Mitsi - der er det både mykt og ujevnt, så en sko fra eller til kan da umulig spille noen rolle...

Sist Anneline red Elton, var hun ikke særlig fornøyd - hverken før, under eller etter rideturen. Derfor var jeg så erke-snill at jeg red hesten i stedet - og overlot Den Ultimate Hest (MITSI, VEL!!!!!!!!!) til Anneline. Og reddet dagen hennes - er jeg helt sikker på. Og følte meg sååååååååå snill, også da! he-he

Joda, Elton er ålreit hun. Liker henne, til tross for alle disse negative utsagnene om henne til stadighet. Eller muligens nettopp PÅ GRUNN AV....har jo det med å skulle være litt motsatt. Hesten gikk som ei klokke - og slapp unna med bare en bitte-liten sleng med leppa under børsting. Mååååå liksom prøve seg, da! Vi hadde en diskusjon om hvor vidt låvevegger er til Tann-trim - eller om den har en annen opprinnelig funksjon - hvor jeg ikke er helt sikker på om mitt poeng gikk igjennom - eller om argumentasjonen bør forbedres. Det var der den leppa kom inn i bildet, da - Få'kke jeg gnage vegg, tar jeg DEG i stedet - kjerring!! tenkte nok Blesa...Men hun fikk ikke lov til det HELLER, så jeg var nok ganske råtten i dag!

Hovskrapingen var ikke noe problem, så mine meninger ble nok tatt litt til etterretning allikevel - jeg hører som oftest mye banning og sverting når andre gjør det til vanlig. Så litt trynefaktor har jeg nok enda....
Etter oppsaling som var bare kosen - og jeg brukte min egen sal - var alt bare velstand. Piril skulle gå først - og det gikk jo fint, helt til vi kom nedi skogen...Der kunne vi nemlig høre noe veldig skråling nede fra gården på andre siden av elva. Og der ble det stopp. Piril HØRTE - men så ingen...hmmm - dette ble vanskelig! Vidar måtte til slutt gå av og leie/lirke henne videre... Mitsern var veldig oppmerksom og forsøkte seg på å gå hjem et par ganger - men Elton? Mjneeee - vi sto i en busk, og benyttet fritiden til å spise. Ikke noe å stresse seg opp for vel? he-he. Vi KUNNE jo ha gått forbi Piril, så vi slapp å stå der og kope - men det hadde jo ikke blitt godt mottatt hos noen-jeg-nevner-ingen-navn, så vi holdt oss klokelig i bakgrunnen. (og sukket oppgitt over barne-strekene til Piril)

Red jordene opp til Stinesnutt - men snudde der for å slippe isen på veien - det var den ikke-skoen igjen, da - samme løypa tilbake - og deretter ned til Arvid. Oppoverbakken derifra, lå Elton og jeg sist - og hadde stoppet litt. Hun er nemlig blitt litt tverr på det meste, så jeg øvde litt på forskjellig tempo, holdt, trav, saaaakte skritt, fort skritt  - og akkurat da var det holdt'n som sto på planen. De andre derimot freste oppover bakken - så tenkte hun kunne få strekke seg litt, det er jo så sjelden...Da jeg sa "Jada - klar!" sparket Elton fra noe voldsomt for ta igjen det forsømte...Stien går i en liten bue oppi bakken - og der hoppet hun likesågodt over hele buen!! Fra ene stien til den andre...he-he. Trodde først det kom et bukk, før jeg skjønte hva vi drev med! Det dro på ganske heftig...Sprek dama! *kniser-veldig*

Varmegrader og vinterpels gjør at hestene blir svette av ganske lite - så etter turen var det intens rulle-virksomhet i innhegningen! Elton rullet helt over tre ganger - og enda måtte hun rulle seg igjen litt senere..Ble kliss-våt av all snøen, da - så jeg skjønner ikke heeeeelt poenget - men det er vel sånt som hester synes er bra da, muligens!

Ja-ja - ukens tvprogram er gått ut IGJEN - dette er andre søndagen på rad - så jeg går ut i protest og skriver klage-brev til Tv2. Tror jeg det er...oi, nå ble jeg litt usikker...Merlin, ihvertfall. Det ene som går an å se på - MEN med en gang det er et eller annet dustelag som skal løpe fåfengt etter en ball, kuttes Merlin ut. Jeg gremmes. Har sjekket program-lista - og det er saktens noen kanaler som heter TV2 Sport OG TV 2 Sport 1, 2, 3, 4, ooooog 5. Hva med å sende sport på en av DISSE kanalene??? jeg undrer? ELLER - hva med å droppe en av de tre reprisene som går utover kvelden? Ble så ergelig at jeg måtte ni-lese program-bladet - og hva oppdager jeg? Joda, foruten at Godkveld, Norge gikk i går - er det også reprise i dag på vanlig tv2 - pluss samme fordømte programmet i reprise på tv2 Zebra - hva nå det er... - Såååååh - er det rart jeg ikke gidder se på tv? Får jo bare magesår av å irritere seg...huff.

Håper BÅDE Rosenborg og Vålerenga tabber seg kraftig ut - og taper begge to! (passelig hevn for å ødelegge den ene Tv-kvelden i uka for folk. Mange. En del. Noen. Meg.)

Tenkte å være lur og finne fôr og sånt før skoing, så var på stallen rett før elleve. Da hadde jeg akkuraaaaaaaat passe med tid før Nikolai skulle komme 12. Men hø?? Hva skjer??? Jammen dukker han ikke opp en hel time før tiden...Så med andre ord, rakk jeg å fullføre Mitt Snedige Forsett? Niks og nei. Men igjen - det var jo ikke så viktig, forsåvidt - lunsjen for denne dagen, laget jeg jo i går - så det var i grunnen bare kveldsmaten og fredags-frokost som skulle fikses. En hel verden med tid, med andre ord.

Etter litt stress-relatert sulling var ledninger på plass, lys funket (etter at jeg fant ut hvorfor det ikke funket i første rekke...hjelper jo å sette i siste kontakta også, hmmmm....) - lot Mitsern seg villig innfange uten å løpe ned porten.
Tasset nusselig rundt hjørnet og utpå gårdsplassen - og HVA F........det står NOEN i stall-døra!??!!!! *hive-etter-pust-gjentatte-ganger* Han kom ut for litt introduserende rund-snusing - men seriøst tror Mitsern at han har veltet seg i noe heste-frastøtende før han kommer til oss, for strengt tatt hjalp det ikke lenger enn til inn i stallen. For DER sto det nemlig det grueligste av Grueligste - Hovslager-kassa!!!! Den er full av stæsj som ser ut som hestetortur-redskaper - og dessuten var det en helt uregelmentert LYS-KILDE oppe på veggen. *pulsen-øker-og-hive-om-mulig-enda-mer-etter-pusten* Ja-ja, so it begins!

Rund-dans, hopp, sprett, tripping, hiv og kast - og hele tiden med hodet i været så øresnusing var forholdsvis utelukket det meste av tiden. Rakk ikke opp, må vite! Huff, OM jeg kunne trylle, du! Det hadde vært noe! Men det kurset har jeg aldri tatt - så desverre er det plent umulig å få til. . .

How ever - sko ble det - Nikolai like hel denne gangen også - Mitsi overlevde mot alle odds - og jeg ble ikke tråkket på en eneste gang. Underlig nok!

Mitsern hadde det riktig nok svært så travelt med å komme seg i Sikkerhet sammen med de andre - men ikke brutalt. Ventet oppdragent-AKTIG på at mor fikk åpnet porten - og kastet seg inn når kysten var klar.

På tide med en puste-pause for min del - syntes i grunnen det var en bra dag før seansen startet - men merker jo at jeg lett lar meg rive med...Ikke særlig motstandsdyktig, he-he. Kjenner pulsen til Mitsern i hver bit av kroppen - og det blir litt heftig - eller som jeg prøver å forklare henne - det er min tilsynelatende Ro som skal smitte over på henne - ikke hennes Stress som skal smitte over på meg! Ikke alltid det funker, bare!

Deretter sto Piril for tur - og hun var da ganske ryddig. Prøvde litt halvhjertet å sette seg et par ganger - men hovslagere har nok ikke sansen for den slags kunster under arbeidet, så han la inn en protest. Ellers er det alltid behagelig å slippe å hoppe rundt i stallen, så alt etter Mitsi føles vel i grunnen lettvint, he-he.

Gikk så bra at jeg glemte å snik-røyke mellom hester - så det var klart for Elton lenge før Stine rakk å komme hjem fra skolen. Hestene hadde forflyttet seg helt nederst i innhegningen - men så lettlurte som de er - slapp jeg å gå for hente, de kommer tassende når jeg roper. Det vil si, jeg roper bare på Mitsi - så følger liksom de andre med på lasset.

Var litt spent på hvordan Elton førte seg - hørte jo plutselig rykter om at sist var et mareritt. Og det var bare en sko...Men igjen - jeg dyrker den hesten, så regnet ikke med noe særlig. Bra gikk det - hun vagger fra side til side på forbena når hun i prinsippet skal stå rolig. Lurer på hvorfor det, hmmm. Prøvde å veive med forbenet en gang, den satt midt i leggen for min del - og samme seanse med bakbenet et par ganger - men alt i alt sto vel ingen av oss i direkte fare for store skader. Hodet hennes veier en del, da....hodet-på-skulder-løsningen er ikke alltid like behagelig for den viss skulder det går utover. I dette tilfellet; meg.

Konkluderer med at Nikolai fremdeles var fysisk og psykisk i stand til å sko for flere den dagen - så da er alt vel!  Bra dag.

---

Stine fant frem kvelds og frokost - så alt klart til senere Livredding, jeg fôret lunsjen. Siden det snødde hele dagen, ble det oppfyll av flis i stallen - hester inn på kvelden for å tørke opp nattestider. Da blir de så fornøyd, atte.

I går fikk jeg litt lang nese på stallen....
Var tidlig på'n - hestene går ute, så det er ingen vits i at Stine blir med på frokosten. Og fint for meg - for da slipper jeg å dra hjem med henne - og plutselig har det gått flere timer uten at noe har skjedd...merkelige saker, det der!

Jeg dro altså bort og sørget for frokost til de søte, små - og observerte i samme slengen at de var like hele etter nattens ukjente strabaser. Man vet jo aldri hva som skjer nattestid i skogkanten, mener jeg...Men altså alt vel, så de var vel ikke utsatt for de helt grufulle hendelser, regner jeg med.

Gjorde ferdig stallen som jeg snek meg unna sist - og forberedte sånn halvveis den store Sko-dagen. Men bare halvveis. Fant mat til hele dagen - og hmmm - så god tid, da! Derfor skrubbet jeg vann-karet - det trengtes visst. Følte meg skikkelig flink - og fylte opp de 10 bøttene med vann som må til - 12 liter i hver sånn cirka...litt tunge i lengden, he-he. Deretter kunne jeg dra hjem for å hvile på mine laurbær - og dessuten forberede den store Handledagen.

Stine og jeg skulle nemlig treffe Ove i Hamar - var visst noen bilder som måtte tas av Stine, til det bankkortet - og dessuten skulle vi møte Borghild på Maxi for å skaffe til veie sko.

Ja-ja - utpå dagen skulle jeg hente Stine på Wiik - og stakk sånn snarligen innom for å hive ut Dagens Lunsj til de trengende. I sivil, forståss - skulle jo videre på oppdrag i Hamar etter det, og Ove satt på CC og ventet. MEN HVA OPPDAGER JEG???? Ai-ai-ai - vannkaret var TOMT?!?!!

Først trodde jeg at hestene hadde satt så umåtelig stor pris på nyvasket kar - at de hadde drukket hva remmer og tøy kunne holde, men syntes i grunnen det var LITT rart også...hmmmm - ved nærmere inspeksjon fant jeg forklaringen...bunn-proppen hadde hoppet ut!!  Den satt da saktens på plass da jeg fylte opp - så rart var det - men ikke desto mindre sant. *veldig-stort-og-oppgitt-sukk*

Hva ER det med meg og vannkar, egentlig?? Sist jeg prøvde å være hyggelig - veltet Piril hele herligheten - og NÅ var altså den evindelige proppen svært upresist plassert. Forsøkte å sno meg unna jobben ved å ringe til Vidar - for strengt tatt hadde jeg jo ikke tid til det her!! Men det var jo ikke overraskende ganske bortkastet. Så vel - det var bare å sette i gang. Ble forholdsvis våt - og savnet stall-dressen så smått - men ikke noe å gjøre med. Ikke hadde jeg tid til å dra hjem for å skifte heller, så det var en blandet fornøyelse å dra for å hente Stine - og deretter ned i Hamar. Men Ove ble funnet, bilder ble tatt - og sko innkjøpt. Så oppdrag vellykket! Forspiste oss kraftig på Maxi også - Borghild insisterte på å spandere mat - så hvem er vi til å nekte henne dette?? 

Vendte nesa hjemover rundt seks - innom Ridabu for litt krisehandling - og måtte selvfølgelig oppom stallen for å sjekke det begredelige vannkaret. Det var så fullt, atte!! Så ikke ut til at hester hadde drukket så mye som en svelg, heller - utakknemlige de - sånn som jeg stresset for å sørge for deres ve og vel....Er det ikke typisk?

Ja-ja - onsdag morgen forløp seg som tirsdagens - Stine trengte ikke å være med, hester ute i natt også. Like hele som i går - og like utsultet som hver gang det er fôrings-tid...Fylte vann (litt festligere enn i går...) og fant måltider til resten av dagen, samt frokost og lunsj til torsdag. Da er det altså sko-dag - så jeg gjorde ferdig stallen i samme slengen - ser ut til at været holder seg Være-Ute-Vennlig. Greit å slippe det i morgen formiddag, også.

Føler meg forholdsvis munter siste dagene - så hvaaaaaaaaaa skal man finne på i dag?? Anneline skal vel forhåpentligvis dukke opp i kveld - så det blir vel alltids en tur. Det blir bra!

---

Og bra ble det! Anneline kom rett før fem - så vi rakk oppsaling og alt, he-he. Stine og jeg fusket ørlite granne, så vi var på stallen en smule før, og fant frem utstyret - så når Anneline kom, manglet det bare hester.

Siden tids-skjemaet så fint ut - ble det samme runden som sist. Gjennom skog, over Kåre-vei, opp og ned jorder og Stinesnutten og havnet etterhvert ved riksveien hvor det ble fortauet ned mot Laban. Mitsern var mye mer avslappet i forhold til mystisk asfalt-underlag i dag - så intet problem nånsinn. Hun var mere opptatt av omgivelsene i dag - og stoppet flere ganger - men bare fordi hun var nysgjerrig. Og hester må jo også få se seg rundt, etter min mening - så det var helt greit! Forklarte henne hvor vi bodde og alt - men hun bomma litt på husene da...ser ikke hester forskjell på gult og hvitt, eller?? Jeg sa da ettertrykkelig det GULE huset - og Mitsern stoppet for å se på det HVITE...Hmmmmm.
Måtte flire litt, da - for jammen hadde det ikke dukket opp et KUMLOKK midt på fortauet?! De er jo litt skumle da, Avgrunn og alt - men hun tittet bare og tasset forbi. Hadde sikkert vært verre om vi skulle ha tråkket på det...Får prøve det en dag også!! he-he

Stine ville egentlig ha Elton foran hele veien - men et sted går da grensen...Får være måte på hva man skal måtte stole på! Hun takler vanlige biler helt greit - men så er det de trailerne, da..Stoler ikke helt 100 på den dama, etter hun sto i Eidsvoll - der hadde hun nemlig løpt ut så veldig nedover fortauet. Vil ikke ha noen sånne stunt med Stine på ryggen - selv om hun sikkert hadde holdt seg på. Men hvorfor finne ut om det gikk bra i ettertid? Mjnnnei - tro'kke det! Så Mitsern i front langs vei - sånn er det bare! (ihvertfall en stund til.)

Hester gidder ikke drikke vann igjen - så det er vel frem med krisetiltak atter en gang...I dag fylte jeg vel 2 bøtter - og det er da ingenting for tre store hester! (joda - de ER tre store...billige ponni-vitser gidder vi ikke flere av...)

Etter endt særdeles vellykket tur - dro Anneline rett hjem fra stallen - hun var ikke helt i form. Kom hjem og rakk akkurat ikke å spise da Elisabeth ringte. Kos det! Fant ut at jeg fikk ta meg en tur oppom - må jo hente det rælet i butikken som ligger igjen uansett - så hvorfor ikke legge det til en dag hvor hun var der? Jo, veldig lurt. Blir spennende å se hvor store gutta har blitt! Fyller jo 2 år - og "gamle-kjæresten min" Blister - er nok like kjekk som før  - ikke så høy, men ihvertfall mørk!! Også Villi da! Go'ingen.

Ja-ja - plutselig var det Kveldsmat-tid - så jeg stakk opp for å sjekke hester, som var like hele - og sørget for at de ikke sulter ihjel i natt heller. I morgen får jeg stikke ned i skogen og kveste noen gran-trær - de begynner å få et veldig behov for grønne saker, tror jeg! Går hardt på treverket, ihvertfall! Og trærne i innhegningen er snart bare stammer igjen. Får se hvor god tid jeg får, da - den store Skodagen, må vite!

Helga gidder jeg ikke skrive noe om - den var bare fylt med erke-visvas og sludder. Huff.

Dagen i dag, derimot - er jeg godt fornøyd med!
Åh, Mitsi er så fliiiiink altså! Var så søt i dag, atte! Etter den dårlige ideèn min som forårsaker noe støle muskler - avgjorde jeg elegant at i dag fikk vi sale opp på skikkelig vis - og deretter ta en tur som var noe mer utfyllende enn siste dagers barbak-tassing. Har blitt en del av det, nemlig - grunnet Mørkten som stadig kommer rett etter at vi har fått surret oss avgårde.

Siden jeg oppdaget for en kylling jeg var blitt - har jeg laget Strengt Oppdrag til meg; ved ethvert toalettbesøk, får jeg ikke lov til å forlate badet - før jeg har tatt 10 pushup's og 10 situp's. Beklageligvis drikker jeg aaaaaltfor mye kaffe....Hmmm. I går ble det 50 av hver - i dag var jeg nede i 40....og støl som et uvær på merkverdige steder, he-he. Uansett - det var DET som gjorde at jeg ikke orket anstrenge meg så veldig - VELKOMMEN STIGBØYLER og jukse-balanse...Kjekt i dyp snø - det blir jo litt ujevnt innimellom, har jeg lagt merke til. Ja-ja - nå red jeg jo Gull i dag, da - og ikke Vralte - så det hjalp jo betraktelig bare det - men allikevel !!

Besluttet at turen i dag  skulle omfatte hele runden over Kåres vei, over 3 jorder, hvor vi ikke hadde tråkket løype mer enn halvveis - Stinesnutten - og hvafornoe???? Ved utgangen av Stinesnutten hadde de jammen laget et digert lager av snø, fra måkingen av veien der. Det var DEN snøfonna, kjempe-kjempe-kjempe-stor - og rene stupet på andre siden. Ikke aktuelt for hester å gå DER, nei.  Mitsi - som hadde vært veeeeldig sliten etter å ha vasset i snø til bringa - ble plutselig svært så aktiv når Stine skulle holde to hester...Virret seg inn i et grantre, blandt annet - men det var så masse snø  at de hadde vel ikke karret seg langt om det kom løs noen hester, he-he.

Jeg skulle nemlig kravle meg oppi snøen for å finne en dugandes løype til hestene, så vi kunne gå ved siden av dette fæle stupet som var oppstått midt i stien vår. Sank nedi til hofte-høyde - så det tok jo litt tid å tråkke ned så det ble litt mer oversiktelig. Masse spisse pinne-aktige små-trær nemlig, som når hestene sank - sto i fare for å stikke de oppunder mager og jur - og DET vil vi ikke ha noe av. Vælva rundt i snøhaugen en god stund - men fikk da tråkket (eller noe lignende...) såpass ned at det ble mulig å se hvor disse trærne sto - og dermed vite hvor vi kunne gå. Da jeg var ferdig - hadde Stine veeeeldig lange armer - og Mitsi sto altså inni dette grantreet. Var nemlig litt mindre snø der - så det var vel derfor hun absolutt anså det som en fin plass å være...he-he.

Utpå grus-veien kom vi - og der hadde det faktisk tint opp litt i midten! Hmmm - lover ikke godt for Arvid-løypa vår, egentlig - men det er jo et senere dilemma!
Uansett - opp grusveien, for deretter å havne ved Vang Auto. Piril skvatt noe veldig av et eller annet - uten at noen skjønte helt hva. Står jo mye rart der, da - men allikevel! Store hesten!!!
Mitsern tasset jevnt og trutt - men ble bråstopp en stund ved inngangen til sykkelstien...Der hadde nemlig snøen blitt BORTE - og det var bar asfalt...huff, så mørkt og skummelt å gå på! Mens vi sto der å studerte underlaget med argus-øyne, hørte vi plutselig et rabalder bak oss! Det var Elton, som hadde funnet noe å skvette av - og hoppet formelig 2 meter fremover! Mitsi skvatt av hoppingen bak - og tverrsnudde for å finne ut hva SKJER??

Tullinger, altså. Da situasjonen var avklart - og ingen strengt tatt skjønte hva som skummelt var, hverken av ryttere eller hester - kunne vi fortsette studeringen av denne mørke, rare veien ( det er bare VEI...påsto jeg ...Mitsi mer usikker) - men etterhvert lot hun seg overbevise om at ting tross alt kom til å gå greit. Så avgårde spradet vi ned sykkel-stien mot Laban. Masse trafikk det var - men ikke noe utfordring for tøffe hester, nei. Satt og lo litt for meg selv - tanken på at det alltid er lurt å legge den eldste og mest erfarne hesten i front, var ganske underholdende...for det var jo det vi hadde!! he-he. Mitsi, altså! *stolt mor*

Litt stiv i kroppen da en diger, skramlete trailer passerte oss der ute på veien - men vi hadde jo en god grøft i mellom - så det var bare en liten nøling. Elton klarte seg fint - hun liker ikke store biler i almenhet - men hadde det forholdsvis trygt som midterste hest. Gikk litt tregt, da - så vi måtte faktisk stoppe og vente på henne ved en anledning....hi-hi!
Piril syntes det gikk bra nok - men hennes greie er HULLER på siden av veien! Det vil si - innkjøringer og veier som går igjennom sykkelstien. Skvetter litt og viker litt - men holder seg i kontrollerte former.

Mitsi gjorde en god jobb som tet-hest - hun var mer opptatt av asfalt-flekker enn trafikk - så det får man si er bra. Ved porten til Alf ble det litt skepsis, da - for der STO!!!!! det plutselig søppel-tønner...Men samtidig oppdaget hun at vi var jo like plutselig hjemme - så hun duret forbi i retning gården. Peace of cakeeeeeh!

Har vært litt misfornøyd nemlig - for de står jo i innhegning bak huset - og når det er trafikk på gården, ser de stort sett ingenting. På gamlestallen gikk de ved siden av godt trafikkert vei. Ridemessig har vi vært midt i skauen i flere måndeder og ikke sett snurten av noen verdens ting - og på gårdsplassen er det heller ingen trafikk av biler. Det er jo bare oss! Derfor har jeg ansett deres nye liv for ALTFOR stille - de går og tusser i sin egen verden det meste av tiden...Blir ikke akkurat noe gratis miljø-trening å skryte av det. Av den grunn er det på tide å krype ut av skallet vårt - og øve litt mer langs veien - før all gammel kunnskap er rustet bort. Mitsern var jo da en gang overraskende trafikk-sikker - vi har "før i tiden" møtt veiskraper, skogsmaskiner, digre tømmerbiler, snøplog og cross-sykler - hengere som ramler fulle av sauer - tja - i det hele tatt - mye rart - og hun har bare sett på og regnet med at de sikkert forsvinner av seg selv. Veldig, veldig synd om det skulle bli problematisk nå - bare fordi vi stadig bruker de så "avsides"...man vet jo aldri!!

Men dagen i dag altså - veldig bra!!

Etter å ha sørget for hestenes ve og vel, dro vi hjem (pokker - mere kaffe!!!) - og Anneline tok kvelden rundt halv ti. Da dro jeg bort og sjekket hester, samt forærte de siste mat-rasjon for i dag...Gå ute i natt - fint vær!!

Unnasniking nei!? Ble ikke noe av, så klart...Ut på tur, aldri sur - bare deppa, he-he - og det er jo noe helt annet!

Fikk tilbud om å prøve Elton i dag - Stine må ha vært i det rause hjørnet...så jeg slo til, før det gikk over. Joda, Elton er helt grei hun - men ingen Mitser . Vi brukte litt tid på "å venne oss til hverandre" - men det gikk seg til etterhvert.Har vel ridd henne et par-tre ganger etter flytting - men helt ærlig, husker jeg ikke når!  Må si jeg har litt trøbbel med å venne meg til måten hun går på, da - som ei gås! (AU! STINE - hold OPP - IKKE slå, da - au igjen) hmmmm. Får skrive med mindre skrift neste gang jeg skal rakke ned på den hesten...

Som nevnt - hun går som ei gås...vagg-vagg-vagg, fra side til side - veldig uvant for en som har vennet seg til luksusen å ri Mitsi, som har en veldig behagelig og flytende AU, for pokker Stine - hvor godt SER du, egentlig??????

HOW ever - vi red nå ut på tur - og snøen er både våt, tung og ekkel - ble tungt for hester å gå i dag også. Latskapen tok overhånd, så vi red barbak igjen - og DET skal Elton ha, da - hun er god å sitte på uten sal. Mitsern er så spinkel foran, atte. Såh - nå ble det bedre, hva!? he-he

Red over veien til Kåre og ut på jordet på oversiden - der har vi ikke tråkket noe særlig spor enda - så det ble noe uglete etterhvert. Blir ikke noe runde der, da - så vi snudde og vendte nesa hjemover. Helt ærlig - jeg får vondt i ryggen av å ri andre enn Mitsi. Merkelig. Ikke noe som "stemmer", da - feil takt, feil skritt-lengde, feil form, feil-feil-og-atter-feil. Men moro å ri Elton da - det skjer jo ikke alt for ofte! Litt festlig er det også - at jeg som ikke tenker særlig detaljert når det gjelder føre og tempo - plutselig blir veldig opptatt av om hvorvidt hesten kan holde seg på bena! Så det ble roooolig tur - jeg red nemlig først, og styrte farten...he-he. Med Mitsern pleier jeg alldeles ikke være så hensynsfull - hun VET jeg hva klarer av! Stø som fjell !

Stine på sin side - hadde det kos med Mitsi - selv om HUN påstår at Mitsi går feil, (vagger feil....??) har for korte skritt,  altfor kort hals, feil tempo - hmmmm, høres kjent ut?? Bare omvendt. Bare for å nevne det også - jeg synes det var veeeeldig langt ned til bakken oppå Elton - blir jo rent svimmel! Tror jeg har fått høyde-skrekk, jeg! he-he.

Hvilket minner meg om - leste et sted at en eller annen påsto at; en hest på 1,55 er LITEN. hmmmmm - for en vrangforestilling! Det er da helt feil. Piril er 1, 53 og hun er da kjempe-stor...OG etter min mening må de offisielle målene for Ponni være en trykkfeil for lenge siden - NÅ går jo alle rundt og tror grensen ligger på 1,48. Kjære vene - Mitsern er da 1,38 og HUN er en hest. Så alldeles det så.

Det offisielle ponni-målet er herved RETTET TILBAKE til 1,28 - slik det opprinnelig var ment. Bare så alle VET det!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Fortvilende for alle bok-forlag som har gitt ut bøker med en slik graverende feil - men hey, strengt tatt burde jo noen ha sjekket fakta før man begynte å skrive fantasi-historier - og utgi det som "informasjons-baserte" såkalte fagbøker. RING meg neste gang, da!  Life's hush......

I planleggings-modus i dag - legger masse planer om alt jeg skulle gjort - og i hvilken rekkefølge. Veldig viktig å ha oversikt...Men å begynne med noe av det - se det, er visst ganske vrient. Hmmmm. Prøver å lure meg unna riding i dag. Eller kanskje ikke. Får så dårlig samvittighet da også, atte! Mitsern liker ikke at det mangler noen, da blir det rot i rutinene. Ja-ja - får tenke litt på det der, da.

Blåste av noen tusen via internett i går - og angrer ørlitte-granne - men det er jo for sent. Har visst begynt å hamstre igjen - for påkommende tilfeller...huff. *skjerpe-seg*

Ellers har hester gått ute 2 netter nå - og det later til at det er en fin ting. De har begynt å røyte - og vårfornemmelsene griper om seg - Mitsern nærmer seg god, gammel "vår-form" med dertil tilhørende sprengt oppførsel...Elton får gjennomgå, såklart - derfor er det bra de går ute. Får rørt seg litt mer, og stallen blir ikke fullt så fillete. Merket ikke noe savn etter å møkke heller! he-he. I går brukte jeg bare en time på å fylle vann, sjekke hester et par ganger og finne måltidene klare for nesten hele dagen i dag. Mangler bare kveldsmaten! Ser ut til at snøværet muligens gjør at hester skal inn i natt - får se hvordan det utarter seg.

Regnet forresten igjennom kostnadene våre siden vi flyttet hestene hjem - og det ble et stort hakeslepp...plutselig skjønte jeg hva Vidar ergrer seg over, he-he. 90 tusen på FEM måneder???? Hvordan i all sin dar har vi hatt råd til det? I wonder...Men det har jo gått - uten at vi skylder noen penger noe sted. Merkelig. Må jo nevnes at sparekontoen min er et saga blott - OG kurset til Vidar gikk jo rett vest - men bilen ble jo fikset for nærmere 20 tusen i tillegg - så det BØR ikke være noe rart i det, egentlig. Jøsses, vi må tjene ganske greit...ihvertfall EN av oss!
Når jeg grubler litt mer - lurer jeg ENDA mer på hva vi brukte penger på FØR hestene.....ser meg rundt og finner ikke noe bevis som utpeker seg spesielt. Ikke noe luksus her i huset!? og jeg som påsto en gang at HYTTE NEI - det har vi VIRKELIG ikke råd til.....

Dessuten liker jeg ikke hytte-turer. Det er jo hverken fugl eller fisk, det! Ikke er det fasiliteter som hjemme - og ikke blir det friluft heller. Men nå er jeg muligens ekstra vrien, da - he-he. Det ryktes at folk synes det er ordentlig stas å pakke med seg halve hjemmet, for å dra lange veier for å sitte og fyre. Eller noe sånt...Skulle tro det var bedre å dra med seg en kaffe-kjele og finne en bål-plass,da - men vel...som sagt! Ski i alle utgaver, kort-stokker og ludo, batteri-drevne spill i et utall varianter, ukeblader og bøker, mat i tilfelle både det ene og andre (minner meg på at en gjennomsnittlig helge-handel for å dra på hytta ligger på rundt 2 tusen kroner, pluss/minus...jobber i butikk ja! - og det er forresten FØR avreise, fordi man skal jo selvsagt innom nær-butikken når man er fremme også...) - og alt mulig annet ræl folk "trenger for å slappe av". Gud, så kynisk jeg er ------- har bare ikke sansen tydeligvis. Kanskje det kommer - om noen år - er jo litt treig når det gjelder det meste!!

Og det snør...

Vidars første dag med ny rute - så han begynte ikke før halv fire på jobb. Derfor fikk han tid til å frese snø - og det var jo fint, trengtes i stor grad kan man trygt si!

Jeg var første timen hos shrinken, så det ser ut til å bli bra - men får nå se..Hadde neeeeeesten ombestemt meg selvsagt, hva i all verden har jeg der å gjøre?? men vel, krøp til korset til slutt, he-he. *være-streng-med-seg*

Joda, ble rimelig kjørt - så smått trøtt etterpå. Funderte på å innvilge meg en lur, men måtte istedet ned på stallen for mine Sysler i stedet. Hester må jo ha tilrettelegging, vettu! Ble ikke helt ferdig, da - for Vidar skulle jo på jobb, og siden jeg ikke gadd å gå hjem (mjaaa, som sagt - veldig kjørt...) slang jeg med tilbake.

Anneline kom ramlende halv seks - og da var det blitt så sent, at Mørkten snart var i anmarsj. Derfor besluttet vi (jeg) at det ble en times barbak-tur i dag. Masse-masse snø i skog - så hestene synes i grunnen det holdt også! Vasse seg frem overalt - ikke SÅÅÅÅ artig heller! Ergelig nok viste det seg at snømengden har blitt såpass, at hmmmmmm.... jeg subber bena i bakken...host/hark. Stakkars Mitsern - på det dypeste går hun med snø til oppunder magen - ikke bra for imagen vår detta været!! Stine lo rått absolutt hele veien, den skadefro lille sniken - men heldigvis fikk hun latteren i halsen ved en anledning hun faktisk subbet bena selv! SÅH DET!!!!!!!!!!

Siden støvlene ble så fulle av snø - skulle jeg liksom finne alternativer for å riste den av - og kom frem til at jeg ikke får til den "klapp-sammen-bena-over-nakken-på-hesten" lenger. Hmmmmm. Prøvde meg på utsvevende forklaringer...uten særlig hell, da. Stine fikk til det også, hun. ÆSJ!!! *tyv-trene-masse-heretter*
Jeg forsøkte meg med at Blesa tok ned hodet for å spise hver gang Stine prøvde - men den funket heller ikke særlig bra...noen av gangene. Neida, forårsaket bare enda mere rå latter fra Stines kant - begynner å bli ganske obsternasig, den jenta altså!! Tror jeg må justere legge-tidene hennes, mengden godteri og ikke minst...det nærmer seg bursdag...hmmmmm-legge-lumske-hevngjerrige-planer...DESSUTEN KAN IKKE JEG NOE FOR AT STØVLENE MINE VAR SÅ FULLE AV SNØ AT DE VEIDE USANNSYNLIG MYE OG DET VAR DERFOR JEG IKKE FIKK TIL. OG AT MITSI ER MYYYYYE TYNNERE ENN BLESA SOM ER TJUKK! OG DERFOR ER MITSI MYE VANSKELIGERE Å HOLDE BALANSEN PÅ OG DESSUTEN VAR HUN OGSÅ VÅT OG DERMED VELDIG GLATT Å HOLDE BALANSEN PÅ OG BUKSEN MIN ER OGSÅ MYE GLATTERE ENN STINES OG VANSKELIGERE Å HOLDE BALANSEN I - OG SNØEN MIN VAR MYE DYPERE ENN STINES OG DERFOR VANSKELIGERE Å HOLDE BALANSEN I....Så nemlig!!!! masse grunner, som man ser - til at Stine fikk til og ikke jeg.


Etter denne mindre underholdende turen fyllt av dårlig humor og nedsettende kommentarer jeg ikke kan ha noen respekt for - møkket jeg resten av stallen, mens de andre ryddet vekk et-eller-annet-jeg-ikke-husker, fylte opp flis og gav hestene gulrøtter - jeg gravde frem vannkaret som snart er innesnødd - og fylte vann i samme slengen. Og da var alt klart, endelig. Fikk satt opp ny saltsten hos Mitsi - men Piril må få nytt stativ først, hennes er nemlig utslitt. Har kjøpt i dag, da - bare finner ikke skrutrekkern som passer - og drillen er borte. Merkelig!!

Nonams første amatør-løp! Som jeg gikk glipp av.....*gremme-seg-innstendig*

Neida, ingen som ville være med på travløp, gitt - så jeg ble nødt til å være hjemme for å trimme egen hest i stedet, sammen med de andre. Skulle ha vært der...

Dama lå i følge rapporter først hele veien - men fikk en gallopp på målstreken, og tillegg på 20 meter. Endte derfor på 4. plass. Men for et forrykende førstegangs-løp, da gitt!!!

Go Nonam - go Nonam!!

Strial uke, jadda! Eller .... egentlig ikke, jeg bare trodde det!

Onsdagen var bare festlig - da kom Elisabeth og Pål på besøk, med et versting-lass med smørbrød av alle utgaver. Redd vi kanskje muligens spiste hakket mer enn godt var...Det vil si - GODT var det...men kanskje ikke så bra for den berømmelige liv-linjen. Men den er jo på god tur vekk allikevel, så vel...! he-he

Koselig var det - og No-name skal gå løp til helga...sitt aller første, da gitt! Jeg har meldt meg frivillig som Fan-club - men det hørtes IKKE ut som jeg vant noe gehør i heimen. Typisk, jeg digger travløp! Dessuten blir det jo ekstra stas, da - når en "kjent-hest" skal være med! Jeg VIL være Groupie!!!!!!!!!!

Elisabeth hadde fått så sansen for pad'n hun lånte - at hun benyttet "skitne triks". . . Tilfeldigvis hadde hun med seg 1500,- kroner - hvorpå hun la de på bordet, og pad'n (som var veldig hårete....) ved siden av. Så valget var mitt, mente hun! he-he. Joda, tok pengene jeg. Siden hun likte pad'n så godt - og strengt tatt har jeg ikke bruk for den heller - har 4 fra før av, jeg. Hun var nok ganske sikker på å  beholde den - ellers hadde hun børstet vekk alle disse Bekka-hårene...Nå var ikke pad'n SÅ dyr, da - den kostet opprinnelig 1300 eller deromkring - men hun insisterte på at tilbudet skulle være så uimotståelig at jeg ikke kunne si nei - så penger skulle hun ikke ha igjen. Veldig god forretning for min del, med andre ord! Takk-takk

(hmmmm, lurer på om de vil låne noe annet...? he-he)

Men bra hun var fornøyd, da! Hesten var fornøyd også, så da er alt vel.

Torsdag var den fæle dagen, da. Lege-besøk - og gruet meg infernalsk. Men uten grunn, han er så snill atte! Sykmeldt til april, så hoppet elegant over hele mars på kalenderen. Fått time på akutten, så da er det vel bare å hoppe i det! phu og gyse! Samtidig!! Fikk en resept på noen pyse-piller, som liksom skal hjelpe på mangelfull soving - men tenker jeg ikke gidder hente de med det første. Tror jeg...Var innom jobben etterpå - og det var greit nok. Ble veldig travel, da - for Anneline skulle komme tidlig til torsdag å være - jammen kjørte hun ikke bak meg hele veien hjem! Så jeg kom på håret før henne, da...

Tid for stall - og ble en tur i skogen. Hestene syntes i grunnen snøen var dyp nok - så de var litt trå! Pirilill gikk front i dag - og var litt ute av trening hun også - stoppet flere ganger, og lurte på om ikke Mitsern kunne gå forbi...Hvilket vi gjorde til slutt, får være måte på hvor lang tid denne forsåvidt ikke så lange turen skal ta også! Da vi snudde red Elton først - og det var greit nok...(dårlig føre....)

Anneline viste seg å ikke ha noe sansen for travløp, så her spøker det for planene mine...Stine skulle nemlig plutselig til moren sin - det har jo ikke vært noen garanti siste ukene. Hmmmm. Så OM jeg insisterer på å dra - vel, da blir det en rytter for lite - siden det ikke var så ønskelig å ri senere på dagen. ÆSJ!!!!

Fredag - huff, det var dårlig dag det. Sier intet mer....Lørdag var det bursdag på Jessheim - så hester ble stelt og foret, før vi dro nedover rundt halv fire. Martine ble 12 år, må vite - og masse folk det var! Overalt!!
Grunnet litt på utur, ble starten ganske skal-vi-kalle-det- Ugunstig...? Ihvertfall måtte jeg ta en pause utendørs - hvilket forsåvidt var forholdsvis kjølig. Dårlig antrekk for utendørs opphold i kalde grader, he-he. Søkte derfor tilflukt på kjøkkenet - men var litt uheldig med plasseringen - der sto nemlig alle kakene - så folk jogget inn og ut hele tiden...Men gikk seg til etterhvert, da! Ble riktig festlig, faktisk - Grethe var der, Knut og Hans ble litt sånn Kjøkken-liga - så vi kom liksom aldri lenger ut i lokalet! (det var jo ikke særlig aktuellt for min del å forflytte seg heller, da)

Det ble sent, så hester fikk mat en time for sent - men de overlevde med et nød-skrik heldigvis...Det var jo enda godt, he-he!

Søndagen skulle faktisk Vidar ri Piril selv! Du godeste - det må være lenge siden sist - jeg husker det ikke, ihvertfall!
Ble litt rolig tur, da - fikk presset meg forbi nedi skogen, så det ble litt mer action - men føret var skikkelig tungt, så ble dårlig med Petter-rally. Ja-ja - nedom ridebanen en tur etterpå - og fikk Mitsern over hinderet på 4. forsøket. Hun virket veeeeldig rar og usikker plutselig - men har ikke forsøkt siden vinter-ferien heller. Måtte tasse over noen ganger først - og til slutt hoppet hun kortside-hinderet men fra motsatt vei av hva reserve-piloten min gjorde sist. Andre veien spratt hun bare til siden - eller bare vegret. Hmmm. Back to square One. Greit nok, det da - så søt atte!

Rask gjennomgang av uka, med andre ord. Noe fraværende, så litt rykk og napp blir det da...

Varme, og ganske mange grader ble det i solen i dag...Såpass at jeg åpnet dobbel-døra til stallen, fikk gravd ut masse "under"-flis og luftet ut ganske greit. Ble maaaaaaaange trillebårer, ja! Under seansen fikk jeg meld fra gamlestallen om varer i butikken - så jeg får vel ta meg en tur å tømme resten. Har egentlig glemt det litt også, da. Elisabeth meldte sin ankomst på onsdag - lunsjplaner og greier - så det blir fint. Etter ei bøtte med meldinger fra Pernille før på dagen, begynte jeg nesten å føle meg litt populær, gitt! he-he

Egentlig ganske fornøyd med egen innsats - tenkte jeg å vaske vannkaret til hestene - og fant frem det gamle som reserve. Hmmmm - det var også møkkete, så skrubbet og ordnet - og ble veeeldig blaut selv i samme slengen. Ja-ja - intet problem! Hestene har drukket svært dårlig siste døgnet - så jeg fikk litt angst for å gjenta januar-stuntet...IKKE ønskelig med nok en runde kolikk - derfor forebyggende tiltak. Tømte oppi en formue med eple-juice - og syntes jeg var veeeeldig lur! Fylte bøtter og bar i hopetal opp til mitt flotte ny-skrubbede kar - og det rommer som kjent (eller ikke kjent) 90 liter. Ah - manglet bare 1 og muligens en halv bøtte - og siste turen var innen rekkevidde! MEN HVA I GRANSKAUEN SKJER?????? - Joda - den haugen av en hest, PIRILILL selvfølgelig - får på mystisk vis VELTET hele det evindelige karet - og SPLOSSSSSJ - alle mine tungt-veiende, tilslepede vann-liter fosset utover!!

Jeg var altfor satt ut til å komme på noen passende eder - og dessuten har jeg sluttet å banne (tror jeg, ihvertfall...) - så jeg ble bare stående å skule særdeles misfornøyd på synderen, som sto der å lurte på hvorfor det ikke var gulrøtter i bånn!?!

Da Elton hadde kolikk, fikk de nemlig eplejuice, vann og raspede gulrøtter - og Piril lærte raskt at å drikke ei hel bøtte for å få tak i gulrøtter, var heeeelt bortkastet. Hun vippet bare bøtta, vips - bakken full av snask - som det deretter bare var å lange i seg....Så når vannet stinket eplejuice, gikk hun nok automatisk utifra at det gjaldt denne gangen også. 

I protest mot verden, gikk jeg inn - med Gremme-skyer i store partier over hodet. Akkurat da ringte Aina - og det var fint. Hun skal gifte seg, nemlig - så hun lurte på om jeg kunne være med å sjekke ut kjoler! Og det kan jeg nok - ganske god på det, he-he!

Etter å ha fått noe annet å tenke på en stakket stund - var det ut igjen - og fylle VANN, ja. Det var jo tomt....Deretter mat til disse utakknemlige små søte sjarm-trollene! Men som en liten hevn - og dessuten en dyd av nødvendighet - tok jeg med meg en pisk sammen med maten. Pirilill har nemlig fått for seg at hun er i sin fulle rett, når hun tryner oppi mat-bag'en så snart du er nære nok...trenger ikke nødvendigvis ha kommet innenfor gjerdet engang, før hun presser nesa si oppi! I oooooooooverkant av frekt, ja. Mitsern har faktisk blitt litt revet med hun også - så de presser seg sammen og det blir veeeeldig trangt om saligheten når maten skal spres. SÅH!!!! NÅ er mor lei.

De krangler med Elton også, så det hadde vært hyggelig med LITT armslag - selv om de oppfører seg ikke-voldelig mot meg. Men altså - min private sone har blitt sørgelig innsnevret, siden Piril mener hun KAN.

Hun ble skikkelig sur, ja - he-he. Mitsern spruta avgårde bare ved synet av pisken - men Piril måtte jeg vifte foran. Hun rygget - men protesterte med kraftig hode-risting - så manen flagret. Pen også, da!
Elton havnet mellom barken og veden, som vanlig - for Piril måtte jo hevne seg på noen - og da er jo hun den nærmeste...Piril jagde, Elton tverr-snudde - og fikk øye på meg...HUH!! kastet seg rundt igjen - og ble deretter stående helt rådvill! Intet sted å komme til!!

Etter å ha rulet mat-fatet, fikk de lov å komme frem - og festen kunne begynne. NAMMMMM - endelig, holdt på å sulte ihjel neeeesten! he-he-he

Så får vi se, da - om det hjalp - i morgen under frokost-stuntet. Tilfeldigvis har jeg pisken (som strengt tatt var en kvist..) stående ved siden av porten - om Piril skulle velge å være Boss neste gang også. Silent Boss? Ikke med det kropps-språket, tror jeg - det var ganske høylytt!! Men kom igjen, du Piril - jeg kan være tøff jeg også - om jeg absolutt må...kan jeg det så, ALLDELES SÅH!!!! *mygg-hopp fra bakken*

---

Anneline kom på kvelden - så det ble en tur i skogen, som var like morsom som sist. Masse fin vei - masse fin snø - men desverre, masse stor Eltonrompe midt i løypa. Mitsern har blitt godt vant til å gå foran, og det har i grunnen jeg også. Får neeesten fnatt av å ikke bestemme tempoet, hvor, når og på hvilken måte...he-he. Men vi har kanskje ikke vondt av å jekke oss litt ned, da - når sannheten skal frem. Elton har ihvertfall godt av å fronte litt, for hun hadde blitt svært så vrien i tet. Stine er spydig - og PÅSTÅR at "hun har i det minste kontroll på hesten sin, hun da" - og det har hun! MEN - at jeg IKKE har det - selv om vi flerrer svinger, braser ned bakker (HELLINGER!!!!) og opp bakker i et mer gira tempo - blir ikke det samme. Jeg kan faktisk stoppe, om jeg vil - det er bare så MORRO! Og Mitsern er helt enig. Så vi vil ikke, TENK! Big difference.

Ble en mikro-tur på ridebanen etter skogen, men det hadde blitt litt mørkt - så ikke noe test av hopping i dag. Litt synd det, da - kunne godt tenkt meg å prøve ut Mitsern etter det refusjons-opplegget hennes med Kristel. But today was not that day! (jepp, sett på Ringenes Herre igjen...)

På kvelden når hester skulle inn - ordnet Stine og jeg vannbøtter med juice, gir meg ikke... - og med omtrent forventet resultat. Piril drakk litt, og veltet bøtta - Mitsern drakk forholdsvis symbolsk og Piril veltet bøtta - og Elton rakk aldri å få i seg fordi de andre fulgte etter. Til ingen nytte - DET ER IKKE GULRØTTER OPPI, for n'te gang....*sukk*

Tirsdags morgen fikk jeg forresten en boble som sprakk i hodet - og det var såååå godt! Tenke seg til - etter de ranene, har jeg ikke vært i stand til å huske NAVNENE på de jeg jobbet sammen med i perioden før all moroa startet. Og jeg har virkelig forsøkt - uten noe særlig hell. Men altså - plutselig bare fosset de på! Jøsses, det har tatt noen år - er det mulig!?!? Må sies at etter-navnene er og blir borte, da - men jeg har nå aldri vært så opptatt av etternavn heller - så det er ikke noe overraskelse. Veldig, veldig rart - og føler meg litt Airhead. he-he.

Når jeg virkelig vrir hodet, husker jeg plutselig ei bøtte med butikk-sjefer også - hmmm - dette var sprøtt. Men sikkert bra, da. Siste året har vært litt turbulent med tanke på alle "rull-gardinene" mine som har blitt nappet opp - og visst har det vært slitsomt, vondt og egentlig ganske fælt på veien - men all verdens takk uansett!

Med en, må jeg si - til dels negativ holdning hos enkelte som ikke forstår nødvendigheten av Tilrettelegging - ble nå ridebanen (jordet) måkt i går - og det er fint for hester! Og ikke minst, for de som sitter OPPÅ hester.

Stine og jeg måtte denne gangen løpe rundt med snø-skuffer og spader for å jevne ut kanter og hauger som lå igjen - et slit... - men vel verdt jobben. Mitsern blir nok glad, når hun slipper å vasse i snø til buken (de andre slipper jo med kne-høyde....) - og attpåtil forholdsvis snuble-fritt underlag.  Og hva er det? Jo - det er bra!!

Har lurt litt på om jeg ikke må lære meg å kjøre traktor...hmmm, de er så veeeldig store da, gitt! Og rare, skranglete, ekle å sitte i, rett-opp-og-ned, snodige pedaler - vel, U name it. På den annen side - om min kunnskap øker - vel, så ender det bare med at jeg må gjøre sånt OGSÅ - så jeg vet ikke hvor lurt det strengt tatt er! Bruker samme metoden som på gamle-stallen når kuldegradene spøkte, og kanefart sto på inntekts-planen...HÆ?? JEG?? neeeeei, jeg har aldri kjørt slede, jeg! Kan nok ikke hjelpe til med den slags, da...

Den funket i 3 år - men krevde sin tapre innsats i å unngå gjentatte kjørekurs og diverse opplæring. Et slit, bare det! he-he (ikke lære-ikke lære-IKKE lære)

Nærmer seg Dommedag igjen - dvs torsdag, legetimen...*himla-skummel-og-skjebnesvanger-musikk-i-bakgrunnen*  - men spyr ikke ved tanken, så konkluderer vel med at hodet nærmer seg vannflaten. Tok tid denne gangen - og ikke helt sikker på om det holder - men for pokker, hva kan man gjøre? Fortsette i samme gata? Think not - hjelper ikke akkurat. Snuser Mitsi-ører til de nærmest blir hårløse, og nesa blir sår og rød. he-he - litt av et team!
Ser fremover - uten å se noen verdens ting - og lurer. Høyre eller venstre denne gangen?

Stine og jeg i stall og slapp ut sultne hester - vasser rundt på gårdsplassen igjen - snødde visst en god del i går, ja!

Har jo helt glemt å nevne - morsom greie jeg har oppdaget etter at hestene flyttet hit - Mitsern er skikkelig morras-gretten! Og helt i tåkeland er hun også...ser ut som hun fortsatt går i krøllete pysj og morgen-frisyre til alle kanter HVER gang vi kommer for å ta de ut. *flirer*

Og det finner jeg ut etter-regner-raskt-her- 3 ÅR (snart 4, tenk det!) som lykkelig Mitsi-eier.
Festlig, synes jeg da. Har nemlig aldri sett den hesten sur, grinete eller nedfor - hun er bare glad, hun. Godt humør, leken og til tider med en ekstremt dårlig humor (det er de gangene det går utover meg...) - skvetten, trassen, nervøs og ustabil - men aldri SUR. MEN det er bare tull, altså - he-he. På morgenen står hun innerst bak Piril og glipper med øynene og skuler med stor misnøye. Legger litt på øra, også - frekke hesten! Spesielt om jeg fomler med leietauet - det er visst veldig irriterende...jeg har jo votter på - så noen ganger fester jeg meg selv også - og da blir Mitsern ergelig over slik kløning - som man vil ha seg frabedt på den tiden av døgnet. Litt godt å se, da - lurte jo litt på om hun kunne være lobotomert - men stadfester at sånn er det nok ikke allikevel!

Kan jo selvfølgelig komme av at Mitsern helst ville vært utendørs - men litt vanskelig å påstå - all den tid vi sjelden var å slapp de ut selv på gamle-stallen. Skjedde det - var det aldri tidlig heller - men sånn litt utpå formiddagen - og da var Mitsern propell og ikke døsen! Som regel var det å sikte godt på stall-døra - og sørge for at man var førstemann selv ut åpningen - det hendte tempoet ut var noe uvørent, for å si det sånn! Helt til man var utendørs, da - den sedvanlige rund-dansen grunnet alt det overmåte skumle - tripp-tripp-HOPP- skjene - osvosvosv. Ikke mye morras-trøtt da, nei!  Lurte flere ganger på om det virkelig VAR en dølahest(aktig) jeg hadde - og ikke en forkledd super-hot traver...hmmmm. Jeg begynner nok å bli adstadig - for savner det i grunnen ikke! he-he - Satser for tiden mer på Action i Kontrollerte Former...Det vil si - når vi er ENIGE om at...!  Det eneste som fortsatt henger igjen, er vel under skoingen tenker jeg - har løse planer om å rappe hovslager-kassa til Vidar og øve litt med skramling og flytting uten å bruke heeeele stallen - men inntil videre har det ikke blitt noe av. Nikolai er jo uansett ganske mobil og tålmodig - så han klarer seg nok en stund til...

Kristel skulle hjem i dag - så vi fant ut at hestene fikk fri. Istedet ble det litt utstyrs-pussing - det trengs jo alltids, he-he.

Hodelag og salgjorder fikk en god runde med gnikking - og selvfølgelig klarte ikke jeg å dra med meg saler hjem uten å fikle på de...Så sånn ble western-salen seende ut etter noen timer:

(jeg glorifiserer fremdeles narve-sverte som en usedvanlig snedig oppfinnelse - men føler utvalget begynner å bli dårlig i heimen...får nok ta meg en tur ned til Rolf og fylle opp "sortimentet"!!)

 

Jammen fant jeg ikke et armbånd som aldri blir reparert også...hmmm.








Neida - klarte ikke la være min egen heller - og i anledning Finans-krisen - hva er vel bedre enn ekstra Kapital...? Håper de ikke faller av, da - det blir jo litt dyrt å ri tur om man skulle strø rundt seg med penger underveis, he-he.



Min egen sal ble lørdags-prosjekt, da - tok litt lang tid med western' på fredagen. Var en tur innom butikken hvor Stine fant noen fine Maiskolbe-holdere - og de egner seg utmerket til hull-laging i lær...ihvertfall den typen som de bomløse salene er laget av! (litt mindre solid, ja)

Hmmm - egentlig ganske sur etter dagens riding! pokker.

Endelig var vi en rytter "for mye" - så jeg tenkte å leke ridelærer fra bakke-nivå i dag. Anneline dukket nemlig opp, så hun red Piril som vanlig - Stine på Elton såklart - og Kristel skulle få den svimlende ære og glede å ri Mitsern.

Sendte de ned i skauen for en oppvarmings-tur - ble ned til Arvid (nesten) - altså samme som i går. De brukte laaaang tid - så det gikk nok noe tregere enn i går, da jeg klaget over hvor tregt det gikk, he-he.

Deretter ridebanen. Jeg hadde MÅKT - for en idè, egentlig.... - rundt hindrene - og kryss-løypa - og lagt opp bommer på bakken. Sits og konsing - var tanken, da.
Gikk fint - men litt rot i ride-veiene - siden hestene ble veldig opptatt av hva jeg sto der å glante for...Litt vel sidelengs mot bommene ble det nok innimellom! Der kom forresten den konsentrasjons-treningen inn, da - gjaldt jo ikke bare rytterne!!

Etter noen runder hvor rideveier, tempo og plassering begynte å løsne - satte jeg opp hinderene i krysset - og et pyttelite et på kortsiden. Ble litt oppdelt - for Elton skulle få prøve seg på noe mere høyde - så satte hennes opp til 50. Og DA gadd hun å hoppe - så det funket fint.

Mitsern begynte å refusere - og jeg skjønte aldri helt hvorfor - men DET var altså grunnen til all misnøyen min...Eneste forskjellen var altså - bytte av rytter - pluss at jeg hadde lagt frem en bom i front av hinderet - for avstandsberegning. Som faktisk i fag-kretser er ment som en HJELP for hesten...Men,  bråstopp ble det. Forsøkte noen ganger til - men uten hell. Hmmm. Skulle så sprang-karrieren vår få en brå slutt, allerede før den fikk begynt? Think NOT - så rir selv neste gang - og prøver fra begynnelsen. Nå er jo ikke bomløsen akkurat noen sprangsal, da - så det kan jo ha vært noe der som ikke var så behagelig - men egentlig så vet jeg ikke...Var jo litt opptatt av filming også, så ikke helt tilstede med overblikket. (det var DEN ridelæreren...) Ble for stressalt? Mjoooooo, fullt mulig - kan jo være noen forventninger der som oversteg Mitserns status som Hopper. Hun trenger masse-masse ros på veien, hun da - er jo ikke akkurat født dristig, den hesten! Kan jo ha blitt litt for mye å passe på for rytteren, med sits - seeeee- styre, tempo - også skal man huske HESTEN midt oppi alt? Jo - det er absolutt fullt mulig. Uten skjeve blikk - for å understreke det. Det burde jeg ha tenkt på i første rekke selv!

Pirilill iler muntert frem mot hinderet - bråbremser, skrever over - og fortsetter like muntert...må flire av den hesten - hun bruker ikke unødige kalorier på tull, nei!
Elton - våknet endelig - og hoppet som bare det, hun. Ble litt hissig også, dama - trippet og styra - og ville mere. Stine sitter bra - så der mangler bare rideveiene - men det kommer! Hun var strålende fornøyd med hesten sin - og det er jo moro. Elton virrer litt - og får det litt vel travelt - så her blir det viktig å roe tempoet. Nytter ikke å brase ut av svinger når hindrene blir flere eller høyere, vettu! Men der kommer balansen hennes inn, da - må øve masse på det - ingen balanse fordrer brasing - og vips, har man et problem som kan ta tid å løse - ingen vits å få grymme vaner så tidlig!

Får prøve å lure Vidar til å måke opp på banen igjen - snøskuffe-metoden gav strengt tatt ingen mersmak, he-he. Man ER jo litt overdrevent bedagelig anlagt! Eller FORNUFTIG - som jeg foretrekker å kalle det.

Ellers? Tja - sykmeldt ut neste uke (ihvertfall til torsdag) - og til doktormannen den dagen. Ikke hørt knyst fra Sanderud - de har vel også glemt meg - liksom den perioden nå, da - Usynliggjørings-uken.
Jeg har nedlagt forbud mot store Walter-innkjøp utover - bikini-sesongen nærmer seg jo med stormskritt - og da nytter det ikke å se ut som man har svellet i vann i flere uker. Ikke for det - overdreven bikini-bruk blir det vel ikke akkurat på stallen - hvor man oppholder seg på fritiden  - så sånn sett blir jo det problemet forholdsvis teoretisk. Liker ikke bade-strender heller, jeg. Enten spruter man sand i ansiktet på noen - eller tråkker på håndkleet til en annen - har aldri sett sjarmen ved den slags sammenstimlinger av folk. Huff. Formelig stå i kø for å komme seg ned til vannet, som dessuten er altfor kaldt - og det er ETTER at man har brukt 1 time for å finne en parkerings-plass....Og ja - ikke nok med at vannet er kaldt - men det er sikkert fullt av gjedde også..jælpes.

Hmmmm. Når jeg tenker meg om - ligger det fremdeles en hel plate med Walter i skapet - og det skulle være synd om den ble ødelagt!!!

Fikk satt på høyre framsko på Elton, hun hadde tråkket seg - og vridd ble den. Nikolai.

Etterpå var været blitt ganske fint - så det ble en liten tur først - red ned neeeesten til Arvid - masse snø, og kunne vært skikkelig fres opp igjen - men så gikk denne stor-rompa Blesa foran, da. Huh, jø og fyse så treg -tenker Mitsern, og freser på - selv om det strengt tatt ikke er plass...Kje-he-he-delig, altså!

Måtte liksom innom banen vår en tur også, da vi kom hjem. Hoppet vel kanskje 6 hindre, eller muligens 8. Prøvde Elton også, men Mitsern er myyye morsommere, altså!! Også så fliiiiink hun er! Bare vi får øvd litt, får vi heve hindrene - de ligger nå sånn omtrent på 40 cm. (43 på det høyeste) Tenker jeg glatt kan hoppe 1, 50 jeg - om noen dager! e-he-he...kødda!

Uansett, så ble det bra alt! Egentlig en dårlig dag for egen del - men på opptur i løpet av.

Og gårsdagens planer ble satt ut i livet!

Kristel, Stine og jeg slepte diverse bestand-deler ut på vår ny-måkede "ridebane" - de nye "bommene" vi surret sammen i går - bruskasser til støtter, Stines små plast-krakker - og noen stubber vi fant i vedskjulet.

Hadde ikke noe særlig forhåpninger til berta mi, da - sist vi forsøkte oss på pygme-hindre - endte det med at JEG måtte hoppe over først - Mitsi i leietau - vraltende over etter meg. Løshoppingen i sommer, vel - hun hoppet jo - men rett opp i lufta og like rett ned i bakken - og var helt propell etterpå! Hoppet og spratt på alle kanter av meg - skvatt av alt mulig, blåste i nesa - tja, i det hele tatt...full texas.

MEN!!!! så feil jeg tok! *veldig-veldig-veldig-stolt-av-hesten-min*

Riktig nok ble det så skummelt til å begynne med - at det ble bråstopp allerede i gooood tid før vi kom ned på jordet. Hun så jo med sine egne øyne, at det var dukket opp noe nytt der nede!!
Vi varmet opp på jordet, ned bakken osv osv - og red deretter ned på banen, hvor vi hadde satt opp noen små hindre. De måtte vi plukke ned da, så bommene lå helt på bakken. Fikk dristet oss ned på banen - og snust på disse nye greiene - og alle tre skvatt i tur og orden under "Innsnusingen" - he-he.

Mitsern turte selvsagt ikke å gå over spetakkelet - så mor måtte leie hesten sin alle bommene hver vei. Snuste på de - stooooo - og tasset til slutt, under en viss skepsis. Fikk masse ros, da - for å være så dristig, så etter å ha tatt runden 2 ganger, kunne jeg klatre opp og gjøre samme turen på ryggen.

Hadde lagt 4 bommer - en til høyre og en til venstre på skrå inn mot midten, pluss 2 på ene kortsiden. (på linje ved siden av hverandre) Etter å ha tatt noen runder i skritt, begge veier - prøvde jeg det samme i trav - og det gikk som smurt. Mitsern toget av sted som om hun aldri hadde gjort noe annet, hun! Vi red etter hverandre, og Pirilill - som virkelig ALDRI har gjort noe sånt, syntes tydeligvis det var kjempeartig! Elton syntes mest det var litt stusselig - for hun var lite samarbeidsvillig innimellom. Til slutt forsøkte jeg samme stuntet i gallopp - og da hoppet Mitsi ORDENTLIG og RYDDIG for aller første gang. DET var gøy, det! Ikke noe stress, ikke noe Kast-seg-i-vei-over - bare et Hopp, ganske enkelt. DA ble mor stolt, ja! Så flink ei jente, da! Prøvde noen ganger til - og innimellom brøt vi galloppen på upassende steder - men alt i alt var det veldig, veldig bra til Mitsern å være. Må si jeg ble massivt overrasket!! Adder at det var venstre galloppen som satt best - høyren brøt, og var definitivt vanskeligst. Ikke noe nytt, med andre ord!

Prøvde Elton også, men hun var rimelig slapp - gadd liksom ikke i det hele tatt, hun! Ble nok litt for smått for store hester...Men er det noen som trenger å lære seg å stokke bena, er det vel henne! he-he

Kristel overnatter - så det blir vel litt leking i morgen også, tenker jeg! Uvant for hester med såpass trim...fare for at det blir hver dag denne uka...huff og hu

Stine oppdaget forresten at skoen til Elton var små-vrengt - så hmmm. Vidar fikk festet sømmene - og jeg sendte melding for forsterkninger. Får se når det blir, da.

Kreativ dag i dag - fikk ordnet oss med hinder"bommer" til senere bruk.
Hadde fått en idè om at jordet burde måkes - fordi ride"banen" vår er så nedsnødd at annet enn å vasse rundt var utelukket. Kjeeeeeeeeedelig!!

For sikkerhets skyld begynte jeg masingen på fredags-kvelden - og det kastet av seg, det! Vidar kjørte rundt med skjæret han kjøpte i fjor sommer - og det fungerte veldig bra. Ser NOE dumt ut, med digre brøyte-kanter midt ute på et jorde - men, vel - det er jo der ridebanen liksom er da!

Stine ble aldri hentet av moren sin denne helgen heller - og det var jo egentlig veldig bra, hestemessig - om ikke annet! Anneline var nemlig på RallyNorway med jobben sin - så hun kunne ikke ri. Meeeeeen, fortsatt en rytter for lite - så jeg fikk innsmigret meg hos Kristel. Da ble det trim på Pirilill også - og det er hun jo veldig glad for innerst inne. He-he. Supert vær - og YESSSSSSSSSSSSS!!!!!!!!!!!!!!!! ENDELIG er det nok snø til at Stunt-løypa mi kan åpnes!!! hirrr-hirr-hirrrr - masse gni-hender!!! Ååååh, så gøy!

Måtte beherske meg litt, da - hestene har ikke gått på en uke - og det ble noe jamring bak der pga noe nedover-bakker...De er VEEEEELDIG små, da- og etter min mening grupperer de mer under Hellinger enn Nedoverbakker, men - vel....Elton klarer ikke å stokke bena, såh.....trå hest, altså! he-he. Ja, også var det den bekken, da. Men den var jo borte - og ca 1 cm dyp - mere Vann som Renner Over Sti enn Bekk. Ikke noe heft, egentlig. *sukk*

Mitsern derimot - var helt med - så vi fikk vann på mølla på enden...Da begynte det å gaule IGJEN bak der...Odnyyyyyy - nå skal vi SVINGE snart, altså! Jadda, jadda, jadda - visste jeg vel! (...................)

Siste biten gikk ganske behersket for seg, siden Stine fikk ri først. Elton ville jo være med å leke, hun - men ikke så flink til å stokke bena som den lille rakker'n min - derfor ble tempoet noe mer moderat...*sink-sink*  På jordet ble det ikke heeeelt som jeg hadde tenkt - men en liiiten rally ble det, da - om enn veldig kort. Deretter skritte av - og ridebanen var ferdig måkt - ble bra, gitt!! Hadde ikke måkt hele da - men firkanten, krysset og en bit på ene kortsiden, som fint duger til en bitte-liten bane i seg selv. Men godt for hester å slippe vassing til knea - så vi tok avskrittingen der.

Da hester var vel tatt hånd om, etterhvert fått maten sin - ble jeg litt inspirert - så duret rundt på bruket for å finne noe som kunne brukes til hinder. Stine fant noen hesje-stokker - men de veier jo ingenting. Ikke noe hindring, det da - vi bare festet sammen tre og tre med balle-tau - som vi har mer enn nok av. Og VIPS, ble det bommer som kan brukes. Lette intenst etter noe som kunne fungere som stativ - men utvalget var dårlig. Fant en tre-kasse - og tror vi har en maken hjemme - pluss brus-kassene fra jula. Og noen stubber som sto i ved-skjulet...Så får nok mekket sammen noe. Prøve ut i morgen - det blir spennende! Ble litt lite hesje-stokker, da - men det måååååå da finnes noen flere et sted...snoke mer når det blir lyst!

Kristel ble hentet, og vi møkket ferdig (sporet litt av på veien...) så det ble kvelden i seks-tiden. Artig dag! Fant ut at Kristel kunne overnatte, da - så hun kommer i morgen også, med et lite flytte-lass! Åpner muligheter....

Ellers har jeg brukt de siste par ukene på å ynke meg over Sykdoms-fasilitetene på bruket - da med tanke på å flytte inn i grisehuset neste år. Har til dels funket - men intet avgjort enda...Litt fortvilet over det der, ja - når det da tar 3 uker med et bitte-lite sår uten særlig heling - vel, da håper jeg INDERLIG ingen av de pådrar seg noe alvorlig. Hvilket man ikke kan satse på aldri skjer. *grubler intenst*
Vidar mener at Hestehold Opphører om ikke....så vel. (det temaet er jo ikke nytt, da - men allikevel) Er vel til dels kommet frem til at grisehuset må da i så fall deles - så vi får en bit hver. Hmmm - det blir masse tre-virke, det gitt! Får begynne å spikke planker selv... Flaks jeg fikk Leatherman til jul!!

Gøy dag!

Fortet meg veldig med stallen, møkket og ordnet dagens måltider og morgendagens frokost - så alt var klart før kl 10. Himla kaldt - 25 minusgrader, huttetu...

Årsaken til all denne effektiviteten, var at jeg hadde store planer om å dra nedover til Eidsvoll for å hilse på Lagos, nyhesten til Anja. MEN: Han har visst blitt veeeeeldig vrang å fange inn - skikkelig sint kar, dette! Og maten vil han ha i FRED for pokker - ligg unna!! laaaaaaaaaangt unna! Han glefser, flat-flate ører, og stor fin rompe han gjerne viser frem...Hadde visst sparket ut etter jenta også, og bommet med ca 10 cm fra ansiktet hennes - så nå var det i grunnen gått langt nok!

De står oppstallet på en av Eidsvolls desidert fineste staller, er jeg sikker på! Og der var det hjelp å få, altså. Veldig bra for dem! Skulle komme en dame som jobber med (som) Monty Roberts - så dette var da saktens spennende! Dama het Kristin - og var ur-trivelig. Ble ikke noe trylling i pen' - den er ikke satt opp enda - og det er nå like mye snø på den kanten som her - men en vurdering ble det - og Anja lærte noen fiffige triks å bruke. Og det fungerte kjempefint. Må berømme jenta - hun har kontroll på kroppsspråket sitt, ja!

Etter å ha vært der fra rundt 12 - og ilagt en pølsepause - til rundt fire - kjørte jeg Bente hjem for å hente bilen hennes - på tide å vende nesa hjemover for min del. På det tidspunktet hadde Anja vært borte hos hesten, uten å bli overfalt - og skulle etterhvert ta han inn, for de skulle observere oppførselen hans i boksen. Som heller ikke er pen...

Før jeg var på Espa, var hesten fanget inn - ifølge rapporter på mobilen..og det hadde gått kjempefint. Veldig bra! Blir spennende å se hvor det ender - og tror det går bra, jeg! Med det apparatet i ryggen som de har nå - er nok vurderingene som blir gjort på veien riktige for alle parter.

Ja-ja - det var gøy å observere! Fant ut på hjemveien at DETTE er en av tingene jeg savner veldig fra gamlestallen! Faglige diskusjoner!! Holdninger og meninger...Blir sååååååååå kjedelig når den eneste som mener noen verdens ting er meg selv - ikke noe input fra noen kanter. Men sånn er det nå blitt! æsj.

Stallen hvor Lagos står nå - heter Behandlings-stallen - og drives av May Liss. Her er det i full gang med klargjøring til videre kursvirksomhet i samarbeid med Kristin - så det kan nok bli saker, ja. Hmmmm...gruble-vinne-masse-i-Lotto-melde-seg-på....Hvordan ble det med den transport-treningen, Mitsi?? Vi skal på tur!! (etterhvert!)

Time hos doktor-mannen i dag - endte med henvisning til en eller annen krise-psykiatri-avdeling...hmmm - så var jeg gal allikevel, da....ja-ja! Men har nok planer om å benytte meg av tilbudet denne gangen, gjør jo ikke noe å få ryddet opp litt!

Grunnet en liten kommunikasjons-svikt - ble det en rytter for lite i dag. Derfor måtte jeg klekke ut en alternativ metode - siden Piril forsåvidt har bevist at det er veldig vanskelig å være ensom i innhegning. Såh - hvorfor ikke teste ut hva hester synes om ski-løpere? tenkte jeg.

Mitsern VET jeg er redd sånne sports-fantaster (sikkert preget av min skrekk for fysisk fostring...) - mens Piril aldri har vært borti noen. Elton har jeg ikke peiling - men kan ikke se for meg at Solbjørg har stuntet rundt så mye på ski, akkurat...(uten skjeve blikk her, altså!)

Nåvel, siden det har lavet ned i to dager - var det visst blitt veeeeeldig mye snø, ja - ikke noe utpreget godt føre - når man vasset med hvit masse til over knea...Og det i ridesporet vårt - som sørgelig nok var forsvunnet for n'te gang siste tiden...Som en "myk oppvarming" for hester skulle Stine og jeg vase på utsiden av innhegningen først - og det var sikkert lurt!

Pirilill snuste godt rundt på skiene mine ved porten - og Mitsern sto allerede å blåste trompet med nesa et godt stykke bak de andre. Elton virret bare rundt, og visste ikke helt hvem av de andre to hun skulle være enig med...For sikkerhets skyld ble det desverre Mitserns holdning som passet henne best - så de føk avgårde i full gallopp så fort jeg rørte på meg bare litt!!

Ja-ja, tenkte vi - og skiet nedover bakken - måtte tråkke oss til og med ned - for som sagt, det var NOK snø! Hestene holdt godt øye med oss - og vi kunne høre trompeten til Mitsi med jevne mellomrom - mens de løp i full fres rundt omkring.
- Det må de jo få lov til, tenkte vi - og gikk opp en løype på utsiden - til helt nederst ved skogen. Og hestene løp...

Etter å ha gått en runde ned og opp igjen - tenkte jeg å bare snike meg på innsiden av gjerdet - og hele tiden holdt hestene GOD avstand fra dette individet som de plutselig ikke kjente igjen...Forståelig forsåvidt - alle som kjenner meg, ville nok ha problemer med å tro sine egne øyne - men SÅ ille, da gitt!! Siden det var klin umulig å nærme seg hester MED ski - måtte jeg til slutt ta de av meg - og da oppdaget jeg at stakkars nurket mitt var helt kliss-våt av svette!! Jælpes meg - hun var virkelig livredd, hun!

Pirilill kom frem til at ski var bedre egnet til å tygge istykker - men det tok laaaaang tid - og mye kos - før Mitsi kunne snuse. Fikk roet henne en god del - og noe oppgitt over en slik reaksjon...De andre to hadde nå løpt like mye - men de var ikke små-fuktige engang! Elton var forholdsvis stressa hun også - dog ikke såpass som lille Gull. 

Såh - hvor lang avstand må Mitsern ha, egentlig?? 5 km til å begynne med, tydeligvis...Blir nok lenge til vi kan prøve den snørekjøre-selen hennes, ja!!
Mobilen til Stine filmet hester, har lagt det ut under Video - oss på ski.
Blir spennende å se neste gang - om Mitsern oppdaget at hun overlevde - eller om det blir samme opplegget runde to...!!

Var ferdig med å plage hester litt over tre - så da var det å sette i gang med de vanlige stall-syslene! Forlot åstedet rundt seks - med litt dårlig samvittighet...Men for pokker, hvordan ellers skal hun vennes til skumle ting?? Skal jeg holde større avstand enn utenfor innhegningen - vel, da SER hun meg ikke...og da forsvinner jo poenget, he-he. Får tenke litt på det der...Neste gang tenker jeg å prøve "stå rolig med ski på" - og så heller bevege seg et skritt ad gangen. Ved siden av hester. Det blir nok muligens bedre...MULIGENS!!

Spoler litt tilbake - og lurer fælt på hva som skjedde på torsdagen...hmmm. Landa med et brak etter de to dagene med mistenkelig godt humør - og sovna bort hele dagen..Nesten.

Vidar hadde plutselig fri, siden lastebilen ikke var ferdig på verkstedet - og fikk ordnet med de før omtalte lys-stoffrørene til kjøkkenet som jeg ikke har klart å finne. Butikken HAN var innom, hadde - men dog bare ett - de var gått ut av produksjon, såklart - så neste gang blir det ny lampe og ikke rør. Pajero'n var ferdig i dag - men et eller annet sted i mellan skar det seg - og jeg fluktet inn (niks, skal IKKE være flyktet...det er noe helt annet. FLUKTET derimot betyr å "søke tilflukt" - som IKKE er det samme som å Flykte...Nok en språkmessig forbedring.) på soverommet - og skulle egentlig bare være der litt - men endte opp med å slokne fullstendig. Da var vel klokka rundt ett-halv to.

Sånn rundt halv seks på kvelden, våknet jeg da - og var lettere forvirret. Ikke en kjeft i hele huset - som dessuten var sekkmørkt - og mobilen min var ikke å oppdrive. Jeg går jo ikke rundt å husker tlfnummeret til verken Stine eller Vidar - så hmmm. Ja-ja. Kom på at jeg hadde glemt (sovet bort) heste-mating midt på dagen - så ble lettere stressa! Satset på at de andre hadde ordnet det, da - men var ikke bråsikker heller. - Det HADDE de, da - returnerte fra stallen ca et kvarter etter at jeg kom til meg selv - og da var det akkurat tid for at Anneline dukket opp også. Stine hadde funnet telefonen min i Pat-mo-bilen, da - som jeg hadde brukt på morgenen. Det var jo fint.
Anneline hadde forresten vært innom bensern og  investert i Påskeegg - namme-nam, fornuftig jente det der, altså!! OG en Walter. Hmmm, hun begynner å kjenne meg, tror jeg - he-he.

Etter litt lalling frem og tilbake, dro vi til stallen for å lufte de Søte, Små - gadd ikke sale, så det ble barbak i dag også. Mens vi tasset nedover jordet, syntes jeg så smått det var en veldig stor sten inni skogen - men Mitsern skvatt ikke, så det var ikke noe å henge seg opp i...Helt til Anneline som red bakerst, ropte " Nei, jøss! Det står en diger ELG her, altså! MED HORN." Hmmmm - ja, ja - jeg SA stenen var stor....

Elgen var opptatt med å spise, den - så det var jo greit nok - hestene bryr seg ikke, så lenge ikke elgene kommer hoppende på oss - og det gjør de jo svært sjelden, heldigvis. For sikkerhets skyld da - lagde vi ridesporet vårt på bakketoppen - god oversikt, må vite! Jobbet litt med Holdt, den evindelige ryggingen som fortsatt er utrolig vrien for visse små, brune hester - og å SLUTTE å vri seg mot stallen. Får fnatt snart - det er visst en vanskelig periode nå, for ALT er avglemte kunnskaper, virker det som....Mulig årsak kan jo være at JEG synes det meste går dritt - og da gjør det visst det også. Hester, altså!

Til slutt satt i det minste holdten bra, både skritt og trav. Gav oss etter en time - når ting var på Opptur. Tok en skritte-runde i innhegningen, for å sjekke at elgen ikke hadde tråkket ned strømtråden - og kunne konstantere at alt var i orden. Og hva var det? Jo, det var bra!

Hester fikk tasse litt ute til vi hadde tatt en pause i gris-hus.....øh - SALKAMMERET, mener jeg. Det var litt folksomt inne i bolig-huset - men snek oss inn en tur allikevel - Anneline ville hilse på Rex, som ikke hadde blitt noe større enn sist jeg så han. Svart Elghund, veldig fin - men litt puslete i forhold til Pia, synes jeg da! he-he

Fredagen ble travel!!
Hadde store planer om kjøkkenvask, og jo mer jeg tittet rundt - jo flere rom fant jeg ut at trengtes litt oppgradering. De planene falt i fisk da søster ringte...2,5 time i telefonen? Plutselig var det tid for å dra i stall - men rakk soverommet og halve badet først. Vidar var syk - så han lå på sofaen (i veien..) - derfor måtte jeg ta andre enden av huset først. Men som sagt - stallen.

Fikk ringt Veterinæren og ynket meg over såret til Elton - men hun mente det ikke var noe å stresse over. Hmmmm. Så bøyer meg for det. Bestilte ormekurer i samme slengen - det var jo på tide det også! Etter stall-stunt var det hjem igjen og ta oppvasken - klesvasken og resten av badet. Gangen og stue fikk bare litt støvsuging (huff - nå kom jeg på et dårlig uttrykk i den forbindelse - men det blir kanskje litt uanstendig å bruke...heh...) og deretter grue seg en laaaaaaaaang stund til å ringe jobben. OG DET VAR GRUNNEN TIL  at jeg "hadde det så travelt på dagen"...Rakk ikke ringe, vettu!! Men nå måtte jeg altså - for klokka tikket! Ble veldig forvirret av den samtalen, da - men får høre med doktor-mannen på mandag hva han synes...Her er det ikke noe som blir bedre uansett - så kanskje like greit å begynne igjen? Vet bare ikke om overskuddet er tilstede! Veldig vanskelig..skal-skal ikke? *tvile-lure* Uansett - selve årsaken til at jeg sliter - kommer ikke til å endre seg - såh, vel.
Når nå telefoneringen endelig var unnagjort, måtte jeg  på butikken for krampe-handel til helga. Stine ble med, så fikk vi ryddet unna noe sorterings-søppel i samme slengen! Alt i alt, fikk gjort en del denne dagen!!

Lørdag var planen å dra til Jønsberg på sånn "Åpen Dag". Men først på apoteket for å hente ormekurer og en hel haug med forbindings-sake-ting. Det viste seg at vet'n hadde glemt å ringe inn ormekurene, da - he-he. Men sånn er det - skravlet nok litt vel mye om andre ting samtidig - så fort gjort, gitt!! Får ta det til uka, da.

Etter å ha kavet rundt i snødrevet for å fikse litt andre småting også - fant vi ut at Jønsberg fikk vente til en annen Vakrere Dag! Dumt i grunnen - hadde gledet seg til det, både Stine og jeg - men vel....
Stine og jeg til stallen for å pleie de Søte, Små - og samme på kvelds-stellet. Byttet ut på såret til Elton - som utrolig nok (og endelig) hadde fått antydning til skorpe! Litt uggete, så skylte med grønnsåpe-vann - og fikk prøvd de nye, fantastiske forbindings-sakene mine. Dr.med Ragne synes egentlig det er morsomt - men skammer seg litt over slike tilbøyligheter!! Man skal jo ikke MORE seg over at hester skader seg!! huff. Men det er jo ikke der det ligger, da - mere Helings-prossessen, tror jeg det må være! (og det høres jo mye bedre ut med en gang) Vidar våknet til liv utpå kvelden - etter å ha tilbragt 2 døgn på sofaen - akkurat tidsnok til å kjøre litt rundt med Rødmann. Det er traktoren hjemme, det da. Snømåking, så klart! Trengtes veldig, men sikkert litt poengløst...

For snør, gjør det!
Elgen vår ble forresten påkjørt også, på fredags ettermiddagen. Det var dårlig gjort - talentløs kjøring! *litt bitter, men skjønner egentlig* Elgen tasset ganske bedagelig over jordet - stoppet litt i grøfta, og listet seg forsiktig opp på veien - og SMOSJ - der kom en bil, og glatt. Rett av veien med bil - men gikk bra med den - etter forholdene, vel og merke. Så skulle vel strømgjerdet mitt være trygt i denne omgang, da - men det var jo ikke noen bra ende for elgen sin del!!

Forresten, Alf sier at elger IKKE skal ha gevir på denne tiden av året - men det hadde den altså. Noe med at Tradisjonen tro - når man henter seg juletre i skogen, finner man horn som elgen har felt - men siste årene stemmer ikke dette lenger. Merkelig. Så drivhus-effekten gjør seg utslag - miljøvern er nok ikke så dumt allikevel! Ting endrer seg, rett og slett!

Nei, nei, nei - nå må jeg bare le!
Altså - Vidar kom hjem drit-sent i går, dvs - han var hjemme kvart på ni kveld - eller ihvertfall rundt der. (og siden han dro halv fem, morgen - så blir det noen timer, ja!) Egentlig hadde vi vel blitt ganske enige om at han ikke trengte komme hjem, om det ble sent - men så hadde lastebilen røket, så han måtte bytte bil med en annen sjåfør på Hamar, for å bruke den i dag.

Derfor trengte han ikke Pat (bilen til arbeidsgiver'n)- og skulle sette den hjemme slik at jeg kunne bruke den i dag. Skulle nemligen vært på apoteket og rafset sammen en bråte remedier til Elton-bruk - i tilfelle det utarter seg mere på den kanten! Og sånn kan det jo se ut - i går forsøkte vi uten bandasjen for å få luftet såret litt - men for pokker, 20 MINUS??? Og selvfølgelig hadde det skjedd et eller annet, så hun blødde igjen. Jælpes.

Uansett - Stine og jeg trengte da altså ikke gå på stallen i dag tidlig - derfor var vi ikke oppe før litt over seks. Og syntes vi hadde gooooooood tid, ja - skulle bare sjekke over såret til Ängel og slippe ut, fore de andre. Peace of cakeeeeh!! Not...

Vebasto'n hadde stått på siden halv seks på bilen - så den var riktig god og varm - bare AT; Den startet ikke!! Tom for strøm, må vite!! Heh, toppers! Så satt jeg der, da - og skjønte ingenting. ER det mulig?! Endelig bil - endelig lettvint - men ikke allikevel...Ble litt stressa, så ringte Alf uten at det hjalp. Jeg ringte på hustelefonen, jeg da - teit gjort. MOBIL, vettu - mye bedre...Fikk tak i Vidar - og lurte fælt på hvordan biler uten strøm egentlig funker - men bilen var så tung, så fikk ikke helt til å puffe den i gang. (dvs, ikke i hele tatt...) Det er på slike tidspunkter det hadde vært greit med en nedoverbakke på gårdsplass, ja! Men, det har vi jo ikke - såh..vel.

Vidar derimot, fikk tak i Alf - og vips, kom han durende på vei til jobb - hev seg ut - koblet en haug med kabler (eller heller bare to..), startet bil og føk avgårde. Troooooooor han rakk jobben med cirka 2 hundredels-sekund - om han var heldig å komme utpå veien igjen med en gang!

Sånn sett var det jo heldig at vi hadde beregnet litt Sårpleie-tid - bare at den tiden forsvant i noe helt annet. Uansett - fikk ordnet med det høyst nødvendige på stall - og Stine rakk bussen med GOD margin. Så her sitter jeg - Pat står ute og går for å lade seg opp litt (forhåpentligvis) - men tror ikke jeg tar sjansen på noe Apotek-stunt. Litt teit å bli stående der også, da...Blander meg litt grønnsåpe-vann, og satser på at det går et par dager til med div forbindings-saker - ellers får man ty til det gode, gamle "Rive-i-stykker-det-dristige-undertøyet-for-å-bandasjere-He*ten - "trikset....Her skulle det stått Helten, som det alltid er på film - men nei - i det virkelige liv er det bare Hesten. Veldig nære, da!! En bokstav, liksom!

Tar en status-sjekk på undertøys-fronten i samme slengen...Hmmmm, ull-stillongs og Anna?? tja........Kan kanskje regnes som "dristig" i Teletubby-land, men vet ikke om det gjør noen suksess på andre kanter....har ikke merket noe til det, ihvertfall! Like greit - all den tid helten har meldt seg ut av klubben *sørge*.

Ja-ja - man får bare innse at film og virkelighet aldri har hatt mye felles - annet enn på drama-fronten, der tror jeg vi går de fleste såpe-operaer en høy gang! Bare på et litt annet nivå....høy, flis, syke hester, gamle biler og elektriske anlegg som oppfører seg underlig - mot glam, glitter og stas, dårlige intriger og snodige forbindelser. Eh, hmmmmm.

Penger, da - må jo være en felles-nevner. Men ikke mengden, he-he! Pajeron står fortsatt på verkstedet - og vi er oppe i 16 lapper pr i dag. Skifte clutch, også da - pluss en snodig del som jeg ikke hadde hørt om før. Slag-sving-et-eller-annet-et-eller-annet. Gudene vet - men sikkert god å ha...Så da får krembilen nytt både her og der. Stakkaren står demontert, tatt ut girkasse og ymse - strippa til skinnet, og føler seg sikkert tildels avkledd. Men oppbevares hensynsfullt, da - så ikke alle nabo-bilene får sett den sørgelige tilstanden han befinner seg i......!

Såh - hva skal man gjøre? Jeg velger å lene meg tilbake, flire over alt som skjærer seg - og vente til det går over. Med egen evne til å lande på bena, bekymrer jeg meg egentlig ikke lang tid av gangen - men visst kan det være frustrerende allikevel, litt sånn på veien! Regner med det ordner seg, jeg!! Det er jo onsdag i dag!? er det da ikke Viking-lotto-trekning?!? ja-ja-ja - ingen sak, vettu!!

Åh, hmmm - tankekors: Det der med å lande på bena - det gjelder visst ikke de gangene jeg raser av Mitsern, he-he...når jeg tenker etter!!
- og mot all fornuft, har jeg lallet rundt i en sånn helt teit lykksalig tilstand både i går og i dag - må være over-trøtt, tror jeg!! Ikke noe åpenbar årsak til å være så fornøyd - her skjer det jo ikke annet enn ulykker! Det må være den største fordelen med å være skapt Irrasjonell !!

Så har endelig (det har jeg i grunnen ventet på lenge...) Pajero'n tatt kvelden. Starteren starter ikke mere - ikke direkte uventet, men ikke desto mindre upassende! Ja-ja, så sitter jeg her da - uten transport av ikke-sportselig karakter...Har tatt et overblikk, og vel - her finnes *ski     *spark    * Stines sykkel (som var mistenkelig liten      * Mini-ski (veeeeeeeldig glatte...)     *Akebrett - men det funker dårlig på sletta...

Sånn jeg ser det er det ingen av delene som virker særlig godt - allthough Stine og jeg utrolig nok (og hold seg fast...) GIKK PÅ SKI NED TIL STALLEN. he-he-he.
Bare nevner at det ser MYE lettere ut på TV..

Liten info-oppgradering; tror skiene var mugne under - etter å ha stått i årevis i garasjen. Det var ihvertfall sørgelig dårlig glid! (og beste årsaken jeg kom på i forbifarten) . Fortauet er forresten ikke så fullt av snø som det ser ut - masse grus man kunne bråstoppe i ... Og jordet er desto MER fyllt av snø - så det var da rent for slitsomt. Og grøfter på de mest upassende steder også, he-he.
Joda, vi gikk optimistisk nedover, men fant ut grunnet dårlig gli-egenskaper og Stines tendens til å velve at det faktisk var raskere å gå. Noe skuffende - og fatter ikke helt logikken - men saken er at vi brukte 10 minutter på å gå - mens det gikk 13 minutter på ski. Merkelig. Noe av årsaken der igjen, var nok at jeg rett og slett ikke husket hvordan bindingene funket - hmmmmm. Var ikke så vanskelig, da - men for pokker, de så veldig rare ut. Så det. Tiden er altså iberegnet å få på seg spetakkelet...

Sparken, som ble nevnt -  er Alf sin - og vi konfiskerte den fra stallen da vi skulle hjem midt på dagen. Stine kom med bussen rett ned etter skolen - og jeg HADDE på det tidspunktet bil. Hadde tatt med dressen til Stine ned på stall - og det var jo fint, viste det seg. Pajeron ble jo stående på stallen - og vi var forfjamset nede og fant denne sparken, da. Hmmmm. Den var veeeeldig rusten, selv om Stine påsto det var jeg som ikke helt hadde dreisen på Prosjekt-Kjøre-Spark. *fnys*

Til alt hell viste det seg at Stine ikke gjorde det noe bedre - så vi fant ut at det måtte være en feil-produsert spark. Sidetung, skeiv og vel, virket egentlig ikke overhodet som den sikkert var ment som. (hadde liksom retning grøfta hele tiden, den!) Host/hark.......Derfor måtte vi da altså finne en ANNEN transport-løsning - vi har ikke SÅ god tid på morras-kvisten, akkurat! Derfor ski....

På mandags-kvelden måtte vi jo teste ut hvor lang tid vi brukte - så Anneline (usportselige henne....) kjørte bil ned - mens vi da kavet oss på sett og vis på ski.
Hvilket får meg til å lure - hvorfor heter det Å sparke, Å sykle - med Å Gå På Ski??? Hvorfor ikke Skie?? Man KAN jo saktens si Å bile - å busse - aaaaaaahrg, det norske språk, altså. Hvem fant opp det, egentlig - og hvorfor er ikke jobben avsluttet?!!! Forferdelig irriterende....Innfører med dette verbet SKIE. Domenet er ikke opptatt, har tatt en brain-storm og sjekket det ut.

Det viste seg altså, at tross all vår innsats og gjennoppfrisking av glemte kunnskaper - det VAR raskere (og mindre pes) å gå. (hvorfor ikke fote...??) Så sånn åpnet vi da tirsdags morgenen. Opp kl 06 - og en forfriskenede spaser-tur ned på stall, for å slippe ut sultne hester. Som forresten ikke lot til å verdsette vår innsats for deres ve og vel nevneverdig. Hmmmmm. Like forfriskende spaser-tur hjem igjen - og forsmedelig nok viste det seg at vi var et kvarter før tids-skjemaet til vanlig...hmmm. NOEN som sover litt lenge hver dag, da.

Varmekabelene på badet er kaputt også - så hva blir det neste...I wonder!
Vidar kom hjem allikevel - og hadde fått Simen til å hjelpe seg med Pajero. Den er nå fraktet til verkstedet - hvor den står og koser seg inne. Fint for den. Vente-tid på deler, da - så et par-tre dager uten bil - om jeg er heldig. Håper den er i orden til jeg skal farte ned på jobben igjen!

I mellomtiden benytter jeg sjansen til å øke inntaket av potetgull. Med all denne gåingen frem og tilbake, bør jo det kunne brukes til noe fornuftig - og jeg tar ikke sjansen på å ødelegge imagen som sofagris - så her må det settes i verk motvirkende tiltak!! *momser-ivrig-og-med-god-samvittighet*

Ellers - tja - ikke noe endringer på grunnleggende plan! Såpeboble-verden er fremdeles overveiende realiteten.

---

Å herre min!!!! KOM PÅ NOE HELT GRUSOMT!!
* Hvorfor i all verdens navn heter det å GÅ PÅ SKØYTER - mens man SKØYTER PÅ SKI..........hvor fanden er logikken DER da........!!!??! jeg bare spør

---

Hurrrrrrrrr- det er jo bikkje-kaldt!!
Skulle nok ha vært i stallen nå og gjort de daglige syslene - men prøver febrilsk å fabrikkere årsaker til at jeg ikke har hatt tid enda...I håp om at gradestokken skal tine opp igjen, selvsagt - men det ser dårlig ut. Solen skinner og det gnistrer i snøen - men for pokker - det KUNNE det ha gjort rundt minus 7 også!! (istedet for 18, f.eks....som det nå er)

Ikke noe bedring på hode-fronten - tror det er Ukurerbart, jeg. Fornuften skriker til ingen nytte - bare unødig bråk. Hadde enda vært noe om det ikke føltes så fundamentalt - såh.....hva gjør man?  Slenge seg i veggen? har forsøkt det. Grave seg ned på ubestemt tid? forsøkt det også...Melde seg ut av samfunnet? jepp - også forsøkt Jobbe masse, ha det kjempetravelt, masse prosjekter samtidig? nehhh, virket heller ikke. Har også vært igjennom trøste-spising, ikke spise, og diverse mellom-løsninger - sukk, sukk og atter sukk. Sove og ikke sove - bare slitsomt, og hjelper heller ikke.
Sykmeldt ut denne uken - så deretter får man vel Leke Late-som-Leken igjen - og satse på det holder. Time vill shåvv.

http://www.youtube.com/watch?v=3pQiMoVZ75c

Har tilbrakt helgen med Vaske. Festlig? neida, overhodet ikke - men i grunnen trengtes det visst. Må være salmiakken til Alf som begynner å slå inn - han har nemlig vasket innstendig på bruket hele uka. Derved har nok jeg blitt løsemiddel-skadet - og fått abstinenser på hjemmebane, hvor det IKKE stinker salmiakk - og som følge av dette ubevisst forsøkt å skape et lignende miljø i eget hus. Hmmmm.  Joda, det kan nok høres sprøtt ut - men hva annet kan det være???

Nåvel - gangen fikk gjennomgå så grundig at malingen i taket på mystisk vis forsvant - og det har blitt mye lysere...he-he. Men nå trengs det altså et par strøk med maling....Konkluderer med at husvask bare skaper behov for enda mere jobb - så hvorfor i all verden driver folk med sånt hele tiden? Dessuten, på 2 timer var gulvet nesten like fullt av hunde-hår som før jeg i det hele tatt startet - utakk er verdens lønn. Men det vet vi jo fra før.

Renset såret til Elton med stor iver - byttet omslag like ivrig - og ser at det overhodet ikke har skjedd noe særlig. Prøver ny vri i dag - og håper det er bedre....Annen type salve, god dæsj med blå-spray - og ingen bandasje. Blir spennende i morgen tidlig - håper hun ikke har griset seg til altfor mye i løpet av natten. Detaljert flise-spikking passer litt dårlig i Travel-tempoet på morgen-kvist. Men får jo inspisert litt grundigere når Stine er vel plassert på skole-bussen, da.

Søndags-turen ble noe forskjøvet, siden jeg glemte i salmiakk-rusen på formiddagen å sende melding til Anneline. Hadde på en måte avtalt at jeg skulle melde i dag også, sånn at hun var heeeelt sikker på hvordan ting ble. Hun skulle egentlig være hos oss halv ett - men det var jo omtrent da jeg kom på at ....pokker - sende melding, ja! Så klokka ble vel halv to istedet. Uansett, tur ble det - om enn litt kort. Det vil si - det var i grunnen jeg som bestemte at turen skulle være kort - siden Elton har bandasje og alt. Stille, rolig og KORT tur. Hmmmmm. Bare at Mitsern var såååååå i siget i dag! Og føret var sååååååå bra i skogen - masse snø som dekket de verste kulene. Og det var såååååå gøy å frese rundt!! Men altså - kjipingene (som hørte på hva jeg sa FØR vi dro ut) var ikke så lette å påvirke. Og Vidar skulle prøve en ny sti - og DER kunne vi jo ikke frese på. *sukk*

Var litt uheldig med et par av stuntene mine også - hadde lusket bak Elton en stund - presset meg forbi til slutt -  og duret oppover stien fra Arvid. Hadde Elton bak meg - og Piril helt bakerst. Plutselig hørte jeg noe brøling bak meg - og joda, der hang Anneline - med skeiv sal, ingen stigbøyler - og vilter Elton som ville være med på moroa. Hmmmm. Tenkte ikke på det, jeg...*litt stutt, ja* - Anneline hadde holdt igjen Elton, som ifølge meg selv skulle ta det med ro - Elton var IKKE enig - og presterte en fin bakut. Host/hark, det var jo ikke bra. Men Anneline fikk kravlet seg på plass igjen, og rettet utstyret og vi red videre opp stien mot Bekkevold. I pent tempo. 

Ble litt kjedelig da - så utpå jordet tenkte jeg å dra en skikkelig innersving og ta rotta på Piril. Og Mitsern var jo ikke så vond å be, he-he. Så som tenkt, så gjort...Bare AT - plutselig hørte jeg noe VELDIG brøling bak meg...hmmm. Det var Pirilill som presterte en fin bakut. Og mere brøling - der kom baken til Elton igjen. Host/hark...Så med andre ord - jeg var ikke så populær i dag...

Mitsern og jeg tuslet slukøret for å skritte ned - og snek oss forsiktig bort til stallen etterhvert. (og kunne godt tenkt oss en SKIKKELIG Petter.)
(Petter= som i Solberg...Rally, vel!!) Hmmm. Tenkte liksom de andre hadde litt kontrollen på hestene sine, vi da! *prøver-desperat-å-skyve-ansvaret-over-på-andre-uten-egentlig-å-overbevise-meg-selv-engang-skammer-seg-veldig-og-føler-meg-noe-dum*

Ja-ja. Øvde litt på Ta på Hesten mens den står rolig selv om vi har leietau - og i dag var Mitsern kjempeflink. Klarte å beherske servo'n under sideveis flytting også - så jeg var rent imponert. Veldig flink hest!!

Deretter sto middag for Hester på planen, så Vidar ordnet mat. Anneline ryddet vekk diverse utstyr, og jeg møkket stallen. Anneline fant flis til meg, da - så det var bare å hive rundt seg når det var klart.

I morgen er det mandag igjen - Vidar blir borte til tirsdags kvelden - og vi andre har planer om å rekke Bekkevold-jordet før det blir mørkt i morgen. Håper Anneline er lyn-rask fra jobben...og at såret til Elton mirakuløst har bedret seg til så god som ny i løpet av natten. I så fall (litt optimistisk, jeg vet...) kan det hende det blir litt Petter-aktig DA i det minste!

Bentes bursdag! Og tante Karin's.

---

hu, sprø dag. Hele dagen, faktisk. Hadde TENKT å lure meg unna riding, men heldigvis fikk jeg ikke noe svar av Krise-piloten min - så dermed måtte jeg ri selv. Og det var egentlig veldig bra - for Mitsern trenger jo litt hmmmm...var det "oppfrisking" jeg kalte det...? Uansett - hun gikk ganske fint nå - og merker i det minste en viss fremgang fra gang til gang. Husket til en viss grad hvordan man går baklengs - og vi jogget gjennom Luftslott-ridehus-veggen bare et par ganger...Tverrer på et par steder (merkelig nok i retning stallen...og kortsiden ved veien - som Mitsi foretrekker å bruke fremfor å vase rundt i snøhaugen på jordet) Lei uvane som hun tydeligvis prøver å legge til seg! *fnys* Volter og alt det der går som en drøm - og fattet gallopp fint også. Overgangen ble ikke så pen ned til trav igjen - gikk litt vel fort, og jeg mistet balansen - som er ganske semmer fra før, har jeg observert. Høh! Etter siste "rygg-vondte-perioden" min - ble det en eller annen merkelig feil-kobling i balanse-organet mitt (hvor nå det sitter, og hva nå det er!)  - så det tar litt tid å finne igjen funksjonen rett og slett! Uansett, barbak-riding gjør underverker i så måte - så om en 10 års tid har det nok hjulpet....he-he. Vi red forresten barbak i dag også - altfor kaldt til å drive med oppsaling! (eller så var vi for late til å styre med det...hmmm, KAN være en mulig årsak, ja.)

Har til min store skrekk oppdaget noe vi rett og slett aldri har øvd på - og som jeg i bunn og grunn ikke har tenkt over. Når jeg har på leie-tau, forventer Mitsi at jeg skal befinne meg foran - eller som jeg strengt tatt pleier - i "hodehøyde". (har aldri likt å ha hesten i "bak-hodet" - så får Horsmanshippere si hva de vil!)
I det øyeblikket jeg går lenger bak enn halsen - lurer hun fælt på hva jeg driver med - og rygger (se det - plutselig går det helt automatisk - så vanskelig som det har vært siste uka...) etter. Eller går til siden. Hun er ihvertfall ikke i stand til å bare stå rolig! SÅH - nå øver jeg på Å Ta På Hesten Min. Uten at hun går noe sted. Må flire da - hun ble helt forvirret stakkars. Men etter noen ganger sto hun da mens jeg var heeeeeeeelt bak ved halefestet. MED leietau. Får finne frem 3-metern, så kan jeg gå helt rundt etterhvert - men det tar nok noen ganger fikk jeg et visst inntrykk av.
Egentlig en ganske teit små-ting - men altså - i det daglige "fore, stelle, trimme, ride"-kjaset - har altså denne teite små-tingen overhodet ikke blitt skjenket en tanke heller. Så hun KAN det ikke!
Så rart - vidunderhesten min som i følge meg selv er i stand til det utroligste...he-he. Nå har jeg en lei tendens til å overdrive Mitsis bravader noe, da - har jeg hørt - hoste/harke - og ser noe intelligent i absolutt alt hun gjør. Ja-ja - ikke lett å være objektiv bestandig - på meg høres det nesten ut som hun snart er klar for Grand Prix, mens i virkeligheten (which I reject...) kan hun jo knapt de mest elementære ting. hmmmmm. Det der skriver jeg forresten aldri igjen....! Drar ned rull-gardina og fortsetter som før - i vår egen lille såpeboble-verden!

Elton - tja....Renset såret hennes igjen, og der var det ikke mye fremgang. Blør som bare rakkern enda (fosser ikke akkurat, da) - men det sitter altså slik til at det ikke er noe gro-kjøtt der. Fanden ta. For øyeblikket ser det ikke ut til at det blir noe betent - men hmmmm. Ikke fornøyd, nei!
Anneline holdt hest (på en måte) - Stine holdt motsatt ben (på en måte) - og jeg renset, fikset og ordnet (på en måte). Elton sto IKKE (på noen måte!) rolig - så det tok litt tid. Tripper, slenger seg bakover, og hups til siden...jeg blir gal. Tok henne en "runde" på gårdsplassen - og frisket opp gammel kunnskap - men Elton har jo teflon-hjerne, så det fester seg liksom ikke noe særlig. Men sto gjorde hun til slutt...Selvfølgelig med unntak av da vi skulle ordne såret. *sukk*

Pirilill har litt løs mage igjen - siste ensilasjen var noe våtere enn den forrige - og har delt opp litt av gammel/ny for å jevne det ut litt. De andre har ikke vært noe annerledes - men halen til Piril er altså ikke så pen for øyeblikket. Forresten på høy tid med ormekuren - har visst glemt den i kjaset med kolikk og Hjemlige Strabaser *skjerpe-seg*.

Når jeg tenker over hva jeg sitter og skriver...og spoler litt tilbake...viser det seg at de andre to stadig har noen små-skader som må ordnes med - tenner som må fikses, medisiner i hytt og pine - mens den lille Porselens-hesten min, Mitsi så klart - faktisk aldri har skadet seg noe i det hele tatt! Det nærmeste må vel være den hovsprekken - som Nikolai hardnakket påstår overhodet ikke er skummel - men som JEG har litt problemer med å tolerere...Hmmmm. Vel, den dukket opp etter en aldri så liten sko-rive-av-hendelse i gjørme-og-stein-havet. Og har vært der før en gang også - etter en sko som løsnet (en forhv. hovslager det da, så klart...) på en overnattings-tur for et par-tre år siden. Vi gikk hjem med tre sko, en tur som tok 5-6 timer på hard, ekkel grusvei - og vel hjemme var sprekken oppstått. Blitt nesten borte også, men gjenoppsto altså da ved dette uhellet - Mitsi snublet/hang fast i noe skit nedi gjørma (trerot eller noe sånt) . Ja-ja - det ble en lang parantes - og strengt tatt SER jeg jo at den ikke er skummel - bare synes den er irriterende, jeg! (en plett på min feil-frie men dog skjøre og ømtålelige lille engel)
Hu, snakk om å spore av! Poenget var da altså - at Mitsi til tross for mine påstander om det motsatte - er både kjernesunn og robust som få. Legger det til som ENDA en av hennes mangfoldige gode egenskaper, he-he-he. Gullet, det da!

Vidar overnattet i bilen igjen - men hadde fått post i fra Eksamenskontoret...fiklet veldig på konvolutten - og sendte en melding, i håp om at han skulle bli så nysgjerrig at jeg fikk lov å åpne brevet....spissfindig, synes jeg selv. Han var ikke bråsikker på om det hastet så innmari - siden han ikke var helt fornøyd med besvarelsen sin selv. Fikk litt dårlig tid - han skriver visst ganske sakte - og var klar over en del greier han burde hatt med. JA; VI SNAKKER DEN TEORETISKE FAGPRØVEN. Han fikk nå endelig bestemt seg - så åpne fikk jeg...og den var bestått, den! Og det er jo fint. Hadde fått telefon fra Fredrikstad også - hvor de la seg i selen for å ordne med den siste kurs-modulen - men han valgte å utsette det allikevel. Økonomisk også, da.

I grunnen bra - for da får man E-N-D-E-L-I-G ordnet starteren på Pajero'n. Den har nå vært et kapittel for seg ganske lenge - men nå er det virkelig ille. Starter mer på lykke og fromme - og det er jo en smule guffent om man skulle forville seg på jobb en gang... (countdown - 1 uke...skummel-musikk)

Jeg er ikke så god på å skru bil - og motoren må ut - så vel...Verksted, ja. Ble en hel mengde med tusen (runder 10 av dem...) - så en Lottogevinst omtrent nå hadde i grunnen gjort seg! *grine-mer-og-rive-seg-i-hår*
Tenker på lykkeligere dager da jeg kjørte Kadetten - og hadde bilmekaniker rett over gårdsplassen...Billige deler og tilgjengelig arbeidskraft. Ja-ja - det var tider!!(det var den gang jeg klarte å skifte dekk, plugger, luft-og bensin-filter, rotor og andre fiffige små-saker - Pajero'n har jeg vel aldri fylt så mye som en dråpe olje på selv. Liksom Manne-jobb det da....Og dekkene er da så tunge at jeg ikke en gang klarer å løfte de! hmmmm - savne kadett??)

Tiden flyr, og jeg sitter visst her enda - hmmm. Vet ikke om Stine skal til moren sin eller ikke - er liksom meningen, men det har vært gruelig vanskelig siste tiden. Så for sikkerhets skyld - og ikke at jeg har så mye annet å gjøre... - får jeg vel tasse bort på stallen etterhvert å se til de søte små. Må forresten rydde utav huset der borte - for Alf skal visst rive ned det meste av kjøkkenet. Har saker og ting liggende overalt der nå - begynte så smått i gangen - men det har utartet seg sånn over tid. Ser nærmest ut som jeg bor der selv - og det er jo helt feil.

http://www.youtube.com/watch?v=m8mKs41HFMI

Ryddet hjemme i dag - det trengtes visst - hmmm, ikke lagt merke til det før nå...(later jeg som). Etter måking og finne-for og stell og stull på stall var det still noe igjen å foreta seg. (flere ord som går an...?? siste biten var egentlig litt dårlig, men vel...stoll er det jo absolutt ikke noe som heter, heller da! Nei, dette ble bare støll!! - joda tenk! er man fra Eidsvoll ER det noe som heter det - så DET! støll betyr pisspreik, fjas og fanteri. Deromkring.)

Spoler glatt tilbake til poenget..altså: Elton hadde pådratt seg (med god hjelp av en eller annen med brodder) et sår akkurat midt på kodeleddet. Forbannet være! Sist Piril hadde noe som lignet ble det betennelse og masse styr (og nok 3 tusen i veterinær-regning) - bare at den gangen sto vi på gamle-stallen. OG hadde mannen på gården til å hjelpe oss med sprøyter og greier. Satser stort på at det ikke blir så ille denne gangen, men såret er stygt - og jeg har sist gang friskt i minne. Har klippet, vasket, renset, klint på og surret inn etter beste evne - Stine holdt motsatt ben oppe - og håper, håper, håper. Følger med - med argusøyne denne gangen - og krysser alt som krysses bør. I all anstendighetens navn. (eller noe sånt)

Tror nok det er Piril som er synderen - hun oppfører seg alldeles motbydelig mot Elton, og er ute etter henne absolutt hele tiden. Og gir seg ikke heller! Fanden ta, altså! Trenger trykkluftbor for å få ned gjerdepinner - for ser virkelig ut som de må skilles. *Banner-innett-og-innmari-fantasifullt-som-ingen-sannsynligvis-har-hørt-maken-til-før!!*  DOBBELT.

Har herjet nede med den berømmelige strømtråden min i dag (igjen) - så har hatt ganske god oversikt over oppførselen deres. Pirilill setter tenna i baken på Elton, som løper foran - med Pirilill hengende etter tenna bak. Og hun slipper for pokker ikke. Ikke lett å se hvor man løper bitt fast i enden på andre (eh..kan jeg forestille meg, ihvertfall..) - så at hun meget vel kan ha tråkket på stakkaren i tillegg - er desverre ikke usannsynlig. Mitsi er ikke noen blomst mot Elton hun heller, men ikke så stridig i det minste! Hun legger på øra og kan glefse mot henne - men det holder faktisk! Elton skygger banen, hun! Og det hadde jo Piril oppdaget også - om hun hadde giddet å sett etter. *HAAAAAAAAT-følelse-akkurat-nå*
Kanskje en idê å smøre hele Elton inn med sånn Anti-Bite-greie man bruker mot krybbe-biting?!? jeg kaster bare frem forslag.....hmmmm.

Sea of Sorrow

In memory of
Lady

R.I.P - 27.01.09              

---

---

Fikk melding fra gamle-stallen utpå kveldingen - Lady hadde fått kolikk med mystiske komplikasjoner - som endte med avliving. Gjennomført fælt - gamle leke-kompisen til Mitsern fra i sommer. Rakk ikke å bli så kjent med jenta som eier hesten - men Lady snakket vi mye med hele sommeren, siden hun gikk sammen med våre på Utkant-beitet. De kjempet mot strømmen i hele dag - men måtte gi opp til slutt, hun ble bare verre og verre. Bøyer meg i vemod og tenner et lys for Tina å se frem mot.  
 

Ganske greit på formiddagen - men helt i ørska på ettermiddagen istedet. Snodig.

Fikk da ordnet de skjøtene - og vært og herjet nedi skogen med gren-kutter. Det var litt av et opplegg, he-he. Men skulle være ganske klart til å avslutte nå. Innom Fk'n og rev med meg et par ruller med strømbånd, itilfelle behovet skulle dukke opp - men tror egentlig det går greit uten også. Kjekt å ha, uansett.

Hentet Stine - og etter det var det tomt for virk. Ble kvalm og svimmel - og svimte av på sofaen rundt fem-halv seks-tiden - helt borte. Våknet til liv igjen da mobilen min plinget, Elisabeth som fortalte om Lady. Stakkars jenta!

Ikke sant - ikke noe spennende som skjedde i dag - tenkte jeg det ikke...Men hestene fikk ihvertfall trimmet.
Anneline kom ikke før halv seks, så det var jo mørkt nok da.

Siden overalt er nedsnødd - ble det mest jobb med å tråkke opp spor rundt omkring - ridebanen (ja-ja, jordet da!) og løpebakken og reserve-trenings-banen (ok, en annen del av jordet...) min ble prioritert. Mitsi gikk tet - og stakkaren hadde snø til over knærne. Ble litt sliten, søtnosen. Typisk at den med kortest ben (men ikke sen...) må gå først, så de store lat-sekkene kan surfe bak som ingenting. Men, men - sånn er det! Den med mest guts og pågangsmot må bare ofre seg for allmenn tilfredsstillelse.

Pirilill fikk øye på noe så innmari skummelt i snøen (tror det var en MUS, faktisk...) at hun fnyste høyt og sprutet fremover - og selvfølgelig måtte de to andre gjøre det samme. Mitsi skvatt mest for å være sikker - litt halvhjertet, for hun fikk ikke helt med seg hva som var, he-he. Elton blåste noe veldig i nesa - og var nok helt sikker på at Enden var Nær. (den nærmeste enden var nok Mitsi's, tror jeg...) Roet seg raskt, da - altfor slitsomt å sprette rundt i masse snø, må vite! Litt små-vrang i dag også, Mitsern - men bedre enn sist. Skal nok ikke mye oppfriskning til, før alt er på plass igjen - det er bare så himla irriterende at det skal være nødvendig!!

Drev litt Servo-trening på gårdsplassen etterpå - og hun klarer ikke å kontrollere seg etter de vanlige tre skrittene...sukk. Uansett hvor forsiktig jeg er med signalene - et skritt til siden, ja - ett skritt til, joda - enda ett skritt - VOOOOFFF over og nesten rundt. Hmmm. Må tenke.

I morgen får jeg vel drasse meg ned på FK for å skaffe de skjøtene jeg har mast om i flere dager. Fikk "fri" fra tanke-tenking, som vanlig i 12-tiden - så fikk montert gjerde-festene i stolpene (les: trærne) i dag - og så må jeg pønske ut hvordan resten skal være. Litt ugreit med den lange strekka fra orginal-innhegningen og til skog-kanten - men intet at gjøra med. (gidder ikke akkurat bore hull i bakken heller, da...phøy!) Har til og med husket hekke-saksa - må operere omgivelsene en god del, så strømtråden går fri. (den øksa var liksom ikke det helt store, fant jeg ut. hmmmm.)

Så - med hodet boblende, og like sent ute som vanlig - Sweet Dreams!

Dårlig med Sove om nettene i helga - men det gjør jo ikke noe - jeg skal jo ikke på jobb. Våknet dessuten i dag, og var sånn overstadig lykkelig igjen - ukjent av hvilke årsaker, men må innrømmes - helt greit, det!

Tjaaaa - hva skal man foreta seg i dag? Kjøkkenet ser ut som ei røys, etter assistent-kokken vår har herjet i går. Ble sånn Lofot-middag da også - så det var bare å lene seg tilbake å vente på den ble ferdig. Så får jeg heller rydde i dag. Om jeg ikke drar ned på stallen istedet, da - som er mye festligere...Det var det gjerdet som ikke har blitt ferdig av seg selv, da...Tror forresten jeg trenger flere skjøter - men time will shåvv.

Hester er fornøyd med "Ny-delen" - og har hatt god nytte av den siden det har snødd og blåst så "smått" siste dagene. Roet seg i går, da - så Stine og jeg gravde frem kjeglene på jordet. Det var visst på tide - så vidt man kunne skimte toppen på de enkelte steder!  Vidar bevæpnet seg selv med ikke mindre enn tooo traktorer med fres i går - og har fjernet mengder med snø overalt.

Elton er Back in the Game - og oppe på normal foring fra i går av. Fin form, og sitt sure jeg igjen. Godt å se - begynte å tro hun var blitt helt Pus, he-he. (men hun glemmer seg innimellom, da - og skal plutselig Kose Mule - så søt innerst inne, atte!)

Ellers er det meste tilbake til normalen, da - Vidar begynner å jobbe vanlig igjen, gjesten er dratt hjemover - og hester har det bra. Og det er jo fint.
Kurset til Vidar gikk forresten i vasken, da - med 28 tusen i diverse regninger (godt hjulpet til av hester; mer mat, flis, veterinær, hovslager, so on-so on...) samt de vanlige "januar-regningene" forsvant de oppsparte midlene i en stor støv-sky. Eller som ånd i fille-haug. Eller som ..tja - borte ble de ihvertfall. Uflaks at Elton ble syk akkurat nå - ellers ville det gått helt fint! Men sånn ble det ikke, da. (eller - om ikke "fint" - så temmelig akkurat...) Well, shit happens!

Helt merkelig form for tiden - Tåkedott-hjerne, tror jeg det kan kalles...Tenker-tanker..Siste dagene, men pleier å gi seg rundt 12. Hmmm.

---

Hos doktor-mannen i går - og sykmeldt til 9. feb. *grue-seg-til-å-ringe-jobben-igjen-huff*

Går store deler av dagen på stallen - ikke akkurat fordi jeg faktisk driver med noe så veldig mye- men hestene er nå fine å se på også, da. Enda finere hadde det vært om det gav seg med all snøen, ikke så stor stas å sitte ute da. Men igjen - mere snø - bedre rideløyper! og det er veldig bra! I dag må jeg vel forresten grave litt løype her hjemme - så det blir dårlig med Heste-titting.

Mitsern er angrepet av "Jammen, jeg skjønner ikke hva du mener, jeg!"- syndromet - og kan ingenting for tiden. Ikke rygge, ikke sideveis, ikke vendinger - øh, hva skjer?? I går var jeg så sint, at jeg måtte bare kutte ut det vi drev med. Jobbet med HOLDT istedet - og det kom seg bra. Stoppet fra trav og fra stopp til trav ganske fort, og uten så overdrevene signaler. Enda noe, da. Men ukonsentrert som bare rakker'n. Gremme-seg!

Ellers er Elton ute blandt de andre igjen, i går første dagen både frokost og lunsj. Får litt mindre, da - hun har ikke så stor sjans til å rappe noe av den Harde Kjerne uansett - så det går bra selv om de nå går sammen...og sparer meg for masse jobb og venting...Det vil - masse jobb = sterkt overdrevet! Den jobben besto bare av å ta inn Elton for fôring (5 ganger pr dag) - og deretter fôre de andre to ute (3 ganger pr dag). Greia var bare at de synes det var så TOPP at Elton var borte under måltidene, at de brukte lengre og lengre tid på spisingen. Kooooooooose seg, da!  På det lengste satt vi og ventet 1 time og 3 kvarter på at susemiklene skulle få i seg maten - før vi kunne sette Elton ut igjen. (det var på kvelden når Stine og jeg var der, da.) Ellers brukte de godt over en time på frokosten - så det ble litt venting!  Elton var jo ferdig på 10 minutter, stakkars...Utålmodig som bare det - og jogget rundt i boksen som en gal under intens knegging. Men stallen står enda - og skoene ble ikke vridd av - det har hun klart før, vet jeg! Så alt vel.

I går kveld fikk Elton sin siste "Alene-kveldsmat", tenkter hun kan få sammen med de andre i kveld. Har øket frokosten til nesten "full dose" - og lunsjen likeså. Litt mindre kvelds - men blir vel bare en kilo mindre enn de andre - så det bør gå ganske fort. Da får de andre to 2 kilo ute hver seg - og resten inne - om været er dårlig. (ellers blir de bare ute nå)

Overnattings-gjesten vår (en kamerat av Vidar fra Lofoten)- som har vært her siden lørdag - har vært særdeles hensynsfull, og vært borte hele dagen. I hele går - og når jeg sto opp fra Min Første Innvilgede Ekstra-lur - var han jammen borte igjen. Synes jo det er litt fælt, men at det er litt godt også. Og det er jo hensikten, så får være takknemlig for det.

Vidar kom ikke hjem fra jobb i går, og vi var ikke hjemme fra stallen før halv elleve - så det ble vel litt sent, kanskje. Men, men - som sagt, siste kvelden med Vente-på-Spising - etter planen min ihvertfall. Etter helga er vi nok i gjenge igjen måltids-messig. Elton får fortsatt olje for å smøre systemet, men skulle nok ha funnet en type hun LIKER. Tviler på den finnes....De andre synes Odny's Mix av vann, eplejuice, olje og raspete gulrøtter er SUPER-godt - men inte Elton, neee-hei inte! Så må fortsatt bruke sprøyte. Eller hva man skal kalle saken. Det var den eks-ormekur-tingen, det da. Stine har vært kjempe-flink - og har lært seg både å ikke stresse seg opp OG sprøyte riktig inn samtidig - så er veldig stolt av henne også. Når Elton stresser seg opp, og formelig hiver seg over boks-kanten - står Stine fullstendig stille og venter til det går over. Full kontroll, ser du!

å hvile øynene på...

Nyt mitt Mesterverk for dagen!







Etter gårsdagens sammenbrudd, var det nok en gang tid for kreativ hjerne...Denne gangen ble jeg angrepet i det jeg måkte snø på stallen. Hmmm - hva med å utvide innhegningen? Så som tenkt - så gjort - og hester ble veldig glade!  Litt trått uten strøm-sticks - så måtte bruke trærne i skogen som erstatning. Så plutselig dårlig med strøm - men hei - jeg kan ikke tenke på ALT heller, da! - og hestene BLE veldig glade...

OM arbeids-lysten ikke har gått over i morgen tenkte jeg å bytte ut tre-løsningen med ordentlige koblinger - men da må de skaffes først. Og DET kan jo bli et problem, siden jeg da må ut "i verden". Så får vel se an. Uansett må jeg lage en port - for akkurat nå kommer vi ikke ut i skogen på ridetur, grunnet gjerder overalt - og de evindelige vann-ledningene og grøftene til Alf som ikke kan gåes over.

og VISSTE JEG VEL!! Nå får jeg jo bruk for øksen som jeg i et svakt øyeblikk kjøpte da Fk var tom for flis....HAH!!!!!! hva sa jeg...

Min sin bursdag i dag.

(beklageligvis røyk bursdags-gave-pengene i anledning Eltons veterinær-regning - men hun er jo en gave i seg selv, den hesten)

Det fine er jo oppå toppen - at: Jeg skulle jo egentlig få ny mobil. Og jeg liker IKKE nye telefoner - de blir helt feil....SÅ derfor fikk jeg Stines gamle, som er HELT lik min - med unntak av at spaken IKKE er utslitt...Og vips - jeg fikk "ny" telefon som virker litt bedre - UTEN forandringer ellers. Stor stas!

---

MÅ JO FLETTE INN, FORRESTEN - ANJA FIKK HESTEN SIN I DAG!!!
Regner med de er noe opptatt utover kvelden, he-he-he

---

hjemme-fronten:
Grethe kom, pakke på meg - og mamma og Knut kom også. Litt mange på en gang for et slitent hode - men hyggelig allikevel. Knut var med på stallen og hjalp til der - for jeg var tom for Virk, og hadde egentlig ikke gjort noe av det jeg skulle.

Gruet meg til å ringe jobben hele dagen - og fikk liksom ikke helt til før kl 16-17 - og det ble akkurat så lite trivelig som forventet. Satt og hørte på foredrag om Ansatte som aldri stilte opp - ferier som aldri ble noe av - turer som "alle andre" dro på, men de aldri fikk gjort - kunne like greit legge ned hele butikken osv osv osv. Det må føles fælt å være så gruelig avhengig av EN forbanna ansatt! Og turer legger man vel naturligst til oppsatte ferie-uker, eller....?? Og oppsatte ferie-uker skal jo planlegges og få til å gå i hop, eller....?? Nei - nå kunne jeg like godt bli borte et par måneder, det var SÅ greit.

Tja - kanskje jeg gjør det da.(høres ikke bra ut for vekta...) Var i dårlig form fra før - men etter den telefonen ble det skikkelig ugreit - så vel, jævlig takk skal du ha! Knut var forbanna, mamman min gråt,  Stine var likblek - og jeg var desverre utenfor min kontroll.  

Midt oppi det hele kom Anneline - så hun tok med seg Stine på stallen. Brukte Pajeron, siden Golfen nok hadde satt seg grundig fast...(så mye plast-ræl på den bilen, atte... senka og alt...) De fikk luftet Elton - og Stine fikk i henne olje, flotte saker! Og ga seg ikke før hun hadde gjort fra seg...hehe. (med trimmen, altså - ikke helle innpå olje!) Føler jeg vi har blitt overopptatt av avføring...?? hmmmm, litt av noen interesser man plukker opp på veien - huff og hu! De ordnet mat og vann og flis og gudene-vet - jeg holdt jo på å dø opptil flere ganger - hadde jo overhodet ikke oversikt over hva de drev med der borte!! (sendte en del meldinger, ja...) Men selvfølgelig - ikke noe problemer - hvorfor skulle det bli det, strengt tatt?? *rister-på-hodet*

Sååååååååh - hva skjer? vet ikke. Reparere seg selv, se seg rundt, finne ut, legge fra seg? høres ikke så stas ut det heller...æsj.  Eller hmmm - stas? Ikke særlig Sannsynlig, er vel mere saken. Fornuften seirer ikke alltid - så sånn er det med det.

Stine dro ikke til moren sin allikevel - tilbragte heller tiden med pasienten vår - og dessuten kom Elisabeth og Pål på besøk. Elisabeth var i sal-nød - og trengte sårt litt hjelp. Sendte med henne den ene Grandeur-pad'n min - så kan hun bruke bomløsen som ligger på gammel-stallen.
(fikk melding senere om meget fornøyd hest og rytter )

Kos med besøk, de hilste på hester og hadde med snask til kaffen. Og kaffe også, forsåvidt...Fikk til og med bursdag-pakke - og det var skrekkelig hyggelig!

 infusjons-væske-tingen...   Stine og Blesa litt utpå tirsdags-morran


  Begynner å "våkne litt" nå da    Utstyr man kan få bruk for...

  Elton kneler etter en hard natt



Og som Fugl Fønix gjenoppstått fra asken... svart (men det var hun jo fra før) og spesielt vakker akkurat nå - ut og hilse på de andre som har mast hele natta! Tirsdag ettermiddag.


DRAMATISK DØGN, GITT!

Dagen begynte muntert med at jeg måtte tømme stallen for flis - siden det var den store Nikolai-dagen i dag. Det vil si - tid for skoing. Lå veldig greit an tidsmessig - men ikke så oppegående psykisk, har da vært nede i en ukes tid - så det hang litt igjen. Pluss at jeg selvsagt ble så "motarbeidet" av stigen som forsvant - lampen som var forduftet - og skjøte-ledningen jeg selv hadde lagt utenfor stallen, som jeg ikke fant igjen - men som jeg heller ikke fikk bruk for grunnet de andre tingene som altså var vekk på mystisk vis...jælpes.

Til tross for at hester ikke var såååååå samarbeidsvillige - gikk det forsåvidt ganske knirkefritt med jobben. Fikk lurt inn noen røykepauser for egen del også - det trengs på ustødige dager - og Nikolai var tålmodigheten selv - så det var bra! 

Etterhvert viste det seg at det ble en smule sent å skulle ri selv på ettermiddagen - måtte jo fylle tilbake all flisa (pluss litt til) i stallen - så jeg fikk kriseinnkalt Kristel til å ri Mitsern for meg. Anneline kom som vanlig - og de gjorde i stand hester og skulle ut på tur.

Elton oppførte seg i grunnen ikke så unormalt - men ganske så urolig under pussingen...La merke til at ørene hennes var svette - men tenkte ikke noe videre annet enn at det var fordi hun stresset så. Hmmmm - det var det nok IKKE, nei - for omtrent 10 minutter etter at de var dratt avgårde - kom Kristel tilbake på Mitsi - og ropte veldig bak hjørnet der...Elton hadde lagt seg ned med Stine på ryggen oppe på jordet!!!!

I svarteste - tenkte jeg - nappet med meg leietau og lommelykt - og jogget etter Kristel..Og joda - oppe på jordet sto Stine og halte og dro i hesten - som hele tiden ville i bakken. Salen satt som støpt - fikk nesten ikke opp salgjorden - men etter masse stri med hest som kranglet, fikk jeg da av spetakkelet. Svette ører og bog - og da jeg sjekket mage-lyder - fantes det ingen som helst. Så i løpet av 5 (utrolig lange) minutter - fikk jeg ringt veterinæren, og sagt fra om høyst sannsynlig kolikk.

Stine var redd og fortvilet på hestens vegne - men etter en pep-talk bet hun tennene sammen - og viste hva hun er gjort av. *imponerende-jævlig-stolt-av-jenta*

Gav jentene instrukser om å ta med hestene på neder-delen - var lettere bekymret for de andre to hestene også - men de viste ingen lugubre tegn på å være ute av form...Derfor fikk de ri dem, mens Stine leide Elton og holdt henne på bena. Deretter fikk jeg organisert hodet litt - og gitt beskjed til Vidar - samlet sammen stæsj man kan få bruk for - og måtte hjemom en tur for å hente ullteppe, liggeunderlag, noe mat (og glemte ekstra klær )- lufte bikkja - som hadde vært hjemme hele dagen, tja....Alt tilrettelagt for 100% Elton-pleie i gudene-vet-hvor-lang-tid-sånt-tar?? 

Det tok omtrent en time før veterinæren kom - så vi hadde fått ordnet det meste vi kunne. Elton var veldig higen på å knele hele tiden - men det fikk hun ikke lov til av Stine, som gikk med henne hele tiden. Jeg løp med olje, vannbøtter og annet rask - og sjekket de andre hestene med ujevne mellomrom. Siden man ikke helt kunne vite hvordan det lå an der heller...Elton var ikke interessert i å få i seg noenting som helst - men de andre to gjorde. Phu for det, ihvertfall! 

Veterinæren kom vel rundt halv ni på kvelden - og da var det bare å sette i gang. Elton fikk smertestillende og dop - det trengtes noe veldig - og sjekket temp, slimhinner og puls. Ingen feber - men uttørket som bare det. Blodtrykk fantes ikke - så vet'n hadde problemer med å finne åra i halsen...

Så var det frem med slange som skulle ned i magen med seg...laaang sak - og fikk den på plass etter å bomma et par ganger. Gikk i luft-røret, må vite. Fikk snuse på slange da "rekylen" kom etter å ha blåst ned i den (imponerende lunge-kapasitet på vet'n, gitt!!) - og det luktet omtrent som tja..vet ikke - tenkte Grandiosa, jeg da...

Stine ordnet vann, jeg holdt hest og slange - og vet'n tømte ned var det 4 liter vann samt en god dæsj med olje. Lurte litt på hvor parafinen ble av - men det hadde hun ikke igjen! Hadde vært en del kolikk i det siste - så den var rett og slett oppbrukt! du godeste

Deretter var det på med intravenøs slange og til med infusjons-væske. Fikk 2 poser på "full kran" - og borte ble det. Elton forsøkte med ujevne mellomrom å legge seg - så jeg holdt hest mens Stine holdt posen med væske oppe. Vi hadde funnet tråd (tau) fra ensilage-ballen og slengt over bjelken i taket. Da kunne Stine heise posen opp og ned ettersom hesten flyttet seg - slik at hun ikke dro løs slangen fra halsen. Mere smertestillende og ny dop - og flyttet hesten til innerste boksen. 

Klokka var blitt halv ti, da jeg oppdaget at Mitsi og Pirilill fortsatt var jordet og gikk...huff da. Jentene var VELDIG klar for å sette de ut, kan man si! he-he
Kristel ble hentet rundt 10 - men Anneline ble igjen en god stund til. *veldig-glad-i-Anneline*

Jeg fikk lurt til meg en Mental Pustepause, og Vidar som egentlig ikke pleier å komme hjem - sendte melding om at han var på tur. Hadde fått fri dagen etter også - så det så ut til å lysne rent teknisk. Fint for Stine og meg at det ble tre, istedet for bare to personer i løpet av natta!! Veterinæren dro sin vei rundt 22: 30 - så da var vi på egenhånd med syk hest. Greit nok, hadde fått instrukser om hvordan ting skulle gjøres - og en ekstra dose smertestillende (pasta, heldigvis..) - så ting var i grunnen tilrettelagt. Vidar kom hjem rundt halv to - overraskende fort etter at Anneline var dratt...Stine stakkars, fikk en VELDIG etterlengtet pause - og spist litt symbolsk, før hun dormet av i dekken-kroken jeg hadde slengt sammen. Den besto av ligge-underlag, 2 dekken samt pute og ullteppe - hvor pokker er soveposen når man trenger den?? ja-ja

Regnet en time pause på hver, litt fælt å vekke Stine etter bare en time - men Vidar hadde vært oppe siden 04 mandags-morgen - og jeg var vel ikke akkurat sprudlende selv heller. Elton gjorde fra seg første gangen akkurat rett før Stines "pause" var over!!!!! halv tre - stor stas det var!

Ut og gå med hest - og på med neste pose. Hadde fått instrukser av vet'n at pose nr 3 skulle gis med ET DRYPP I SEKUNDET - siden hesten ikke tålte mer på det tidspunktet. Tjaaaaaaaa -så kan man regne ut selv - et drypp pr sekund, 5 liters pose........Jepp - det tar TID!!

Elton begynte å skjelve noe voldsomt rundt de tider - så jeg hentet et dekken til henne. Telefonen lå på lading - og den trengte jeg etterhvert - røyk til meg selv - og en særdeles etterlengtet tur på toalettet. Vidar mente han sto en stund til - så da tok jeg meg en lur i dekken-kroken. Ble vekket etter en time (selv om jeg var helt sikker på at jeg aldri sovnet...) - og hørte liflige splætte-lyder fra Eltons boks! Ny ladning med avføring !!

Klokken var da blitt halv fem - og den smertestillende virket ikke lenger. Men nå var hesten så rolig, atte - sto bare å skulle koses på! Vi snuste ører - hun har veldig gode ører...- koste mule - så myk, atte - panne mot panne - hodet på skulder og ja...i det hele tatt! Halv seks kunne jeg ringe vet'n som skulle på jobb - og avla rapport. " Har dere fått i henne begge posene nå?" spurte hun...Eh, nei - ikke akkurat - det tar tid med ett drypp i sekundet - svarte jeg.

Åh, men dere får bare skru den opp, da! sa hun........Så KLART, da!! (burde ikke noen ha nevnt det i går...hmmm) Uansett - skrudde opp krana til Nesten Renne - og da gikk det jo unektelig noe radigere...Noe gretten etter natta, må innrømmes!

Halv åtte var vi ute og gikk etter nest siste posen - og kunne beskue skolebussen til Stine der den dro forbi...Vinket mentalt til den, da...
Ny avføring - og deretter inn igjen for siste posen - og den gikk jo forholdsvis fort. Ferdig halv elleve. Ut og gå. Mer avføring!!

Var rimelig i tåkeland alle sammen - Vidar hadde sovet litt inne i huset da vi var ute og gikk siste turen - og vært så lur at han fyret opp vedovnen. Da byttet vi på å spise litt, og få opp kropps-temperaturen! det trengtes jo forsåvidt det også!

Klokken elleve tirsdag formiddag - satte vi Elton i stallen, og jeg møblerte dekken-kroken så jeg kunne ligge ved døra. Der er det jo god plass til å se hvordan det ligger an inne hos hesten - og det var å foretrekke. Deretter pakket jeg meg inn i  ullteppet - som forresten godt kunne vært EN HEL DEL tykkere...og Stine og Vidar gikk inn i huset. De sloknet som lys på golvet foran ved-ovnen!! Jeg insisterte på å ligge i stallen, da - så der sovnet både Elton og jeg i hver vår boks. Veldig sliten hest!! men på bedringens vei - om enn et stykke igjen!!

Telefonen min pep en eller annen gang - så vi våknet begge to. Og så kunne vi høre Mitsi hyle på beitet....Elton så på meg - og jeg sier at "Åh, det er bare Mitsern som maser" - "nåooooooffffff" svarte hun - og flata godt ut igjen...Måtte flire da. Sovnet igjen - og våknet til liv rett rundt kl 14. Lå og tittet litt på hverandre - til jeg spurte om vi skulle gidde å stå opp nå?? Ja-ja, så det gjorde vi!

Elton så ganske oppkvikket ut (det kan man ikke si om oss andre, he-he)- så vi sjekket om det var greit å slippe henne ut litt! Det var det visst - så da fikk hun gå og hilse på de andre to. (som var litt fornærmet over å ha måttet gå UTE hele natten, avglemte og oversett...) 

Måtte jo tilbringe dagen med å holde øye med pasienten - så jeg dro hjemom først en tur, for å skaffe oss litt mat - lufte den stakkars bikkja igjen - og en svært etterlengtet tur i dusjen! Akkurat da ønsket jeg meg VELDIG et badekar - var i grunnen ganske møkk-lei av å STÅ! men var ikke verst allikevel!! 

Så en tur innom butikken for å kjøpe olje, gulrøtter og noe annet jeg ikke husker lenger...og tilbake igjen for å bytte med Stine og Vidar. Anneline kom en tur utpå kvelden for å sjekke ståa - og rundt åtte på kvelden dro vi faktisk HJEM alle sammen. Så rolig og greit ut på pasient-fronten.

De andre skulle ha kveldsmat 21:30 - men jeg var så stuptrøtt at jeg "skulle bare" ta en liten liiiiiten lur...Huff da!! Våknet halv to på natta, jeg!! Vidar hadde sovnet på sofaen - og bråvåknet. Og flaks var det - for jeg kan nok ikke påberope meg at jeg hadde våknet selv...Så var det bort på stall med verdens verste samvittighet - men det sto til liv med alle!

Lullet rundt der til halv fem på morraskvisten onsdag - og deretter hjem for litt lur til klokken halv ti. Deretter var vi mer eller mindre i rute. Sliten ja - men egentlig veldig fornøyd! --------og ikke særlig overrasket heller. Var jo nødt til å gå bra, sant!!!!!?!!!!?







 

Nornene

Du er fúdt, har fått din skjebne
utlevert ved livets dåp.
Nornene kan ingen hevne
Du er med, men uten håp

Med Óynene tårevått, ubevisst rettet
mot skjebnegudinnens blikk.
Den er bestemt vil aldri bli slettet
Den skjebnen spedbarnet fikk.

Du lever et manus, forutbestemt
alt mellom linjene, dekket og gjemt
lev det og se
vér det du ble.

Odin!

Tor med Hammer'n - så klart!

Hmmm - lurer fælt:
Ukedagene - hva het de før?
Mandag - ikke peiling...må finne ut!
Tirsdag - Tyr's dag
Onsdag - Odin's dag
Torsdag - den var lett, Tor's Dag så klart!
Fredag - Frøy's dag (eller var det Frøya? og hvem søren er Frigg???)
Lørdag - Laugardagen
Søndag - ååhhhhh, pokker!! hadde det noe med sol å gjøre??? og da ble vel mandag noe med måne.....hmmm, tenker hardt!

---

---

Å, nettopp:
joda -
Mandag - Månedagen
Fredag var Frøya (eller Frigg - kan man velge...?)
Søndag - Soldagen

- så ikke helt på jordet. Phu.

Lurer på hvor jeg har lagt bildet av Loke og Frøya - nå må jeg lete, gitt!

Hups - så var vi i grøfta igjen...Ja-ja. (og med "vi" så mente jeg visst egentlig bare meg...må være meg og Ragne det, da kanskje...? heh......)

Masse, masse pes i lang tid nå - så det måtte vel skje før eller siden - ikke så veldig overraskende forsåvidt. Det positive, er jo at kreativiteten setter inn - og det er riktig fint! Er i full gang med Stett-pynt og bordkort og har fått anfall av "sølv og hvitt" - pluss en del greier som ligger "på tegnebordet"  i bakhodet enda...Kaster opp, griner og lager om hverandre - og kostholdet består av Walters....og Prince. Masse Prince. Var hos legen og sykmeldt ut neste uke - men det er det hele. Vet ikke helt om jeg gidder så lenge - men etter gårsdagens besøk på jobben som endte med hyperventilering og diverse tilbehør mistet jeg liksom litt trangen til å "ofre meg" for arbeidsplassens ve og vel. Lojaliteten får seg en knekk, på en måte! Uten å gå inn på det, da - men synd, for sjefen er en grei kar som gjør sitt beste for de fleste. Da burde kanskje visse andre la være å undergrave det!!

Har av alle ting kjøpt meg en riktig fin ØKS - ingen fare, altså - men den var av en eller annen grunn såååååååååå kul at jeg måtte bare....Hmmmm, logiske innkjøp er visst ikke min sterke side det heller, he-he. MEN man vet jo aldri..PLUTSELIG kan det jo dukke opp noe som må hogges - og vel, da har jeg jo utstyret i orden! Så det. Dessuten var det ikke noen hvilken som helst øks - det er en Viking 2000 - noe som selvfølgelig rettferdiggjør hele greia. (hoste-harke)

Hester har det bra.
Men får dårlig med trim for tiden - Anneline er syk, jeg er tom for virk, Vidar er borte - og Stine sliten. For en gjeng.....Mitsis ører er gode å ha, da - kooose på hesten sin! Ängel er også veldig kjælen for tiden, så søt atte! Seg i mellom er de litt uenige, siste to ukene har det gått hardt utover Elton. Stakkaren blir regelrett mobbet - og tilbringer store deler av dagen med å løpe. Helt øm på baken etter all bitingen - og vi må legge fôret i en uant mengde hauger, så hun kan løpe fra haug til haug. Har også økt kveldsmaten hennes, for den får de inne - og hun får ha den i fred bak veggen sin!
Kan ha noe med energien å gjøre, da - håper det ihvertfall! Siden de ikke får noe særlig turer nå, blir det vel nødvendig å skape litt action selv. Jeg vet ikke - men håper det roer seg. Ellers må vi vel finne på et eller annet!

I dag var de forresten ganske forlikte - Elton fikk faktisk tatt en Spise fra trillebåra samtidig med de andre uten å få bank. Ble selvsagt jagd vekk når nok var nok - men bare flate ører og trussler...Det får vi tåle, hva!?

Nytt år, nye muligheter, nye hendelser og nye erfaringer (nye tabber og masse nye ting jeg aldri burde sagt eller gjort...)- bare å sette i gang!

Våkner opp til en radikal holdnings-endring vedrørende Nyttårs-feiring med tilhørende rakett-oppskyting.....hmmm. For noe herk de er, disse rakettene - og deklamerer med dramatisk mine at De bør Avskaffes, Total-forbys og Destrueres. Alt på en gang. Hvilket er fremmede tanker fra en som for et par dager siden satt og uffet seg over å ikke få skutt opp noen av disse nevnte Ufyselighetene...

Og hvem er skyld i dette totale, omveltende Menings-skiftet?? (have a wild guess....) Joda, selvfølgelig er det Hjertet mitt, Gullet mitt, Min Sjels Speilbilde osv, osv (og her er det bare å pøse på med lignende uttrykk på egen hånd, de stemmer sikkert de også )  - MITSI, så klart!!!

Stakkars liten, så redd hun var i går kveld/ natt!!
Til å være født og oppvokst rett ved en militær skyte-bane, må jeg si hun hadde en kraftig reaksjon - og overrasket muligens ør-lite granne i så måte. Men heeeelt overrasket var jeg heller ikke - hadde "brann i baken" hele kvelden, jeg - og maste jevnt om å dra bort for å ta de inn. (det hastet jo aldri noe særlig)
Nåvel, da klokka var rett før ni - satte jeg på dressen, og da endelig ble det gehør. Fikk med bikkja også - for hun ER virkelig redd rakett-lyder - dro med kaffe-kanna og litt trøste-snask til både meg og hunden, diverse "kan-få-bruk-for"-ting, og endelig bort til stallen.

Hestene var forholdsvis rolige, men Mitsi hadde fått opp aggresjonen noe - og Pirilill fikk gjennomgå med glefsing og bak-spark. Ikke særlig hyggelig måte å behandle sin Moralske støtte på - men sånt tenker visst ikke Mitsi på...På Løten-kanten/ådalsbruk -eller rundt der et sted (jeg og geografi....) var oppfyringen i full gang - så det romlet med ujevne mellomrom allerede - derfor tok vi inn hestene med en gang. Fôret som vanlig og alt vel til klokka ble kvart på tolv. Gikk ut med litt ekstra - og plutselig var showet i gang over hele nabolaget! Mitsi var helt propell - og jogget rundt, rundt og mere rundt kontinuerlig i nesten 2 timer!! At hun ikke ble svimmel og kastet opp, er jo et under! (forsåvidt en fysisk umulighet når det gjelder hester, men dog....) Og Piril, stakkars - sto i veien for hver eneste forbanna runde! Mitsern skallet i veggen en gang også - så det sang - men det la ingen demper på aktiviteten, akkurat - og magen hennes slo seg alvorlig vrang - skvalet bra, ja! Jælpes meg - så fortvila jeg ble, gitt!! Men ikke noe å gjøre. Måtte gå ut -for hun ble bare mere stressa av å ha flere å "kræsje i" når hun løp rundt (Vidar havnet i veggen et par ganger...)- og det hjalp ikke hverken å holde henne eller noe. Da sto hun bare å sparket i for-benet, hvilket var litt ugreit... Gikk til slutt utenfor døren og snakket med henne  - gudene vet om det hjalp på noenting? - under hele "seansen". I det store og det hele, hesten holdt på å gå ut av sitt gode skinn, jeg var kvalm og fikk verdens største hodepine (en sånn nerve-greie det der) - og de andre holdt på å fryse ihjel. Jeg merket ikke så mye av akkurat Kaldten, jeg da - hadde ikke "tid" til den slags detaljer!

Nåvel - rundt halv to ble det mer eller mindre stille (selv om noen i bak-evja tydeligvis hadde vært i Sverige og kjøpt billig fyrverkeri...og MYE av det...) - og etterhvert roet hesten seg såpass at hun kunne spise litt av høyet hun selv hadde jogget rundt i hele boksen. OG gjort fra seg både det ene og andre i...Forferdelig kosthold på gampen! Like hel - og det var Piril også. Som forresten tok det meste med ro. Elton stakk vel hodet opp en gang i løpet av tiden, da det smalt noe VELDIG et eller annet sted - men ellers var hun opptatt med den ekstra (og velkomne) maten sin. Og bra var det - ellers hadde det vel tatt helt av der inne!

Strengt tatt var vi dårlig forberedt - har da ikke vært på stall Nyttårsaften før! På gamle-stallen var det DESSUTEN ikke fullt så lydt - og der sto vifta på hele kvelden for å døyve lyden. Pluss at naboene der aldri var noen fantaster når det gjaldt feiring av noen særlig art! Så vel - litt forskjell på alle fronter!

Vanligvis har jeg noen bilde-flash av hvordan ting skal bli i løpet av året som kommer - men nå er det helt blankt. Litt rart, det der! Ser ikke for meg at hestene står der de gjør - men forsåvidt ikke at de IKKE gjør det heller...hmmmm. Så hva er det?? Egentlig bare forvirrende...Tenker som så - at da er vel veien å gå ganske valg-fri, da - men på hvilken måte gjenstår å se. Ikke noe radikalt før etter mai-juni, ihvertfall! Tror jeg. Time will shåww!!

I følge rykter er nå snart enda et år overstått - og det har vel vært ganske hva-skal-vi-kalle-det...Omveltende?? eller noe sånt.

Hmmm. Tid er forresten en snodig ting - og ikke helt hva jeg har noe særlig godt grep om...For 5 år siden var sånn omtrent i går - og i går kunne like greit vært i stad...Egentlig er jeg hellig overbevist om at Tidsmåling bare er noe som en eller annen med voldsomt kontroll-behov har oppfunnet - eller en annen som var LITT lei av at alle andre var for sent ute til diverse avtaler...Så behovet for å måle tid, dukket bare opp - og har deretter spredd seg over det hele som ugress! Hvem bestemte forresten at dagen skulle begynne lenge før det blir lyst? Og hvorfor kan noe føles som det "alltid har vært sånn" - når det egentlig ikke har vart noe særlig lenge i det hele tatt? (og er det i så fall ting man bør holde på - eller er det snarere ting man har stagnert i...bare lurer...?)

Spoler raskt tilbake, og kommer frem til at vi nå har bodd på nye stallen i 3 måneder - og konkluderer strengt tatt ingenting. Personlig er jeg stor-fornøyd med å ha hester "hjemme" - rutiner har falt på plass - og ting som skal gjøres er bare ting som må gjøres. Mitsern skal jo ha det fint, sant?
Kan fremdeles sitte å seeeeeeee på hestene, der de tasser rundt i innhegningen - og synes de er særs nydelige alle tre! Og ikke noe er så avslappende som når de står om momser i seg kveldens Spise!
Hadde vært riktig fint om alle kunne fokusert litt mer på den kosne biten - fremfor å bruke unødig energi på å ergre seg over "mer-arbeidet"...strengt tatt er det jo ikke mer enn at mat må hentes innimellom - og flisa fikser jo jeg nå, så vel. Det eneste jeg ville hatt annerledes - vent forresten, det er visst TO ting...Den ene tingen er at jeg ønsker så veldig å bli slekk ein Morrasfugl! Det hadde vært noe det!!!!! men neida - intet håp i den retning, ser det ut til! (selv "Vekk-omaten" jeg fikk til jul gjør ingen forskjell alls...) Den andre er at grisehuset blir til stall. (mirakuløst, bør det satses på her) Hvilket hadde løst resten av disse små-bekymringene mine...Som f.eks sko 3 hester i 15 minus. DET er sikkert kaldt, det! huh....Går å lurer fælt på hvordan det der skal roes i land - og har da hatt et par teoretisk smarte (I say) forslag - - - - - - - - - jaaaa - - -neida.

I tillegg er det såklart hele tiden saker og ting som må fikses - men det er nå bare sånn, etter min mening...Plutselig går tiden (der har vi den greia der igjen) til å fikse - og det ble litt vrient å rekke ridingen akkurat den dagen...Heldigvis finnes et par krise-ryttere som kan innkalles - så det ordner seg som regel!

Lurer på om det er noe i det hele tatt som savnes fra gamle-stallen? Joda, det må være tilgangen på utstyr! Sele-tøy, sleder og vogner i alle formater! Og kanskje følelsen av å ha "noen i ryggen"...selv om jeg som oftest ikke var enig når jeg først fikk svar på noe, hmmm. Eller, det hendte det også! Rideveiene savner jeg, da! Fra å være lomme-kjent og vite nøyaktig hvor man kunne løpe, hvor man MÅTTE ta det med ro - og kjenne nesten hver eneste dump i veien og hvor skarp neste sving er  - til å "somle rundt" i skogen som vi gjør nå - for å finne ut av de samme tingene...tja - det er en overgang. Pluss at der var det jo veier overalt - mens her er vi litt sperret inne av elva, private veier - og grøfter. Eller noe sånt...Og ja - det var den riksveien, da! Må jo si at fra sporadisk å møte en hytte-eier i ny og ne - til å få tung-trafikken rundt øra - vel, det er litt grualt. Ikke for at hestene bryr seg så veldig, men....
Stall-eiers evne til å "ta vare på høytider" - så absolutt! Det var kos!

Savner vel til dels folk også - på gamlestallen var det stadig et eller annet som foregikk - og det kan man vel ikke påstå er det samme nå...Men igjen - jeg har jo "tatt med meg" de viktigste - så det ble ikke verst allikevel!

Hva savner jeg IKKE - mon tro.....
Tja, den evige diskusjonen om mat - og Mitsi's ømtålelige mage! Hvorvidt hestene kan stå inne eller ikke! Hvem har brukt vannbøtta til Mitsi til noe griseri? (det var problemet som forsvant, da...) Følelsen av å aldri "eie sine egne hester"! Aldri få plass i bommen, fordi den var opptatt av 6 andre hester... Grue seg til hva slags diskusjon man ville havne i denne dagen...og ikke minst hvorfor? Sitte en time å høre på "hvem-skal-ri-hvem" - når det var ganske åpenbart fra før! (hesten er da min, for pokker!!) Kakling i kulissene om alt de andre var uenig med stalleier om - men ingen turte si noe til den det gjaldt...veldig irriterende! Alle forsinkelsene hver gang man skulle være med andre på tur - skikkelig standard! Alle meningene min som ble betraktet som det reneste piss-preik (hvor DUM går det an å bli??) - og som ingen husket lenger da stall-eier kom frem til PRESIST samme sak et par måneder etterpå...(velkommen etter) All teorien som var kjempe-lurt - men som sjelden stemte med praksisen! Den evige diskusjonen om FLIS....Følelsen av å stange hodet i veggen, uansett faen! tja........ i det hele - masse mye mer - men det får vel holde sånn!

Uansett i ettertid - tenker jeg mere sånn at; Vi har lært en hel masse - som har gjort at man skaper seg egne tanker om ting. Og når man har grunnlag for å skape seg meninger - vil det sjelden sammenfalle 100 % med det andre har av oppfatninger av samme sak! Det avgjørende for å fungere sammen med folk med like bestemte oppfatninger som en selv - er å kunne ha evnen for å respektere at andre KAN mene noe annet - og kanskje ha like rett! Og DET er ikke like lett for alle.

---

Såh - noen som ser ironien......??

Mitsern tilbake i "god gammel Kamikaze-form" - jælpes meg, fikk kjørt meg i dag, he-he-he. Den hesten har en vel-utviklet sans for humor må jeg si!

Det vil si, jeg har jo hatt en laaaaang periode med skikkelig æsj - og det har jo selvfølgelig smittet over. Har løsnet litt - og vel, Mitsi ønsker Velkommen Tilbake på sin lille finurlige måte - det vil si - ved å løpe hva remmer og tøy kan holde på de snodigste steder...Hun var full av gode idêer og forslag i dag, og riktig munter til sinns samtidig, men må jo si at jeg var LITT mere måteholden når det gjaldt nye steder å finne ut om vi holdt oss på bena. Fikk forresten prøvd "berg-og-dale-løypa", som jeg har siklet på i lang tid - men som de andre ikke helt synes "går ann". Vel - det har vi motbevist i dag - DET GÅR HEEEEELT FINT - men man jo selvsagt styre godt, he-he! (og så hjelper det jo med en liten hest som KAN å stokke bena - i motsetning til store, tunge hester som flater ut for enhver ujevnhet i bakken...nevner ingen i den forbindelse, men mistenker de andre for å ri på sånne, hoste-harke...(kyllinger)......)

Nåvel - det ble altså stien over mot Kåre, som vanlig. Bare AT; Pirilill hoppet over bekken!!!!! Så flink jente, da gitt! Hun tør nemlig ikke gå over her - og i går måtte pappa leie henne for å komme seg noe sted...Men i dag gikk det altså fint - selv om pappa ikke var med. Her hadde Mitsern så god fart bortover, at vi hoppet over bekken med i giga-sprang i samme slengen - så vi glemte å vente på Piril, da...hoste...Men eh, det var jo ikke noe problem, sant? Red videre tvers over - og langs jordene hvor vi i enden tok med Stine-snutten. Snudde, og tok den tilbake også - så vi fikk prøvd ut motsatt vei - her går det forresten an å pløye på - bare ikke glem treet som ligger tvers over stien før bakken! (Mmmmitsiiiiiiiiiii - brems, for POKKER!)((en eller annen burde ta med seg motorsaga på neste tur i denne retningen...helsefarlig, da gitt!))(((UANSVARLIG, vil jeg kalle det - slenge fra seg store trær midt i rideløypa til folk!! HØH for troll.))) Ja-ja, like hele og prustende i nesa - ihvertfall en av oss - kunne vi fortsette tilbake over jordene, på skarp utkikk etter BARN MED AKEBRETT - de er nemlig ordentlig skumle, og totalt uberegnelige. Og derfor enda mer skumle. Mitsern trippet omtrent sidelengs hele jordet - og MÅTTE bare stoppe og holde utkikk med ujevne mellomrom. I går nemlig - var det faktisk et sånt barn der borte på gården, bevæpnet med akebrett (og en far som slepte rundt på begge deler...)- og det var slett ikke bra...SELV OM det var på andre siden av to jorder - men hvorfor henge seg opp i slike uvesentlige detaljer? Dessuten har Mitsi rett hun, barn kan være utrolig kjappe når man minst venter det....ser stadig eksempler på det ved godte-stativet i butikken på jobben...Plutselig kommer barna fykende med sjokolade-trut fra det store intet - mens foreldre heseblesende ankommer 10 minutter etterpå. Så man skal aldri si aldri....

Helskinnet derifra, forsøkte vi oss på om det var mulig å løpe opp pløya - og det går så fint, såh!! Ja-ja, det HAR kommet snø - og jordet der er ganske jevnt blitt, så det er egentlig bare tanken på at det er pløyd UNDER som gjør visse andre litt skeptiske. Men som Anneline sier: Bare ri først du - så følger vi bare etter, vi!

Inn i skogen igjen, fikk Mitsi for seg at vi skulle forte oss veldig ned bakken og over veien til Kåre - men da måtte jeg nesten sette ned foten - man LØPER jo bare ikke rett over veier, da Mitsi! Se seg for først, nemlig. Men vel over, fikk vi altså prøvd ut Berg-og-dale. Veldig gøy - og deretter tok vi bekken i et kjempe-byks igjen - hvorpå det går helt fint å løpe et godt stykke videre. Måtte vente på de andre (sinkene) - og Piril kom seg over bekk hun også, uten protester. Deretter red vi ned skogen til Arvid - og så hjem igjen. Har laget oss en alldeles fin gallopp-strekke langs skogen på eget jorde - og den var virkelig fin! Lang, slak oppoverbakke - bare kosen!

Flirer godt av den gale hesten min i dag - og er så fornøyd, atte! Og så kosete hun var i dag også! Masse snuse-mule og kose oppi jakke-kragen *smelter veldig*. Etter litt leie-trening og noe surring rundt om - ble det endelig tid for mat til hester - og det syntes de var riktig fint.

Tjaaaa - hva skal man skrive?
Ikke noe særlig annerledes enn siste ukene - så det blir litt sånn, ja-tja...Nærmer seg Juuuuuuul med storm-skritt - men siden jeg jobber i butikk er det litt vrient å entydig se sjarmen ved det også...Folk kjemper om livet, handler i zombie-tilstand og hverken ser eller hører noen eller noe rundt seg! - Man blir skremmende kynisk når man betrakter det hele i HVER ENESTE høytid som innebærer en ekstra fri-dag og et middags-måltid litt utenom det daglige....Alle med ansvar for en hus-stand burde etter min mening ha en obligatorisk utplassering i dagligvare-butikk, aller-aller helst i dagene før jul - da hadde de kanskje stoppet opp - og sett seg selv med litt andre øyne? ........bare en tanke......

Men igjen - visst er det kos med nisser, pakker, marsipan-pølser, pakker og mere marsipan-pølser...Heldigvis har Vidar tatt med bade-vekta ned på stallen - så jeg kan uten nevneverdig dårlig samvittighet stappe i meg nevnte marsipan-produkt - uten egentlig å merke så mye til resultatet, he-he. Ihvertfall ikke de første par ukene...deretter er det vel frem med jogge-buksa! hmmmm

Egentlig er jeg litt sur, da - i år har nemlig "alle" bestemt at de ikke vil HA julepakker!!!!! hvor kommer sånt fra, jeg bare spør...?!? Jeg lider jo under en vanvittig "Giver-trang" - har jeg hørt...derfor synes jeg det blir LITT kjipt å IKKE få noe særlig utløp for dette i år - men vel, sånn ble det. (har jo forsøkt å snik-pakke, men ble ferska i ugjerningen - gikk rett i vasken, med andre ord.)

Ellers går det i bølge-daler - og konkluderer bare med at verden er rar.

Stress-nivået på topp i dag...På tur til stall for å måke, fikse og ordne - deretter Fk for flis-fanging - såååååå opp og hente pakken til Knut - og deretter til Eidsvoll for siste innsats på pakke-fronten. Hvilket minner meg på at jeg har glemt onkel Leif igjen....*sukk* Er det mulig!?!  Begynner å lure på om vi egentlig IKKE er i familie, siden jeg glemmer han hvert eneste år...Kunne jo vært en logisk forklaring, mener jeg! hmmm

Uansett...burde vært hjemme til rundt fem - da kommer muuuuuuligens Anneline, om hun ikke fortsatt er sykmeldt. Og OM hun er sykmeldt, må jeg ri selv - og burde ABSOLUTT vært hjemme til fem....OG i mellomtiden skaffet en krise-pilot til Lillern. Vidar er selvsagt borte til i morgen, så det er ingen forandring der i gården. Ja-ja - iler videre etter å ha slomset bort noen minutter foran skjermen........

Nok en underholdende helg overstått.

Hester? jooooo - Mitsern var ikke FULLT så flink på fredag...Makan altså - sååå vrang, da. Men tødde opp etterhvert, så vi fikk litt sving på øvingen vår. Måtte rett og slett legge inn en røykepause midt i jobbingen, jeg var så irritert at det ble VELDIG vrient å holde fokus. Hmmm. Men som sagt - tødde opp etterhvert, og det hjalp jo veldig at jeg fikk tilbake hjernen underveis også, he-he.

Pirilill var rent ivrig, og øvet litt på galloppen sin - og Elton befant seg overalt samtidig, regner med det var et poeng der - selv om jeg ikke fulgte med i det hele tatt på hva de hadde for seg. Puttet hester i stall rett etter riding - så de var såre vel fornøyd.
Byttet om på ridedagene, siden Stine skulle i kirken - så Anneline kom på fredag istedet for torsdag som jo er vanlig.

Lørdag jobbet jeg fra 9 til halv åtte (frivillig overtid, tenk det...begynner å bli ivrig??) - så den dagen ble jo borte - og søndag...hmm. Jeg ble hjemme, jeg. Anneline kom jo som vanlig - siden det var "hennes helg" - men Stine dro aldri til moren sin. Derfor tenkte jeg det var en god idê om jeg "forsaket" stallen - slik at Vidar fikk ri selv. - Hørte aldri noe mer om den høy-hentingen, så trodde faktisk det var ganske smart.

Snakker om høy - nå holder det omtrent til romjul - så det blir jo spennende å se om Julenissen kommer med noe...annser det som neste mulighet. Optimist som jeg innerst inne er - har jeg satt ut kjeks og kaker på låven - i håp om å innynde meg veldig...Og ikke kom med teite påstander som at nissen ikke finnes!! *vil-ikke-høre-vil-ikke-høre-vil-ikke-høre* Jeg har allerede laget et kompromiss med nevnte figur - nemlig at jeg trenger ikke få heste-henger (bil) sånn helt med en gang - om jeg bare får masse høy istedet...?? Så kan man jo spørre seg om det er lurt å deale med Nissen, da -------- (det er jo der den kjeksen kommer inn i bildet, sant!) Såååååååå, skulle ikke det her gå i boks - er det nok sannsynligvis fordi grøten på Julaften var Fjordland - og ikke sånn hjemmelaget...Tror Nisser er ganske kresne, men igjen - OM noen hadde smakt min hjemmelagede grøt, ville nok Fjordland være å foretrekke! Så strengt tatt er det ren og skjær omtanke som leder til lettvint-løsninger - hvilket da burde virke formildende til min fordel. Så det!! (dessuten jobber jeg lille jul til ni - og julaft to - så hva pokker kan man forvente.....HØRER DU!!!!!!!!!???????!)

Nåvel - fikk da ryddet opp i "Prosjekt-hjørnet" - hvor det har ligget Fremtidige Prosjekter, Prosjekter-på-gang, Prosjekter som aldri blir ferdig, Utsatte Prosjekter - tja, i det hele tatt....Tok jo halve dagen bare å finne ut hva det var jeg hadde der!! Før jeg egentlig ble ferdig, hadde jeg plutselig begynt med Jule-Prosjekter - så den ryddingen sporet jo LITT av, da...Men hjørnet ble da en stakket stund tomt - om enn nettopp oppfylt med noe annet. Tanken som teller?

Hvilket bringer oss til mandagen - Kristel kom og red Mitsi for meg - så Jule-Prosjektene kunne fortsettes...Ble ganske bra, men skjønner ikke helt hvordan jeg skal rekke å levere rundt omkring! Får droppe alt som heter stall til mandagen igjen - skaffe flis først, og så dra nedover en tur. Det blir sikkert bra.

Kristels mamma kom med favnen full av kakebokser - og det var goooode kaker. Veldig heldig at Kristel rir her! Tror kanskje det kan bli veldig mye ledig hest her fremover, he-he. (mere kaker....?)  Siden jeg glemmer å spise for tiden, kunne man jo tro vekten snart flyttet seg nedover - men neida. Spise-glemming innebærer jo egentlig bare å Glemme vanlig mat...Kaker og sånt, vel - det er jo noe annet. Hmmm. Flaks det ikke er opprettet Kost- og Ernærings-Politi her i landet, da ville nok jeg ligget syl-tynt an i alle henseender...(jepp, røykslutten min har gått rett i dass IGJEN - intet nytt, med andre ord)

Stjerna skal visst flytte til Gamle-stallen - det blir sikkert bra. Hun trenger i følge rykter, litt konsentrert trening - og ikke minst litt grunnleggende innlæring. Spennende for dem, det!

Jaaaaaaaah - brukte 3 timer på stallen i dag - inkl møkking, flis, maaaaat (veldig viktig, og kan gjerne gjøres i utallige omganger som aldri ender, om man spør hestene...) fanget granbar OG krangla med vann-slangen som nå var tint opp. Så får vi se om Odny's løsning funker bedre. Sannsynligvis IKKE, siden vann fortsatt fryser - men etter at slange-trommelen ble konfiskert, er det ikke så mange muligheter. Har ihvertfall slengt Slange  del 2 i grishuset - men bære Slange er vel bedre enn å bære Bøtter. Så vel....

Felix er syk.
Hvilket jeg har innbilt meg lenge - siden han bare ligger og slenger på låven. I dag fikk jeg nemlig lov å klø ham bak øret - *gjør meg skeptisk* - og mens han lå der og mol som bare det, fikk han et skikkelig hoste-anfall. Det vil si, hørtes ut som ren og skjær åndenød...Vil egentlig har vet'n til å se på han - men.

Hmmm. Vidars antifrys-vannslange - har vist seg å fungere. Bare at vannet INNI slangen selvfølgelig fryser fremdeles (så rart) - derved måtte jeg bære bøtter og fylle vann...ai-ai-ai - min rygg.( Eller omvendt, ble det vel - fylle vann __i__ bøtter, og slepe de land og strand rundt.) Langt nok med 40 liter Bære.
Tok med den evindelige slangen hjem, og kastet den i en tull i dusjen - dette blir jo underholdende. Huh.

Åh, jeg har så flink hest!!

Red Gullet mitt i dag - og det var jo (etterhvert) en sann fryd - hun har blitt SÅ flink til å fatte kort gallopp, altså! Jeg ble så satt ut at jeg rett og slett glemte å styre - så vi kræsja tvers igjennom veggen på ridehuset, gitt!

Nå er heldigvis Ridehuset mitt et Luftslott - og finnes bare i mitt hode - så ingen ble heldigvis skadet, he-he. Men poenget var at Mitsi holdt den søte, lille galloppen sin HELE lang-siden (som da var veldig skrå...)- og det var jo bare så kult. Flink hest igjen!! Må nevnes at det kun var venstre galloppen, da. Veldig typisk - jeg som har innbilt meg at vi har trent oss opp på høyre.....hmmm. Jeg er nemlig keiv-hendt - og det har Mitsi blitt også....Prøver liksom å jobbe det tilbake igjen - men det er ikke lett, går så veeeeldig automatisk om jeg ikke tenker meg om! Ja-ja. Bedre planlegging!!

Hva har vi gjort i dag - tja........Øver veldig på konsentrasjonen i dêt vi rir forbi støyskjermen. Mitsern har en lei tendens til å titte den veien, i tilfelle det skulle dukke opp noe fra derbak! Begynte å legge inn en sjenkel-vikning omtrent der - for å "vri henne" andre veien - og det funket etterhvert. Øver fortsatt på rygging - uten å skjene - og det er ikke så lett det heller, for Mitsern liker å se hvor hun går. Utrolig irriterende! Men funket til slutt det også. Fordelsvendinger uten å bøye seg - går etter en stund - og ellers red vi volter i trav uten å ruse. Elton havnet i veien et par ganger - og da brøt vi ned i skritt - rart med det der - nå har vi laget en bane (jorde-bit) som er 40x80 - og allikevel klarer alle tre hestene å havne på samme stedet??? Ganske utrolig, egentlig. Men intet ukjent fenomen, forsåvidt!

Unngå-villsvin-trening med barrel-race og slide-stop? Vel, jeg innser våre begrensninger - så vi har begynt med å vike for tøyle-press mot halsen istedet...Altså - et sted måååå vi begynne, sant??? Mitsern fatter poenget, hun - er jo så utrolig intelligent! så det var ikke noe heft. Vekt reagerer hun på som bare det - men det er jo ikke noe nytt, da. Går volter som ei klokke, men jeg må overdrive litt, da. Veeeeeeeeeldig nugatti-tung rumpe på ene siden...(og det er jo ikke noe problem for tiden, hmmm)

Veldig fornøyd med Gull i dag - kranglet bare når vi sto i veggen. De andre er fæle til å la henne stå på tvers - og det synes hun i grunnen er som det skal. Ga henne en ordentlig represalie et par ganger - og plutselig sto hun som et lys, gitt - vet såååååååå godt hvordan det burde være, atte!! Sniken. Men akk, så søt snik!!!!! *smelte-smelt*

Stine er en kløpper med Elton for tiden - blir stadig imponert, jeg! Stakkars Elton får jo ikke lov til en eneste, fantasi-full rampestrek - og ser ut til å være fornøyd med det. Litt sur fremdeles - men det er nå henne, da. Ikke noe tull på jordet, ikke noe "la-oss-frese-avsted-og-jeg-driter-i-hva-du-mener-der-oppe" - og ja, i det hele tatt! Bare velstand. Går veldig mye bedre når jeg er med - ikke fordi Stine ikke klarer seg utmerket på egen hånd - MEN fordi jeg holder orden på Mitsi selv! Om jeg ikke er der, gjør visst Mitsern mye som hun vil - og Stine har TO hester å passe på. Er jo ikke hyggelig å børste hesten sin, med haleroten til Mitsern oppunder nesa.....(selv om det er en skrekkelig søt halerot)

Anneline jobber jevnt og trutt med Lillern's volter - og det går riktig fint! Ser ut til at Pirilill synes det er morsommere på "banen" nå enn før - og det er bra!

Vidar kom aldri hjem, som vanlig på mandag - så vi ordnet resten som ordnes skulle - satte inn hestene litt tidlig - rundt 21 et sted. Har slengt inn litt granbar, så har de noe å spikke på - eller kviste - eller hva det nå er hester bruker den slags til nattestid!! Ellers fikk jeg da fanget flis på Fk - og det var jo som forventet. Huh. Tok med noen saltsteiner også - fordi nissen (tror jeg det må være) har forbrukt de som hang i stallen! Hmmmm.

1. ste søndag i advent - bare så det er nevnt.

For første gang på flere år - har jeg rukket å grave frem diverse advents-stæsj i TIDE - og ikke noen uker etterpå...Så takk til hester for å tvinge meg opp såpass tidlig også i helgene! På den måten blir det jo mere Tid til Anvendelse. Fine saker

Maren og Bodil kom på besøk i går - og det var da skrekkelig kos! Har ikke sett de på et par år - etter at de sluttet på eks-stallen!
Jeg måtte ri Pirilill - så Maren fikk den store ære og vidtfavnende glede å ri på Mitsi. Heldig-grisen! Stine var med på Ängel, forståss. Red skogen, men motsatt vei - ned til Arvid og opp skogen den veien. Ble forholdsvis kliss-våt - det reeeeegnet over det hele. For det meste der VI befant oss, virket det som...Hestene var så flinke, atte. Ble en gallopp på jordet etterpå også, og Lillern klarte faktisk å styre seg for bakuter i dag. Det var jo fint - for jeg hater den salen hennes...Kjennes som man sitter i utfor-bakke - påstår ihvertfall jeg! (Vidar innbiller seg utrolig nok at den er goood *fnyser*)

Nytt vill-svin på gang i nabo-laget - denne gangen et som er en smule større enn det forrige. Hvem i svart-svidde er det som inviterer disse svina, egentlig????

Bikkja på nabo-gården har desverre vandret til Det Evige Hundeparadis på grunn av utysket - flerret opp hele buken på stakkarn. *veldig-kvalm-ved-tanken*. Stakkars lille hadde slept seg hjem på forbena - og endt sine dager ved hjelp av veterinær - for at det skulle gå litt fortere. Leke-kameraten til Pia var det - så dette var sårt!! I følge rykter, vanker villsvinet på feil side av grensa til Løten (skillet går "rett nedi her") - så derfor ligger ansvaret for jakt på noen andre.

Ellers? Tja - vi er tomme for flis --- og trenger mer høy. Så vel....stor stas.

Får vel ta den turen på Fk i morgen - og i det minste skaffe til veie flis, og lukke øyne og ører for prisen. Deretter blir det vel ikke noe "Rydde-kveld" - har fremdeles forrige mandag friskt i minne, he-he. Dessuten vil jeg ri hesten min SELV - måtte jo "ta til takke" med Lillern på lørdag - og i dag ble det ikke noe, siden vi var bedt på middag. Vidar fortsetter å ligge i bilen - så han kommer ikke hjem i morgen heller. Såååååååå, Mitsi og jeg skal øve på ----hmmmm, vet ikke enda - men noe lurt blir det vel!! (unngå villsvin, ihvertfall - mulig jeg får lese meg opp på barrel-race og slide-stop, he-he! Heleneeeeeeee, kom hjem!!!! lær oss, da! )

Veeeeeeeeeeeeeeeent'a Mitsiiiii!!

Elton

Fikk tettet igjen vinduet til Elton som var falt ut på et fantasifullt vis - men blåste rett inn, så tager det man haver..I dette tilfelle et stykke golv-teppe. Men funka det!!

Har delegert bort hesten min i dag også - Kristel som rir igjen. Derved blir jeg hjemme og kjemper en innbitt kamp mot hybelkaniner og andre av-arter i samme familie.

Å, neivel - det ble ikke helt sånn...

Visst blåser det en del  - men hester har da oppført seg normalt i hele dag. Helt til jentene dro bort for å ri, vel og merke!
Pirilill ville LØPE ut fra beitet - og Ängel var slett ikke det! Gjett om den hesten kan hoppe!!!!!!! Dæven - jeg er helt imponert, jeg!! HUN HOPPET OVER HEKKEN TIL ALF !!!!!! - og den er da minst---øh, vet ikke - men høy!! Må måle i morgen

Selve situasjonen var så visst ikke noe å skryte av - for Stine hang i andre enden av leie-tauet...Heldigvis slapp hun tauet idet hesten hoppet! (selv om hun visstnok hadde planer om å hoppe etter...syns jeg ser det!)

Elton fikk en eller annen raptus - og stakk. Egentlig var det i følge rykter, Pirilill som begynte - hun sto og dro i tauet mer enn vanlig i busken - og ville heeeelt tydelig IKKE stå der. Mitsi har en lei tendens til å stå sidelengs - med bakenden oppi Elton, så derfor hadde jentene tenkt å bytte plass på hestene. Det blåste som sagt kraftig - og Elton hadde slett ikke mer lyst til å stå i treet enn Pirilill - og begynte å krølle. Stine skulle ta henne inn i en volte - og da Elton havnet med rompa mot huset - sa det bare PANG - og over hekken dro hun. Stakkars Stine var livredd for at hesten skulle skade seg - men det gikk bra både med jenta og hesten. Elton løp rundt som ei huggærn høne - og alle oppdaget fordelen med "liksom-strømgjerdet" mitt som går i en tunnel mot beitet - dette forhindret hesten i å løpe ut på jordet - og mot veien - Helt idiotisk, skulle tro hekken var mer avskrekkende enn det fislete hvite båndet...(Hester er dumme!) Sånn etterhvert kom hun joggende mot Mitsi som var så veloppdragen, atte! Derved fikk Kristel tak i hesten - og Anneline tok henne med for å roe ned, mens Stine kom til seg selv etter sjokket. Jælpes meg.

Siden alle var like hele - kan jeg ikke annet enn å måpe over hopp-teknikken jeg, da - jøssessssssssss. Tross alt en døl vi snakker om her!

Da vi skulle ta inn hester for kvelden, blåste det like j****g - så jeg var litt spent på hvordan det skulle forløpe...Spurte Stine i bilen hvem hun ville leie - men hun bare flirte - og mente vi fikk leie Pirilill alle sammen - og de andre stå igjen! Og da vi kom bort til innhegningen - gikk hun bare bort til Elton som vanlig...Phø, jenta har da blitt TØFF, gitt! Super-bra!!!!!!!!!!! Plasserte Mitsern i front, Elton i midten - og Pirilill bakerst - og inn gikk vi uten heft. Ingen skvetting eller noen ting. Mulig de andre var litt små-stressa for at jeg ikke var der - og kombinert med litt ekstra masse vind, er det mer enn nok for å hisse opp Elton. Så slutt på mine "Hjemme-alene-og-rydde-kvelder" ser det ut til. Tror ikke jeg tar sjansen på et sånt stunt en gang til, nei! Men vanskelig å si - kan godt hende det hadde skjedd uansett - en sånn greie man aldri finner utav! Usigelig glad for at alt gikk bra - og lurer bitte-litt på om ....hmmm. Niks, den tanken skriver jeg ikke høyt...

Om noen lurer på hvorfor det ligger så mye bilder (plutselig) her i dagboken - er svaret ganske enkelt at jeg snart har brukt opp antall bilder som kan legges inn ellers på hjemmesiden. Forhøyet antallet  fra 300 til 500 - men det er jo fort unnagjort, da - meeeeeeeen om man kopierer de inn i tekst-biten på diverse sider - vel, så telles de ikke...hirr-hirr, skittent triks!
Så derfor.

Dessuten blir det jo innlegg i dagbok uten at jeg strengt tatt trenger å skrive noe - og det har sine fordeler for tiden det også.

Konsentrerer meg derfor om hester (og det er jo ikke vanskelig, egentlig) Hadde planer om å ikke skrive noen verdens ting her på en gooooooood stund - men, begynte å få en del "Bekymrings-meldinger" fra fjern og nær - så av omtanke for de som Varmer - viser jeg tegn til liv allikevel. Takk alle sammen for meldinger - selv om jeg er skikkelig slapp til å svare innimellom!! sorry...har noe med overskudd å gjøre. Bruker masser av energi på å IKKE stamme på jobb - fremstå som Ok - og ikke skli av banen. Slitsomt!

Tja - flis er fortsatt et tema for diskusjon - later til at Felleskjøpet heretter kommer til å tjene gode penger på denne varen. Steder å ri er fortsatt et tema for diskusjon - later til at jakta nok en gang er utvidet - og om en uke starter Vinter-jakt. Skal vi seeeeeeee - hvorfor er jeg ikke overrasket...hmmm. Mon tro...
Personlig tar jeg ikke det så tungt - Mitsern og jeg har masse å jobbe med på banen (kremt...jordet...) vi - og det går da fremover også - flinke hesten! Andre derimot, synes visst at Kreativ Riding (som jeg kaller det) er både kjedelig, bortkastet og gjennomført Lite Givende på absolutt alle måter. Hvilket er litt rart i mine øyne - for jeg synes aaaaaaaakkurat det samme om å sveive på kryss og tvers av jordene uten mål og mening. Omtrent som Ängel...hun får helt fnatt av sånt Rot. Hvilket bringer oss til neste diskusjons-tema - det vanlige. Selge Elton - og bli kvitt den dritt-hesten en gang for alle. Tenker Elton og jeg får bygge oss en bar-hytte nedi skogen til en eller annen - hadde det bare ikke vært så himla kjølig...Trekker sikkert fælt - og jeg har ikke helt dreisen på sånn bar-hytte-bygging! Et kurs jeg aldri tok, filler'n også . Burde nok ha meldt meg inn i Speider'n da muligheten var der - men hvem kunne tenkt seg at det hadde vært lurt den gangen? Forutseende har aldri vært min sterkeste side, nei!!

Uansett - kan ikke fatte og begripe hva problemet er med den hesten, jeg! Hun er da søøøøøøt, smart, flink, lærer fort, vakker (om enn litt stor rompe...) og ganske anvendelig. OM man tar seg bryet. Ja-ja - så er hun OGSÅ sur, stri og kjeder vettet av seg ganske fort - utålmodigheten sliter innimellom - men det er jo en beskrivelse som kan passe på flere, det!! Greia er bare å finne noe hun kan bruke hodet sitt på - fremfor å pønske ut rampe-streker, he-he. Jeg beundrer fantasien hennes, iveren - og evnen til idêer for å more seg selv. Også har ikke jeg så innmari problemer med henne heller, da - hun vet at jeg dyrker henne...Da blir man jo gjerne litt mer omgjengelig! Ikke noe er som nesegrus beundring for å føle seg bra! (har da lest om temaet!)

Mitsi på sin side øver jevnt og trutt på å finne ut hva Mor egentlig mener der oppe på ryggen...Akkurat nå jobber vi med Gallopp-fatninger, og hun har blitt riktig flink!! Jeg også, forresten - har jo lagt til en del "yi-haa"-uvaner etter bare turer og atter turer siden vår-parten - så har konsentrert meg om å Giiiii Beskjed. Trave pent, sitte ned, halvparade, galopp-fatning (Gaaaaallopp, plukker av meg JAAA) - og jepp, funker veldig bra. Til og med fra Luse-trav fatter Mitsern med en gang - og har sluttet med å løpe seg opp først. Må sies at er traven for sakte - klarer hun ikke HOLDE galloppen mer enn 3-4 lengder - men det spiller ingen rolle. Poenget er jo der! Resten er bare snakk om trening.

I går målte Anneline og jeg opp jordet, slik at vi har merket 20x60 og 40x80 - har ofret de kule kjeglene mine - og håper de ikke blir stjålet. Tenkte å sette opp sticks - men så treg som jeg har vært med det, gikk det ikke så bra siden bakken helt plutselig (er jeg sikker på) har blitt stein-hard. Hmmm. Snodig, må ha noe med kuldegrader å gjøre...Ja-ja - bare snøen kommer (om den kommer) kan vi jo alltids lage snø-lykter på hvert hjørne! Det blir sikkert kult! Akkurat nå burde man jo hatt en snø-kanon for å få det til - men tror de er ganske dyre, he-he.

Ellers er thermobar'n endelig på plass - og til alt hell funker den fint. Ikke noe frossent vann her, nei! Ingen is-kakking flere ganger om dagen - og det har absolutt sin sjarm! (og slippe, mener jeg)
Hestene syntes nå dette karet var litt rart - og holdt god avstand første døgnet..Hadde satt igjen det ene svarte - og jommen sto de ikke å sparket is der, fremfor å drikke av det karet UTEN is...Herre min, så dumme de er innimellom!! *rister på hodet*
Endte med at vi tok vekk det svarte også - og uten valgmuligheter måtte de jo bare venne seg til Noe Nytt - så nå drikkes det i stor stil. Og hva er det? Joooo, det er VELDIG bra!!!!

Weeeeeeeeeee - har bestilt meg domene!!
Så absolutt storveies! Mitt helt eget - tenke seg til!
Tar vel et par dager før det er i boks. Niks, jeg løgnet - den er virksom allerede - tok en time, det gitt!

Nye hjemmeside-adressen er da noe så flott som
http://www.stall-laban.net/

Ser jo fint ut, da - om innholdet er som før, he-he.
Ny mail-adresse også, må vite
- inntil videre heter den bare mailto:mail-me@stall-laban.net - hvilket forsåvidt ble seende ganske dumt ut når man linket den inn....Hmmmm, burde tenkt på det. Men näh, det gjorde jag inte!
Skulle selvsagt hatt noe med ordentlig scwhung over, meeeen hodet mitt er litt inntørket for kreative idêer for tiden  *gremme*

Forsov meg så grundig i dag at jeg måtte kjøre Stine på skolen - ikke gikk det å rekke bussen da, nei! Sov ikke noe videre i natt - rastløs som bare det - men selvfølgelig sånn omtrent når man burde stått opp - se det, da soves det i stor stil....huffe seg!

Grethe ringte sånn etter stall-tjenesten - så der gikk tidsskjemaet fløyten igjen - men pytt, pytt. Må sies at min internet-fråtsing heller ikke hjelper på i så måte - ei heller det visvaset om eget domene. Ting tar tid, ganske enkelt!! Later som jeg begynner med det husarbeidet igjen, og konkluderer med at jakten på lysrør som passer det infernalske kjøkkenet nok en gang blir utsatt på ubestemt tid...

Egentlig skulle jeg lært meg å kjøre traktor også, for det ser ikke ut til at noen andre kommer til å hente flis ever - snart tomt, og ikke særlig positiv respons...Blir sprø snart, jeg! (ingen grunn til nedsettende kommentarer om mentale tilstander her, nei!) Skaller hodet i veggen, og finner frem bøtta. (til vasking, that is......)

Jaaaaaaaaaaaaa - visner i løpet av dagen, så fikk Kristel til å komme for å ri Mitsern. Stine, Anneline og Kristel på stall, med andre ord - mens jeg er hjemme og teller kvist i veggen. Eller noe minst like givende.

Ooooooooooog jeg har fått meg ny duppe-ditt-ting!!
Er ikke helt sikker på hva jeg skal med den i det hele tatt - but it will come to me some day, sikkert......Det er ihvertfall noe så snedig som en loddebolt slash svi/gravere ting. Penn. Aktig. Sak. Noe sånt.

Tøff er den ihvertfall!! Gleder meg til jeg finner noe å svi.....har forresten lurt på om jeg kan bruke den på Mitsern! Hadde vært kult med sånn brennemerke på rompa, vel ?? au!!!!! Mitsi, ikke sparke Mor-----------------------eh-he, en spøk selvsagt. Helt sikkert, altså!!!!!!!!!! På ordentlig!

 

Å ja - stemmer - som den Stall-sossen jeg nå har utviklet meg fritt til, uten hemmende "andre stall-eiere" - har jeg nå skaffet til veie:

Dublin River Boots

Vattentät stövel i nubuck med RCS Tough
Tech lättvikts-gummisula som är stötabsorberande,
mycket flexibel och halksäker.
Med vattentätt foder.


Knegger vilt hele veien til posthuset.......

Stine og jeg oppe med solen for å slippe ut hester...Det vil si, en av oss var vel LITT mer våken enn den andre - uten å komme nærmere inn på den saken. (host)

Etter å ha ventet i ti-hi-hi-mesvis på at Vidar skulle våkne til liv - kunne vi dra bort for å ri litt - etter intens diskusjon om hvor det skulle ris, Pirilill med sal eller ikke osv osv osv...Vel, resultatet ble altså Tur - og Piril MED sal. Første gang på flere uker! Droppa anti-skli-saken, da - bare pusepad'n under salen.

*sukker oppgitt over* De andre hadde visst helt glemt hvordan man saler opp - vi har jo ikke brukt saler på (har jeg nevnt det før?) flere uker - så Stines sal lå laaaaaaaaangt bak - og Vidars sal-teppe var brettet dobbelt på "andre siden" av hesten. Ja-ja - hva skulle de gjort uten meg, egentlig? *flirer ordentlig selvgod*

Avgårde kom vi oss til slutt - og Mitsern var en skikkelig kylling da vi kom ned i skogen hvor jeg så lite elegant gikk i bakken sist vi var på den kanten. I goooood tid før Stedet med stor S - begynte Mitsi å rygge, for raskest mulig å komme seg BAK Pirilill. Smellte til henne bak på rompa, men lanken min er ikke så respektinngytende, tydeligvis - så derfor måtte jeg bare snu henne rundt. Har jo ikke øyne i nakken - så da blir det litt vanskelig å se hvor vi havner, he-he. Tosken. Men vi kom oss helskinnet forbi, uten at såmaskin og presenning og hele pakka kastet seg over oss på noe vis. Merkelig i grunnen......Phu!

Resten av turen gikk forholdsvis smertefritt - Mitsern gikk først fra Arvid, siden Pirilill hadde en vrangforestilling angående pløyet jorde. Ekkelt å sette hovene nedi, må vite!! Tok grusveien fra Arvid - og den var forresten bare isen - og Mitsi var superflink hele veien. Helt til vi kom til Vindhol! He-he, sa nettopp til Mitsi hvor fliiiink hun var - og skal vi se hva Jon driver med da? spurte jeg

Uææææææ, sa Mitsi - og satte inn reversen! Sauefjøset, da - DET var skummelt det!! Ligger rett oppå veien, og man ser IKKE hvem som lurer bak hjørnet - og det KUNNE vært Jon som var bevæpnet med øks til å spikke hester med. Eller noe sånt....Uansett, best å være på den sikre siden - og sende Piril og Ängel først!!! Men å GRUUUUUUUUU - da havnet jo vi bakerst!!!!! Herre min - det var ikke bra - for hvem ble mest utsatt da, om noen skulle hoppe frem fra bak hjørnet......!!??!? Mitsi, så klart! Hvorpå vi måtte hoppe kråke-hopp på bakbena, spinne fremover - og vups, der var rompa til Pirilill - og HVAAAAAAAA et hundehus!!!!!!!! Angst og svette-rier! Puls i hundre, og ---------- phu. Det gikk bra!

Tasset videre som om ingenting var hendt. - Og det var jo riktig, for det skjedde virkelig ingen verdens ting. *rister på hodet over fantasien til Gullet mitt*
(skjønner meg ikke på de andre, jeg - må da bli kjedelig å ri sånne rolige hester???? gjeeeeeeeesp)

Tok jordet tilbake og over til skogstien hos Kåre - og deretter hjem. Spant av oss litt på eget jordet, da - for å få ut noen spenninger, he-he. Ängel ble litt revet med - så Mitsi fikk selskap et par ganger opp bakken der, gitt! Vidar og Pirilill gikk rett opp på gården, da - kjedlinger! Men vi hadde det gøøøøy.Skrittet av noen runder etterpå - og er klar for nye sprell i morgen den dag!

Vidar pakker snipp-sekken - ser ut som han skal fortsette med bil-overnatting på mandager. Lang tur den dagen. Men i grunnen gjør ikke det noe utslag, det er jo Anneline-dag uansett.

Ah.....Alene hjemme på ubestemt tid!
Vidar har dratt til Kunden sin for å sette på vintersko på siste hesten - og Stine ble med som Assistent. Hvaaaaaaaa skal jeg bruke all denne Alene-Tiden på, mon tro? hmmmmm, jepp - vaske opp, støvsuge og vente på fôrings-tid. OG PÅ ELLEN SOM KOMMER MED MIN ALLDELES FOR FANTASTISKE THERMOBAR!!!!!!!!!!!!!!!!!

Prøver å ikke skru opp forventningene ALT for skyhøyt - har en lei tendens i den retningen...Men det holder hardt. Gle-he-heeeeeee-der meg veldig!!! Tenker Mitsern blir fornøyd, jeg. Håper virkelig det ikke er noe som skjærer seg - prisen ble nemlig mistenkelig billig - så satser på det kommer av den sparte frakten, og IKKE fordi jeg har fått feil watt! huuuuuh....Time will shåww - om ikke så altfor lenge, må vite!

Tja - jeg må være synsk...bare at jeg ikke alltid skjønner det selv. Selvfølgelig kom det kar med feil watt-styrke...Fikk 150 - og skulle ha 220. Forskjellen er da at; 150'n holder seg isfri ned til - 25 grader - mens 220'n holder seg ned til - 40. Typisk. Rent personlig vil jeg bytte den - men Vidar sier nei. Pokker. Hater duste-feil. Har betalt riktig i forhold til leveransen, da - så rent økonomisk blir det jo ett fett - meeeeeeeen, som sagt - hmmmmm. Ser ut til at vi beholder, selv om det er ergelig at ting ALDRI kan gjøres skikkelig. Er merkelig med det der, da. Vidar mener bestemt at det sjelden blir mer enn såpass kaldt, så det er ingen vits i lage noe styr utav det - og det er fullt mulig at det er riktig. Bare at......ja-ja-ja. *føye-seg-med-en-viss-motstand-innerst-inne*

Uansett - vannkaret var kult, det - og hester blir sikkert fornøyd!! Trenger sikkert ett til med tiden (må bare vinne litt til i Lotto først....) - og DA skal jeg ha 220'n. Så det!!! (ser allerede for meg hva neste års ferie-penger går til....) Eller vent! Får ikke jeg noe bonus-penger fra jobben før jul, mon tro??? Regne innbitt - øh, blir vel ikke akkurat 5 tusen det, da - siden vi plutselig skal få de kronene utbetalt et par ganger i året...filler'n. Neeeeeh- ei. Gruble ut en ny og bedre løsning!

Slapp ut hester i dag tidlig - og har deretter gått ut i protest. Akter ikke å lee meg ut av godstolen overhodet i kveld. Så det.

Pha!! Den protesten ble kortvarig - Vidar var ikke kjørbar - så da måtte jeg nok pent hoppe i dressen. Greit nok forsåvidt - la inn en god dose Øresnusing, så det er jo bra! Mitsi har jo så nusselige hårete ører, he-he.

Fornøyde hester kom inn i stallen for å tørke, var rimelig våte etter en dag med ufyselig vær.

Huuuuuuuu - jeg har dasset rundt på tur for lenge...har visst glemt alt som heter sits og det som er. Hmmm. Skjerpings!

Mitsern var selvsagt kjempe-flink i dag, husket både Holdt, Skritt, Trav, Rundt, Til Siden og alle disse "kodene våre". Trener oss ned til litt mer Forståelig-også-for-Andre-Ryttere - og det er ikke bare-bare! Mitsern er jo innridd etter Odnys forgodtbefinnede og rare sans for uttrykk - så det er ikke lett å forklare alt sammen hvis det er noen ANDRE enn meg som skal ri! Husker jo ikke halvparten, når jeg skal fortelle - bare når jeg rir selv. Liten ulempe, det der - for Mitsi KAN jo - hun bare skjønner ikke hva de andre mener!! Blir frustrasjon utav sånt, da! 
Skulle jeg en dag ikke ri henne lenger, vel - alltids lurt å tenke litt fremover uansett!
Øvet litt på kun stemmen, og Holdt, Skritt og spesielt Trav satt bra inne - men litt treg innimellom - selvsagt når farten skulle MINSKES... Hadde liksom tenkt å IKKE bruke hverken tøyler eller ben for gøy, men måtte minne henne på at jeg satt der litt innimellom, da - he-he. Prøvde oss på fordelsvending, men det var med litt blandet hell...øve mere! Krøller seg i kroppen!  Gallopp-fatningene gikk sådär - fattet gallopp forsåvidt - men trenger en ekstra piff, og da sitter visst jeg veldig snodig fant jeg ut. Æsj. Mitsi jogger rundt med ei kråke på ryggen!!! uæææææææ

Etter at vi hadde holdt på en times tid - byttet jeg med Anneline, så red altså Pirilill!! Det må jo være første gang på flere måneder. Men hun var flink jente, hun. Skritt, trav og volter i begge gangarter - stopp og rygge. Egentlig trenger hun litt mere jobbing - så vi får leke litt ridelærer etterhvert - bare vi kommer igang med sal-bruken! Men blir en stund til, siden jeg har bestemt å ri Mitsi selv litt formålsrettet fremover.

Da vi skulle ta de inn for kvelden øvet vi også på holdt og skritt - og hun var så flink, atte. Søte hesten!! *veldig-glad-i*

Tja.....drevet med i dag, egentlig???? En av de dagene jeg ikke helt fikk med meg, tror jeg! hmmmm, fort gjort!

Var ihvertfall og skaffet til veie lys til badet og dagens avis, for å sjekke om det sto noe om de flinke jakt-karene - og det gjorde det også. En del "trykk-leifer" i artikkelen - sånn som at grunneieren plutselig var blitt jakt-leder med eget jaktlag og spissfindige småting. Sånn ellers er det vel Arne som er jaktleder, men for all del - la oss ikke pirke i detaljer...Irriterer meg bare så grensesløst at det er så innbitt vanskelig å få enkle detaljer riktig!?? Husker fremdeles den artikkelen om stallen i hvem-avis-det-nå-var-gidder-ikke-huske-navnet - hvor det sto at en hel haug red Mitsern, og at hun hadde hatt bendelorm. Noe så ufyselig...*grøsser-ved-tanken*. Etter min mening er det skremmende at journalister ikke klarer å få ting riktig i såpass uviktige saker - tenker på hva i all verden de finner på selv i store saker da??????? hmmmmm...bare et tankesprang. (og stiller meg svært skeptisk til aviser i allmenhet)

Uansett - etter å ha blåst av overraskende flere tusen på kort tid - lekte Være-snill-mot-meg-dagen (og jeg var veeeeeldig snill....) - fikset lampen på badet, men ikke kjøkkenet - den byr på problemer, prøvet ut mine ny-ervervelser - og ordnet stallen, var Stine helt plutselig hjemme fra skolen! Så dagen gikk fort, gitt.

Anneline kom rundt halv seks, så vi gjorde i stand hester for litt intensiv riding på jordet.....øh---------RIDEBANEN, mener jeg.

Hestene har jo ikke gått noe særlig siste ukene, og vi mangler fortsatt pels - så ingen sal i dag heller. Når jeg tenker meg om, har jeg ikke ridd siden stuntet mitt sist uke - og deeeeeet kunne man merke på Mitsern. Hellige Moses (eller hvem av de gutta der som er mest hellig...fyll inn selv ved feil figur...) - FOR en trassen hest. Pjuuuk.
Red etterhvert litt serpentiner og volter, startet litt pent i skritt da. Trave peeeent (så ikke mor faller av igjen...), volte (rundt,rundt,rundt) og til siiiiiden - hvilket vil si sjenkelvikning på et vis. De fra venstre mot høyre går helt fett, men omvendt blir det verre. Og HVORFOR skal jeg alltid sitte å glane etter om hun går riktig???? Resulterer selvsagt i at jeg lener vekta på FEIL side av hesten - istedet for å seeeeeee hvor vi skal. Himla irriterende det også!!! FY PÅ MEG SELV!!!!!!!!! hmmmm Ikke rart hesten blir forvirra.

Ruser litt ut av voltene for tiden, og noe stiv i kroppen (men det er jo jeg også, he-he) - har visst glemt helt hva HOLDT betyr, og å rygge er visst også et slikt kapittel. Endte med at jeg måtte hoppe av, for å friske på gamle kunnskaper fra bakken. Men etter DET løsnet hele greia. Rygga som bare rakkern. *stolt mor* Husket hva Holdt var også, og fikk masse ros. Hun ble så ivrig at hun prøvde seg på vikninger samtidig med alt det andre, såååå superflink hest vettu - men eh...hele poenget er jo at JEG skal gi beskjed, da. (Mitsi er litt glemsk når hun blir ivrig )
Ellers forsøkte vi oss på litt retnings-endringer ved bruk av bare vekt - og det gikk riktig fint. Med unntak av når jeg ble litt ustø selv innimellom, he-he. Savner stigbøyler liiiiitt, da. Skylder på glatt bukse-bak? Tynn hest og vanskelig å balansere på??? (særlig)

Ikke vet jeg hva de andre to drev med - men syntes jeg observerte Pirilill merkelig stillestående flere ganger. Ängel møtte vi på de snodigste steder, de jobbet nok med et eller annet - så det var bra.

Etter å ha fått passelig gjennomslag hos Mitsern, fant jeg ut at Nåå var det bra, gir oss der. Så sånn ble det....Fornøyd med Gullet mitt, da! Vakreste.

Fikk besøk av Helene i dag, som hadde forvillet seg på gamle trakter - veldig kos! Skravlet halsen sår i sol-veggen ved beitet...Nå var det ikke strengt tatt noen sol, da - men ingen hindring!
Hun hadde med foto-apparatet sitt - så for å få bilder med fres i - måtte jeg ut og jogge på beitet...Hestene var dorske i dag - og hadde ikke såååååå lyst til å leke heller - men fikk da opp farten litt!

På ettermiddagen kom Anneline - men øh...siden det regnet så veldig ble vi mere sittende å spise kake istedet...hestene hadde jo allerede fått litt trim?

Akkurat nå skal Vidar til kunden sin - så jeg lener meg tilbake foran maskinen...

I morgen blir han borte - så da blir det Stine og meg på stall! Han skal visst ligge over i bilen til tirsdag - siden det blir så sent.

Dead meat!

Ekte villsvin helt på ordentlig i skogen vår - men inte nu mera!!
Sint liten satan, men måtte bite i gresset - da jaktlaget fikk inn fulltreffer.

Ikke det at jeg er så morderisk til vanlig - meeeeeeeeen, ikke særlig hyggelig med Gris-knogen i Skogen når vi skal farte rundt der selv! (siden de er så aggressive, atte!) Gisse har rekt rundt i nabo-laget siden ihvertfall tirsdag - og siden han tydeligvis ikke hadde tenkt å flytte med det første - vel, sånn gikk det!

Ah, begynt på jobben igjen i dag - stor stas! På ordentlig, altså - og godtet meg veldig over at det syntes så godt at jeg hadde vært borte...fysj, for et rot overalt...

Satt og kastet bort det meste av dagen i kassa, siden de andre skulle være så innmari hensynsfulle. Ikke løfte tungt, og det tullet der - veldig irriterende! Men, sikkert lurt da. Æsj. Hater lurt, innimellom. I morgen skal jeg snik-lempe noe veldig - og endelig få ryddet kraftig i den "uregelmenterte frukt-avdelingen!" Looking forward to, å jaaaaaaaada!!

YESSSSSSSSSSSSSSSSSS!!!!!!!!!!!!

Endelig vintersko! *stort fett glis* - og veldig lettet. Ikke mere kladding og stylte-stolpre-gåing for hester - bryte kladder eks antall ganger pr dag - hovolje i litersvis, som hjelper nøyaktig 2 minutter eller 15 meter - og ja, stort sett. ...bra igjen nå, da.

Nikolai ble litt sen - så Stine rakk å komme hjem fra skolen. Meeeen siden det ble så sent, gikk den Reise-messen, eller hva det nå var - i vasken for hennes del, siden jeg ikke fikk kjørt noe sted. Hørtes ikke ut som det var noe stort tap for henne, da - foreslo jo at Alf kunne kjøre, men det var ikke så interessant plutselig. Pytt, pytt - vi fant ut at Stine uansett ikke skulle ut å reise akkurat nå - så da hadde hun ikke behov for å være på noen slags messe over temaet heller...så det!

Sko ble det - og fint var det. Mitsern kunne vel strengt tatt vært liiiitt mere avslappet - og Pirilill liiiiiitt mer i stand til å stå på tre - og Ängel en smule mer medgjørlig - men ikke noe heft egentlig. (tror jeg, da -hørte ikke noe altfor nedsettende...hmmm. Men jeg hører jo ikke på det øret, heller - så jeg vet ikke jeg!) Resten var bare kos, vettu!

Er'n ikke fiiiiiiiiiiiiiin!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Har altså i dag bestilt en alldeles for flott Thermobar på 130 liter - så det ble den firkantede, med andre ord...Den runde var jo nusselig, den - men bare 80 liter - og det holder ikke for de Søte, Små!

Linn Camilla ringte, og fikk sludret litt med henne også - hun var nå heeeelt sikker på at det VAR kost-tilskuddet som gjorde pelsavfallet - og det har vi jo forsåvidt merket. Pelsen er på vei tilbake, den - så alt vel!!

Ja-ja, kladder igjen i dag - så var ikke helt bråsikker på om det ble noe særlig riding...Men klinte inn et par liter (minst) olje i hovene - og satset på at det gikk sånn utpå kvelden, når det ble litt kjøligere...Ulempen var jo selvsagt at det var ganske sekk-mørkt - og det syntes visst Mitsern var veldig skummelt i dag. Den tosken!!

Jepp, jeg gikk i bakken....au-au-og-mere-au. Egentlig var det vel mer for å lage litt action hun fikk for seg at det måtte skvettes så veldig - litt dårlig sans for humor på hesten! *fnyser-fordi-det-denne-gangen-gikk-utover-meg-selv*
Vi tasset da altså først ned i skog-hullet - hvor det nedi noe busker står en såmaskin under en presenning. Og den er ikke skummel når det er lyst. Men så hadde jeg ridelykt på, og snudde litt på hodet - og vips, ble det en skygge som Mitsi var HELT sikker på var et skog-troll! Hvorpå hun hoppet bakover, og tverr-snudde. Nå rir vi barbakk for tiden, grunnet pelsen som ikke er på plass helt enda - og jeg satt og dinglet og fikset på glidelåsen min som satt fast - så hele stuntet kom litt vel brått på - og PANG, der lå jeg! Finurlig nok klarte jeg å lande med kors-ryggen midt oppi den eneste is-kulen i , skal jeg vedde på - mils omkrets - så den satt godt i stakkars skiven som pleier å skli ut. Ai-ai-ai.........(i beste Bertil-stil )

(Jaaaaaaa - låt oss ta dagens fråga! Hva häter hästen som är brun, liten och en tjock-skalle? - 5 bokstäver........) ((husk å skarrrre tilstrekkeligt på r'ene))

Ble liggende en stund, siden begge bena mine ble på et vis fullstendig lammet - tåler jo ikke sånt så godt, jeg. Så lå jeg der, da - og glante midt oppi nesa på Mitsern, som så helt forvirret ut. En ting var at jeg plutselig ikke satt på ryggen hennes lenger - men hvorfor i all verden skulle jeg ligge DER, da???

Anneline fikk tatt hesten, så jeg kunne ligge der å være lam en stund. Egentlig ble jeg dritt-nervøs - og tenkte "Fanden, NÅ har jeg gjort det store..." - men sånn etterhvert kom følelsen tilbake. Ble litt sånn, hmmmm - virker deeeet benet? ja-ja - hva med det andre? joooooo, rører seg da! Resten av meg?? - mjoooooooo... Så omsider ble det da mulig å kreke seg opp igjen.

Red nå turen vi hadde tenkt (ganske så kort, egentlig) - men på hjemveien begynte visst nummenheten å slippe, for det gjorde da saktens skrekkelig vondt...Hmmm.

Ja-ja, på kvelden når hester skulle inn - måtte Stine dra på meg boble-buksa, he-he - går i barndommen tydeligvis. Fikk melding fra Nikolai midt oppi alt sammen - så det blir vinter-sko snart-snart-snart. *glad igjen nå*

Tirsdag var det visst til legen - liiiiiiiiitt problemer med bakparten, ja! Så 3 dager sykmeldt i første rekke. Regner med å være på jobb fredag, da - skal helt sikkert ta det med ro nærmeste dagene.....

Har selvsagt tenkt å gjøre som Grethe, nemlig ta en lettvin vei til rikdom - lottogevinst på mange, mange kroner...Vel, som vanlig klarer ikke jeg HELT å dra det i land - og bomma på ett tall. Typisk meg, det!! Men 6 rette så ganske pent ut det også....Blir ihvertfall thermo-bar til hestene, så slipper de å drikke is-vann i vinter - og det blir de nok glade for!!  Hadde en mindre premie også, så det ble 8 tusen dalende ned fra intet. Og hva er det?? Jo, helt klart bra!!


En liten festlig tilleggs-detalj - som jeg fikk øye på, etter at kupongen var lagt ut på nettet:

Det står PER i id-nummeret på kupongen!
Oooog det er festlig FORDI:

Da jeg på torsdag hadde lite å gjøre på jobben, moret jeg meg med tippe-maskinen - og mens jeg glante tanketomt ut av vinduet, skvatt jeg litt - for jeg syntes akkurat Per kjørte forbi......Og det går jo ikke, for han er borte!

En av mine desidert favoritt-kunder gjennom noen år, døde etter å ha vært syk i lang tid - inn og ut av sykehus, pustemaskiner, saltvannspose i bilen (mannen hadde da stil!) ...u name it! På slutten var han så skral at han ikke orket å gå inn i sjappa selv - så jeg fikk bank-kortet hans, og sørget for de nødvendige forsyninger..... Uansett, før han døde, sa han som følger: "Jeg er ingen holden mann, ser du Odny - men jeg skal huske på deg, jeg - bare vent og se!" - Så jeg har sett - og vinker tilbake!!



Har peilet meg ut denne her:


(eller om jeg skal satse på den firkantede....)






Eh, har planer om å investere i et par støvletter også - som jeg sannsynligvis aldri får brukt - men de er nå helt rå, da...(og Vidar synes de er Waaaaaaaaaay for dyre - og dessuten en BIG tædd for horete - så vel, så klart må jeg ha sånne....knegg-knegg) ((og disse hadde Per hatt sansen for, luringen!))



Sånn ser de ut, da - ganske tilforlatelig, egentlig - men poenget er at de går opp til låret. Oooog koster 2500 - så vel. Gratulerer, til meg selv!


Dristet oss til å prøve holdet i sommer-skoene, og om det egentlig kladdet så innmari i skogen i dag - og tasset en veeeeeldig rolig (ROLIG, sa jeg MITSIIIIIIIII - SKRITTTTT for fanden!!!!!!!!!!!!!!!!!!) tur litt utpå når solen var på hell. Par kuldegrader er fint da. Og jo, det gikk forsåvidt greit nok. Pirilill ute på sin aller første tur siden Håravfallet satte inn - kommet igjen et fint, lite lag - men ikke noe for salbruk enda, lenge til det. Og HUN var fornøyd, hun! Kanskje fordi de heslige tennene er borte, hvem vet! Men håper det......

Jeg var superfornøyd med den veloppdragne hesten min, som er så flott atte. God-jenta si, det! Fikk lov en liiiiiten gallopp, da - klarte ikke helt motstå all denne iveren hun la for dagen...knise-

Hvor ble den her uken av? Skjønner ingenting, jeg - men bra den er overstått - har ikke vært sååååååå svært, akkurat.

Tirsdag fikk Elton (endelig) bakskoene sine - Nikolai-jobb, det da. Snøsåler og brodder. Og det var fint, for onsdag så det ut som på bildet over...Maaaange snø overalt!

Litt ute av drift, så ikke noe store utskeielser på skrive-fronten...Glemte til og med foto-konkurransen! Hmmmm.

Tja- nok en helg overstått - jobbet lørdag, så det var jo fort gjort - og søndag var det ny runde med høy-henting. Ble bare 3 lass i dag - kunne hatt plass til ett til - men høymannen var ikke lenger tilgjengelig. Så det.

Elton går fortsatt uten baksko - og folk får si hva de vil - MEN jeg savner nå fortsatt hovslagern min, jeg da. Får håpe det blir en orden på sakene ganske fort.....Hmmmm.

For å få utløp for mine frustrasjoner - og dessuten en finte til Hansi, som sitter og gnukker på den FOR STORE siste Caramello-salen sin - har jeg moret meg med å pusse opp den gamle Cheyenne-salen min....Og skal jeg si det selv, med min noe glorete smak - så ble den skrekkelig kul...va jag er duktig! (says I)



Er ikke sikker på hva neste prosjekt blir - men finner vel på noe...Skulle egentlig ha laget den rundvolte-lignende tingen også - men er fortsatt forholdsvis konkurs - så mangler fremdeles sticks og tråd!

Får sjekke ut kontoen - regner med den verste høy-fråtsingen er over i denne omgang - så kanskje, kanskje det blir litt til overs der!?? *håper veldig*

Hadde tenkt meg å fikse noen såkalt Hindere også - men det haster jo ikke så gruelig, all den tid Elton går uten baksko...Eneste hesten som faktisk hopper! Mitsern kunne jeg ØNSKE fikk det til - men man kan vel ikke akkurat kalle henne noe natur-talent i så måte! Rett OPP - og Rett NED- type hopp. Grøfter og sånt går fint - men hindere? huff, nei. Strekker seg overhodet ikke over. Elton derimot, har en fin flyt - så det er mye festligere!! Pirilill?? *flirer bare*

Etter en lettere forsinkelse - trodde et lite øyeblikk tannlegemannen min hadde glemt å stille klokka - (bare at det ble jo feil vei uansett...) kunne man konkludere med at Solidox fortsatt gjør jobben. Ingen huller - og bare 550 kroner fattigere for moroa. 10 minutters ikke-jobb - hmmm - men, men - siden tannlegemannen min er slik en hyggelig kar får jeg anse utgiften som en god gjerning. Så det er fint.

Tids-skjemaet går stadig rett vest - så ble noe amputert husarbeid i dag - og stallkosen min grusomt. Mandag som pleier å være så stas!! *sukker*
Syrran ringte nemlig - og det tok veldig tid, da - og når vi la på gikk det nesten 2 sekunder før svigermor ringte...Napper ut telefonen og finner frem vaskekosten. - Om jeg kunne huske hvor jeg satte den!!

MITSI

Altså - det foregår så här:

Hester (Mitsi) tripper, og kaster litt på hodet - og lurer fælt på om vi ikke skal Lage Litt Action, da Mor!!??

Jeg jogger litt rundt de, og "spør om de vil leke" - så er det bare å trampe litt i bakken, og ni-løpe noen skritt - og avgårde bærer de i en viss fart....(hvorpå jeg fjerner meg litt vekk - de løper jo LITT raskere enn meg, he-he - gjerne ispedd noen bakuter, og sprell ellers)

 

Mitsern har det som regel mere travelt, og trenger litt space...



Og PANG - så fyker de avgårde...Mitsern har en pang-start - så det er bare å henge på damer!!




(herregud, Blesa - så travelt HUN fikk det, da---Piril peser etter)



Og Mitsi tilbake igjen - Hvor ble det' a dere?????? Treginger, asså!!



Og runde på runde!!
Piril ga seg først - ble sliten, hun da! Elton var med litt lenger - og Mitsern var som vanlig den som holdt på lengst...Gærningen! Men litt moro skal man jo ha det!!


Etter endt Stunt - kommer de som regel bort - og skal kose litt, da! Så søte, atte!!

Jepp - gårsdagen ble akkuraaaaaaaaat så underholdende som jeg forestilte meg...Så hopper elegant over detaljene. (jævla dritthest, selg/skyt/kvitte seg med Elton, osv osv osv)

Mandagen var jeg skikkelig i grøfta, så det passet veldig fint at Pål og Elisabeth kom på besøk!! Veldig koselig det var. Ellers tilbragte jeg dagen med å vente på livstegn fra Nikolai, som nok er veldig travel for tiden. Vinterskoing til den store gullmedalje, eller noe sånt.

Etter at gjestene hadde dratt - mistet jeg litt fokus, så krøp en tur innom Neverland. Og der var jeg til rundt halv ni. Ingen kvelds-foring på meg - og dagen i og for seg avlyst. Cruel World.

Interessant dag, i grunnen.........

Fikk på (ymse vis)Elton for-skoene, holdt på en stund - hun var ganske rabiat. Vidar noterer i "Bli-kvitt-Elton-boken" sin så blekket spruter, mens jeg vrir hodet for å produsere mot-argumenter som holder vann. Hvilket hun i grunnen ikke gjør noe for å hjelpe til med selv, om sant skal sies!

Dagen begynte ganske staselig med at jeg forsov meg en heeeel time - så hester var såklart helt utsultet da vi kom halv-svimende. Stine er jo på den leiren sin - så det ble Vidar og meg i dag. Vi kom tidsnok til å redde liv, heldigvis - i følge Pirilill var det ikke mye om å gjøre, he-he...Suuuuuulten hest! Men de oppfører seg fint i stallen allikevel - på Gamle-stallen rev de nesten ned hele bygningen, og man kunne på gooood avstand høre når Piril var sulten/tørst/ville ut /andre behov - men her altså - er det stille og rolig uansett. Litt merkelig i grunnen - og har ikke klart å klekke ut noen god forklaring på denne endringen av oppførsel på logisk måte. Men hva er det?? Jo, det er bra såklart!

Etter å ha vært mye frem og tilbake om hvem som kom når, og tilbake igjen - forsto jeg det sånn at det IKKE kom noen kl ett - så vi droppet høylasset som skulle hentes, og gikk for skoing. Typisk nok fikk jeg melding om at Simen kom allikevel, fem på ett - men da gadd jeg ikke rokere på dagens planer ENDA en gang....Så ga beskjed om at Nå Skor Vi.

Jeg måkte stallen mens Vidar fikset hengeren til høy-henting, hull i presenning på mange, rare steder. Deretter fant vi frem Ängel-lilla, sjarm-trollet mitt for å begynne moroa. Og moro ble det! - Nå hadde jo jeg vært og tyv-trent på å Være i Lokalet før i uka, sammen med Stine og Anneline. Og ja, hesten var jo med også da....he-he. Men dama er nysgjerrig - så hun måtte stadig bort å snuse på diverse. Til Vidars store begeistring.  Men første skoen kom på - og da var det over tida for lunsj-foringen. Derfor ble det en pause med det - og Anneline dukket også opp. Sendte henne og Simen utpå for å more seg med Mitsern på jordet - fant frem høy til kvelds, frokost og lunsj dagen etter selv.

Mitsern var visst sprelsk i dag, for da vi drev med Elton - hørte jeg et veldig brøøøøøøl borte fra jordet. Fikk det litt travelt med å ile ut - og joda, der var det Texas med serie-bakuter og annen hestemoro. Hender seg Mitsi's humor tar litt av - til rytteres mindre store begeistring! Tenkte å forklare litt om lure ting å gjøre, når man ikke synes hesten er festlig - og klatret opp på humoristen selv. Men da var hun så snill, så - travet avsted med søte, små skritt - og gjorde ingenting galt hun! (tror de andre fantaserer, jeg!) hmmmmmm.

Plutselig kom Vidar ilende opp på beitet, Elton hadde løpt ned Anneline, og tråkket på henne og alt. Merkelig til drama overalt, bare man snur ryggen til da!! Så da var det bare å krabbe ned fra gullet mitt, for å assistere på en annen kant. Joda, Elton var blitt i overkant av vilter - men vi fant jo ut grunnen etterhvert. Jammen hadde hun ikke sklidd av seg bakskoen - og tråkket sidekappa oppi hoven. Hvordan nå DET er mulig å få til...Men det tok tid før vi fant det ut - og mye krangling i mellomtiden ble det. Jælpes meg. Blodet bruser......

Anneline var like hel, hun - slapp med støkken - og Eltons abnorme oppførsel bedret seg noe etter at vi fikk av den evindelige bakskoen. Men hun hadde liksom fått vann på mølla - så etter litt demostrativ "Hallooooo - jeg bestemmer vel her???" ga vi oss. Fortsettelse neste dag, kan jo bli gøy det også!

Midt oppi den verste krangelen - kom mamman til Simen med hunden sin, rundt hjørnet - og velkomsten hun fikk var da jeg brølte - "NÅ HOLDER DU DEN BIKKJA DI UNNA!!!!!!!!! med mye snerring og ilske blikk fra både meg og hesten....he-he. Tror hun ble litt satt ut! - Men, men - som sagt - det gikk for seg en stund, der.

Etter å ha satt hest tilbake i innhegningen, ble det en tur hjem - lang dag med stor mangel på kaffe. Kan jo få hvem som helst til å snerre, det da!!
Elton haltet ikke, og hoven så ut som den kom heldig fra hendelsen - og hun haltet heller ikke når de ble satt inn for natten. Hun var snill å leie inn, da - og kom faktisk bort da jeg ropte på henne! Noe som er unormalt, da hun er mest opptatt av å holde seg litt unna de andre som klenger seg på porten. *fniser litt inni meg*

Som sagt - interessant dag, i grunnen!!

I går - altså torsdag - var den store Veterinær-dagen igjen.

Anneline kom som vanlig, Simen var med meg fra jobben - og Stine hadde møkket og gjort i stand stallen etter skolen, og funnet frem høy i alle varianter - kvelds, frokost, og Second-Breakfast til fredagens ekstra runde.

Linn Camilla kom rundt sju - og Elton fikk vaksinen sin først, det var fortest gjortest. Så på de nye flekkene med pels-løs, og trodde egentlig det kunne være "gammle bitt-skader" - men det var før hun fikk se Pirilill....

Da glodde hun litt, ja - og hadde ikke sett sånt før. Hmm. Ikke jeg heller, det! Men slik det så ut, gikk hun for teorien om at det måtte være noe de spiste. Og det mest fremtredende blir selvsagt kost-tilskuddet, som de har fått siste 2 (tre??) ukene. Kutter ut det - og håper det beste. Blir det ingen endring i kommende ca 3 uker - blir det vannprøver å sende inn. Stas - så håper det holder med tilskuddet, ja. Blir LITT stri å kjøre vann fra et annet sted, hoste-harke...Ser DET for meg, ja!

Ellers var det ulvetennene til Piril som sto for tur - og det ble en sådär spennende greie. Hodet til Piril var tuuuuuungt, gitt - ryggen min ble spøkefull etter bare noen minutter. Heldig for meg - var Anneline der - så vi byttet på å holde. Beklageligvis satt de evindelige tennene veldig godt - var ganske så lange røtter på de ---- så det tok tid, ja! Men ble da omsider ferdig - x antall overbelastede uante muskler senere, he-he. Følte oss som DE kyllingene, da - burde nok frekventere S.A.T.S noe oftere, noe som minner meg om at jeg ikke vet om det finnes i Hamar en gang...Får spørre Anneline om det!! (tror hun har vært der et par ganger mer enn meg - men jeg påberoper meg forsvar i at hun har MANNEJOBB på Hamjern, så det så. Eller noe sånt....Godt forsøk, i det minste?)

Ble sent nok, ja- Piril skulle ikke ha mat før på et par timer - og vi var ferdig rundt ni. Tror jeg, da - skravlet jo en del med Linn Camilla, så det kan jo godt tenkes vi EGENTLIG var ferdig mye før - men eh...hvem vet.

Sendte Stine hjem med Anneline - og ble igjen selv for å holde Piril med selskap, slik at hun ikke skulle rive ned stallen. Det var nemlig ikke mye om å gjøre...Kunne ikke sette henne ut, for de andre to hadde fått mat ute - og det skulle jo ikke hun ha! Vidar kom bort rundt halv ellve - og Anneline kunne endelig ta kvelden etter å ha hjulpet til med å ta inn resten av laget. Vidar tasset en tur med Piril, for å "få igang systemet igjen" - hun var jo noe groggy, he-he.

Hjem og fôre meg selv, hoppe i dusjkammeret - Bedre ord enn "kabinett" - og mer anvendelig - hvem går rundt å sier "hoppe i dusj-kabinettet", egentlig? Hmmm. Når jeg tenker meg om, sier vel de fleste "hoppe i dusjen" - men det blir jo litt kjedelig. Så ----------- derfor.

Uansett, ble sent gitt - og forholdsvis trøtt i dag tidlig. Stine skulle jo på leir i helga - så ingen til å fôre midt på dagen i dag. Derfor måtte vi leke Hobitter i dag, med Second Breakfast! Hvilket vil si - at jeg drar innom på vei til jobb for å fôre litt ekstra (kiwi-dress full av høøy) Times-strekket til jeg er ferdig på jobb, blir da omtrent det samme som vanlig - bare at klokka er noe annet. Logisk!

Svensken kjørte Asko i dag, så det ble et kurs i "Hur man talar". Svensk, forståss!! Sliter med lyden i Sköter Säg - hur i all sin dar får man det til, egentligen???  pokker, jeg har bare 2 uker på å lære meg - da må jeg begynne med polsk istedet....enda verre. Øver og øver, men får IKKE til....Hmmm. Å være butikk-ansatt er virkelig et slit! Etter endt dag med språk-kurs, eksepsjonell flott frukt-disk, helge-bestilling av nevnte vare-gruppe - og underholdende surfing i kassa resten av dagen - kom Stine for å kjøres i tre-tiden. Fortet meg veldig å gjøre nettopp det, med bagasje og styr. Tilbake på jobb så raskt, atte. Jobbet litt (gratis) overtid, siden noen kunder hadde rotet til frukt-disken min. *sukk*

Etter jobb, var det meningen å ile innom hester - men hva skjer? Vidar var hjemme før meg - for en gangs skyld, og hadde dratt oppom for å fôre. Og det var jo fint, for før jeg rakk å dra fra jobb, ringte Grethe på mobilen. Tok nesten en time, bare å handle littegranne - med andre ord.

---

Hester har det fint!

Kan ikke fatte og begripe hvorfor - men i går var jeg da usannsynlig lykkelig...Mystisk. Ikke skjedde det noe utenom det vanlige - og ingen endringer som jeg har fått med meg på noen fronter. Snodig.

Etter omsider å ha våknet kvart på sju - spratt jeg opp med liv og lyst - og fortet meg veldig ned i stallen. Stines "sykkel-dag" i dag - så hun hadde visst (ganske ergelig for at jeg er så treeeeeeg) syklet i forveien - og hadde lagt ut høyet, da jeg kom tassende (men veldig rask tassing, da altså)

Ut med hester - og Stine syklet i en viss fart hjem igjen, for å dra på favoritt-stedet sitt, skolen!

Siden jeg begynner ett på jobb tirsdag og onsdag - ordner jeg med alt som ordnes skal. Det tok jo sin tid, stresser ikke i hjel meg, akkurat - må jo koose seg med hester!! De er så søte, da - Mitsi vrinsker hver gang jeg sneier et hjørne - eller bare humrer. *smelte-smelt* I dag var Elton raus med god-lydene også - det er ikke så ofte! Men humret veldig der hun sto vekk fra de andre på borteste hus-hjørnet. Nok et poeng i Eltons favør - stor minus i Vidars notisbok over hennes mindre gode sider....he-he. - må samle argumenter til senere diskusjoner om det temaet der...Eller egentlig ikke. Jeg har da forresten ørepropper!!

Etter frokosten, tok Mitsi runden sin for n'te gang - hun har tråkket seg en fin sti rundt hele innhegningen - og anser det som sin jobb å sjekke om gjerdet er i orden, om inntrengere er trenget inn - og ellers ha overoppsynet med sitt terretorie. Visst er hun flott, der hun traver spenstig  med hodet i været - og skuer utover og holder øye med alt samtidig!! Gud, den hesten er vakker! *sukker, overhodet ikke objektiv* Tror jeg kan sitte å bare seeeee på henne i timesvis, jeg! Øh---------det GJØR jeg visst også innimellom, he-he.

Pirilill er ikke særlig spennende å se på - hun er mest opptatt av at høyet ikke skal gå til spille på noen måte...Mat-mat-mat. Sta som et esel, er hun også. Visst er hun fin, men eh...har aldri helt skjønt Vidar der. Rolig som skjæra i tunet, jada - men jeg mistenker VELDIG at det er bare fordi hun er så gruelig lat...Prinsesse Vil-Ikke, kaller jeg henne. Huff - vet ikke helt om jeg mente det der, da - kan hende denne negativiteten er en slu hevn for visse uttalelser de siste dagene (ukene) ((månedene)) (((året))). ---Rakk ned på min hest, og jeg disser din! Så det!! (neida - her er vi ikke særlig barnslige, nei)

Elton er ganske "intetsigende" i det daglige. Hun er mest opptatt av å ikke gå i veien for de andre to. Ikke lett å være den som er utenfor, så hun får litt ekstra kos innimellom. Men ikke for mye, de andre dytter henne vekk da også - om hun får for mye oppmerksomhet, de sleipingene.Vil jo ikke skape noe sjalusi-drama blandt damene heller!

Tenkte meg en tur på Løten Mølle i morgen (må sjekke økonomien først...) - for å skaffe til veie mere tråd og sticks. Har nemlig store planer for helga - og trenger en inngjerdet Trenings-bane. (eller altså bare en bit med jorde som er inngjerdet - men det høres mer stas ut med "Bane")

Lurer på å leke med hester - Mitsi trenger presenningtrening, og Sightseeing - samme med Piril. Det vil si, henne har vi lekt med før - men skal vedde på at Mitsern ikke har vært utsatt for noe sånt noen gang. Mangler masse grunn-trening der, som jeg tenkte å plukke opp nå utover. Det har jo vært så fokus på trim-trim-og-atter-trim, ri lengst mulig og løpe mest mulig på gamle-stallen - så det har på en måte vært litt "pinlig" å gjøre andre ting! Fordi det ikke har vært ansett som NOK aktivitet. Vel, men det trengs disse tingene også - så det er på tide å ta tak i alt sammen.......Gleder meg, jeg!

Ønsker meg forresten en heste-henger til jul---------anyone????!!??
(eller en heste-BIL hadde jo vært krem, da - men jeg er ikke storforlangende, he-he)
Mitsern har fortsatt ikke kommet seg på henger - min største redsel er at hun skal få en skade som gjør det nødvendig å kjøre henne noe sted. Heldigvis er hun kjerne-sunn - men man vet jo aldri! Hengere er s-k-u-m-l-e, selv på GOD avstand! Den eneste hengeren jeg har fått henne neeeesten oppå, tenk vi VAR øverst på lemmen - var den nusselige hengeren til Karterud'n. Den er helt hvit inni, lys og fin - og har en veldig lav lem. (så slapp jeg å være nervøs for at Mitsi skulle falle ned i avgrunnen på siden av den, og skade seg i fille-biter - host-hark)

Den sto nå så beleilig på gamle-stallen hver gang han var der med hesten sin - og som regel AKKURAT når vi var ferdig med riding. Derfor ble det gjerne en sving bortom denne hengeren, som sto der så åpen og tilgjengelig! Brukte noen ganger på å komme oss på lemmen, altså. Mitsi rygger unna hengere på 10 meters avstand, hun! Men bit for bit, kom vi oss altså heeelt øverst - med ene benet innefor - før vi rygget av igjen. Kontrollert og fint hele veien, men som sagt - det tok noen ganger!  Deretter forsvant Bjørn, så noe mer trening ble det ikke på oss, pokker også - og etter det igjen flyttet vi jo selv. (han visste om at vi misbrukte hengern hans, altså - bare så det er nevnt)

Om noen lurer på hvorfor jeg sitter med en 6 år gammel hest, som ennå ikke har lært seg noe så innlysende som å kjøre transport - er det selvsagt fordi Mitsi ikke har lappen. Eh......
Nei, ikke helt. (men sant det også...)
Vel, det tok meg et par år å finne ut at hun IKKE kunne gå på henger, fordi det aldri har vært behov for det! Jeg gikk rundt og trodde hun hadde fått samme trening som var så himla viktig med Pirilill hele tiden - HUN var på henger som åring, da! Men sånn litt etter litt dukket det opp info som tilsa at Mitsi's grunn-trening aldri har vært i nærheten av hva vi MÅTTE  med Pirilill - så i grunnen ble jeg himla overrasket selv. At Pirilill har vært igjennom så mye, er bare bra altså - det var bare tanken på,  at  ikke samme regelen gjaldt for Mitsi i sin tid, som var irriterende. Som 3-åring hadde hun da tydeligvis ikke vært igjennom en brøkdel av det Piril kunne som åring. Merkelig.

Tiden har gått, den - og hver gang vi hadde TENKT å gjøre noe med saken - passet det aldri. Enten var den tilgjengelige hengeren full av ved (den er stort sett det) - eller i bruk på annen måte. Og de gangene hengeren faktisk VAR tilgjengelig, så hadde ikke VI tid. Ja-ja. Som sagt - ønsker meg en til jul! Trenger gode venner med masse penger, som har tenkt å gi meg jule-gave? Ender vel med at jeg må spikke en selv........

---

Ja-ja, tid for egen-pleie - må jo gjøre meg høy- og flis-fri til jeg skal på arbeidet! Aldri stas med den slags i kunders drue-pose, eller noe sånt.Kan det tilsi "Dobbel-pris-tilbake"-krav etter Frukt&Grønt-garantien til Kiwi??  Hmmmmm - best å ikke ta sjansen på det, da!

Begynner ikke før ett i morgen heller - så da blir det kos på stall i noen timer på morgen-siden. Var der fra sju i dag - til omtrent ti - og det er ganske passe! *søøøøte hester*

Siden jeg har fri på mandager - brukte jeg riktig så god tid på å pleie stallen - kos det, da! Fløffet flis, og ordnet veldig - fant frem gosent høy til de Søte Små - både lunsj, kvelds og frokosten klar til i morgen. Pønsket ut lumske ting mens jeg satt og tittet beundrende på hester, der de momset i seg nevnte lunsj også...hirr-hirr-hirr. Fylte vannkarene - og drev litt i min egen verden, da plutselig det dukket opp en BIL. Det var Robin og Alf, som trengte jakt-hund - men den var jo innesperret hjemme. Sendte med Alf nøkkelen, så de kunne hente selv. Vel tilbake i egen verden, soset jeg bort over 3 timer - vel fornøyd med tilværelsen for meg selv.
På ettermiddagen kom Anneline, rundt fem - og kunne innføres i dagens utklekking!
Den lumske planen, gikk da ut på å plage Elton litt, samt øve Anneline og Stine i Autoritær Omgang med Vrang Hest. Elton er blitt en smule glemsom med tanke på plassen sin, når det gjelder leiing...Sånt kan vi jo ikke ha! Derfor utstyrte jeg damene med langt leietau, hjelmer og en liten pisk i tilfelle trengte situasjoner - og tok de med ned i innhegningen. Stine mente forresten det var best jeg viste Anneline først - med seg selv som hest...Hvorpå vi selvsagt gjorde, og gikk igjennom Jage-soner, Stopp/vend-soner osv osv. Stine var veldig sprelsk, og ikke spesielt lydig, må jeg si..he-he.

I innhegningen var Mitsi riktig så leken - og småtrippet rundt meg, mens hun så veldig forventningsfull ut...Kom igjen 'a, mor!?
Når hun er i det hjørnet, er det - ettersom jeg har skjønt - meningen at vi skal løpe rundt som tullinger, sparke bakut og løpe enda mer. Nå har jeg verken kondis til å løpe rundt - eller evnen til bakuter - så det blir Mitsi som tar seg av den biten. Min jobb, er da å sette i gang moroa, med å trampe litt i bakken - og ni-løpe 4 skritt...Og da EKSPLODERER Mitsern og fyker avsted!! Hun løper som en GAL, mens hun snur seg litt innimellom, for å sjekke om jeg er "med"...Henger jeg for langt etter (og selvsagt gjør jeg det...), kommer hun gjerne nedom en tur - også er det på'n igjen..trampe-tramp - POFF....Gale hesten!! *flirer ved tanken*
Pirilill overrasket ved å ville være med - det er ikke så ofte hun "nedlater seg til slike barnslige sprell" - men imagen sprakk litt i dag...Spanderte på et par bakuter hun også!

Hadde ikke tid til å leke så mye, var jo opptatt med å sette i gang Elton og damene...
Først skulle de leie/stoppe, og så ut til å gå riktig fint alt- så jeg tok meg en tur for å klargjøre plan B. Finne sted å sko, nemlig. Og faktisk ØVE på å være der. Hmmm. Jammen sto ikke bil-hengeren der inne nå igjen - men den er jo så liten, at jeg tenkte det var lurt å bare dra den ut...Tanken var god, den - men øh...litt tungt da jeg kom til jorde-kanten. Men vekk kom den. Inni verkstedet, var det da saktens mye rot - og slepte litt rundt på ting jeg ikke vet hva er - helt til jeg kom på at Alf muligens hadde en viss kontroll på hvor ting skulle stå. Og det gjorde de jo ikke lenger, siden jeg hadde flyttet på de rareste jern-greier...(sikkert noe traktor-stæsj, da - synes jeg dro kjensel på blandt annet "plog-skjær", et ord jeg har hørt før...) Kjettinger og annet ræl lå det overalt, så jeg ga opp til slutt. Kan jo hende det ikke er så populært å ommøblere HELE bruket !
Mens jeg drev der å "ikke ryddet mere" - fant jeg en storslagen grønn plast-presenning - og det er jo fint å leke med for hester! Tok med spetakkelet opp til innhegningen - hvor Mitsern og Pirilill fikk helt sjokk, da jeg kom frasende rundt hushjørnet, he-he. De sprutet til begge kanter! Men kom raskt tilbake, i håp om at det var en GIGANTISK pose med heste-snadder!! Det hadde vært noe, det! Men, så vel var det altså ikke. Rund-snuste presenningen - men fant ut at den ikke kunne spises, og tasset molefunkne avgårde.

Elton var noe skeptisk til en slik sak til å begynne med, og reagerte mest på når den kom flaksende bakfra. Øvde først på veldig liten sammenpakket presenning som fraste, full ansiktet - nedover halsen og over kroppen ellers. Når det var greit pakket vi den litt og litt ut, til den var "full størrelse". Slengte den etter henne til slutt, uten noe reaksjon - "blåste den i bena" på henne - og det var greit. Når vi la den på bakken, gikk hun rett over som om den ikke eksisterte i det hele tatt - så det var VELDIG greit!! Var minst like stolt av Stine, jeg - som taklet alt veldig bra!

Tok med oss Elton opp på Sightseeing rundt om på gården - de har jo ikke vært overalt enda, noen av de. Forsøkte oss også på å herje på låvebrua over hodet på henne - men det var IKKE greit, uansett hva jeg gjorde. Så lenge hun sto slik at hun kunne se opp - gikk det bra - men når hun ikke greide å se rett over seg - var det ikke mulig å få henne rolig. Prøvde å dele opp i små fragmenter, men nei. Så vet man det!! Deretter sto "sko-rommet" for tur - og der gikk hun rett inn. Personlig syntes jeg det var noe dårlig plass, med tanke på traktor og vedkasser og redskaps-skap (kan det virkelig hete det???) - men Elton brød seg egentlig ikke. Så vel mere for meg en "Mitsi-raptus" der inne, jeg da - og DA blir det noe trangt, he-he. Hmmmm. Får nå se hvordan DET kan gå, ja...

Etter endt mental-trening -  var vi veldig fornøyd alle sammen - Elton hadde stor sans for gulrøtter som belønning... og trivdes veldig godt med å være Midtpunkt, for en gangs skyld! Bare grom-jenta i dag, hun! (sur, du lissom - phø! farlig, du lissom - mer phø! Selge,  du atte lissom, atte - tre ganger trippel- PHØØØØØØ!)

Smått travel helg, jobbet lørdag - så den "brukte seg opp" selv...
Søndagen startet litt vel brått - da Vidar fikk melding fra høymannen rundt halv ellve..."Kan du hente nå?". Sendte meld i går, men fikk ikke svar - så hadde i grunnen tenkt å hente på kveldingen en gang. Meeeeen - sånn ble det nå ikke. Var bare å hive seg i dressen, og fyke avgårde til stall - der sto nemlig hengeren full av ymse.

Vidar mente nemlig å bruke bil-hengeren - så det ble 5 turer til og fra. Maaaange høy - med andre ord. 1835 kg - for å være nøyaktig....Vidar lempet det ned i kornbingen - hvorpå jeg lempet det over i høy-loftet, og stablet opp i "kunne-ha-vært-noe-stødigere"- rader . Hadde avtalt med Simen og Ragnhild at de skulle komme klokken ett - men det første høylasset kom Vidar med 10 på tolv. Ikke særlig realistisk å innbille seg at det ble noe riding så tidlig da, nei...Ringte for å si i fra - men de hadde ikke så dårlig tid - derfor kom de allikevel. Og det var jo fint - for de hjalp til med å lempe høyballer fra hengeren og inn på låven.

Ferdig med all herligheten til klokken fire - og da skulle jo Anneline komme rundt fem. Sørget derfor for å svime bort en halvtimes tid til, før vi gikk og hentet hester. FYSJOM, så sur Elton var mot Simen. SKIKKELIG sint, var hun. Det var noe dritt, for jeg hadde jo tenkt å "surfe litt rundt" på Mitsern SELV for en gangs skyld - men det gikk jo ikke så bra da. ÆSJJJJJJJJJJJ.

Elton fikk forresten helt sjokk, sto på plassen sin (rett under låvebrua) - da Vidar duret opp for å skramle med et-eller-annet-ukjent-prosjekt. Elton holdt på å svime av, kastet seg bakover - og ble helt fra seg. Ikke er hun vant til at folk bråker med ting høyt OVER hodet hennes, nei!! Stakkars dama var helt svett på bogen, hun! Fikk tak i henne før tauet gikk - og tasset litt rundt for å sjekke ut disse Redsels-fulle Lydene Fra Oven. Trippet og styret, og syntes Vidar var riktig frastøtende selv etter at han kom ned fra låvebrua...Får vel øve på det der, da.

Tok litt tid å få henne på plass igjen (gudene vet hva som kunne Vederfares Henne av Grymme Hendelser Der Oppe Fra....) - flyttet henne først til Mitsern sin plass, deretter gradvis tilbake til plassen sin, som var såpass ufyselig. Men salet opp fikk vi, da - til slutt.

Småsvett og urolig, var hun til og med nødt til å gå i front, siden Simen ikke kunne veien. Anneline leide Pirilill, slik at hun fikk være med også. Later til at Elton ikke har hatt særlig godt av å være bakerst på tur så lenge - dumt - men nå foretrekker jo Stine å være bak til vanlig. Og jeg har jo vært veldig opptatt av at Mitsern skal lære seg å være tøffere - så det har da tydeligvis gått utover noe annet....Maken til usikkerhet, da gitt! Det meste var skummelt - stubber, røtter, stener, sagkrakken nedi skogen - for ikke å glemme den fæææle "hva-det-nå-er-under-diger-presenning" ved nederste jordet inni busker. Nå var hun jo noe ustødig fra før av - så jeg muntret så godt jeg kunne. Fliiink jente!! Åh, så fiiiin hest - osv osv. Spent som ei stål-fjær, dristet hun seg videre inn i den Dystre Skogen, med lurende øyne bak ethvert tre. Nøkken var på plass i samtlige vann-dammer - og SkogTrollet bak de fleste store stener....Men vi overlevde begge to, he-he.

Etter å ha presset henne gjennom denne tydelig mentale belastningen - fikk hun "fri" ved å gå bak Mitsi ved Container-samlingen til naboen. Siste stykket opp til jordet - og videre langs kanten til den gården jeg ikke er i stand til å huske hva heter - pokker ta! - gikk alt smertefritt - så da byttet jeg med Anneline, som fortsatt leide Pirilill. Hun hadde gått omtrent halvveis, så det var ganske passe - selv om hun GJERNE kunne gå resten også, mente hun. (jeg stoler aldri på folk som sier sånt, så går automatisk ut fra at det er ren og skjær Høflighet...he-he) Hun var jo ute i går, og feiret bursdagen sin - og på dagen i dag fått vite at katten hennes var avlivet - så var ikke helt i toppform akkurat!

Mens Elton var utsatt for psykiske overdoser - blomstret Mitsi og Simen bak oss - hørte det Turtlet omtrent hele veien - og Mitsi gikk som ei klokke. Jammen hadde ikke gutten Røde Roser i kinnene da vi kom hjem, og var helt betatt av denne fantastisk Snille og Gode hesten, med det Nydelige travet - og Den ---------hjelpes-------- han hørtes jo helt ut som MEG! Så kan jeg annet enn å like denne fyren? Knappest......Alle som liker Mitsi, liker jeg jo - og han her er jo helt tussete etter hesten. En slik sønn skulle man hatt!! Men regner med at adopsjon er utelukket, da. Dessuten så blir jo det veldig trøblete, når Stine skal gifte seg med'n ( I say) - så best å ikke rote det til! 

Snakker om Stine, hun hadde kommet hjem - og var på stallen da vi ankom. Pirilill - som jeg nå leide selv - fant faktisk riktig vei inn til gården i dag - og det er bra. Alltids greit å lære seg hvor Hjemme er! Stine tok henne - og ble med på jordet, hvor Turtelduene fikk løpt litt av seg. Elton ville aller helst ingenting - så jeg forsøkte å lære Anneline å blåse opp litt temperament der oppe på ryggen! Stå rolig var utelukket, gå frem likeså - om det da ikke var i retning stallen. Nei-nei-og-atter-nei, mente Elton. Brølte så veldig at både Anneline, Simen - og ikke minst Mitsi nesten ble litt bleke - og måtte forsikre Mitsern om at det ikke var HENNE - men den dumme, svarte - som fikk gjennomgå....Men det hjalp. Plutselig kunne hun både stå og gå i "feil" retning. (visste jeg vel at hun fikk til)

Elton hadde forresten mistet venstre fremsko - ikke så rart - hun skulle vært skodd for et par uker siden. Så her står vi - med 3 fôr-ryttere i tillegg til oss tre - og 1 ridbar hest....*rister-på-hodet* Looking gooooood, all !!

Vidar er sint.
Han har jobbet gjennomsnittlig 70 timer i uka, siste to ukene - og helgene har gått med til Å Fikse Ting, som må fikses. Det vil si - forrige helg var det ikke noe spesielt unntatt det vanlige stall-arbeidet - men denne helgen var det jo de 5 turene med høy, og lemping av godsakene. Og nå skal han selge Elton. Igjen.

Og jeg krangler.
Jeg SER hva han mener - hesten er møkk-sur mot de fleste. Og vi snakker i Grenseland! Hun flater ørene så flatt som jeg aldri har sett før - og flekker tenner. Gjør sitt beste for å riktig sette tennene i første og beste kropps-del hun måtte få tak i - pisker hale og løfter bakben truende som bare det! Men, eh - jeg er ikke i stand til å se alvoret i det.....Mot Stine nå, oppfører hesten seg bra, om hun ikke får lille-fingern. (det hender jo det, da) Vidar gjør henne noe usikkker, hun vet liksom ikke helt hvor "han er", tror jeg. Har lett for å stresse seg opp. Kan jo komme av at han misliker henne av hele sitt hjerte, det merkes vel!
Mot meg, er hun gretten - og legger ørene noe - men stryker dem ikke bakover - og får hun kjeft, føyer hun seg - om enn under noe protest innimellom. Og når hun føyer - bøyer hun hodet på den mest nusselige måte, og legger panna mot magen din - og er så god, atte! 

Min største svakhet, er vel at jeg er så fascinert av oppførselen hennes - blir alltid litt hekta på noe jeg ikke forstår - og hun ER vrien å skjønne seg på. Men NÅR det går igjennom - og ting funker - jælpes meg - hvordan er det mulig å motstå noe sånt, da?? Akkurat i de øyeblikkene - går det en streng av Forståelse mellom hodene våre - og det Flyter på et vis av Uendelighet. Det er helt rått!!
Det er et "Noe" der - og dette "Noe" er ikke noe som jeg finner hos Mitsi - selv om det hadde vært fint...

Jeg vet ikke - vanskelig å forklare, og samtidig høres Sain ut - men igjen - akkurat DET er jo ikke jeg så opptatt av! *flirer*

Uansett - akkurat den følelsen har jeg så vondt for å gi slipp på - hvilket IGJEN gjør det vrient å se ting klart. Hmmmmmmmmm. *forvirrer-meg-selv-også*

Ny elg på Pia i dag!!
Flink hund, det. Har funnet mange, selvsagt - men ingen har falt, siden skuddlinja har vært for usikker. Med andre ord - kommer ikke an på hunden - he-he....Men i dag satt den - så elg ble det!

Anneline kom som vanlig - og ut på tur med oss. Ikke helt sikker på veien, og sekkmørkt i sådär ukjent skog, var jo litt spennende! Jeg var den eneste som hadde ridelykt - så det ble front på Mitsern. Ikke noe problem - har ridd der èn gang, vi - men Mitsi kan veien allerede. Jeg visste nemlig ikke heeeeelt hvor vi var (sti-merkingen vår funket visst litt dårlig i Sekk-mørkt...) - og satt og lurte litt på hvor langt det var igjen til stiene krysset hverandre. Plutselig buste Mitsi inn i buskaset - og før jeg rakk å tenke "Hva f....." - så HEI! der var vi ute på veien jeg nettopp lurte på hvor var. Resten var jo flise-spikking, neeeesten. Red runden vår, men byttet med Anneline, som leide Pirilill - da vi kom gjennom første skogen og ut på jordet. Hun fikk lykten, siden de red først da. Over noen jorder - og fant inngangen til neste skogsvei, omtrent med en gang - så vi var LITT kry, he-he! Gjennom skog - og ut på grusveien - og deretter fra verkstedet langs riksveien og hjem. Pirilill var flink jente hun. Mot veien inn mot stallen, trakk jeg meg litt tilbake for å sjekke om hun "kunne veien" inn til gården - men nei. Hun hadde nå tenkt seg rett forbi! Hmmmm. Ja-ja. Får nok øve litt til!!

Hentet den nye, flotte salen min i dag - men fikk ikke prøvd den - må jo montere innlegg i pad'n - og impregenere litt før bruk. Men den så helt grei ut - til IKKE å være en Caramello. (skal nok snuble over en litt senere, på Finn jeg!! Men det får bli senere - akkurat nå er vi visst litt blakke.....host-hark...)

Såret til Pirilill er nå uten puss - så jeg tok vekk bandasjer og ymse, renset godt og sprayet på blåspray. Anneline holdt det andre benet - for Piril liker ikke blåspray så innmari godt....Så - nå kan såret bare lufte seg, og tørke opp.

 PIA FIKK VÆRE MED I DAG OGSÅ

På jakt, altså. De kom ikke å hentet henne før kvart over ti - men greit for gamle hunder å hvile litt på gårsdagens laurbær også, før ny dyst. Begynte å pistre med en gang hun hørte bilen, så hun vet godt hva som venter...!

Etter morgen-stell av hester, gikk Stine og la seg igjen - sliten ja. Jeg på min side var MENT å rydde litt og sånn og sånn ... men, eh....Jeg er OGSÅ sliten, både etter mentale tumulter og andre viderverdigheter.

Den derre "Rette Hyllen i Livet" - som alle later til å finne uten problemer - lurer på hvor i herrens navn Ikea har plassert den i lokalet?? Jeg finner ihvertfall ikke frem! Later til at de aller fleste har dårlige feste-anordninger - for å si det sånn. Ser fine ut - men holder bare ikke belastningen....Hmmm. Eller nei. Egentlig ligger feilen hos meg. Akkurat når ting ser grønt og pent ut - klarer jeg å rote det til skikkelig - så det blir bare grøt alt sammen. Jammen ikke sikker på hvordan det skjer, heller jeg! Men grøt blir det - og ikke særlig spiselig heller! Kunne det bare være mulig å spole littegrann tilbake? *ønske-seg-sårt-og-veldig*

(nå kan man jo spørre seg hvordan man skal spole tilbake grøt, for å plassere på hyller - men vel, bildene var greie nok de- helt til jeg satte de i sammenheng...)

Evner man å Legge Ting Bak Seg hele tiden? Det må jo liksom hauge seg opp bak der, til slutt da?? *se-opp-for-skred-fare* tenker jeg, da. Hmmm. Avventer et Mirakel, jeg - tenker at alle de firkløverne jeg snubler i støtt og stadig -  burde gjøre en eller annen nytte for seg, de også...Ellers må jeg lure på om det faktisk bare er Overtro, alt sammen!! (det blir ramaskrik!)

Ja,ja - hodet over vann igjen - ny dag, nye muligheter...Eller noe sånt.

Mandag:
Intens pleie av Piril - såret på benet - og ringte vet angående pelsen som faller av. Hmmm. Skulle se an en ukes tid - og neste uke kommer hun jo fra før av - så holder skarpt øye med utviklingen. Tydeligvis ikke noe smittsomt - de andre to er helt normale.

Eh...for å muntre meg selv - har jeg gjort det...Jepp, bestilt ny sal! Ekkelt nok hadde ikke Hansi annet enn Caramello i str 2 - den blir noe lang - så prøver den nye typen Cheyenne dry-tex i stedet. Svart en, ble det. Ny pad til Piril - og ellers dyrt nok tilsammen.

Piril skal ikke ris på en ukes tid - kanskje lenger - så det ble leie-tur på henne i går - samt "egen-trening" i innhegningen. Det vil si - ridebanen er flyttet INNENFOR gjerdet - og Piril løper etter de andre uansett hva de gjør allikevel...Så, trimmer seg selv! Kristel red Mitsi, Stine Elton - fungerte mye bedre det. Mitsern presterte en serie imponerende bak-uter - og Kristel holdt veldig nære på å gå i bakken - men landet tilbake i salen på siste spretten - så det gikk fint. Uhøflig nok sto jeg å lo av HESTEN - og glemte litt at det kanskje ikke hørtes så fint ut på Kristels vegne...host-hark. MEN jeg hadde ikke ledd OM hun hadde falt, altså - til mitt forsvar!!!!

Tirsdag:
Pirilill klarte selvsagt å rive av seg "fyllet" i bandasjen - selvsagt ETTER at jeg hadde dratt på jobb. FØR jobben var alt i orden...(begynte kl 13) Typisk. Ble litt stress, for Stine ringte halvt hysterisk i halv tre-tiden - og lurte på hva hun skulle gjøre. Såååå, jeg forsøkte å få tak i en "halv verden" uten noe hell - men Anneline kunne komme rett før fem. Til slutt ordnet Stine en krise-løsning selv, ved å klippe av alt som hang løst. Så fikk det stå til, til jeg var ferdig på jobb. Vidar var typisk nok hjemme tre timer før meg - men......*ergelig*

Innom svigermor for å hente den omtalte fårikålen - og fant ut at Stine allerede var på stallen. Hun hadde i stresset før på dagen helt glemt å finne fôret som skulle være klart. Greit nok - hun fylte vann og ordnet det bra! Bort å hente Vidar - og tilbake for å fikse såret, kl 22.  Renset grundig, og satte på nytt "innsauset-med-remedier"-omslag. DERETTER måtte vi nesten innom for å se an Pias fangst for dagen! To elger hang det altså i slakte-rommet....

PIA BLE HENTET KL 08 FOR Å BLI MED PÅ JAKT!!!!!!!!!!!!!!!!!!

VELDIG lykkelig hund. Og jeg også - siden Pia var så glad. Laget har jaktet i 3 dager uten noe hell - så her trengtes det skikkelig hund...(hva var det jeg insinuerte ganske utvetydig her om dagen....) Og hva gjør hun?? Joda, finner tre elger i rask rekkefølge. Fall på to - den tredje var ikke skudd-bar. Men veldig bra på en dag, det!! *stolt-mor-over-den-har-jeg-ikke-sagt-det-før-jævlig-dyktige-hunden-sin* (hun er alltid min når hun er flink....er hun håpløs, får VIDAR se å ta fatt den teite bikkja SI....he-he) Passet på å disse Rex litt, da - så de skal innse at Den Rette Hunden må få være med. Har aldri skjønt helt hvorfor de ikke bruker den ressursen hun er - før hun ikke orker mer. 9 år, nå - og Karrieren er på hell....*grue-seg*

Vidar og Stine tok morgen-stell (dvs utslipp og fôring) i dag - og jeg presterte utrolig nok å våkne heeelt av meg selv klokken øh....halv ti.....det ble jo litt uvant - og syntes jeg hadde sovet bort HELE dagen.

For å fremstå som noe huslig, lagde jeg frokost til de, da - og det var jo snilt.

Pirilill hadde flådd (veldig overdrevet uttrykk) mulen sin - og hadde dessuten et sår på benet i dag. Akkurat ved bøyesena på venstre forbein. Mystisk. Vidar hadde undersøkt hele boksen, for å finne noe skarpe kanter - men niks, intet å se, hverken høyt eller lavt.

rense og smøre.

Ragnhild og Simen kom for å se seg rundt og hilse på - så Simen fikk den store ære å prøve Mitsi. Stine red Blesa, som i grunnen fremviste seg fra sin mindre medgjørlige side...Vrang, atte! Veldig opptatt av Pirilill, som løp i veien til stadighet, ville visst være med hun også da! Jeg prøvde henne litt selv - Elton altså.

Etter endt besøk, dro vi opp til gamlestallen - og fikk rensket butikken for stæsj - og hentet annet stæsj på stabburet. Det ble litt snodig å stå der - og alt VÅRT var borte! Tomt og rart - og plutselig veldig fremmed på et vis. Hmmm. De ble veldig glade for pakken sin, da - hadde laget et a3 med masse klipp fra 2004 og frem til flytting - heile historia, da vettu! Alle folk og dyr som på forskjellig vis er blitt borte var med. Litt sårt!

Hmmm - tidlig morgenkvist - og her sitter jeg - Vidar skulle ta morgenstellet i dag - så plutselig visste jeg ikke helt hva all denne til-overs-tiden skulle brukes til....For fikk jeg til å snork-sove til langt på dag, slik den opprinnelige planen var? Nee-ei, inte jag inte! (har visst blitt helt ødelagt....) MEN å begynne dagen med noe fornuftig - se det, blir å strekke det litt langt! - Derfor - på med maskinen....

Regner så det pøser - så utover får vi nå se hva som skjer. Elg-jakta starter i morgen også, py og pese...Siden vi da kjenner hele jakt-laget, er vi vel nødt til å utvise en overdreven respekt - ikke for det - vi var hensynsfulle på gamlestallen også vi, da - siden Vidar jakter/jaktet selv. Han har nemlig droppet det i år, siden tiden ikke helt strekker til...Altså gamle jakt-laget hans som suser rundt nede i samme skogen vi er ment å ri. Sååååååååå - det blir vel ganske begrenset turing kommende uka. De siste to årene, har forresten jakten strukket seg fra oktober til desember - først på grunn av utvidet jakt-tid - og deretter begynner jo vinter-jakta i desember - så det har i grunnen gått over i hverandre, tidsmessig. Neste turen vår blir vel da i januar en gang.......Ser jo lovende ut, det ja! Pia, stakkars - får vel ikke være med i år heller, siden de sikkert skal bruke (den dårlige) bikkja til han ene på laget. Så kremhunden må for det meste bli hjemme. hmmmmmmmmm. Håper hun får være med litt da, hun synes jo elgsporing er SUPERgøy, og blir deprimert hver gang jakta er over. Men hun er flink, ja! Finnes det en elg i området, er det bare å spørre Pia hvor!!

Dama som skulle bli fôr-rytter - eller i hvertfall prøve seg - på torsdag, ble ikke noe av. Vidar hadde visst ordnet noe på en annen kant - så det. Ja-ja, ringte dama - og visste egentlig ikke noe mere selv - hadde bare fått en veldig kort og konsis melding på tlf - men lovte å ringe henne opp igjen. Hun ble jo litt frustrert, må vite!
Ellers har Simen - min "kommende sviger-sønn" meldt seg som interessert - ihvertfall til riding, inntil videre - he-he. Det blir jo bra - og så får jo Stine endelig møte sin såkalt Tilkommende....Greit å ha fremtiden planlagt - og DESSUTEN - Vidars utvalgte svigersønn, er en storkar i Dølehest-laget nedi Nannestad, på godt og vel 70 år. Så av kandidatene, er vel "min" å foretrekke!

Bare tull, altså! Men gutten har da handlet på Kiwi (verdens navle) - og er en likandes kar - og like gammel som Stine. Så siden han er ivrig heste-interessert, og resten av familien også rir - vel, så måtte det jo være en perfekt match, mente jeg en dag for lenge siden. Og etter det, er han nå bare omtalt som Svigersønnen. Når det ble sånn at han mistet fôr-avtalen sin et annet sted - ble jo hele greia litt pinlig, med tanke på at de plutselig skal møtes - men satser på at det går forholdsvis smertefritt, he-he.

Problemet nå - blir vel egentlig at vi har for få hester, i forhold til ryttere! Som jeg forresten jobber hardt med å fikse...uten hell hittil. Vidar mener bestemt at shettiser kan flomme på - men ingen BRUKBARE hester. Så fikk man med seg mitt synspunkt også...Hmmm.

Av folk som rir hos oss nå - blir det altså Anneline, som er selvskreven - har Laban-jakke og alt! - Kristel, litt til og fra - har Laban-caps! men ingen faste dager - Simen, som ikke har begynt helt enda - datteren til Olav, samt moren hennes - som jeg enda ikke vet hvem er. Og ikke å forglemme - oss selv, hadde da ikke tenkt å slutte heller!! Og vi er jo tre....Uansett - vi blir vel ikke så mutters alene allikevel, noe jeg var helt sikker på vi kom til å bli på eget sted. Fra gamlestallen, hvor det kom og gikk folk hele tiden - til Avkrok som ingen vet hvor er - tenkte jeg da. Men det virker som om det ikke blir fullt så galt! Gudskjelov!! - Vidar kaller meg "Ekstremt Over-Sosial" - mens han foretrekker å drive med sitt - tror han egentlig trakk et lettelsens sukk, da jeg fikk disse angst-anfallene...Legger jo en demper på trangen til å "være overalt på en gang", det. Derfor er jeg en kløpper på sms - med blandet hell. Hvilket selvsagt kalles for Overdreven Kommunikasjon.

En sjelden gang - snubler man over en person som Forstår - og denne nå bare Ene (trodde det fantes en til en "stakket stund") - er Gull-funnet Mitt - Helene! Hun kom på besøk på torsdag, og det var kjempekos! Desverre blir gangene vi treffes altfor korte hver gang - og ikke har det blitt noe bedre etter at hun flyttet så langt vekk heller - men, men! Sånn er det bare!

Torsdag ble da veldig hektisk, siden Stine har begynt på den (teite, tidstjelende) konfirmant-forberedelsen. Hun kom jo aldri hjem fra skolen, så der røk fôringen etter skoletid. Vi ordnet en mengde frokost til vanlig tid på morras-kvisten - og jeg dro innom rett før jobben, og gav hestene Second-Breakfast . Etter jobb, og med Helene som følge-bil - hun skulle jo være med - var det opp til Vik for å hente Stine - innom stall og fôre utsultede Søte, Små - synes de hadde blitt litt uthulet i fasongen i løpet av dagen.... - og deretter rakk jeg egentlig IKKE hjem for å skifte og hive innpå litt mat selv også. Måtte derfor melde til Kristel og Anneline, at vi var hjemme istedet for på stallen, hvor vi SKULLE vært. Men etterhvert kom vi oss på plass. Mørkt var det - så Stine, Anneline og Kristel skulle ri oppvarming ned til skogen, og deretter på Fantasi-ridebanen min på jordet etterpå. Var litt ridelærer, Mitsern går som ei klokke - Elton er vrang - og Pirilill ute av stand til å holde en volte...Brukte jo nærmest hele jordet, for å holde svingen!! Mye å jobbe med der, ja! Hadde jeg giddet, skulle jeg ridd henne litt selv - men eh...det holder lenge med de andre to. Stine red Mitsi, da - og fikk til ALT uten heft. Kristel gremmet seg mer og mer der oppe på Elton - og Anneline fikk kjørt seg på Piril, he-he. Alltids mye festligere å SE på, og fortelle hva de skal gjøre. Virret meg inn i lonsje-pisken et par ganger - og skylder på mørket, selvsagt! Fikk jammen snerten midt i fleisen en gang, - lurer på hvordan det kunne skje, jeg!! *må-visst-øve-jeg-også*

Ble ytterst sent, siden ingen (Stine og meg) hadde måkt - funnet fôr, eller noenting. Anneline ble igjen, og hjalp oss - det har vi i grunnen vennet oss til, he-he - så jeg møkket, mens de fant mat til natten, tørr-fôret, og høy til frokosten neste dag. Så hester kom seg inn til slutt!

Fredag morgen ble lettere travel, det viste seg nemlig at jeg hadde glemt å fylle vannkarene. Teit ting - så da måtte jeg jo stå der da, til det var gjort. Stine klarte å dra løs slangen før hun dro - og jeg fikk vannspruten stort sett over hele meg. Våt affære, med andre ord...Midt i befippelsen, klarte jeg å glemme strømmen da jeg ilte videre - så da ble det så snarligen en ekstra-tur innom på vei til jobb. På mystisk vis hadde Kiwi-genseren blitt "full av høy" - noe jeg først oppdaget vel fremme på jobben. Merkelig - alt jeg gjorde var jo å sette på strømmen??? Hmm.

Etter jobb, handling av livets nødvendigheter samt fylle diesel - var det ikke noe stress før kvelds-økta. Vidar kom faktisk hjem rundt halv åtte - så han dro bort og møkket etterhvert. Stine og jeg så ferdig filmen vi glante på - og deretter var det mat-fanging til kvelden og frokost til i dag.

Vi feirer nå i dag allerede 2 uker på Laban - og hadde TENKT å lage en kake i anledning denne store Dagen. Men på den annen side - det er jo bare oss her denne helgen, så ser ikke poenget. Får prøve å dra innom gamlestallen istedet, og hente resten av stæsjet som ligger der en av dagene. Har jo full butikken der av saker - og Vidar har fortsatt noe greier på stabburet. Så --------

Alt i alt føles det veldig greit å  endelig være til nytte for noen. Her er det selvfølgelig snakk om hestene...Omsider noen som har behov jeg er i stand til å dekke. At hestene står inne om natten skaper et poeng med å stå opp hver dag - fordi noen faktisk venter på å bli sluppet ut! Og hva er det?? Helt klart veldig bra! "alien in a foreign land" kan trekke pusten en stund - håper det varer -  har ikke hatt en eneste CC Cowboys-dag på 2 uker. Hvilket må være rekord på de siste 2 årene. Eller noe sånt. Om man ser bort fra gårsdagen, selvsagt - og det var jo mildt i forhold til vanlig.

Jælpes meg - hva skjer med meg NÅ da...Våknet helt av meg selv fem over seks - altså for en gangs skyld FØR vekkerklokken(e) - og skjønte ingenting...Trøtt, jada - men gleder meg utrolig nok til å ile bort til hester - utrolig, fordi jeg er INGEN morgenfugl. Kan det være at jeg ENDELIG kan fungere før midt på dagen? he-he Undere har jo skjedd før, har jeg hørt - om enn for veldig lenge siden!!

Begynte altså på jobb igjen i går - og var rimelig sikker på å knele lenge før stenge-tid - men niks - intet i den stilen skjedde. Og fint var det - varelasset skulle jo lempes - og varer fylles ut. Rakk papp-pressa, melkerommet OG sortere all industrien samt fylle ut "mine varer" (selv-utnevnte, sådanne) pluss slenge resten av varene rundt om i sjappa. Altså hele lista som sjefen ramset opp, før han dro hjem. *triumferende hånd-gnikking*

Hjem fra jobb - hoppe i varmedressen utenpå den grønne - og ta inn hester. Stine hadde syklet bort, og var allerede inne hos Alf da jeg kom - så da var det bare å kave seg over grøfter til lysbryteren - og derved kunne se hvor vi gikk med hestene. Mitsern "snakker" støtt og stadig for tiden! Veldig gøy

Hun har jo forsåvidt alltid vært en "humrer" når jeg dukker opp - men nå vrinsker hun HVER gang hun får øye på noen - oooog når hun tror vi glemmer henne igjen, he-he. Elton måtte jo inn først, så Stine tok henne - mens jeg møblerte de andre hestene. De klenger så innmari på porten, atte - JEG FØRST, JEG FØRST....Slo følge med Stine og Elton for å se til at alt gikk under kontrollerte former - og da begynte Mitsi å hyle, he-he. Trodde nok hun måtte stå UTE nå da - nå som de har blitt vant til å skulle inn om kvelden.

Ja-ja, i dag tidlig ventet et hyggelig syn, da vi skulle ta de ut. Mitsern hadde LIGGET i boksen. Endelig...Tatt over en uke, det da - for hun har nok ikke syntes noe om å ligge i disse rare omgivelsene sine innendørs. Men altså - i natt hadde hun velvet seg nedpå. Da fikk vel de andre litt natte-ro også - sånn som hun har tråkket og tråkket rundt uti de små timer. Så - veldig bra!!!

Siden jeg ikke begynner før ett i dag heller, møkket jeg boksene og la inn kveldsmaten. Gjorde klar "tørr-foret" - og la klar lunsjen også. Da skulle Stine fint overleve ettermiddags-runden - kun med å legge ut lunsj - og legge klar frokosten til i morgen. Graver-mannen dukket opp - så da ser det ut til at grøfta kaaaaan bli fylt igjen. Det blir fint - for det er jo litt klundrete å kave rundt halve jordet uansett hva man skal!! (nesten halve, da...)

Ellers - tja, naboen har allerede gått i lufta pga den nye, flotte gjerdet mitt i hagen...Dette var HELT ulovlig - og det kom til å STINKE over hele fjøla. I følge rykter satt ut av datteren der, på skolen - så litt ubekreftede uttalelser er det jo. Ikke har vi hørt noe direkte - og dessuten - OM han skulle spørre...fikk han jo vite litt mere også. Ikke er denne innhegningen ment å være i fast bruk - den er jo kun for besøk - men kjekk å ha allikevel. Så det. (og blander jeg meg opp i hygienen til gjestene som er der? ne-ei - ikke enda, ihvertfall - men et par av de har nok stinket litt fyll ved et par anledninger) Pluss at - har vi tenkt å ha hagen full av heste-møkk?  Niks - vi har da også terasse - selv om vi ikke akkurat sliter den ut - men å sitte der å kose seg vinterstid med odør av fortreffelig gjødsel - vel, ikke sikkert det er så sjarmerende for oss heller, det!

Dristet meg til å sende Hansi en mail i dag, da - så får vi seeeee om han har igjen noen Caramello'er på lager...For min (vår) økonomi's skyld - hadde det jo vært fint om det var utsolgt - men det ender vel bare med at jeg snoker uavbrutt etter en brukt en - så resultatet blir jo det samme! Kjøpe Må - Kjøpe Skal.

Vidar mener forresten at jeg må ha regnet noe gruelig feil på det høy-overslaget mitt. Jooooooo, det ble nå himla mye høy da - men, De Søte Små er jo så sultne....Ikke vet jeg. Får vel sjekke fakta litt nærmere, da - men er 12 kg dagen på 3 hester så veldig mye på utegang da?? Må vel gå MYE mere på Fri Tilgang - som opprinnelig var ment. Klart - det var jo suring (og billigere)- men det tåler ikke Mitsi. Hmmmm. Fikk noe å lure på............

Fikk tips av Anja i går, om at hun hadde snublet over bilde av Mitsi på et tåpelig sted som heter Minstall.no på nettet. Bare AT; hun het noe helt annet, har foretatt kjønnsskifte - oooooooog går for å være en shetland. Ærlig talt - frekkheten kjenner ingen grenser!!!!!!!! Ikke bare er bildet (hvis det er bare ett, da) rappet fra min side - men SHETTIS!!!!?????????!!!!! Det får for pokker være grenser for hva man skal tolerere av skitt-kasting! Vel er hun liten, men ikke SÅ liten. *urrrrgh, så ergelig inni meg*

Ulempen med denne teite nett-siden, var at - for å kunne klage, måtte man forsyne meg MELDE seg inn der også...Så nå er jeg såkalt "stall-eier" på en skikkelig barne-side på nettet. Hmmm, får håpe det ikke ryktes, kan vanskelig være ensidig positivt for imagen min, det der. Uansett - rapporterte bilde-bruken, og har bedt om å få det fjernet. Får håpe det ikke finnes flere, da - prinsippielt skrekkelig irriterende opplegg. Vel har jeg lagt ut bilder i bøtter og spann selv (et helt annet sted, vel og merke) - men...Det er meg, mitt, og mine - så det blir noe annet. Så det så.

Etter å ha brukt "halve formiddagen" på dette uønskede prosjektet - tasset jeg ut for å gjøre hagen vår Hestevennlig. I det ligger selvsagt å gjøre hagen tilgjengelig for hester, som har et visst gress-behov. Altså - lage innhegning!! Kom til å bruke opp resten av strøm-stickene - og forsåvidt resten av strømtråden også - så da må vi shoppe inn litt mer ekstra-utstyr. Må jo ha noe i reserve, i tilfelle noe faller fra hverandre nede på Laban, må vite!!

Vel, hagen ble fin den - i mine øyne. Hvitt og pent gjerde, ganske liten innhegning - den er jo bare ment for "besøkende". OG påberoper meg retten til å lage sånt - siden naboen til stadighet slenger opp hvite party-telt når DE venter besøk. Samme grunn (gj/h-ester) -samme forberedelser (hvite ting i hage) !! Det må da vel kunne kalles rettferdig, det?? Jaaa----

Anneline kom litt forsinket - men det var jo bra, for da ble jeg ferdig selv også. Vidar kom dukkende overraskende tidlig - men han skulle være i Oslo kl 06 i dag, da - så det var kanskje ikke så "tidlig" allikevel - sånn i fem-tiden. Han skulle egentlig bli hjemme på sofaen - men da vi hadde vært på stallen en stund, kom han tassende med kaffekanna under armen.

Mitsern oppførte seg liiiiiitt bedre i busken sin i dag - men er overnysgjerrig. MÅ liksom stå på tvers, for å kunne se hva som skjer på riksveien. Og der "skjer" det jo ting hele tiden...Pirilill rygger, rygger og rygger av samme grunn. Hun står jo ved veggen, og ser ingen verdens ting - OM hun hadde stått på plassen sin. Men det fikser hun glatt, da. Anneline haler og drar, hesten rygger...Evig kamp! Elton står fint, og Stine er kry som bare det. "Ikke noe trøbbel jeg, da" *gremme-seg* he-he

Jakt-laget skulle skyte inn våpnene sine - så derfor skulle vi IKKE ri nedi skogen der. (litt leit om de bommer på blinken, for da hadde vi ridd i skogen bakenfor...ai-ai-ai) Vidar påsto det bråkte noe grusomt - men jeg lyttet godt etter jeg, og hørte knapt noenting. (de hadde brukt lyd-demper, av hensyn til hestene...forklarte saken!)
Uansett, vi skulle finne oss en ANNEN vei i dag - og den var fin den også. Skogvei, og langs noen jorder - og vips, havnet vi etter en times tid i Stine-snutten. Så kan man velge - grusveien opp, Stinesnutt ned - og tilbake ved Arvid - eller, som vi gjorde - Stinesnutt opp - grusveien opp til riksveien. Fortauet nedover mot gården igjen - med en avstikker hjemme for å prøve ut den fine, nye innhegningen som falt ytterst i smak!!

Ikke noe skummel trafikk i dag heller - skjønt Mitsi trippet en del da vi skulle over riksveien på hjemturen. Vi sto rett ved et KUMLOKK, må vite - og det er jo nedgangen Lukt Til Varmere Steder, tror hun tydeligvis. Måtte stå der en stund også, for trafikken gikk jevnt. Vidar skulle egentlig bli igjen hjemme - men fant det best å "følge oss" ned hele gangveien til gården. På gangveien ble vi nesten nedrent bakfra av en travel syklist - men fikk reddet oss unna i siste liten, he-he. Pirilill skvatt mer enn Mitsi, bare så det er nevnt - og Elton, phø - hun leet ikke på øret engang. Og hva er det? Jo, egentlig bra.

Anneline er så hjelpsom, at når vi er ferdig med det hele - blir hun med oss hjem - slik at hun kan være med på Natte-forberedelsen senere. Det er fint - for da går det raskt unna!

Ellers - tja......Må si jeg brenner litt innvendig for tiden - det er et ÅR!!! og kanskje mer også - siden jeg kjøpte sal sist. *o'Fristelse - Hvor jeg kjemper Dig imot*  Jobber hardt med å produsere gode Grunner til å kjøpe en nå - utover at Mitsi "ønsker seg" en...he-he.
 
Etter min mening er det jo fælt at Pirilill skal behøve å bruke Elton sin sal - så Elton må bruke Pirilill sin - for den liker ikke Stine så godt. Derfor er det logisk at Mitsi får ny.
Jooooooo - det ER logisk!!! Fordi at: Når Mitsi får en ny - kan Pirilill bruke Mitsi sin gamle - og da er det bare å skifte bøyler på Piril sin - slik at Stine blir fornøyd. U-C ?? Enkel og grei tanke-rekke det, da!
Derfor har jeg vært (veldig mange ganger) å siklet på Hansi sin side - og kjemper ennå litt imot trangen til sende han en mail...Må regne ut hvor mye vi kommer til å blåse av på høy fremover, bare - men det er vel den eneste gode grunnen til at det ikke har blitt noe bestilling enda også. Så LITT selvkontroll er jeg i stand til å oppdrive - om enn i små doser. Tenk hvor glad Hansi blir da - når han får solgt litt ekstra! Snart jul og alt - og han trenger nok inntekten, han som andre. Så egentlig vil jeg jo samtidig gjøre en God Gjerning ved å handle, ikke sant? Joooo, det høres fint ut!!

Skal vi seeeeee - om man tar månedene (okt, nov,des,jan,feb,mars,april,mai )                                      = 8 mnd
og later som det er 31 dager i alle, slingringsmonn           = 31 dager/pr
og ganger det hele ut, for å få antall dager                       = 248 spise-døgn

Deretter ganger man kg med måltider med litt
"vinter-slinger"       (13 ganger 3 )                                   =  39 kg/pr

Og så hauger man det sammen  på låven                        =  9672 kg høy

---

ganget med kilopris 3,10, inkl mva                                  = 29 983,20

---

---

Oida - det ble da veldig.....

Jeg gjør om litt, jeg - det er jo strengt tatt ikke nødvendig med "vinter-slinger" i andre enn de riktig kalde månedene...Skal vi seeeee...

4 måneder dritt-kaldt (des,jan,feb og mars i reserve)      =  121 dager
Ekstra foring vinter - 13x3x3,10                                    =  121 kroner/dag

---

Blir for drittkalde måndeder (pluss reservemnd)             =  14 641 kr

---

De andre månedene, later som 31 dager
(okt, nov, april, mai)                                                      =  124 dager
Vanlig utegangsforing (12x3x3,10)                                 =  111,60 kr/dag

---

Kostnad for vanlig dager                                               = 13 839 kr

---

Sum av diverse mat til små hester:
(13 839+ 14 641)                                                         = 28 480

---

---

(ja-ja, det hjalp jo ikke så veldig....)

Ser ut til at julegavene ryker i år, da ---------hmmmm, hater det - jeg har en stor trang til å strø om meg med pakker til andre. Må tenke litt, nå ja!
(blir det bare Nikolai som får julegave i år, mon tro? - tar ingen sjanser der, he-he)

*tenker-veldig-hardt-nå*
Mener da bestemt at Alf skulle stå for så-korn og gjødsel til neste års grønne gress-ganger? I så fall, er det jo ikke noe heft. MEN, hvordan ble det egentlig med den slå-maskinen...trenger vi den fremdeles, mon tro? ah, jeg vet ikke. Nok en ting jeg ikke har fått med meg - selv om jeg sikkert er blitt fortalt det. Fillern. Tror det må bli et Familie-Råd, før jeg kan maile til noen som helst, jeg. ELLER - om jeg bare bestiller en sal - da er det jo nødt til å ordne seg, vel? Gjort er gjort, og så videre...Hmmmmm. Men OM det skulle være behov for en sånn slå-maskin - og jeg allerede har blåst av tiltrengte masse tusen på en sal som bare jeg ser behovet for...?? Ah, dette ble vanskelig!!

Skal vi seeeeeee - etter å ha sjekket bortgjemte midler- ser det ut til at vi er rundt 7 tusen underskudd - etter å ha regnet med kurset til Vidar i januar samt en ukes ferie som ikke gir noe inntekt. Men så er det den smi-greia han skulle ha etter det - blir vel noen tusen det også. Au-au, jeg får vondt i hodet av all denne hjerne-vridingen, smertsomme saker. Æsj, pokker heller - jeg bare bestiller en sal, jeg - og så får vi se hvordan det hele går!! Etter alle firkløverene jeg har håvet inn den siste tiden - er det vel meningen de skal virke på noe vis - er det ikke?? Og om ikke - kan jeg jo bruke DE som julegaver, hirr-hirr - peace of cake-eh!!

End of discussion-----------og over til en annen nett-side!! pytt, pytt - hvor vanskelig kan det bli, da?? Ordner seg alltids, vettu

Jaaaaaaa - da er uken som ferierende fersk stall-ansvarlig over - og det er tilbake til Hverdagslivet - som stall-ansvarlig i full jobb. Pjuuk. Blir ikke fullt så festlig å stå tidlig opp, når man har tanken på å jobbe til kl 21 spøkende i bakhodet...Men-men - når man en gang har bruk for den evindelige lønninga, får det stå til vel? he-he

På begynnelsen av uken gikk jeg rundt å fabulerte om Nugatti-smørbrød i store mengder, som ikke ville sette synlig spor på grunn av trille-båringen min...Vel - konkluderer med at det var et Selvbedrag! Jammen har det ikke sneket seg på et par ekstra kilo, gitt. Påsto hårdnakket at den økte vekten kom av alt fra ekstra stillongser til boblebukser til mere muskel-masse - men det er da åpenbart bare falsk informasjon. Såååååå - kanskje det ikke er så dumt å begynne på jobb igjen allikevel!

I helga var da Bente og Anja på besøk, overnattet fra lørdag til søndag. Det var riktig stas - og Bente ble nok overveldet over å få frokost-bord sådär ferdig dekket - det er nye takter fra denne kanten, det....Og ikke minst - slik en morgenfugl jeg var blitt også. Vidar var kjempesyk, og sovnet på sofaen på morras-siden - de andre sto ikke opp før "langt utpå dagen" i følge Mitt-Nye-Jeg. Eh......Litt må man jo skryte, vel??

De andre skulle komme på stallen rundt ett - og Vidar skulle "forte seg" ned til Arvid for å spørre om den veien - og kom han tilbake i tide?? Neida...Så det var ut og tasse ned på stallen for meg, da. Det er jo ikke så langt akkurat - og det var verdt turen også - for hva snublet jeg i - om ikke en bøtte-røys med firkløvere?? Sto på hue i grøfta og moret meg veldig - og ble selvsagt litt forsinket. Alle hadde dukket opp, og ventet baaaare på meg! ja-ja...men det ble jo utbytte av turen!!

Fikk prøvd ut den ride-runden jeg har siklet på i lang tid (øh...en hel uke, med andre ord) - Kristel og Katrin var jo med, så Kristel fikk den store gleden av å ri Mitsern. Anneline hadde Pirilill - og Anja red selvsagt Elton. (tilbake på gamle "tomter").

Bente, Katrin og jeg gikk - og det var riktig underholdende. Møtte sågar en hund, der inne i "vår skog". Ble litt skeptisk, har da lært litt av Mitsi - for jeg kunne ikke se at hunden hadde noe menneske med seg - men det hadde den allikevel. En riktig hyggelig dame, hun hadde snudd - i håp om at hunden skulle følge etter henne - men den syntes det var MYE mere spennende med disse store, rare "andre" hundene - som kom bak. Den sto bare å stirret med store øyne - og sa ikke et kløyva voff. Slo av en prat med damen - og tasset videre på turen vår.

Vi har nemlig fått tillatelse av Arvid til å tusle gjennom plenen hans - og opp på grusveien, som ender ved Auto'n! Mycket, mycket trevlig det var! Og runden ble fin, den! La inn en avstikker opp skogs-veien i Vindholveien - og der var det veeeeeeeeeldig gøy for hester å spreng-løpe!(den veien er nå heretter døpt for "Stine-snutten" ) Mitsern løp som en gal, med spisse ører - klar til å hive opp nesa, om Kristel skulle "ødelegge" tempoet! he-he (men det gjorde hun aldri, for hun satt med ett fett glis selv, så det så) Til og med Pirilill moret seg veldig - og Elton kunne nok tenkt seg å speede på enda litt til - men SÅ lang er nå ikke Stine-snutten, da!

Rotet oss grundig inn i skogen ved en anledning - selv om Bente påsto hun hadde full kontroll. Og det var visst sant også - for vi kom ut igjen AKKURAT der hun påsto. Steds-sans også, dama!! Men stien vi begynte på, og som så ganske brukbar ut - endte bare i en bekk-aktig, til-forveksling-lik-myr-sørpe grøft - så det ble ikke så storslagent allikevel. *teit*

Turen - med litt fremogtilbake - sti-rot og skravling - tok 1 time og 3 kvarter. Så litt i overkant av en time med vanlig riding, sikkert da. Godt nok til en "vanlig tusle-tur". På fortauet langs riksveien tilbake mot gården igjen - ble vi bare forbi-kjørt av 2 syklister. Gruet litt for han rulleski-fantasten - men han var ikke å se. En diger trailer som tutet litt med dyp brumme-lyd - var ikke noe heft for tøffe hester - og det var jo fint!! Er redd det var Katrins og min feil at han tutet...Vel, det var jo en j**lig rå bil, da - skinnende svart, amerikansk DIGER type - så den fenget vår interesse, kan man si.   - Ellers var det en god del trafikk (søndag og alt) - men  hestene bryr seg ikke. Det er litt godt, da - for vi har jo trent trafikk i det småååå - men ridingen på gamlestallen har jo bare vært i skau og på grusveier. Eneste trafikken der - har vært en og annen hytte-eier i helgene - og ikke noe særlig mer. Inntrykket i omgivelsene heretter, blir jo et litt annet for Landsens Hester!! I hvertfall innimellom!!

Vel fornøyd og hjemme på stallen, like hele alle sammen - var det "møte i klubb-rommet". Øh...med andre ord, vi satt i grisehuset og drakk kaffe....Men den første ordlyden hørtes bedre ut, he-he. Alf er halveis oppgitt over at vi gidder å sitte DER å drikke kaffen vår - når vi meget vel kan sitte inne i huset - men vel, da blir det jo ikke noe "klubb-rom", er det vel?!

Personlig erfaringer/oppdagelser i løpet av første uken:

* Høy dukker opp overalt hjemme, selv i min egen seng
* Det samme med flis.....
* Ooooooooog barnåler......
* Håret mitt står i fare for å vokse ut i Caps-fasong
* Jepp, lange negler ER noe dritt
* Strømgjerder er fascinerende - når man tenker over det. Lurer på hvem som oppfant det, jeg! Man tager en plast-holk med metall-biter - dytter den inn i en annen plast-ting med huller - og vips, blir en lang snor VOND å komme borti?????? Utrolig snedig!
* Apetitten har visst tiltatt - dog ikke i samsvar med kalori-forbruket
(har jo sluttet med den trille-båra også...dumt kan hende? Ikea-bagger er MYE lettere å bære....)
* Tenk at det ER mulig å være utendørs før kl 07 - det finnes en Verden der ute, da også!!
* Morgen-stunder er slett ikke så ille som jeg først antok! (det går an å føles glad OG trøtt samtidig...he-he)
* Det er fortsatt morsomt å møkke - selv om jeg har gjort det selv hver dag hele uken! (før måkte vi bare når vi var på stallen, og HVIS hestene hadde vært inne)

Vi får se hvordan ting utvikler seg - men inntil videre har vi ikke kunnet kommet på noen ulemper som gir utslag - ved å ha ansvaret for hestenes daglige liv på egenhånd! (eller jo....kom på en nå - hvor pokker skal vi SKO de søte, små??? under låvebrua???? hmmmmm)

Så nærmer ferie-uken min seg slutten - og "innkjørings-fasen" på nye stall-rutiner like så...Har i grunnen gått ganske greit - om enn litt forvirrende til å begynne med. "Alt" har liksom en annen løsning enn før - og ting står sjelden der jeg satte de sist...(er jeg heeeelt sikker på)
Men ikke noe som ikke går seg til!

Stine har vært super-flink, og er oppe tidligere hver eneste dag. Vidar har vært med oss en dag denne uken - fordi han har jobbet så gruelig TIDLIG plutselig. Ikke for at han nesten er noe før hjemme av den grunn...Har begynt kl 06/06:30 - og hjemme rundt 21-22. Personlig er jeg litt spooked med tanke på OM ryggen min skulle streike...Den er litt humoristisk å ha med å gjøre, med vann-bæring - og den dritt-tunge trillebåra vi bruker til høy. Fikk nemlig en diiiiiiiiiiiiiiiiiiiiger høy-balle på en haug med kilo - klin umulig å få inn på låven. Den ligger i hengeren i verkstedet - på baksiden av grisehuset. SOM vi ikke kommer frem til - siden hele gårdsplassen er gravd opp på grunn av ny vannledning inn til huset. Resultatet er da at; veldig tung jern(?????)-trillbår fra 1800-tallet (eller deromkring...) må trilles (puffes, dyttes og slepes, eller noe) over åker-stubben, rundt hele forbanna gården - og tilbake samme vei med lass. Puste-pese-jævlig-tungt!!

Ønsker meg : * annen trillebår
                     * høy på låve
                     * annen gårdsplass med ferdig igjengravd grøft

Han som graver - har dratt på elgjakt - så det tar minst en uke til før han er ferdig...Hater elgjakt...Da står verden stille, tror jeg!! ja-ja - for enkelte

Hester synes det er greit med Spise - har vannet høy hele uka, på grunn av overgangen til nytt fôr kom litt brått på. Har nå kuttet ut å vanne midt-på-dagen-høyet, men fortsetter kveldshøyet tenker jeg. Da blir de ikke så masete på morran, heller - tørste som de er da. Operer i vann-bøtter nemlig - og Pirilill sparker sin overende i løpet av 5 minutter - så det er liksom ingen vits å sette den over natten i boksen! *finne på noe lurt, der*

I går fikk jeg besøk av mamman min og min bror. De har brukt 3 år på IKKE komme på besøk til gamle-stallen - så sprengte alle rekorder nå på under en uke! Som synd var - de ble forsinket siden Knut fikk besøk selv - så ridingen min gikk fløyten. Derfor sendte jeg Anneline og Stine bort for å ri, Mitsern og Elton. Tenkte som så - at PIRILILL tok livet med ro - så ingen fare!

HAH - snakker om feil-vurdering!! Hun hadde blitt helt propell i innhegningen - og stresset seg opp noe veldig. Stine ringte etter en halvtimes riding - og lurte fælt på hva de skulle gjøre...Pirilill SKUMMET av svette! Enda de hadde faktisk bare ridd på jordet - så hun hadde full mulighet til å se de innimellom...Stakkars Pirilill, trodde vel hun skulle bli forlatt der på dette nye stedet - mens de andre dro tilbake til gamle trakter? Hvem vet....Uansett - Anneline og Stine fikk tørket henne og forsikret henne om at hun ikke kom til å bli gjenglemt fullstendig.

Mitsi og Elton hadde vært lyn-spreke - så de burde absolutt fått trimmen sin - men sånn det nå gikk, ble den jo veldig amputert den også!

I morgen kommer Anja og Bente på besøk - da blir det ihvertfall trim på alle sammen! Vidar skal ut og fange mer høy (forhåpentligvis i litt mer håndterlig format...) - og deretter er det meningen vi skal ut og sjekke mere ride-veier.

Skal vi seeeeee - var det ikke nå mitt Nye og Bedre Liv skulle starte?
Niks, tydeligvis ikke. Fortsatt søvnløs, tenker fortsatt tanker - tja, i det store og hele ingen særlig endring. *lurer fortsatt på hva ikke-røykere gjør om natten om de ikke får sove...* Eneste forskjellen er vel at jeg sløvet meg opp gry-tidlig!!!!!!!!! (føltes ihvertfall sånn....) for å slippe ut og fôre hester i dag. Stine, som den morgen-fuglen hun er, var med på utslipping - og fortet seg deretter hjem. Jeg ordnet mat, mere vann, måking og rotet litt rundt på beitet sammen med hester. Får se det sånn - har Mitsi det bra, får resten være bra nok! hmmmm, tror jeg da.

Vidar er tilbake på jobb - så Anneline, Stine og jeg skal ut å teste skogen i ettermiddag. Det blir jo spennende for hester! Siden jeg har ferie - en uke - har jeg fikset små-detaljer som kan være kjekt. Som for eksempel telefon-liste til å ha ute, i tilfelle løse hester nattes-tid. Hvilket skulle være vrient, siden de står inne...Men ja. Og diverse andre nummere som også kan være greit å ha tilgjengelig. Etter det, skled det liksom litt ut - ble litt tiltaksløs...Bort å fôre litt om en stund. Ganske liten stund, forresten...Tiden flyr når man glaner i veggen (eller mere "skjermen", he-he)

Syntes helt tydelig at skogen var krympet siden siste jeg gikk opp rideløypene...mystisk så mye kortere det blir fra hesteryggen, gitt!
Vidar har fortsatt ikke ringt Arvid - hvis eiendom vi må krysse for å komme opp på grusveien, som OGSÅ er Arvid sin. Ikke noe riding her, før det er spurt - privat grunn over det hele. Grusveien kommer opp ved Auto'n - så det hadde vært en passe runde - men siden Arvid står for vedlikeholdet selv, er det ikke snakk om å tråkke i filler noe uten tillatelse...Han er en grei kar, da - så satser på at det går i orden!

Den andre stien (som Vidar påstår er der) kunne ikke vi finne - bare gjengrodd villniss og et hogstefelt som var rimelig ufremkommelig...Ja-ja. Inntil videre får vi holde oss til skog-veien, den er veldig fin - men som sagt...mye kortere på hesteryggen!

Mitsern var forresten "blitt seg selv" igjen da vi skulle ut på tur. IKKE snakk om å stå bundet hverken i veggen, i den fine, nye bindekroken vår...ELLER inni stallen. Full turbo, og hodet i været ----tripp-tripp-hoppeti-sprett-å-sorry-mor-sto-du-der-hoppe-andre-veien-osv-osv-osv...Godt å se at noe er av det samme, begynte å bli redd jeg hadde fått en NORMAL hest, he-he. Anneline måtte til slutt holde henne, mens jeg brutalt kvistet rogne-treet til Alf ved siden av låve-brua - og bastet fast hesten i det. Sto ihvertfall stille nok til at jeg fikk slengt på salen på fantasifullt vis - og karret meg opp på ryggen. Jeg tenker igjen - så flaks hun ikke er større....En gamp på 1,68 med Mitserns radikale oppførsel hadde ikke vært ønskelig, for å si det sånn!

Ut på tur kom vi - og med unntak av det "hølet" som inngangen til skogen ser ut som på avstand, gikk det meste mer enn greit. Pirilill måtte gå først ned der - mens Mitsi klistret seg GODT oppi rompa hennes...Elton luntet på sitt eget vis etter - og syntes i grunnen det meste var ok. Pirilill fikk øye på en STEEEEEEEEEEN, hvite stener er aldri tegn på noe godt i vente - så best å holde seg på goooood avstand, mens man går baklengs og sidelengs samtidig forbi. Heldigvis skjedde ikke noe - og stenen lå helt rolig uten å komme med utfall mot passerende hester. Gudskjelov.....

Da slik en hindring var passert uten skader, fikk Mitsi vann på mølla - og skulle være førstemann ut i Verden. Prustet i nesa og toget avsted med muntre ører og store øyne. Den fine elve-overgangen min viste seg å være heste-vennlig som tiltenkt - så over Lageråa med oss på rekke og rad. Elton var noe skeptisk, men ikke verre enn at hun fulgte med da de andre trasket over! Alt i alt, så langt vi kom - vellykket stunt - og det ble litt små-fresing på jordet etterpå også. Mitsi var mest opptatt av å løpe langs riksveien, da  - opp bakken var ikke fullt så interessant...*slitsomt*. Pirilill feiret med en bakut, og Anneline mistet i farten stigbøylen - men ikke noe mer dramatikk enn det.

Rakk å se Peter Pan da vi kom hjem før kvelds-fôringen også - og javisst - søstern min vant forresten en liten smala med millioner i Lotto på lørdag.... Konkluderer med at det faktisk ER mulig!!

Vidar tok morgen-foringen i dag - sammen med Stine, som jeg trodde lå oppe og sov....Tok jo litt lang tid før hun kom ned, syntes jeg da - som satt her og lurte. He-he. Det viste seg altså at det var JEG som var den trege her, siden "alle andre" var på stallen for lengst. Hmmmmm.

Ganske slapp dag - hestene var opptatt med sitt, og vi var opptatt av å sitte og se på hester som var opptatt med sitt....Ikke mye action, med andre ord. Men et vakkert syn det var, som de tasset rundt og koste seg.

På kvelden var Mitsi tilbake til sitt gamle jeg - og ville slett ikke bli i stallen. Hun er nå engang noe klaustrofobisk, lille hesten. Ellers har hun hatt det fint i innhegningen - og rolig som bare det i heeeeeele dag. Ingen raptuser overhodet .

       

Og Flytte-dagen opprant med masse tåke - som heldigvis forsvant!

Vi dro fra gammel-stallen kl 09:30 - og hadde fått hjelp til riding av Karina, vår gamle "stall-kollega", samt Kristel og mamman hennes. På den måten fikk vi fordelt riding/gåing/kjøring rimelig bra, slik at ingen ble fullstendig utslitt!

6 timer brukte vi på turen - og var veldig heldige med trafikken. Litt var det jo - hunder, hester, barnevogner, syklister og enndog en diger tømmer-bil - rare ting ved siden av veien, lyder og annet spennende. Det Mitsi kicket på - var BÆREPOSER i veikanten...Forståelig nok. Slik en forurensing av naturen!!!! fysj og føy
Alle biler vi møtte (og hemmet) var blide - med unntak av en gammel gubbe som var skikkelig ergelig der inne i bilen sin. Klappet i hendene, og så ordentlig sur ut - hva nå poenget med det var. Det finner vi aldri ut - og det samme kan det være. . . .

Pirilill og Elton var de som ble mest slitne - enda vi la inn leie-partier også. Pirilill ble så sliten, at vi til slutt bare leide henne resten av veien - og tok av salen i tillegg. Stakkars liten. Mitsi derimot - kunne nok gjerne fortsatt et par timer til - men det var det ingen av OSS som orket, dessuten var vi jo fremme! Kort sagt - over all forventning - og jesssssssss - Mitsi viser at hun duger, igjen. Jenta si, det!!

Etter å ha tasset litt rundt, var vann-karene fylt og endelig mat å få. Det liker hester....De andre dro med en gang - men Anneline og vi feiret hjemkomsten med Laban-kake og mange kaffekopper. Deretter litt avslapping i innhegningen sammen med hestene...Pakket ut utstyret, og dro hjemom en tur for å rapportere til mamman min. Vidar ble igjen for å ordne med den jordinga i strømgjerdet, da.

Hester inn for natten - det blir spennende det også...

---

Se det, se det - hester gikk alldeles frivillig inn i ny stall. Mitsi syntes ikke det var noe skummelt hun, heller. Dessuten var det jo maaaaat der inne - og det virker jo alltid som formildende omstendigheter i trengte situasjoner...he-he.

Tror jeg stryker med snart...Klokken er 23:40 - akkurat ferdig med kake-baking og matpakke-smøring til den store Dagen i morgen. Elefantene herjer - mest fordi jeg er hellig overbevist om at alle hestene står uten sko i morgen tidlig, når vi kommer til stallen...Det hadde vel vært jævlig typisk, for den slags har vi slett ikke tid til da.

Vidar er nervøs for ridingen, og det tror jeg Stine er også, selv om hun ikke sier så mye (og bare det er et godt tegn på akkurat det!)
Selv går jeg rundt med et fett glis, hellig overbevist om at Mitsern vil overraske de alle sammen...Dårlig med tiltro til Vidunder-hesten min De Har. *fnyser over uvitenheten til enkelte* Så får vi se, da - hvordan det går. Lang tur er det - håper ryggen min holder - en liten detalj jeg rett og slett har glemt å tenke på! - Men for sent å gjøre om på det nå - så det får stå til. Har siste ferie-uken min spart til anledningen - så det blir bare hester å tenke på hele neste uke! Klarer jeg å kreke meg ned for å fôre små Gullene, er det greit nok - for vi har visst fôr-ryttere nok til å trimme hester!

Setter i gang med å tvinne tommel-totter - og vente på Anneline, som kommer kl 07 hit i morgen tidlig...Ut på Tur osvosv...jælpes, hva har jeg gjort.......??!?

Onsdag:

---

Phø - som vanlig har jeg kastet bort masse energi på å nerve meg gjennom dagen - med tanke på de gruelige resultatene av Mitsi's hovsprekk....
I følge Nikolai, er den ikke noe å bekymre seg nevneverdig over - siden den slett ikke var dyp i det hele tatt. Altså ikke noe heft. Og det er jo fint!! Så for meg Korstoget mitt på lørdag gå rett vest - men det gjør det ikke pga dette ihvertfall! Phu og phu. *glad igjen*

Torsdag:

---

Jeg "sølte bort" hele dagen på jobb - mens Vidar skaffet til veie høy til de søte små. Siste innspurt med skrutrekker og diverse på stallen - så nå mangler bare flis og strøm i gjerdet.

Anneline kom på kvelden, så vi ordnet siste biten - hentet kosttilskuddene våre - og tja, somlet oss ned i skogen for å se på rideløyper...Må jo til, det også!!

Fredag:

---

Elefanter i magen, og søvnløs som få...Jeg på jobb, rimelig i ørska - og har gått rundt i egen verden i hele dag...Ja-ja, kundene er vant til mye rart fra min side, så det vakte ikke nevneverdig oppmerksomhet....!

Vel hjemme, var det kommet FLIS i stallen - som Vidar hadde hentet! Store mengder...snadder!!

Jordinga på strømgjerde er det noe mystisk med - virket ikke helt optimalt..Men mørkt ble det - så da får det stå til! Rekker ikke mere, vi!!

Bake kake på kvelden - selvsagt med Laban seigmenn på........

Spratt opp med liv og lyst - og oppdaget at jeg hadde fått melding fra søsteren min, slik en morgenfugl hun er...Siden der var så meget jeg måtte rapportere om - tenkte jeg å ringe henne, da. Og da gikk det jo et par timer fort vekk...he-he. Men som sagt, meget å rapportere...

Fikk kommet meg avgårde til FK for å se an utvalget i strømpinner og tråd og stæsj - og oppdaget at det såkalte utvalget ikke var noe å skryte veldig av...Ringte Eik, og der var det myyyye festligere - så dro innom der også. Veldig hyggelig mann hjalp meg gladelig å stappe bilen full - så det ble noen tusen som forsvant der, ja! Men saker behøves, om god hesteholder skal bli...Ergelig nok, har vi tydeligvis brukt en svært spesiell strømtråd, for maken er klin umulig å oppdrive...Ihvertfall på de hele toooo stedene jeg har vært, da. Hadde ikke "hele dagen" så det ble en krise-løsning, som var hviiit og grønn. Det får gå!

Hjemom og hive innpå en god dose Ibux - smertene herjer - og deretter avsted til Laban, for å sette opp resten av gjerdet. Stine ble med - så det var fint! Mangler hjørnestolpene i strømgjerdet, siden de skal være i tre - pluss porten - som også skal være trestolper. Derfor er ikke gjerdet strammet skikkelig, og det er noen løse deler her og der - men stort sett - Ferdig!

Anneline kom i femtiden - så vi dro til stallen etter det. Hester var ivrige etter å komme på tur, HA-HA - slett ikke næ-ei- for de hadde akkurat blitt fôret. Typisk. Kom oss etterhvert avgårde - og rare klirre-lyder oppsto etter en times tid i gjørmehavet...Og hva fanden??!!? Det var Mitsi sin fremsko som var løs!! Jøsses...Hun har ikke mistet en eneste sko på 3 år - så det var nesten så jeg fikk bakoversveis. Og ved nærmere sjekk, jammen var ikke venstre baksko løs også. Skjønte nærmest ingenting, jeg!

Snudde - i håp om å redde "restene" - men ikke søren om det gikk, nei. Ble spasêr-tur på Mor, og alle greier - minnet meg forresten om årsaken til den planlagte røykslutten min - som ble imidlertidig avlyst...puste-pese-pese-enda-mere...! Tilbake i Gjørmehavet gikk det som det måtte - og skoen forsvant med et diger SCHWUPP..og borte ble den. Mitsi var så full av gjørme, at det var vanskelig å se hvor stor skaden var blitt - og det var like greit, for riktig stygt var det. Men det så jeg heldigvis ikke før vi var vel hjemme på gården - ellers hadde jeg vel vært helt hyyyyyyyyysterisk i telefon med Nikolai, stakkars! Istedet var det da Vidar som fikk gjennomgå...mere stakkars...Han fikk ordnet så han var hjemme rundt 22. Da hadde jeg kjørt Anneline og Stine hjem til oss - så Vidar og jeg dro tilbake på stallen.

Mitsi's manglende bit i hoven hadde gjort at den lille hovsprekken hun har hatt hele tiden, gikk opp!! Fanden ta - glipper litt når hun går - og det er IKKE-IKKE-IKKE bra. Vidar gikk rundt og sa noe sånt som "uff, dette var slett ikke pent" "uff, dette her var ikke bra" osvosvosv, helt til jeg trodde jeg skulle sprekke. For pokker - jeg VEEEEET det ikke er bra - fortell meg heller hva som kan GJØRES!! *desperat-Redd-Mitsi-ikke-bare-stå-der-tone*

Fikk på skoen igjen - men festet i bare 2 sømmer på utsiden, det var ikke mere hov rett og slett. Måtte sette henne ut - siden stallmannen "ikke så noen grunn til at hun skulle stå inne" - så håper VIRKELIG hun ikke river av seg igjen i det like forbanna gjørmehavet som kalles beitet. Angsten river!!! Nikolai skulle heldigvis dukke opp på onsdag kveld (eller noe sånt) så nå håper jeg han lever opp til mine skyhøye forventninger - og viser seg å kunne trylle!

Forsøkte å tuske til meg dag-vakta, så jeg fikk holdt et øye med hva de foretar seg med Gullet mitt i morgen - men se, det gikk ikke. Det vil si - mitt offer for vakt-bytte sa først "Jada, det går så fint" - men ombestemte seg etter 10 minutter. Typisk...Så det blir kveldsvakt på meg - og intet Overoppsyn. *nerver-meg-igjennom-dagen*

Vidar klarte av resten av skoene, og Mitsi sto som fjell hele tiden. Helt imponert over hesten, jeg! Rolig som skjæra i tunet, hun! Elton, som forresten også hadde løs sko - måtte taes av hele, og sette på igjen. Selvsagt det evindelige høyre bakbenet, som jeg mistenker har sko-allergi. Hun var litt mer vrien til å begynne med, men roet seg godt etterhvert. Tok litt tid - så utålmodig på slutten - men gikk veldig bra. Vidar var veldig trøtt, tross alt oppe før solen i dag - og vi var ikke ferdig på stallen før kl 00:50.

Tirsdag formiddag fikk jeg (endelig) tak i veterinær - men det ble Linn Camilla - som svarte på andre ringe-tone...Hvorfor ringte jeg ikke henne for 2 uker siden, jeg lurer.....Uansett, hun skulle ordne ormekurer - og vaksiner blir det på torsdag, samt munn-sjekk på alle tre hester. Fint å ha det i boks, før flytting!! (ser for meg sedler som flakser avsted...huttetu!)

Nå er jeg ikke sikker på hva som skjedde - men noen riding ble det IKKE i dag - siden JEG var opptatt med å sette opp strømgjerdet....Men vakkert ble det. Litt sånn halv-veis - måtte jeg sende melding til Elisabeth, siden det plutselig viste seg at jeg ikke helt var sikker på hvordan tråden skulle festes...Men det var som jeg trodde, da! Og det var heldig, siden jeg allerede hadde festet noen meter....Så klart ble det smått lite med tråd - siden jeg aldri tenkte på å finne ut nøyaktig hvor mange sticks vi hadde - ei heller hvor mange kvadrat x antall meter tråd holdt til - men så himla langt unna ble det ikke allikevel...Manglet 6 sticks til slutt - ikke verst bomma, det! Nå KUNNE jeg jo selvsagt ha flyttet alle sammen ett hakk inn, slik at det holdt - meeeen innhegningen ble da så passe stor også! Så derfor blir det nok tur til Felleskjøpet i morgen. Vidar fikk satt opp lampe i stallen - så det ble lys der.

Var dessuten en runde i skogen - og ordnet med ikke mindre enn 2 elve-overganger også! Samt "luket"halve skauen...Hadde jeg vært like ivrig i hagen - hadde det sett rent flott ut der - men er redd det ikke er så vel, he-he! - Fjernet ufine røtter og altfor store stener, slik at Mitsi ikke skal snuble i noe uffent med de søte, små tasseladdene sine, når vi skal ut på tur i vårt "nye" nabolag. Avskaffet kvister i nesehøyde for egen del i samme slengen - så alt i alt gikk det "halve dagen" bare på tur-løyper. Men hva er det? Jo - egentlig veldig bra!! Det verste må være, at: Jeg synes det er gøy! Alt for Mitsern, vettu!!

Retnings-sansen er under lavmål - så for å løse det, (under påskudd av at det er på grunn av at de "andre" ikke er så kjent) er jeg i full gang med å lage Turløype-lapper - selvsagt med Laban-logo på. I stedet for turløype-papirfiller, vel!! (vet ikke hva de remsene heter, jeg - men de brukes til å merke stier med...) Ved hjelp av min fantastiske Laminerings-maskin, selvsagt - så Labanlogoen blir "Værbestandig" - som det så flott heter. hirr-hirr-hirr....syntes det var en Relativt God Idê - om enn ikke alle andre er så enig i den saken. *fnyser-inni-meg*

Ridebane-bokstavene har vært ferdig lenge, de - selvsagt også "Værbestandige" - men det foreligger visse uenigheter om ridebane-behovet.
Videre har jeg luftet muligheten for en ekstra liten stall under låvebrua for svigerfar - som faktisk ikke hørtes fullstendig motvillig ut...Hmmmm, aner muligheter......(svart, ekstra hest????) ELLER om man skal bare droppe alle disse krise-løsningene - og bare GJØRE stallen i den opprinnelige tiltenkte bygningen. Mye jobb - men nå haster det ikke så brått heller - siden Gullklumpene er rodd i land fra før. Trenger venn som kan å flytte dører, men ikke fjell....hvor finner man sånne? (gule sider, så klart)

Alt-i-alt - fornøyd med dagen - fy pokker så flink jeg er!!!!!!!!!!!!! *rose-seg-selv-veldig*

Jobbet 9- 18:30  - hvilket var et slit - tror verden går under i morgen den dag! (Folket SULTER - gi dem Maaaat!!!!!!!)
Vidar hadde fraktet strømgjerde-stolper til Laban i dag, da - men det var det hele. Rekker forhåpentligvis å gjerde inn "vinter-hagen" i morgen, før Anneline og jeg skal ri. *stresser-inni-meg*

Sover temmelig semmert om natten - og har nok en gang utsatt den der røyk-slutten min...Lurer stort på: Hva gjør ikke-røykere når de ikke får sove?????????? spiser kålrot? fikler med kulepenner?? eller bare sitter rett-opp og ned og bare "ikke sover"??? Kan ikke komme på noen å spørre, tror ikke jeg kjenner noen ikke-røykere med våke-netter....Kanskje jeg forresten kan begynne å strikke, eller noe sånt. Eller kanskje ikke - husker tydelig hvorfor jeg aldri kom lenger enn gryte-kluter, he-he. Blir jo ergelig bare tanken streifer, huff og hu!!! 

---

Tenker tanker, lurer fælt - tenke-mere.....

---

Akkurat nå er Vidar på oppdrag hos min potensielle nye hest. Hun er fiiiin, da - og trenger et sted å bo...*sukk*

CC Cowboys-dag i dag  - hjemme fra stall.
Angrer allerede, da - savner Gullet mitt så klart!

---

Ble Anneline som red Gull i dag - Stine red Elton, as usual - og Vidar som av mystiske grunner jobber tidlig denne uken, red faktisk Pirilill. Så alt ordnet seg...Ergelig nok stammet jeg som bare det, da de kom hjem. Fffffillern....Anneline bare flirer, hun - så hva er det? Jo - det er bra!!

Dette er da altså stallen slik den sto - men ETTER at vi hadde ryddet ut en traktor-henger pluss en bil-henger med søppel, gamle møbler og masse annet rot....



Og slik ser den da altså ut i dag - etter at jeg ryddet ut malings-stæsjet mitt

Endelig fikk jeg en bra unnskyldning for å maile til favoritt- firmaet mitt SKOIES - i går!
 
Syntes jo absolutt at man mååååååååå ha nye stall-jakker - med logo.

Derfor snekret jeg sammen en riktig fin en, sendte den til Skoies - og joda, de kan lage!! Blir et engangs-beløp for selve logoen, special-made for me - og deretter kan jeg bruke den så masse jeg vil etterpå - siden den ligger lagret hos Skoies.

Vidar syntes nok at det virket litt mistenkelig - for mailen jeg fikk fra firmaet - startet med " Hei Odny - så koselig å høre fra deg - lenge siden sist........." he-he - hatt en del kontakt med de, ja.........

Siden jeg var i gang, bestilte jeg noe fôr-tilskudd til gampene også - og med alle jakkene, tror jeg at det i løpet av ganske kort tid ble borti 5-6 tusen. Vekk med de!! Pluss at jeg var innom Tof  - oooog Høøks - så vel...hvem regner etter. (for sikkerhets skyld bør jeg nok legge inn en Viking-lotto i dag )

Vel, etter dagens tidlige nett-stunt - skal jeg karre meg bort på Laban og rydde etter malings-prosjektet mitt. Nå skulle jeg eeeeeegentlig hatt et strøk til - men for pokker, blir jo aldri ferdig! Så jeg LATER som jeg er ferdig nå......Og satser på å ikke angre for mye. Hmmmm. Tja - får se når jeg kommer dit, da!!

---

---

Joda - det er greit nok med malingen...En eller annen maskerings-tape-produsent burde forresten lest litt om bruks-området på produktet sitt, før det blir lagt ut for salg.....Hmmmm. Måtte skrape vekk noen striper her og der - men vel, hestene har kanskje ikke så utpreget estetisk sans, så det blir vel godkjent!

Rev av den semre maskerings-tapen - og ryddet vekk alle matavfalls-posene jeg hadde brukt som golv-beskyttelse...Så ble vi kvitt noen sånne også! Malings-spann er på plass i kjelleren, lamper, koster og div hansker puttet jeg i grise-huset - og søpla stappet jeg behendig i hengeren som sto midt på gården.

Midt oppi all ryddingen - ringte mobilen - og der ble det en halvtime på telefonen - og tidsskjemaet mitt sprakk totalt. Det var Elisabeth - som hadde fått nummeret mitt av Elisabeth....hvilket kan høres noe schizofrent ut - men de heter nå det samme begge to! he-he

Ihvertfall - dama var på jakt etter et sted som trengte henne...Som rytter, da altså. Og vi trenger nok hjelp fremover, vi - så det blir en grei ordning håper jeg! Avtalte å ringes søndagen vi flytter - og eventuelt prøve-treffes dagen etter. Så får vi se hvordan det bærer i veien!

Etter telefon, var jeg som snarest for TREDJE gang og så over rommet under låvebrua...trenger nemlig en stallplass til - siden jeg har "fått meg kaldblods-traver"...Problemet der blir døra - den er og blir for lav. Vet ikke helt om mine tømrer-kunnskaper strekker seg til å avlaste laftede vegger...Pokker-pokker-pokker!!!!!!!! (hvor i all verden la jeg bruksanvisningen på motor-saga.......)

Siden vi begynner å få så mange fôr-ryttere, mener jeg bestemt det rettferdiggjør enda en hest - det er bare det AT - eneste plassen som kan brukes er grisehuset vi droppet i første rekke, fordi det blir så himla dyrt...UFFFFFFFFFFFFFF *misfornøyd-og-hiver-etter-pusten*

Fri i dag - og kom til å stå opp fem på sju, egentlig ved et ulykkes-tilfelle...Det vil si - Vidar vekte meg. Hmmm.

Han skulle på stall, Nikolai skulle sko Pirilill - og ble visst Mitsi i samme slengen =)). Jeg sloknet som et lys i går kveld, mistenkelig tidlig til meg å være - men det var jo på grunn av disse "følelses-messige utladningene" jeg hadde på formiddagen, da. Derfor hadde jeg ikke fått med meg løsningen på gårsdagens kaos...

Personlig dro jeg ned på Laban, og malte flittig i den nye fargen som jeg fikk på lørdag. Ufint nok, kom jeg til å splashe litt ivrig rundt meg - hvilket endte i enda en vegg jeg måtte male om....Men ble da ferdig utpå ettermiddagen - og ilte hjem for å hive innpå den obligatoriske nugatti'n.
( Riktig kosthold er viktig, det!)

Meningen var at jeg skulle ned igjen på Laban og gjøre ferdig resten - men sånn ble det ikke...Vidar måtte ut på oppdrag, så derfor måtte jeg ri selv istedet - og ikke noe avslutning på male-stuntet mitt allikevel. Ja-ja - Mitsern var slik en engel, hun  - så det var i grunnen veldig greit også !
Anneline, Stine og jeg dro altså opp på "gammel-stallen" - og ut på tur dro vi, med de nye 10'er skoene våre. Det MÅTTE liksom begynne å regne, da - så vått ble det! Jeg hadde hel-chaps, som vanlig - så ikke noe problem - men de andre to ble noe dørg-våte, ja.....Men turen i seg selv, var helt fin! Hester små engler, tasset avsted!

Så klart måtte jeg få en nerve-raptus pga det dustete kirke-greiene - så det var bare å bli hjemme...Stammer som et uvær, og spyr som en gris. Imponerende, jaaaaaaaaaa. Stakkars Stine. Eller ssssssssssstakkars SSSSSSSSSStine, som det heter akkurat nå. Tttttrodde egentlig det skulle gå helt fint, jeg - men neida - ikke denne dama, nei. Vidar mente jeg "kunne jo bare sitte i bilen, da vel" - men ehhhh - ???????? -

Forter meg å "gå over" til vi skal til stallen - skal jo sko, må vite. Tror ikke det blir Mitsi i dag, for å si det sånn!

Vidar til Robin kl 11 .
Ser man det - hestene har gått med sko for lite hele uka - og når Vidar kommer hjem - hvor drar han?? Savner hovslager'n min, jeg.........

Vi ordner papirer til morgen-dagen - Stine skal skrives inn til konfirmasjon - og vi er nødt til å dra i kirken for å ordne saken. . . . *grue-seg*

 Flytte hester i dag - håpte Vidar skulle være med, så slapp vi å ta det i flere omganger...(det vil si - to - )  men, neida. Det blir vel i så fall så sent utpå kvelden at det nesten ikke er noen vits i. Så Stine og jeg får dra bort selv og fikse saken. Male litt også, da - grunnstrøket er vel såpass tørt, at jeg kan kline noe oppå nå - er jo langt på dagen allerede. Så kanskje det blir sent for oss også? Time will shåww.

---

Stine og jeg dro altså avgårde, parkerte bilen på gården - lempet ut saler - og fant ut av vi skulle få gå på Store beitet sammen med de andre. Så kult!! Da blir det glade hester (og jeg slipper å lure på om de har mat).

Gikk fra gården og ned på beitet (ca 15 minutter tassing) og hester kom joggende (nei, så uvant..) mot porten da vi ropte på de. Flinke (sultne) hester, det. Taua med oss Mitsern og Pirilill - hvorav en av de i det minste oppførte seg som veloppdragne hester. Mitsi er nok sur fordi jeg har "oversett" henne en hel uke - og overlatt hennes beste til Stine og Anneline. Hun blir alltid en rabagast når jeg gjør sånn... Sto stort sett ikke rolig et sekund, der jeg kjempet hardt for å skrape de evindelige høvene. Jeg må forresten øve litt på den såkalte panikk-knuten min - den har en lei tendens til å gå opp når Mitsi drar i tauet, he-he. Tror jeg mangler noe grunnleggende i måten jeg knyter på, for å si det sånn! Ja-ja, Lurte på hvorvidt det var smart å ri barbak i dag også - Mitsern var stiv som en pinne i hver eneste oppdrivbare muskel - og prustet kontinuerlig i nesa...hissig, ja. Men noen ganger gir jeg henne ikke bare nok kreditt - for lydig?? Å jaaaaa - så flink hest!! Mors lille engel. Måtte krangle ørlite opp ved låven - vi gikk først - og det er jo ikke noe hyggelig for små hester der, som regel. Brukte porten ved henger'n - og Mitsi var veloppdragen helt til det sekundet jeg slapp taket - og sa " Ja - - - - " OG SOM DE LØP!! Det gikk så gress-tuene skvatt - og jeg lurte fælt på hvordan det gikk med resten av skoene til Piril...Bakuter og vrinsking og sprinting i svært så friskt tempo opp sletta og rundt svingen bak ridebanen. Stine og jeg løp som gale rundt - for å se hvordan det gikk i møte med de andre hestene - men når vi kom på toppen, var de fremme for lengst nedi bakken så klart. He-he, de hadde det gøy ja! Alle løp etter hverandre frem og tilbake, hit og dit og på'n igjen - helt til en smarting oppdaget at det var jo åpent inn til skogen øverst på andre siden!? Nesten så vi hørte trærne brake helt opp til oss - og GJETT! Der var det FLERE hester!!! Hallelujah - samme leksa en gang til...Tyril gikk fullstendig på trynet - så vi ble litt - oisann....Men han fikk kravlet seg opp igjen, og løp videre i samme (uforsvarlige) tempo. Mitsi fant igjen bestisen sin, Lady - og de løp opp og ned samme bakken en del ganger...Piril var selvsagt førstemann til å finne Matroen - men de holdt vel på en halvtimes tid med galskapen sin!

Etter å ha konstantert at de fleste så ganske uskadde ut - gikk vi tilbake til beitet igjen for å hente Elton. Den rare hesten min.....Blir ikke klok på den dama. Men fikk slengt opp Stine tilslutt - hun red og jeg gikk, nedlesset av diverse utstyr vi hadde hengende rundt i buskaset. (ja-ja, det var egentlig bare leietau til alle, samt børster og div medisin-stæsj...)

Tenkte oss en like underholdende seanse da vi slapp Elton også - men da tror jeg ikke noen av hestene orket noe særlig mer. Hun ble bare snust og undersøkt, ferdig med det. - Så kjedelig!!

Dro hjemover, og hadde tenkt å snike meg unna maling - meeeeen, det gikk jo ikke an. Så etter å ha kastet innpå nugatti-skiven min, dro jeg ned allikevel. Fikk malt 1. strøket på siste veggen pluss der som Stine ikke tok i går på motsatt side. Oppdrag utført for dagen.

Her er det mange håpefulle som har det moro!! Både lisens for kusker og montê-ryttere samtidig - så det var litt blanda drops her...!!

ANJA'S ALLER FØRSTE PONNITRAV-TRENING PÅ KULMOEN!!!!
Så tøft! Er litt avstands-stolt her borte - fikk melding av Bente på formiddagen. Hun hadde slengt på heste-henger, full av Bendik - og dratt avgårde til Vormsund. Anja skal ta lisens - veldig-veldig spennende da!! Er bare nødt for å prøve å få med meg en sånn trening - har da vært på ponnitrav før, en gang i tiden da Lenes venninne kjørte løp - og det er jo til å le seg fillete av. he-he-he - bittesmå rakkere rase avsted! Veldig gøy. Må tippe v75 i dag også - hesten til Grethe (som Bente kjenner, som jeg kjenner...) går 4. løpet - avstands-spennende det også! Red's Touchman heter vidunderet - og han kom på 2. plass, 4. løp på Bjerke. Sørget derfor for 210 klingende kroner i min skrantne beholdning. Du verden.

Så det skjer ting utenfor "vår verden" også....

Jobbet til fem - og etter den sedvanlige ni-shoppingen til helga - rasket jeg meg hjem for å rekke å male litt til før Vidar skulle komme hjem fra Fredrikstad.

Elendig nok, måtte jeg jo spise et-eller-annet - samt lete febrilsk etter flere malings-spann i kjelleren - men da alle slike detaljer var på plass, kunne vi - Stine og jeg - flakse ned på stall. Lasset diverse hjelpemidler (kaffe, kjeks, røyk, saft, sjokolade - og ja, stemmer - maling...) ut av bilen - og før vi rakk å si "Male-kost"- hvem kom kjørende, om ikke Vidar. Med bilen full av SINE nyinnkjøpte diverse hjelpemidler....Heldig at Simens bil ikke er større - ellers ville den sannsynligvis allikevel vært fyllt til randen - som den nå var! Redskap, hoofjack, ambolt, kasse og sko i et ukjent antall........

Vidar var svært skuffet over at vi ikke hadde vært på "Flanell-Land" - og handlet inn hovslager-antrekk, som da visstnok består av et skremmende antall flanell-skjorter...Som - om noen klarte å gjette seg til - jeg ikke er spesielt vilt begeistret for.... (jeg mener bestemt å sjelden ha observert noen av våre andre hovslagere i sådant antrekk, men hva vet jeg...?)

* Om det er noen der ute som ble forhåpningsfulle med tanke på et stort eldorado av en butikk med hylle-meter på hylle-meter av flanell-skjorter i et uendelig utvalg - må jeg skuffe...Butikken finnes bare i Vidars fantasi, mest for å skremme meg, da. Men for oss, er den virkelig - og omtales (altfor) ofte i diskusjoner om nyanskaffelser!! he-he *

Stine grunnet store boksen på ene siden - og malte over stolpene, utsiden av døra og diverse småsteder som trengtes - mens jeg malte 2. strøket inne i Elton-boksen. Endte opp med tåke-grå, veldig lys farge - og samme som på Stines rom. Derved fikk Stine og Elton samme farge på rommene sine - det falt i god jord, he-he.

Jeg fikk den lysende idêen å feire malings-stuntet vårt med pizza i stallen - og det syntes Stine hørtes stas ut. Vi hygget oss veldig der nede, vi !! Derfor sendte jeg melding til Vidar, om denne fantastiske planen vår...Tja - man kan jo kanskje si at ikke RIKTIG alle av oss syntes denne idêen hadde noe særlig for seg - men etter mye om og men - kom han med sekken full av pizza. Dro jo ned inntrykket noe - det var visst både mørkt, kaldt, bortkastet tid, toskete osv osv osv - MEN!!!! for pokker........mannfolk.

La inn årene rundt kl 24 - så det ble da sent nok, men ferdig med Elton-boks? Ja - og det er bra!!

Siden to av hestene er "på felgen" - kunne man selvsagt brukt tiden i dag på å trimme Mitsern litt - ELLER heller gjøre et male-stunt nedi stallen...Så det ble det siste. Var oppom hestene og så om de var hele - og skoen til Elton hadde ikke så innmari overraskende akkurat - forsvunnet sporløst. Hoven så (etter mitt skjønn) ganske grei ut - så det blir nok ikke noe problem. Ga henne instrukser om å holde seg på mykt underlag - og gå pent. Ikke lett å være Elton heller - Mitsern er virkelig ute etter henne for tiden. Pisker iltert i halen - og løfter bakbenet så fort Elton prøver å nærme seg under 2-metern.

Har spurt pent om vi ikke kan flytte hestene til gården nå - for det er VIRKELIG ikke noe Spise igjen der vi er nå. Fikk tildelt "beitet" hvor hingstene har gått i hele sommer på rundball, fordi det ikke er noe der. Blir jo spennende det, da......Snakker om hingster - de skal gå tvers ovenfor damene våre - så kanskje dyretolken får rett allikevel...Føll til neste år. Hmmm. Satser på IKKE.

På hjemveien, slapp jeg av Stine - og fortsatte til nystallen for å utøve min nye store hobby - maling. Riktig gøy, er det - men så mørkt det ble da, gitt. Mangler belysning der enda, nemlig! Som flaks var - kom Alf innom, og ilet hjem for å hente lampe til meg. Så lys ble det - dermed fikk jeg tatt hele boksen til Elton, istedet for bare halve ene veggen.....

Fikk melding fra Vidar - og han har blåst av borti 17 tusen der borte i Fredrikstad...Og han synes JEG bruker mye penger??? *skeptisk tone*
For å veie opp det hele, overbragte han nyheten om nok en potensiell ny kunde - du verden, her pakker det på seg.....Han er også blitt spurt om han vil ha med seg en fyr for å se på skoing - men vi vet jo at det kan være mentalt utmattende - så best å tenke godt igjennom saken. Samt at det sikkert hadde vært greit med en viss rutine i arbeidet først. Samt at det hadde sikkert OGSÅ vært veldig greit for fyren å se på litt mer enn tre skoinger...he-he-he. (ok, ok - om vi teller med våre egne, blir det faktisk SEKS da !!)

Ellers en glad dag - ting faller på plass.

Vidar dro avgårde til Fredrikstad kl 05 i dag - og typisk nok begynner skoene å rase av hestene med en gang...Radar-paret skulle vært skodd nå, men det var meningen å vente til Vidar kom hjem, tenkte han...så det var synd det ikke var forrige uke han var på kurs...

Jeg skulle male stallen i dag - ble alldeles ikke ferdig, da. Kom liksom ikke helt i gang før i ett-tida - og det tok jo litt tid med alt stæsjet som skulle fraktes ned. Mye rart tilbehør, bare for å male litt - fant jeg ut!

Anneline og Stine dro avgårde for å ri på kveldingen - og ganske snart fikk jeg telefon om at Pirilill hadde mistet for-skoen. Heldigvis var det den UTEN hovsprekk...Ja-ja, de byttet hest - og da turen var over, fikk jeg forsyne meg melding om at Eltons baksko var både løs og skev....*sukker oppgitt*

- Håper hovveggen til Elton holder til helga, den er jo noe medtatt etter sist hun rev av seg spetakkelet! Måtte opp og se hvordan det EGENTLIG lå an selv tilslutt - nyttet ikke å sitte med malekosten og tenke seg til noenting. Møtte Karl på veien - han hadde vært oppom og sett - men hadde ikke utstyr til å få av skoen med, og Vidar har som kjent tatt med seg sitt på kurset, da.  **gråter inni meg litt nå**

Virra oppe i hele natt -så noe redusert på øh...morran? Alt er relativt.

Anneline kom i femtiden - og vi toget bort til stallen for å hente salene der. Betalte "resten" av stall-leia, og ferdig med det. Blir (kan bli) værende til 1. oktober som avtalt.

Ned på beitet - og Elton hadde fortsatt kul - men såvidt jeg kunne se, hadde hun nok bare fått seg et stikk av noe slag. Kanskje den fæle tre-vepsen, som henger rundt der nede? Uansett, kulen satt nå sånn til - at jeg ikke ville bruke sal på henne - så det ble lettkledd Blesa i dag. Tenkte å holde litt høyere tempo enn vanlig - de andre to hadde jo saler! Derfor tilbød jeg meg galant å bytte hest med Stine. Mitsern ble jo blodig fornærmet da hun overhørte forslaget mitt - og insisterte på å gå rundt treet sitt absolutt hele tiden. *veldig til oppmerksomhets-behov, da*

Ha, glemte nesten......FØR vi i det hele tatt fikk tak i hestene - det var et prosjekt i seg selv, he-he. De hadde det SÅ gøy! Ropte på de som vanlig uten særlig respons, de gikk øverst på toppen og spiiiiste. Pirilill kom diltende etterhvert, og vi oppdaget at Anneline hadde glemt igjen grima hennes. Derfor fikk jeg den lysende idèen - at de kunne jo bare gå løse alle sammen, ned til grinda. Kjempelurt - Elton og Mitsi kom også tassende -så det så grønt og pent ut alt sammen. Avgårde tasset de på rekke og rad - helt til Elton skjønte hva som holdt på å skje....Gå FRIVILLIG ned for å bli tatt ut på tur???? Derved satte hun avgårde i gallopp rett til høyre, og de andre løp fnisende etter. (er jeg helt sikker på)

Og som de løp! Brakte seg igjennom skogen - og Stine rakk akkurat IKKE å avskjære de. He-he. Anneline hadde optimistisk nok gått nedover, Stine til høyre - og jeg snudde bare - for å gå rundt de små krekene til de dukket opp omtrent ved vannkaret. Men jammen var de raske - for der møtte jeg jo Stine?? Og hun trodde jeg var Elton mellom buskene, siden jeg var jo svart...(har jeg så stor rumpe?????? huff) Ikke hadde hun møtt noen hester, nei.

Hmmm, tenkte jeg - hvor i all verden - helt til jeg kom på det Lure Gjemmestedet deres. Så tvers over hele beitet bar det - og inn i skogen på andre siden. Pokker så stort dette beitet er også....Men ganske riktig - der sto de alle tre - og spiiiiiiiiiiste i all uskyldighet. Snikene.  Lassie hadde blitt misunnelig på teknikken min - der jeg skysset tre hester avgårde. Nå KUNNE jeg jo selvsagt leid Pirilill med egen-komponert taugrime (de andre følger som regel etter henne)- men de hadde det jo så gøy også - så jeg tenkte de kunne få seg en runde til - under nogenlunde kontrollerte former. Og joda, avgårde satte de - og akkurat i riktig retning. Hadde jo satt Stine "på post" nedi buskene der! Trodde jeg, da -  Hun hadde selvsagt gått sin vei - he-he. Men vi havnet ved vannkaret denne gangen *puste-pese* - så både Anneline og Stine kom etterhvert. Da var det bare å ta med seg muntre hester, og LEIE de denne gangen, ned til grinda.

Og SÅ kunne vi ordne klar til tur. Som sagt, ble det Mitsern på Stine - og Elton på meg, uten sal. Anneline red såklart Pirilill. Red mot bommen - og det ble faktisk 4 gallopper, uten at jeg i praksis falt av. Men teoretisk sett, veldig nære ved et par anledninger.....Fra gallopp til saktere - har nemlig Elton en MINST like dumpete trav som Mitsi - og veldig mye mindre man å klore seg fast i...Og når hun attpåtil tenkte å spise en busk i fart - vel, da ble det litt mye for den noe....Upålitelige Balansen min, he-he. BREEEMS...Uæææææææ......O shiiiiiiiiiit.........osvosvosv.  Blesa syntes det var riktig morsomt - og hadde lyst til å gallopere titt og ofte - og det var jo greit nok - men KAN hun ikke lære seg å fatte fra SKRITT, da!! *uhensynsfulle hesten*  - Ja, ja - øve mere!!

Anneline mente vi burde sørge for barbak-treningen vår til vinteren, med masse snø å lande i - samt to thermodresser for å ta av for støtet...MED flytevest utenpå, fant vi ut! De er jo godt polstra........Av den orange typen, selvsagt - så vi ikke blir tråkket på av bakre hest, he-he-he. Bør synes da!

Stine og Anneline ut på tur i dag - med flinke hester. Ble barbak i dag også, siden salene lå på stallen - og Annelines bil ikke egner seg til den slags transport....Blir jo rene flyttelasset, da - så vel...Elton hadde fått en mistenkelig stor kul på venstre side, i følge rykter - får ta en titt i morgen.

Selv dro jeg bort til Laban for å se hva som foregikk...Der var siste veggen blitt ferdig - så alt lot til å være under kontroll! Derfor kunne jeg more meg i gammel-grishuset - heretter omtalt som Salkammeret, he-he. Skrudde muntert opp alt jeg kunne finne av medbrakte stativer og kroker - og kom til dekken-hengerene, som jeg investerte i en gang før jul. Det var sånne som skulle henge på boks-dørene (som vi ikke har) - og jeg lurte veldig på hvordan jeg skulle feste spetakkelet - og SAMTIDIG få brukt de!
Alf så nemlig helst av vi ikke boret i mur-veggene - og det eneste trevirke å oppdrive var da oppunder taket. Hmmmm. - Men så ÅPNET jeg eskene - og hva i all verden - ut skranglet det en haug med rør, samt en feste-anordning jeg ikke skjønte en dritt av........Ikke passet rørene sammen heller - og ikke et bilde å spore av hvordan det var MENT å se ut til slutt, så klart. Etter megen tankevirksomhet - oppdaget jeg til min store fornøyelse, at jeg hadde fått FEIL dekken-henger!!!!! Makan til flaks - dette var nemlig typen jeg IKKE bestilte - med 3 armer - og derved mye snedigere med plassen vi hadde til disposisjon. Så hell i uhell - hadde uansett ikke fått byttet de nå - men mye lurere og LETTERE å montere.

Så vips, ble det 2 tre-armede dekken-hengere - istedet for en ubrukelig en som ikke fikk plass noe sted! Veldig fiffig!!

Noe som ikke var så fint, var da jeg satt og ordnet med helsekortene til hestene i dag - før jeg dro på ny-stallen...I all viraken over stall og ikke-stall, flytte og ikke-flytte, hvem hester og hvorfor - og alt det rare som har svirret rundt - har jeg rett og slett glemt VAKSINEN til Elton!!!!!! Akk, at det går an å være så erke-dum! Hun skulle vært vaksinert før måneds-skiftet juli /august - senest første uka - eller noe sånt. Pokker-pokker-pokker....Det blir en dyr tabbe - for nå må grunn-vaksinen settes på nytt - og deretter enda en påfølgende innen, er det tre uker? *dunker-hodet-i-veggen-uten-at-det-hjelper-nevneverdig* GREMME SEG!!!!!!

Stine og Anneline kom nedom etter rideturen - og vi vaset oss ned i skogen - for å se an "hagan" - som det visst heter der nede. Der har Alf sprøytet, så mye å se på var det slett ikke. Bare brune, visne saker overalt. Sjekket ut skogen, men ikke mye å gjerde inn der akkurat - må nok frem med motorsaga først......(de har jeg lest om, og sett bilder av---) Midt i all inspiseringen, snublet Stine oppi en haug med sopp - og jaaaaaaa, det var jo Kantareller - som sto der i skogen alene for seg selv. Tenke seg til. Men redningen var nær - så de fikk bli med oss hjem! Ble en sen middag - kan du si - for jeg måtte jo rense og vaske stakkarene, som sikkert hadde foretrukket å bli der de var - i skogen alene for seg selv.....he-he.

Fant noen tyttebær også, og Husmoren var visst litt inspirert - jeg har da hørt om Rørte Tyttebær, en gang i min barndom. Så dette tenkte jeg ikke kunne være noen heksekunst. VELDIG . Et godt tips for andre, er å skvosje bærene først......Miks-mastern gjør det nemlig IKKE. Så vet man det. Jeg hadde jo vært såpass lur, at jeg tok en bolle som sto i stil med mengden bær - altså en ganske liten en - og da jeg i iveren skulle "mikse de sammen, enkelt og greit" - var det fint mamman min ikke var i nærheten! Hun hadde nok tatt skade av å se datterens kokke-kunster utover ABSOLUTT hele kjøkkenet. De fleste på golvet, selvsagt! *flirer veldig* Og STINE, den teite ungen - står og seeeeeer rundt på alle de fine tyttebærene utover det hele, og sier: Jaaaaaa. Det er vel meningen at du skal knuse de først, da.... ?? he-he-he. Det er jo fint å høre at de søte, små lærer NOE praktisk på skolen! hmmmmmmmmm

*Glad kveld*

Dritt-dag - men plutselig ble jeg mye gladere. Så på formiddagen dro vi ned til Laban for å fikse og ordne. Det var forresten veldig planlagt fra før - siden Simen kunne hjelpe til med snekker-ting denne dagen. Han har jo litt dreisen på det der - i motsetning til oss uvitende fehoder.

Så ned dro vi - bevæpnet med kaffe - og et arsenal av diverse ting man kunne få bruk for. Stine og jeg gikk ned med Pia - gårdshunden - og de andre kjørte full-lastede biler. Snekring ble det - og vegger ordnet. Stine og jeg tok oss til rette i gammel-grishuset - og ordnet med plass til saler og annet utstyr. I følge rykter (og bevis-materialet i form av små, svarte klumper...) var det visst en del MUS der - så jeg la igjen en lapp med beskjed om flytte-ordre. Foreslo nabo-gården som fremtidig adresse - for der er det griser og masse fin mat å få. Håper de kan lese..........

Brukte hele dagen - og fikk ordnet så Anneline og Stine rir i morgen. Det blir jo bare 2 hester som får trim - men vi er nødt for å dele det opp litt. Blir vel Elton som skal bruke morgendagen på Spise, istedet for Trimme. Pirilill har jo stått så mye - så hun får ut å gå denne gangen. Mitsern er utelukket å la stå - for hun blir så skrudd i hue! (på en søt og sjarmerende måte, selvsagt - men dog ganske slitsomt....he-he)

Stine, Anneline og meg på plass hos hestene i dag, som vanlig. Hadde med to digre esker til gården med div. kosttilskudd til fol-merrene - som vi satte igjen i gangen. Snakket med gårdsmannen om stall-leia for september, som jeg hadde trekt fra 900 på - siden vi betalte 6000 for mai. I følge prisjusteringsbrevet - var dette da litt i overkant.

Dro deretter opp til hester, som var ganske så medgjørlige i dag - ingen sure miner - og selv Blesa oppførte seg nogenlunde høflig i bindetreet...Ja-ja - nogenlunde, sa jeg.......!! he-he

Turen gikk smertefritt for seg på muntert vis - vi red barbakk i dag - siden det er torsdag - og det ble den vanlige Sløyfe-løypa. Mitsern er skikkelig gretten på Blesa, og biter henne i baken ved enhver anledning. Pluss at hun nå har begynt å løfte på rompa til Pirilill - om hun kommer for nære bak...Begynner vi å bli smått purkete, nå liksom?? Ellers var hun grei - men ikke lett å få i galopp i dag - like greit - med min utrolige flaks om dagen, hadde det vel bare endt med buskas og kjerr for min del.

The Point of No Return ----------
Om ikke Norsk Tipping ringer på onsdag, vel og merke? *sannsynlig*
Sa ihvertfall opp stall-plassene våre i dag - så de blir veldig opptatt i løpet av kort tid...1. oktober som absolutt siste dato - hvilken dag er det egentlig - det har jeg glemt å sjekke. Hmmm. *må-si-jeg-gruer-meg*

Lady var ute av stand til å være alene på beitet i dag - og jeg vil ikke ha fillete hest på samvittigheten - derfor tok vi bare med oss Blesa og Mitsi bort på gården, og lot Pirilill være igjen som selskaps-dame.

Så ble det, at jeg lekte ridelærer, mens Anneline og Stine slavet rundt på sporet og føyet mitt minste ønske....Akkurat slik jeg liker det, hirr-hirr-hirr. De var så fllinke, atte - fikk rettet litt sist, sitte ned i trav (det er jo alltid festlig å se på) - og hestene fikk øvet overganger og volter. Mitsern gikk fra full stopp til trav som ingenting - flink den hesten, altså! Elton må ta ting litt mer gradvis, siden hun er litt svak i både det ene og det andre. Byttet hest på de, slik at Anneline fikk litt mer dreisen på nedsittingen sin - Mitsern humper jo så veldig...Elton derimot, har en sånn trav som ikke merkes - så da ble det lettere å tenke sits - fremfor å klore seg fast av alle krefter.

Ellers - tja, sover ikke nå heller, jeg - unntatt av da jeg slett IKKE skal sove...Våknet fem på tolv, akkurat tidsnok til å oppdage at jeg skulle dra på jobb om en halvtime. Jævlig stilig. tror jeg må være den eneste som forsover seg midt på dagen......Men for pokker - når natte-timene bare blir borte i overdreven tanke-surr over Livets Gjenstridigheter - så vel...
.

Anneline og meg på tur i dag. Stine hos moren sin - og Vidar opptatt med sitt. Valgets kval angjeldende hester - men, siden Stine så beleilig var borte - tenkte jeg å sno Elton for en gangs skuld. Og det trengtes visst, fytti rakkern for ei purke!! Snerrer formelig, flekker tenner - og er urimelig meggete å ha med å gjøre. He-he, men ei sjarmerende megge, da. Siden hun sto i fare for å rykke seg løs, holdt Anneline henne - mens jeg bedrev litt, skal-vi-kalle-det irriterende håndtering? Hov-løfting (pisk-Pisk-PISK-med-hale), flanke-klåing (FLEKKE-TENNER) og ikke minst TUSKING i manen (veldig-flate-ører). Og her nytter det ikke med Fy-da-Blesa, sånn må du da ikke gjøre...Nix, her må man rett slett bruke så smått fysiske metoder - ellers gir hun seg visst ikke. Makan. Men til slutt ble det da orden på hesten - og vi kunne ri ut på tur. Ridingen går som bare rakker'n - og hun er bare SÅ lydig. Øvet overganger skritt-rask skritt-sakte skritt. Trav - raskere trav - saktere trav, og gallopp. Trenger mere styrke, klarer ikke gallopp uten å "løpe seg opp" i trav først. Ellers tok vi noen volter i veien, litt dårlig plass - klarer ikke så små volter enda - derfor ble de vel mere Ovaler....Så ble det litt serpentiner og sjenkel-vikninger. Går helt fett fra venstre til høyre - men omvendt sitter "langt inne".Veldig gøy! Mitsern fikk visst et av raptusene sine på hjemveien, da - så Anneline mistet stigbøylen idet galloppen startet...Men hun falt ikke av på noe vis. Mitsi hadde det så travelt at hun måkte forbi oss, da - som galloperte på den mer KONTROLLERTE måten, he-he. Vel tilbake ved beitet, var Blesa sitt Sure Jeg igjen - med en gang jeg hadde satt henne fast i binde-treet og tatt av salen. Muntre hesten. Så samme prosedyre igjen...Da vi satte de på beite - jagde jeg henne langt pokker-i-vold - og vi fulgte etter henne over hele forbanna beitet. Jøss, så dårlig kondis jeg har....puste-pese-puste-pese. Men jaget fikk jeg - og hesten løp. Til slutt havnet de inn i skogen - så da lot jeg resten være - bare understreket mitt nærvær - forhåpentligvis på en dominant måte, knis-fnis. Blir spennende i morgen, nå da - om det hadde noe for seg. Om ikke, er jeg redd det blir Rundvolte på rappen. Det blir jo en erfaring rikere, siden jeg ikke har gjort det selv før. . . . Men pytt, har da sett på så mange ganger - at det har da festet seg noe. Bare jeg ikke virrer meg inn i longerings-pisken - de er jo så lange...!!

Sånn ellers Smerter hverdagen. Sover stort sett ikke om natta - og humøret er heller semmert....Jeg vet ikke helt, jeg.

Tilbake på jobb - så det ble kveldstur i dag. Snodig humør på både Anneline, Stine og meg - så det var da voldsomt til fnising stort sett hele veien. Red barbakk, Sløyfa - så det ble med litt over en time. Liten tur, da. Jeg maste om å prøve å gallopere litt, greit å heve kravene litt da. Nå har vi tusset barbakk i hele sommer - men ingen stemmer for noe raskere enn lunte-trav. Mitsern har så korte skritt, at når hun løper veldig fort - rister det noe veldig. Svært så ubehagelig uten stigbøyler, kan man si...Men har man først kommet seg over i galloppen - er det bare overgangene å bekymre seg over, mente jeg da. Elton har nå en trav som ikke merkes en gang - og Pirilill er noe midt i mellom. Stine ble litt overtalt etterhvert - men nektet plent å prøve selv - men hun var så hyggelig å lage litt "plass" til meg, da. Ble ikke mer enn et par slag - da var det ikke mere vei igjen. Bedre lykke neste gang! Tenkte å begynne masingen allerede ved beitet - så kanskje, kanskje....he-he-he.

 KREM-TUR i dag! OG jeg vet nå hvor Heradsbygda er...Stort!

Siden jeg fortsatt ikke klarte å finne de sal-taskene jeg lette etter i går også, var planen å forte seg innom stallen før vi - Stine og jeg - skulle møte Elisabeth i "buskene". Og forte seg - måtte vi virkelig - for jeg klarte å forsove meg uhørt lenge idag....Våknet kl 11 (!!) og det var vel strengt tatt BARE fordi Stine vekte meg...Jeg skylder selvsagt på at det var siste fri-dagen min i dag - og en demostrativ avslutning på ferien! (host-hark)

Travle som vi ble, gikk de tur-forberedelsene uvanlig effektivt - og vi fikk attpåtil med oss alt som skulle til...Frilufts-menneske-meg hadde til og med husket eh...TENN-BRIKETTER. Elisabeth er nok et litt mer Naturens Menneske enn oss - for hun hadde noe så lurt som NEVER-FLAK. Vi satset på det siste - for det sto jo litt mer i stil med dagens image. Det enkle er ofte det beste, veit du! (guuuuuuuuh, så REMA)

Sal-taskene befant seg forresten på bunnen av stall-kassen vår - veldig rart - og gjett hvor den forsvunnede regnbuksen lå...I striglekassa vi ikke bruker lenger. Lurer fælt på hvem som kan ha lagt den der, jeg! Underlig oppførsel.....

Etter masse sosing, kunne vi ri avgårde - og det var veldig fin sol der oppe på himmel-hvelvingen! Vi satte kursen mot Rønningen - hvor vi slengte fra oss den mye omtalte saltasken - så Pirilill skulle slippe å pese rundt med den på seg i skogen. Hun var flink jente - og ble fort vant til den. Skvatt til på første traven, da - for det var noe som skranglet veldig oppi der - og hun har jo ikke hatt på sånn før. Regnet ikke det som noe problem da - hun har hatt på seg så mye rart, atte. Alt fra kløv til underlig utstyr ellers - seler og greier. Flink hest!!

Fra Rønningen red vi inn i "Rally-skogen" - den heter så, fordi en eller annen driver med motocross nedi der. Bråker fælt - meeeeeen han har kjørt opp noen riktig fine stier for å trene - og de kan jo vi utnytte til egen fornøyelse...Har funnet oss en riktig fin "snutt" med bred, fin sti - med det lekreste bar-underlag. Den går litt i bølger - med litt nedover og litt oppover - veldig kul løype. I gallopp, så klart.....Mitsern synes den strekka er MORRRRRROOOOOOO - så hun girer seg opp noe veldig. Elton skulle av eller annen grunn gå forrerst - men hun skulle jo SKRITTE i nedover-kneikene...Chikkeeeeeeeen! Mitsi prustet og prustet - men til ingen nytte - Elton har jo så stor rompe...umulig å komme forbi. (og SÅ brei er nå ikke denne stien - man må styre, liksom) Etter å ha rotet litt inni skogen ellers for om mulig oppdage ENDA en fin snutt - havnet vi litt tilbake på veien. Så derved kunne vi ri samme løypa EN gang til! Og se det - DA skulle ikke Mitsern ha noe Elton-sinke foran seg, nei! Som den dominante rytteren jeg er, satt jeg tvekroket og lo av denne gale hesten min - og lot det stå til. Mitsern benyttet sjansen, da første nedover-kneika kom - og Elton bremset opp...SVISJ sa det, da kneet mitt såvidt unngikk et TRE som sto der i skogen (jøsses...) Men forbi kom vi - og Mitsern galloperte lystig både ned og opp og bortover med spisse ører og fremskutt brystkasse - HER KOMMER VIIIIIII ! *veldig-stolt-mor-skryter-som-vanlig-masse-av-fine-hesten-sin* he-he - svært så moro, var det - om ikke alle syntes det var så himla fornuftig. MEN som jeg forsvarer meg med - Herregud'a - FELTRITT-hester gjør da sånt hele tiden, de! Kan DE, så kan Mitsern!!! - Big Deal.

Etter å ha moret oss så kostelig - satte vi nesa mot Rønningen igjen - hvor Saltasken lå og ventet med sitt innhold. Regnet som dukket opp (ned) i stad, forresten - gav seg akkurat til vi kom frem dit - og vi slapp å tenne bål i bilen, som vi trodde vi måtte......Lykkeligvis! Så bål ble det. Siden det i grunnen er litt tørt i skog - lagde vi det midt i veien! Der er det grus, nemlig. Murstein lå det av en eller annen grunn i grøfta, og fant til og med noe tømmer-rester som sitte-stubber. Overraskende godt tilrettelagt, med andre ord. Stine proppet i seg nesten alle pølsene - men jeg fikk da smake litt, jeg også.....(AU!!! Stine - ikke slå når jeg sitter og skriver!) Ok, ok -  jeg løgnet litt da. Kunstnerisk frihet?? Må jo legge på litt for underholdningens skyld, vel? (AU----hold opp----) hmmmm.

Velstappet og litt mer bedagelig anlagt kunne vi pakke saker og kle på hester igjen. De hadde vært kjempe-flinke og sovet/spist/sovet mer, i nærmeste tre - uten å ødelegge seg selv eller omgivelsene på noe vis. De hadde også blitt litt mer bedagelig anlagt av pausen, så hjemveien foretok seg i minnelige former. Da vi ankom beitet, satt Pål klar med sin snedige kaffekoker-innretning - så det ble en grei avslutning på det hele!!

Takk for turen, alle !

HERADSBYGDA - har jeg da hørt masse om - men det har vært, så som mye annet geografisk på denne kanten av landet - et mysterium for en stakkars utenombygding uten steds-sans. Men inte nu mera!!!!! Jeg har nå personlig besøkt stedet - og derved funnet ut hvor det er. En stor dag på mange måter, med andre ord.....

Da vi skulle dra hjem, lurte nemlig Elisabeth på - om vi hadde lyst til å hilse på Stjerna og føllet. Og det hadde vi visst - så sånn ble det. På den måten har vi da satt våre føtter på stallen til den mye omtalte Michael Bølla - og ristet lanken hans også. Og Stjerna var nå fin, da - og føllet fulgte etter oss overalt for å koooose - hadde lyst til å stappe henne i bilen - men den var full av saler, så det ble litt trangt! Pokker også!!

Fikk hilst på MINA igjen også - det var stas. Hun så akkurat ut som seg selv - men var blitt HYGGELIG!!?? Hun som var så himla purke på beitet før, kom bort (helt frivillig) for å hilse på. Kan være at hun har fått et slag i hodet, og fått en hjerneskade som forårsaker abnorm oppførsel - men i grunnen virket det mere ut som hun endelig trivdes! Det kan også gi snodige utslag, vet jeg!!

Vel fornøyd med dagen - grei avslutning på ferien, må sies - kunne vi dra hjem. Gadd ikke dra innom stallen med saler - så de ble med hjem under påskudd av å skulle impregnere de på nytt? Trengs det også!!

Publisert 10.08.2008 19:44. Oppdatert 10.08.2008 20:16

Åh, du milde makter - vi slapp fra det med livet i behold på tur i dag - KUN takket være Mitsi's lyyyyyyyn-raske reaksjons-evne!!! Det er virkelig et VIDUNDER av en hest jeg har, ja!! Vi ble NESTEN overfalt av den gruelige HESTE-HAUKEN i dag....Den fæle store fuglen som sirkler rundt (på bakken) og skuer med de gule, onde øynene sine etter små hester på tur....(for de som ikke tror på heste-hauker, spør Mitsi - eller slå opp på "orr-høne" i frilufts-boken)

Vi kom altså da rolig ruslende utfra Gjørme-stien i retning elva - Mitsern gikk foran de andre to, med Pirilill bak seg og Elton til slutt. Rett i nedgangen til elva, satt den da altså - denne fælslige skapningen som gav Mitsi nesten hjerte-infarkt av redsel...he-he - jeg må flire også. Mitsern brå-stivnet - hoppet baklengs og kastet seg rundt i en imponerende form for kropps-kontroll. Jeg satt og dinglet, og var helt sikker på at hun kom til seg selv igjen med en gang vi hadde hoppet rundt, så jeg anstrengte meg ikke nevneverdig for å ta henne inn. Ganske teit - for Mitsern satte nesa i været - og farten aksellererte veldig en stund der - før jeg fikk tauet inn de betenkelig-så-lange-de-var-blitt-tøylene mine. Pirilill så ut som et spørsmåls-tegn i det vi fartet forbi henne i motsatt retning, he-he. Ja-ja, snudd fikk vi - og stiv som en pinne tvang Mitsi seg fremover - mot bedre vitende, selvsagt - og forventet død og fordervelse hvert øyeblikk som helst...Men, nei. Intet dommedags-lignende vederfarte oss - og orrhøna var forsvunnet til skogs for lengst.

Med hjertet i halsen (ihvertfall hos en av oss) kjempet vi oss videre inn i den nå plutselig helt ukjente skogen - hvor hver busk, sten og skygge kunne være et potensielt ROV-dyr...Til og med da Elton PRUSTet bak oss - hoppet vi et par meter fremover. Man vet jo aldri..Mener å ha lest om "Var-hester" i en av Mitsi's føljetong-bøker? Stine var lite medgjørlig - da jeg nevnte at hun kanskje kunne få den hesten sin til å PUSTE litt lavere - for hun skremte hesten min. Stine ristet utrolig nok på hodet - og LOOOOOOOOOOO.

Etter å ha kommet oss helskinnet igjennom skogen satte vi kursen mot Gallopp-bakken, men nedover-veien - og da skjer det IGJEN!! Vi hører energisk flaksing inni busken - og Mitsi skvetter så voldsomt at hun gikk rett i kne-stående. Og der "satt" hun på knærne ganske lenge - måtte jo få igjen pusten først.... Jælpes meg - men ingen skrubbsår å spore. Litt VEL fantasifull i dag, kan hende?? På hjemveien etter en (endelig) frisk gallopp - begynte hun plutselig å halte noe veldig - så jeg fikk litt angst selv der en liten stund. Men ved nærmere ettersyn viste det seg å bare være en sten som satt fast. Det var jo lett å fikse! Resten av turen gikk smertefritt på alle måter - fikk rast av seg litt energi, det hjelper alltid. Pirilill var som vanlig kjølig og behersket - og flink jente. Utrolig nok ganske sprek i dag også! Det er sjelden vare - så slike øyeblikk må tas vare på!! Pappa var fornøyd med hesten sin, da. Elton drev ikke med så mye rart - litt hoderisting grunnet man under sal - men det ordnet seg. Hårsår, den dama der!

Etter å ha salt av, fikk jeg uventet nok melding fra Elisabeth - som hadde slik trang til å dyrke fritiden sin på ridetur. Heldig nok, har vi en ledig hest i morgen - så da blir det lang-tur på oss! Har lett febrilsk etter sal-taskene våre - men de har jeg visst lagt et snedig sted...Finner de ikke NOE sted, jeg - og hvor pokker er regn-buksa mi????? Og for å runde av kvelden - fikk jeg svar fra Katrin - om at de GJERNE ville la Kristel ri hos oss når den tid kommer. Så alt i alt en festlig dag!! Litt action - slik jeg liker det - og Ting som ordner seg - slik vi alle setter pris på!

Laban fylles opp med diverse materialer.....Simen og Vidar var og slo seg løs på nærmeste planke-sjappe i dag - og kom hjem med henger full av greier som skal spikres fast rundt om i lokalet. Så det næææærmer seg. Det BØR det jo gjøre også - kalenderen tasser ubønnhørlig mot høst, så vidt jeg har fått med meg. Jeg på min side flyr rundt og gnåler om fôr - noen som har tenkt på det? Hvoooor nøyaktig, skal man oppbevare den slags - og fint å ha litt også...Låven lekker som ei sil - så vel. Men vi har visst god tid, da. Sies det. *angsten-river-her-tar-vi-ingenting-for-gitt-før-vi-ser-det-type-tanker* **åndenøøøøøøøød** JAMMEN FOR POKKER - det er en MÅNED til, altså........!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! jælp

Stine er i full gang med å peile seg ut diverse binde-trær i skogen, sitte-stokker og raste-plasser. Bevæpnet med mobiltelefon-kamera knipser hun ivrig steder som egner seg - til fremtidig bruk.

Etter å ha lullet oss igjennom hele uka, har det visst plutselig blitt fredag allerede - og min sørgelig for korte ferie er overstått...*kvalme-bølger*

Stine og jeg fikk subbet oss avgårde for å ri - Elton er imidlertidig satt på pause - så det ble Mitsern og Pirilill. Stine red selvfølgelig Piril - og Gull på meg...Og så fliiiiiink i dag, atte! Gikk først og var tøff hele veien, travet når jeg spurte - og skrittet når jeg sa. Det eneste drawbacket i dag, var de gruelig SAUENE, som synes å tyte opp overalt i skogen for øyeblikket...Håper det ikke er BJØRNEN som er tilbake på et tidlig høst-raid på gamle tomter! Uansett, Mitsi syntes nok sauer er noe bortkastet - og var veldig nervøs for å bli overfalt bakfra...Og det skjønner man jo - når man vet hvordan de EGENTLIG ser ut! jælpes

Torsdag 07. - var vi bare en tur innom stallen for å møte Elisabeth og Pål. Det var hyggelig, veit du - lenge siden sist!! Var oppom hester og sjekket tilstanden - de var opptatt med sitt som vanlig. Veldig kosete de var, da =)).




Onsdag 06. - Elton skoing! underholdende som alltid. Ble visst litt sen til Bittes bursdag - men rakk både pizza'n oooog kakene - så hva er det? Jo - det er bra.

Tirsdag 05. - Mitsi og Pirilill på tur - kan egentlig ikke huske hvor vi var, jeg - om det ikke var den dagen vi var på Midtskogrønningen, åff kårs.

Litt sånn - ja/tja-idag - men etterhvert dro Stine og jeg ned på Felleskjøpet for å skaffe til veie en bøtte til Elton. Har jo ikke hatt behov for noen til henne, akkurat - for hun sto jo i Eidsvoll - og deretter gikk hestene ute hele tiden. Meeeen, nå må vi jo forberede Inne-sesongen igjen! Ble en maken til de andre hestene har - må jo stå i stil.

Siden vi nå engang var der - ble det drikke-kar til utebruk også. 2 firkanta 90-liters "trau" - bør vel holde, det da. Når jeg får skrapt sammen nok kroner igjen (det blir vel ikke med det første....) skal- Skal- SKAL jeg ha sånn kul Thermo-hva-det-nå-egentlig-heter - sak som sørger for at vannet ikke fryser. Veldig stas - hester ønsker seg sånt, tror jeg!! Mens vi nå kjørte rundt omkring, fikk jeg (endelig) svar fra Nikolai - så nå er jeg glad igjen - ordner seg, da veit du - med sko og hov og alt!!

Dum-dum-dum dag det var på søndag - Anneline og jeg skulle på tur - Vidar dro bort til Laban for å ordne litt mere der, fortsatt masse flis og mystiske planker som ligger i lokalet!
Vel, hestene var ikke særlig villig til å gi opp matfatet - Mitsern ville ikke være med Anneline OVERHODET.. Jeg måtte leie Elton bak henne - og veive med leietauet for å få henne fremover. For en snik - lurer på hvor hun får den slags oppførsel fra.... Sikkert fra LINA - som synes hun er noe stort på beitet for tiden. Blitt helt sprø etter at hun fikk føll, den hesten. Overdreven mors-følelse, rett og slett!

Elton er blitt totalt utfryst fra det Gode Selskap, og går for seg selv et godt stykke unna de andre. Mitsi er liksom del av Den Harde Kjerne, og det går vel litt til hodet på henne! Pirilill er med gjengen når hun gidder - men bryr seg stort sett ikke om De Rette Forbindelsene, Gjeng-mentalitet og Politiske Krumspring...seg selv lik, hun da!

Etter mye om og men fikk vi nå gjort klar til tur, og jeg ble litt skremt av Elton - hun så nesten ut som hun svimte av ved Binde-treet. Suspekt. Hun ble helt rar i øynene, og holdt på å velve fullstendig. Lurer fælt på den hesten...Så sto hun da, og gynget - med forbena rett ut til sidene, men "kom til seg selv igjen" ganske fort. Kunne ikke se noe mer feil med henne - men tok turen med ro, i tilfelle....Skrittet da altså mot Grasbakkmyr-veien, og snudde over Siste-Bekken. Vi red først, Anneline bak på Mitsern - da Anneline plutselig oppdaget at skoen til Elton satt helt utenfor hoven bak. Den satt da som bare rakkern før vi dro ut - og ikke hadde hun snublet en eneste gang på veien. Sikkert noe røtter eller annen dritt i gjørma, da. Skeiv var den nå, skoen. OG nevnte jeg at det regnet radig hele turen?? Kliss-våt - siden det ikke regnet hjemme da vi dro...Hadde helchaps, da - så det tok jo imot litt - men ellers var det sørgelige tilstander! Dro opp til Laban, og fikk vist frem snart-stallen til Anneline - som ikke hadde vært der før. Vidar ble ergelig over sko - og stablet sammen utstyret sitt, for å se an....Men nei, fikk tatt av skoen - men det var nok bare å melde Nikolai, ja. *flink* Elton hadde revet av en god del av hov-veggen, og såla gikk ned i bakken. Vidar fikk stusset noe, så det ble bedre - men ville ikke prøve på noe mere, siden dette er ting han ikke har lært noe om enda...(det er jo ikke før førsten på september)

Hadde egentlig tenkt meg i bursdag til mamman min på kvelden - men det gikk jo ikke, når det ble så mye styr med denne hesten - SOM forresten klarte å tråkke på samme foten min som sist...au-au-au!! Og den er jo fremdeles ikke bra igjen fra den gangen, heller - stakkars meg. Min feil igjen, da - snublet i ei hersens gress-tue (de er overalt på det beitet) - og havnet akkurat der Elton gikk......æsj.

Fortet oss veldig for å hente Stine i Brumunddal - og ventet og ventet på svar - men ingen lyd å høre. Dritt.

Kort resymê av dagen altså: Kliss-våt - store smerter - ingen sko - og ikke kontakt med Redningsmannen - samt overhodet ingen KAKER *sukk*

LØRDAG 02.AUGUST - mammas bursdag

Vidar stakk av med bilen i dag - full av utstyr - siden han og Simen skulle jobbe på Laban. Ingen bursdag på meg - ingen stall heller. Brukte hele dagen på øh...Hjemmesiden, faktisk....

FREDAG 31. JULI
- Stine og jeg på barbak-tur med Pirilill og Mitsi. Jeg red Pirilill - helt mot normalt. Red Sløyfa - så ganske fort gjort! Tar ca 1 time. Lina, den støllete hesten - fløy på Pirilill helt uten videre i dag, da. Forbannet være den hesten!

30.7.2008:
Tirsdag var vi bare oppom beitet for å sjekke knærne til Elton. De var så fine, atte - så alle medisin-tingene vi slepte med oss gjennom skauen fikk vi aldri bruk for...Forsåvidt bra, da - om bæringen var litt bortkastet!

Onsdag tok vi en liten skritte-tur barbak med Mitsi og Elton. Mitsi var ordentlig purke, og skulle SÅVISST ikke være med! Lady derimot løp bak oss som en tulling, og VILLE tydeligvis VELDIG...Til slutt ble jeg så irritert på Mitsern, at jeg snerret til henne - NÅ kommer du - ellers BYTTER jeg deg vekk med Lady istedet!! DA kom hun tassende.....Ble nok litt skremt, da tenker jeg. HA. Jeg måtte jo selvsagt fortelle henne etterpå da - at jeg meeeente jo ikke det jeg sa, jeg ville jo aldri bytte bort Gullet mitt mot noenting. Så det.

Turen gikk altså da stille og rolig for seg. Red Sløyfa og glante på sauer - og ellers ikke noe. Elva var forresten fullstendig borte, den var da saktens på plass på mandag - men inte nu mera...Litt varmt, ja!

29.7.2008:
Soler skinner fortsatt intenst på denne kanten - og gruelig varmt det er...Hestene fikk fri i helga grunnet overdreven temperatur på pluss-siden - og de var skikkelig deppa over å måtte tilbringe all sin tid med trynet i bakken...*særlig*.

I dag, derimot, var fritiden noe amputert, siden Anneline, Stine og jeg troppet opp med favnen full av saler. Eller noe sånt...Uansett skulle vi ri en rolig tur!

Hestene var rimelig dorske - og hele utturen tasset vi i skritt i retning gallopp-bakken, men istedet til Nedover-veien. (ja-ja, jeg vet hvor det er, jeg... bare aner ikke hva det heter der!)Muntert subbende avsted, kun avbrutt av saue-breking og utfall fra de lokale Heste-haukene - noe vi gudskjelov kom fra med livet i behold. (Heste-hauker er strengt tatt bare storfugl i skogen, som flakser opp når vi kommer ridende...Mitsi insisterer på at de er livsfarlige, så jeg har døpt de om litt for å stå mer i stil med hennes redsel...Gruelige skapninger er de!!!)

Da vi (omsider...phu, så varmt...) snudde hjemover - er det da bare oppoverbakke første stykket - og det viste seg at hestene ikke var så himla dorske allikevel, for de hadde visst lyst til å sprute avgårde. Så det gjorde vi, et lite stykke. La inn en god del skritt for ikke å ta kverken på de, da - heteslag og alt...Hjemturen gikk noe raskere enn utover (så rart...)- og da vi ankom Svarttjern, skulle vi trave litt opp bakken der. Mitsi lå først, og vi travet lystig avsted, da vi plutselig hørte et snodig DUNK bak oss. Snudde meg for å se hva som foregikk, og rakk å få med meg Stine på god tur i bakken...Blesa hadde snublet noe grundig, og gikk rett på trynet. Hun hadde visst hatt lyst til å fyke forbi Mitsi - og da Stine styrte henne inn på sporet igjen, løp hun smått sidelengs og snublet nok i sine egne ben. Teite hesten. Velva over på siden gjorde hun også, og holdt på å tråkke oppi tøylen da hun reiste seg - men bomma, heldigvis! Vel, Stine slo seg ikke så veldig - og slapp skrubbsår og alt. Hun var super-flink i dag, synes jeg! Fikk tak i hesten igjen, og leide henne litt så jeg fikk se an ståa. - Blesa haltet ikke, men fikk skrubbet opp knærne sine en smule. Dr. Med. Ragne (mitt Annet Jeg) måtte trå til med sine Remedier, så forhåpentligvis blir det ikke noe tull utav sårene, men vi får se hvordan det går. Stine red hjemover, litt småskjelv i bena - men det er jo normalt når man har veltet, det! Prøvde oss på både trav og gallopp, og det var Stines idê også - så jeg var imponert, rett og slett! Veldig bra!!!

Dagens dårlige nyheter endte ikke der, nee-ei - da vi kom til gården, fikk vi beskjed om at hestene skulle settes på Langtbortistan-beitet. Å, slik ein Fryd da, gitt! Så det var bare å sette på igjen hodelag, og ri ut igjen. *gretten*

Nok en periode med sal-kjas, bil-hit-og-dit og stri for å få ridd de søte små. Men hva gjør man ikke for disse vakre skapningene...Litt trim må til for å holde fasongen nogenlunde i sjakk, he-he. Mitsi er en smule eeeeeeeeeh, KRAFTIG - fint når vi skal ri barbakk, men det ER jo litt pinlig at vi bruker samme gjord-lengde som Blesa, da. Og hun er jo ikke akkurat direkte tynn hun heller! *hoste-harke*

Siden jeg har litt ferie nå igjen, tenkte vi å få ridd litt hver dag - så kanskje, kanskje det veier litt bedre opp mot all denne kjede-spisingen til Gullene. Skjønt tviler! Etter beite-skifte, blir det vel enda verre - siden det har vokst til ganske bra der de skal gå. Tror nesten jeg må si opp blad-abonnementet til Mitsi på "Hunk Stallions" - og heller bestille noe slags "Kom-i-Form" eller "Spis-Men-Spis-Fornuftig" type lektyre......Noe å tenke på, det =))))))) !!!

28.7.2008: Stine hjemme fra mamma-ferie - og i den anledning dro vi bortom beitet for å hilse på heste-skapningene de vakreste alle de. Løpende kom de, og kosne de var. så søte, atte! Fikk et eple hver, og skrapet hover. De ble litt forvirret over IKKE å bli tatt med, men kommer nok over det - man må bare ta tiden til hjelp! he-he Stine hadde laget cd-plate til meg - lykkelige meg - så nå mangler jeg bare et fett høytaler-anlegg og en ridebane....Mitsis All-time-Favourite-Merry-Songs er i boks - takket være Stines eminente innsats...face-in-dust-like!!!I am. *Schnuffel Bunny, GummyBear, PsychoTeddy,Ass Up, Playmomen and HollyDolly Song - all in my possession! *gnikke-gni-hender-i-uforholdsmessig-litt-småskremmende-men-dog-så-salig-berusende-type-lykkefølelse!!!*

26.7.2008: Glemte jeg å dra på Biri i dag?? 911 L skulle gå løp der i dag - og meningen var å dra dit å sikle, med Bente som alibi...Hun kjenner Grete, som eier vidunderet da. På mystisk vis var det helt borte fra hodet mitt - så det ble visst ikke noe av. Hmmmmm. Virker varmegrader utryddende på hjerne-celler???? Man kan lure.

25.7.2008: Torsdags-turen gikk til bommen. Hadde spurt Pernille om hun hadde lyst til å låne en hest - og det hadde hun, heldig nok. Anneline red Mitsern, faktisk - en stoooor ære jeg håper hun vet å sette pris på. Ikke alle som er tilgodesett slik til de grader, neeee-ei - det er da tross alt Hjertet mitt vi snakker om, her! Vakreste. Jeg hadde tilrettesatt (nytt ord?) meg selv på Elton, siden vi jobber oss frem til en Ny-og- Bedre-Utgave-Type-Hest, for å fremstå som Gjenoppstått til Stine kommer hjem fra ferie. Prosjekt er forresten ganske vellykket. Hoderistingen er snart et saga-blott, og lydig ja - å så lydig vi er. Stor stas, flink hest. Egentlig digger jeg jo Blesa rått - meeeen jeg KAN jo ikke ha jo Hjerter, sant!? Kaos nok fra før av, he-he. Men en gang i mellom kan jeg jo "sprekke litt", da - he-he. Dessuten er det jeg som har kjøpt henne, så DET. Nå, Pernille skulle være turleder med en kunde på stallen, så derfor måtte vi alle være klare til kl sju. Holdt hardt - men tror det gikk sånn bortimot, inte vet jag inte - klokker er slik luksus...Dama som var med heter Hege, og red Vesle-Blesa - tanta til vår Elton. (og mamman til Pirilill). Jeg red tet med Elton, og Vesle-B bak meg. Dårlig kombinasjon, så byttet med Mitsi bak meg etterhvert. Og vi løp så fint avgårde der vi kunne - Anneline og jeg hoiet og ulte, og hadde det riktig gøy - men det viste seg at ikke alle syntes det var like festlig, da. Hege er ikke helt stø i galloppen enda, så vi roet tempoet etter ønske bakfra. Men greit nok, det! Resten av turen gikk fint - alle var vel forlikte og levde lykkelig resten av kvelden. Eller noe sånt.

22.7.2008: I dag var hestene på tur uten meg! Anneline hadde lyst til å ri seg en tur - HUN har ferie, hun da.... - så jeg spurte Pernille om hun også ville være med. Og det ville hun =)). Derfor ble Elton og Pirilill nødt for å trimme på en TIRSDAG, grøss og gru. Ikke noe uforstyrret spising denne dagen. I følge rykter gikk turen bra, selv om hestene hadde vært litt små-trassige hver på sin måte...

21.7.2008: Mandags-turen ble noe amputert, siden det ble så skrekkelig vær atte! Vi dro til stallen rundt ett, og været var helt toppers da vi dro hjemmefra. Anneline begynte ferien sin idag, og jeg har jo fri på mandager - så derfor skulle vi være lure. Vel fremme på stallen, hentet vi Elton og satte henne med de andre hestene, siden hun stresser så innmari alene. Oooog vi er tilbake på duste-beitet på andre siden av riksveien, og liker ikke tanken på stresset hest/falle utav beitet/masse trafikk. Laser-kontroll på rasteplassen, da - så vi flakset frem og tilbake foran laser-tingen til politi-mannen. Han ble sikkert litt frustrert av all denne utsikts-sperrende vandringen...(selv om han påsto det ikke var noe problem, HA!) Ny runde med heste-henting - og Mitsern syntes det var SKUMMELT med masse politi og rare apparater oppstilt der vi skulle gå. Ja-ja, salte opp gjorde vi - og red ut. Været som var så fint, hadde gått over - så da vi kom til Svarttjern HØLJE-regnet det - og jeg var saktens omringet av tordenvær på absolutt alle kanter. Det vil si, forrige ukes fåfengte forsøk på Uførepensjon sitter visst litt bedre i enn jeg regnet (å, haaaaa) med - så jeg var ikke akkurat upåvirket. Og hvaaaa skjer når mor er dust i hodet?? Joda, selvsagt - Mitsern smittes med en gang. Huff, jeg burde absolutt hatt en annen hest.....(guuuuuh, det mente jeg ikke EGENTLIG innerst inne) Uansett, jeg fikk survet meg til å snu - klissvåte var vi begge to, eller alle fire medberegnet hestene. Tasset med hjertet i halsen hjemover, hellig overbevist om at alle tiders synder skulle unngjeldes ved et stort lyn-nedslag rett i bakhodet - men det skjedde visst ikke. (tenk det....) Vel tilbake på gården, like hele - salte vi av - og Tryll-tryll: Tilbake var solen også....Er det mulig? Blodig fornærmet på de Øvrige Makter dro vi hjem og stappet oss med jordbær mamman til Anneline hadde sendt med. Så en ting var jo bra, da........!

20.7.2008: Søndag: Vidar, Anneline og jeg på tur til Gallopp-bakken. Jeg skulle egentlig ri Gullet mitt - men nedi skogen drev Elton og herjet så voldsomt, at jeg fikk stor trang til å prøve å finne ut hva hun strengt tatt driver med hele tiden.... Hun har hatt en lei uvane med massiv hoderisting siste par månedene, nekter å gå, suser sidelengs og i det hele tatt teit å ri. Har sjekket munn, rygg, ører - you name it - men like tulling er hun på neste tur. (i følge rykter - jeg sitter jo vel forvart på Gull, og har ingen bekymringer i verden, he-he)På ridebanen derimot - er hun den skjæreste engelen. At ikke vingene er i veien når vi rir, er et under.... Nåvel, Anneline og jeg byttet hest - og etter masse strev med å re-sale hesten - paden var helt skeiv - og jeg skulle være lur å stramme western-gjorden fra ryggen(hvor fikk jeg egentlig DEN idêen fra???) Det var visst ikke fullt så lett. Monsteret buste inn i noe buskas også, der jeg hang på halv-tolv for å feste reima. *søtt* Sint som en furie, fikk jeg da hjelp av Anneline, som enkelt satte Mitsi i nærmeste Spise - så festet sal-spetakkelet fikk vi til slutt. Etter å ha kranglet oss gjennom mye godt man burde spist, busker som sto der vi skulle gå, travet uregelmentert gjennom stein og gjørme og ristet godt gjennom alle prosedyrer - begynte hun å skjønne at jeg ikke spøkte når jeg mente noe. Insekter ja - det liker hun IKKE, energi til tusen - men allikevel trassig og uvillig. Og redd for munnen sin, samtidig som hun slett ikke er så lettstyrt som da jeg red henne selv før. Vrang-ridd, vil jeg kalle det. Da vi var kommet til Kose-skogen (det er der jeg liker meg, det da) hadde vi blitt ganske enige - og hun gikk som ei klokke. Lange tøyler hele veien, det er hun ikke akkurat bortskjemt med vet jeg! Jobbet også masse med sjenkel hver gang vi skulle endre retning i stien - og det fant jeg for godt veldig ofte. Ooooogså bakparten nå, Blesa....Og hun føyde seg godt hver gang. *fornøyd* Vi red først da vi ankom gallopp-bakken - og jeg hadde lumske planer om å presse henne godt opp i tempo for å sjekke ståa. Og joda - hun startet godt - men da vi kom opp til en normalt rask gallopp - begynte hun å trekke inn hodet og krøke seg sammen på en mystisk måte. Ga henne all tøylen jeg hadde - og presset henne videre - og se det! DA slapp det!! Som hun løp! Glad hest i friskt tempo, omsider. På meg kjennes det ut som hun "gjemmer munnen sin" når tempoet blir litt mer enn normalt - og jeg vet hva DET kommer av. Har forsøkt å ta det opp før - men det går liksom ikke igjennom. Blir litt vrient å jobbe hesten, når andres gamle uvaner er der med en gang på neste tur. Jeg vet ikke. huff. Det har jo blitt bedre, selvsagt - men det ligger der og spøker når farten øker allikevel. Vanskelig situasjon! På hjemveien fra Svarttjern lå vi også først, og Elton begynte å bli sliten!! Men ivrig var hun. Lå der og fortet oss i gallopp gjennom lyslinja - da vi plutselig hørte det dundret bak oss. Mitsern hadde plutselig fått vann på mølla, og kom rasende opp på siden av oss! Med ørene flatt bakover og små hover dundrende, he-he - så søt, da! Prøvde å unngå å bli forbi-ridd, men niks - Elton hadde ikke mer å hente, gitt! Så Mitsern fikk viljen sin og kom seg foran, den sniken. Må flire, da - hun er jo faktisk veldig liten der nede - men unna går det!! Rakkern til mor, det *stolt-svulmer-i-bryst-kassen* !

20.7.2008: Nevner forresten : Klarte å bli tråkket i stykker av Elton i dag også, da... Min feil, æsj også - ingen å skylde på - Skulle dra ut strømkontakten på Andre-Siden-Av-Veien-Beitet, og lot Elton spise litt mens jeg så gjorde..Bare at kontakta ikke sto i, da - så i grunnen ganske bortkastet. Uansett, da jeg var klar til å gå - mente Elton at det fortsatt var en gress-tust som burde spises. Hvilket jeg sa meg kraftig uenig i - og nappet til i leietauet for å demostrere min misnøye..Og Elton skritter rett ut til siden - og der sto jo JEG. Å min labb, min labb - Hvor krystet og flat du blev! O´Akk, Hvilken Smerrrrte der blev Dig påført - o´ Akk, hvilket Ve der blev til følge -------------------------------jaaaaaaaaaah, der sa vi takk for i kveld, dramaqueen-you---------------------- Hvor nå allting var, vondt var det - og lilla/svart/purpur-like dekor dukket opp etterhvert. Vondte-vondt. Det var da veldig til flaks jeg har om dagen, da - unngår behendig den ene sykmeldingen etter den andre. Forbannet typisk....

14.7.2008: Mandag - Skoing, Mitsi/Pirilill. Uuuæærgh, for en dag. Hodet mitt går snart i lufta, tror jeg - savner sterk(ere) medisinering. Mitsi lar seg selvsagt ikke lure til å tro at mor har det heeeelt greit - så det var veldig vanskelig å gå utfra beitet i dag. Satte de i hagan alle sammen, i påvente av hovslager-stunt. Det vil si - hadde egentlig Elton på øver-beitet, men hun herjet så voldsomt rundt, at jeg valgte å hente henne også. Til tross for at hun helt fint kunne se de andre fra sin ende - var det visst ikke godt nok. Neida, væææære sammen - skulle de. Satt og ventet i det lange og det brede, og pønsket ut måter å ikke være tilstede på - uten særlig hell. Anneline var på jobb, Vidar på jobb, Stine hos moren sin - tja. I det hele tatt. Nikolai kom rundt fem et sted. Og Mitsi var ikke god, hun heller...Forventet det, da - med tanke på min egen tilstand - men herregud. Ble bomstopp i god tid FØR bommen, siden det sto en BIL der vi skulle gå forbi. Så teit, men min feil. Etter å ha kommet oss på plass i bommen, sto vi siiiiiiiidelengs hele tiden, hodet i været og spent som en fiolin-streng, hoppet inn i hoofjack´en og raste ut alt av filer og diverse annen redskap. Med et brak, selvsagt - så da måtte vi hoppe like desperat andre veien også. Til slutt ble jeg nødt til å gå over til intens ØRE-SNUSING - og det hjalp. Rene morfinen, det da - på MEG. Og når jeg roer nervene - vel, så er Mitsi good-okay. Pirilill var så flink, atte - bare koste hun. Holdt på å velve seg selv en eller to ganger, men greit. Under seansen flommet det formelig over av folk rundt, da. Overnattingsgjester på gården med en skokk unger....Prøvde å fremstå som hyggelig, men hadde egentlig mest lyst til å baste de sammen og pælme de ned på jordet. *ond* Synd de ikke kom når Mitsi ble skodd, da hadde de nok forsvunnet ganske raskt av seg selv.....he-he. Ja-ja - vel(?? vi fikk da sko...) overstått - kunne jeg krype tilbake til Neverland og forsvinne fra verden.

14.7.2008: Etter Vidars utdannings-plan, var det nå forresten siste gangen Nikolai skulle sko den Opprinnelige Duoen - det vil si Mitsi/Pirilill. I den anledning fikk han jo pakke, da - som seg hør og bør. Så vel strengt tatt ikke ut som tskjortene heeeelt falt i god jord - men konjakken kommer sikkert til nytte en vakker dag han har fri. Kan jo hende han ble glad inni seg, da - om det ikke synes så godt på utsiden??

13.7.2008: Litt på utur med noteringene mine - men det er fremdeles en skikkelig dritt-periode for meg. Ikke noe som er særlig morsomt for tiden.... Tja, i dag holdt jeg på å døøøøø også! Jeg red Elton på banen først, fordi Stine er hos moren sin på ferie. Elton har også en dritt-periode - så tenkte å prøve henne litt ut selv, da. Og joda - jenta var superflink. Travet godt på voltene, om enn litt ubalansert ut av svingene - har en tendens til å ruse seg ut. La ut voltene litt, så hun fikk litt mer plass - og da skulle man se - kort-kort trav i nydelig tempo hele veien. Har blitt litt treg i munnen, merket jeg - og ikke fullt så lydig på øke-signaler. Men ikke noe som ikke kan bedres med trening. *fornøyd* Etterpå skulle Vidar og jeg på tur med de to andre - og var litt usikre på været. Buldret jevnt under himmel-velvingen - men egentlig ganske langt unna. Tenkte vi. Huff - deeeeet var feil, det. Ettersom vi red, ble det verre og verre - helt til jeg fikk survet meg til å snu. (Mitsi hadde foreslått det maaange ganger, allerede...) Da vi kom over brua og opp låven, brakte det og lynte i ett sett - og Mitsi løp faktisk ut for meg opp bakken. Hørtes ut som vi fikk hele låven i bakhodet! Jælpes. Etter masse kjas med viltre, redde hester på gårdsplassen - fikk vi i DET regnværet hinket oss på ymse vis opp mot beitet - og Vidar dro ut strømmen. Da jeg med mange kilo halv-gal hest i andre enden av leietauet, skulle ta opp porten - hoppet Mitsi med et digert sprang rett inn på beitet - og jeg sto igjen med tauet i hånda...Holdt i utløseren på panikk-kroken, sånn i tilfelle - så Mitsi dro løs seg selv...Og bra var det!! Da jeg snudde meg, så jeg et blått, fint lys komme fresende bortover strømtråden - og jeg rakk ikke egentlig tenke noe mer enn "OI -så blått!!" - før det satt en god ladning strøm i armen...Var vel noe lyn-greier som fulgte tråden, som jeg desverre sto å holdt i! Fy dæven, det var vondt!!! I all min lidelse, var det dårlig med medlidenhet å hente - Vidar jogget innover beitet for å se etter hestene - og Karl sto i telefonen...Makan. Her holder man på å stryke med - uten at noen gidder å bry seg det minste. Ikke engang Mitsi tok seg tid til å se hvordan det var med mor - henne så man bare bakhovene på nedover bakken. Cruel world. Uansett, jeg døde ikke - og noen uførepensjon blir det heller ikke. Armen min var helt borte resten av natta - men dagen etter var det ganske greit.

10.7.2008: Uke 28 - ferie. En uke med ferie nå - skikkelig dritt. Litt for mye tid til å tenke. Skulle eeeegentlig vært hos legen, men orker bare ikke tanken på å begynne på "nytt" med den stria der - så jeg befinner meg stort sett i Neverland til verden går over. (ikke at det virker noe særlig, da - for med en gang jeg tar meg en tur "ut" - har det ikke skjedd en eneste forbanna endring i noenting...)

27.6.2008: Elton skoing! Ah, fryd og lykke - jammen ble det sko på dama. Fortet meg veldig hjem fra jobben - siden jeg ikke helt visste hvor lang tid vi brukte på å rote oss ned fra "Utkants-beitet" og ned til gården. Stine og jeg var på stall rundt sju - men hadde visst god tid - siden Nikolai ikke kom før et-sted-over-åtte. Greit nok, jeg hadde forskanset meg på stabburstrappa med vann,kaffe,kjeks og ny 20-pakning - og Stine pusset hest. God arbeids-fordeling... Elton oppførte seg nogenlunde bra under foretêelsen - med noen små unntak. Stine var veldig flink og passet på henne, øver seg jevnt å trutt på å bli en Leder. Jeg nyttet stort sett tiden med å stå i veien, og å muntre opp stemningen.

26.6.2008: Torsdags-turen ble noe amputert, da Elton hadde forsyne meg mistet skoen sin på høyre framben. ÆSJ!!! Typisk nok lekte jeg med tanken å utsette skoingen (som jeg har forsøkt å mase meg til...)en ukes tid - siden Nikolai skulle ha "ferie". Tenkte jo å være litt hensynsfull mot en travel stakkar, da. Derfor var Stine og jeg en tur innom beitet på onsdagen for å sjekke ut hvordan det lå an med VENSTRE framskoen til Elton, siden der hadde tåkappen forsvunnet på underlig vis. Men skoen satt som bare det, så da sendte jeg meld om at det muligens ikke trengtes å skoes noe før om en ukes tid. Men neida - dagen etter hadde altså MOTSATT sko falt av. Hadde nok hektet seg fast i noe, for hoven var ganske frynsete! Pokker også. Så da var det bare å ringe allikevel, da! Siden Anneline var med, syntes jeg det var litt råttent at HUN som er vår hardt tiltrengte fôr-rytter - skulle sitte å glane midt i skauen - så det ble til at jeg gjorde det selv. Stine og Anneline dro ut på tur med Mitsi og Pirilill - mens jeg satt og ble oppspist av mygg, fikk granbarkvister i omtålelige områder og kjedet vettet av meg. Elton var dårlig selskap, hun var mer opptatt av hvor de andre to ble av! Løp rundt som en tulling, og vrinsket uavbrutt i gudene-vet-hvor-lang-tid-jeg-satt-der. Blarrrrgh. Kan jo si at om det ikke ble noen tur på Elton i dag, så fikk hun nærmest trimmet mer enn de andre to som VAR på tur - sånn som hun holdt på....

23.6.2008: Litt senere på stallen enn vi pleier på mandager heretter! AnneLine jobber, så hun var hos oss i fem-tiden. Turen gikk i dag til Rønningen - og været ble ordentlig vått, ja! Regnet kraftig etterhvert, så koselig kan det vanskelig kalles...Veien nedover der blir skikkelig sleip når det er bløtt, så vi tasset forsiktig avgårde. Etter litt over en time, kom vi til den nye, fine veien vi fant sist dernede - og da ble det litt mer fart på sakene! Regnet gav seg også, og solen tittet såvidt på hjemveien...Da var det allikevel så sent, at det ikke ble spesielt varmere av den grunn, da. Vi var på parkeringsplassen vår nøyaktig kl halv ti på kvelden - og stakkars AnneLine som må opp kl 06! Ja, ja - tok med salene hjem så de kan tørke opp - så da slapp vi jo å dra innom gården. Ellers gikk turen kjempefint, og Pirilill oppførte seg pent mot AnneLine. Under ridingen, ihvertfall...hun prøvde visst å nafse rompe når det skulle skrapes hover...Men med unntak av det! så gikk det veldig fint alt sammen!!

22.6.2008: Idag tok vi sikte på en litt lengre tur med den nye fôr-rytteren vår. Satte kursen mot Gallopp-bakken, for å sjekke ståa - he-he. Hestene oppførte seg som de englene de er - med unntak av et litt utilsiktet stunt på hjemveien...Vi skulle ta en liiiiten gallopp ned Mitsi-snutten - da Elton fikk litt vann på mølla og kom opp på siden av oss. DET skulle ikke Mitsi ha noe av, nei - så hun satte nesa i været og sprutet avgårde...Og akkurat der var det ment at vi skulle breeeeemse, på grunn av en j----g krapp sving og et hull vi vet om i veien. Men nei - ikke noe stopping eller bremsing var mulig å få igjennom. Så det gikk litt grassalt der det ikke skulle! Men vi fikk da kontroll etterhvert, om enn litt sent!! Ja, ja. Så fikk vi prøvd ut det også. Ellers gikk turen veldig bra!

19.6.2008: Veldig spent i dag! Stine hadde "være-hjemme-straff" i dag, siden hun obsternasig nok ble borte etter skolen i går. Hun hadde visstnok blitt med noen hjem, men som vanlig ikke tatt seg bryet med å hverken spørre om lov, eller si ifra hvor hun var. Jævlig kult. Så på den måten ble det ingen stall dagen etter. Til alt hell, snublet jeg i en frivillig rytter på jobben - som jeg håper nå kan bli vår nye fôr-rytter. Elton står jo annenhver helg, siden Stine da er hos moren sin - og nå begynner Vidar å jobbe igjen til uka - så da blir det en hest for mye ellers også. Anne Line, som jenta heter, har jeg jo visst hvem er lenge - og at hun har ridd litt et annet sted. Så derfor dristet jeg meg rett og slett bare til å spørre henne - og tenke seg til! Hun hadde lyst til å prøve, ja! I dag var da den første dagen hun skulle være med, og det ble en litt "fæl" start, da. Siden det er torsdag, og vi er så sene på stall den dagen - rir vi nemlig alltid barbak etter at vi havnet på det bedritne beitet! Så etter et opphold på over et år med riding, ble det nå altså barbak første turen! Men det gikk riktig fint, vi tok det jo med ro da. Ble en del trav, men bare "puse"tempo. Vi likte henne godt alle, og Elton sa ikke noe på det hun heller. Så dette håper vi blir vellykket!

18.6.2008: Og skoen sitter enda!

18.6.2008: ELTONS BLESA - 6 ÅR!!! Stine hadde kjøpt grime til henne, fordi den gamle gnagde. Så får vi håpe denne særdeles pusete utgaven gjør nytten...

16.6.2008: Fin tur i dag, var nedom Rønningen og fant en fin ny bardekket sti, som egnet seg meget flott til en liten gallopp. Liker så godt skogen nedi der, for den er sånn fin og åpen med god avstand mellom trærne og godt dekke i tillegg. Supert. Hadde en utmerket tur, men HVA !!! Jammen hadde skoen til Elton løsnet på turen, gitt. Pokker også, enda det er 3 uker til skoing! Vidar ilte avgårde (mens vi tok med Elton til gården)for å hente utstyr. Lånte av Astri, da - det var fint. Så da satte Vidar på sin aller første sko på en annen hest enn kurs-lederens. Tok litt tid, og Elton sto ikke så veeeeldig rolig - men sko ble det satt på. Så da var det bare å ri tilbake igjen på beitet. Vidar er veldig spent på om den sitter fast, nå da - men det regner jeg med den gjør.

9.6.2008: Mandag 09 juni ble Mitsi en lovlig registrert liten hest (ponni....). Vi fikk endelig satt inn chip´n vår! Har hatt den liggende et par måneder, faktisk - men så mente stalleier at jeg skulle vente til mai, siden det var en hest som skulle vaksineres da. Dette for å spare utgifter til veterinærens gebyr for kjøring og sånt, da. Så hadde det seg sånn, at den hesten kom aldri i mai - siden beitet var så dårlig at flere hester å fôre på ikke var noe lurt. Derfor ble det enda litt til å vente - det var flere hester som skulle chippes, selv om disse allerede sto i Dølehest-registeret. Ting tar tid! Men endelig er det nå gjort =)). Fikk kontroll-målt Mitsi også, og det viser seg da altså at hun er 1, 38 høy - og ikke 1,40 som jeg har skrytt av...Kategori 2-ponni, sa vet´n...så pinlig! Men det kunne jeg jo ikke si høyt, siden Mitsi sikkert ville følt seg tråkket på - hun har jo litt komplekser fra før av, he-he. Uansett, Mitsi var visst kjempeflink da chippen ble satt inn. Jeg var ikke der, siden jeg hadde "sprang-time" med Stine og Blesa, Kristel og Stjerna. Jeg sa jo egentlig at de skulle si ifra når det ble Mitsi sin tur - men var det noen som gjorde det??? Tydeligvis IKKE. Så da jeg syntes det var på tide å gå ned å se hvor langt de var kommet - vel, så møtte jeg Vidar og Mitsi i ferd med å slippe ut på beitet. Heldigvis at jeg kom akkurat da, for de hadde jo ikke målt henne! Så da var det inn i stallen igjen. Ingen kunne helt fatte hvorfor jeg absolutt skulle MÅLE henne da, for jeg skulle vel ikke starte stevner?? Da måtte jeg selvsagt påstå at Joooda, det skulle jeg jo så klart! Hjelpes meg, så dumt...Må man ha en god grunn til å ønske å vite korrekt høyde på sin egen hest? Men målt ble hun. Hmmm. Kategori 2, likssom! Phøy. Tross alt døl og traver, da - ponni likssom! ;)

7.6.2008: MITSI - 6 ÅR!!! Stor hest i liten kropp blir enda større...he-he. Forventet stor endring da jeg kom ned på beitet - men neida. Ikke noe forandring, Mitsi er og blir liten jente, til tross for min sterke tilstand av fornektelse. Merkelig....

19.5.2008: Salget av Elton avblåst. Nå gidder jeg ikke styre mere, vi har diskutert og diskutert, bestemt og ombestemt oss, og avgjort saken og ikke - så mange ganger at jeg blir helt tullete i hodet. Etter instendig samtale med Stine, har vi nå da altså bestemt oss for IKKE å selge Blesa. Da får vi innordne oss som best mulig etter det!!

2.5.2008: Uæææ, veldig travel og slitsom uke det har vært! Etter en mental fææææl dag på onsdag - har vi kommet frem til at salg av Elton kanskje blir det beste for Stine. Hun trives ikke med hesten - og selv om JEG gjør det, hjelper det lite når jeg ikke rir henne. Kan jo rett og slett ikke få meg til å "vrake" Gullet mitt til fordel for en annen heller!!! Jævlig surt, men sånn er det nå engang. Etter at vi nå har vært nødt til å bestemme oss - har vi nok vært rimelig deppa begge to, både Stine og jeg. Ikke noe hyggelig avgjørelse å ta - men nødvendig. Nå ble jeg deppa igjen - så det blir dårlig med skriving på denne måten!

21.4.2008: Elton rett i rundvolta igjen - etter å ha forsøkt å glefse Stine. Nå slår vi knallhardt ned på alt med EN gang. Noe dritt sånn sett - for vi kan aldri planlegge noe som helst, fordi som regel må vi dille med den hesten istedet. Ganske lei, selv om jeg ikke var med. Neida, JEG nyttet tiden til å dulle med Mitsi istedet, jeg. Børstet manen hennes grundig igjennom på alle kanter - og mens jeg holdt på som verst, oppdaget jeg hårløs flekk under nakkereima på grima. Så vekk med den - og på med en annen. Vi vil jo ikke ha gnagsår på hesten vår!!! Ne-hei, det vil vi IKKE. Mitsi synes det er stor stas å bli ordnet masse med - røyter jo fremdeles, så da klør det nok litt ekstra overalt! Stine, Elton, Kristel, Blesa, Mitsi og jeg dro ut på tur - Pirilill var med til Svarttjern med tømmerdraget. Nå var snøen for det meste borte vekk på veien dit - så det ble tuuuuungt for små hester å slepe herket hele veien. Vi red videre til bommen - og travet litt her og der. Alle bekkene har gått opp nå - så det blir noen stunt-hopp innimellom også! Da vi kom til Midt-bekken (nytt navn), stoppet Elton opp. Den ble nok litt mye for henne - og det var jo litt rart, for gjett hvems store, tunge bakpart som raserte den selvsamme bekk senest i går??? Nevner ingen navn som begynner på El...he-he. Uansett, det ble bomstopp. Stine smigret og overbeviste, men nei. Ikke lettlurt heller, da! Så det ble til at jeg knyttet fast Mitsi i nærmeste busk (på andre siden, selvsagt - HUN hoppet da saktens på første forsøk...*litt ovapå, ja*) - og tasset tilbake for å være moralsk støtte. Godsnakket litt, og JA - nå hopper-vi - hei, vent - det var visst bare meg! Stine hadde fått nok, så jeg klatret opp og fikk henne (Elton, altså - ikke Stine) over på andre forsøket. Det hjalp at Stine hoppet først også, da! Resten av løypa både frem og tilbake gikk smertefritt. Snublet forresten i ikke mindre enn FEM elger oppi Grasbakkmyrveien. Det var da veldig!!

20.4.2008: Pirilill ut på ridetur i dag med bare grime. Det gikk så fint, atte. Like lydig som med hodelag, hun da! Ulykkeligvis hadde bekken ved Svarttjern nå gått opp noe grundig - så det var så langt vi kom...Mitsi derimot HOPPET over med døds-forakt, ikke noe heft der, nei. Men hva hjelper det, når resten av tur-kompisene står på feil side? he-he Det ble derfor dobbel-tur til Svarttjern, og tilbake på gården skulle jeg ri Elton for å føle litt på "ståa". Hun gikk hun, men noe treeeg. Brunstig også, da...Men kom seg. Deretter var det litt STÅ-trening i draget på ridebanen. Var så flink, atte - men kjenner utålmodigheten river til innimellom.

19.4.2008: Lørdag: Fri fra jobb i dag, så var på stall rundt 12. Veldig fint vær, så jeg kastet rett og slett thermo-dressen!! Jeg vet....dristig-dristig. Men det gikk bra! Litt kjølig i skyggen midt i skogen, men ellers bra. Plukket ned Mitsi og Elton fra beitet, og børstet og ordnet. Vidar kom tassende - og Elton? Joda, jammen flekket hun tenner til han!! Så det bar jo rett i rund-volta igjen, det da. Huff. Men med en gang vi kom innenfor gjerdet der, hvilken liten engel! Senket hodet og gjorde seg sjarm-troll til og med før han fikk begynt. Ja-ja, etter volte - salte vi opp, Stine og jeg ut på tur. Red til bommen, og veldig flinke hester vi har. Mitsi var sånn Leder-hest, da - og kjempetøff hele veien. På hjemveien møtte vi Pernille og Kristel - som var ute i samme ærend som oss...på vei til bommen. Pirilill er ved godt mot - og ble pusset og børstet av Pappa, endelig. Var veldig fornøyd med det!

18.4.2008: PIRILILL ENDELIG UT IGJEN!!!! - deilig for hester, det - tenker jeg! Stått inne døgnet rundt siden mandagen - så nå blir det fint å vende tilbake til "normalen"!! Ah, frisk luft - Ah, strekke på bena - Ah, flere andre hester - Ah, treffe Mitsi igjen!!!!

17.4.2008: Pirilill ved godt mot - men veeeldig utålmodig. KJEDELIG å stå inne, for pokker!! De andre to ble det tur på. Elton var små-grinete, og hadde ikke lyst til å skrape hover. Hjalp Stine litt der - og fikk slengt på salen også. Suuur hest. Mitsi derimot, var veldig fantasi-full i dag. Jeg satt og dinglet oppover Grasbakkmyr-veien, og i krysset svingte Mitsi plutselig til VENSTRE. Hø, tenkte jeg - vi pleier jo alltid å ta til høyre...Men lot henne gå, for å se hva hun hadde tenkt seg. Vi tasset og slet i snøen - det er jo ikke akkurat noe spor der, da! Etter en stund fant hun nok ut at dette var ikke særlig stas - så da snudde vi igjen. Rar hest... Etter avsaling og tilhørende pleie - hestene var forresten VELDIG møkkete i dag...- men fikk tatt det meste av støvet som var igjen etter ridingen - var det ut å gå med Pirilill. Andre runden på gårdsplassen, hørte jeg det gikk i utgangs-døra til huset, hvor vi skulle passere. Pirilill spisset ørene - og dermed hørte vi et digert BRAK bak bilen som sto parkert foran døra...Å, som Pirilill skvatt!! (jeg også, forsåvidt) Hun HOPPET i lufta, og bakover - og kom med en veldig rar KLYYYYNK, mens hun hev etter pusten. Stakkars liten! Pasient og alt - og måtte oppleve noe sånt...Det var nemlig gårdskona - som hev en diger ved-sekk ut av døra! Ikke rart det bråkte... Gikk noen runder til - og inn i den teite stallen igjen. Måkte boksen hennes, stinker rundball der inne. æsj. Brukte trille-båra, og fikk tømt i luka ved vaske-spiltet...Gidder ikke krangle mer med luka "vår" - så da får man heller ta ekstra-arbeidet!

16.4.2008: Pasienten vår har det fint. Karl har satt sprøyter både i går og i dag - og hun spiser som bare rakkern for å fordrive tiden. Stakkaren er jo ikke vant til å stå inne så mye - så dette er nok hardt for henne! I dag holdt Lina henne med selskap - i går var det Elton. Tok med Piril og spaserte en tur, var på stall kl 09. Da var frokosten allerede borte - og boksen tilsvarende full av etterlatenskaper...Vi gikk ned og over brua - og opp til veien mot Svarttjern. Hun hadde ikke myyyye lyst til å gå forbi de andre som gikk på beitet, og mente det var best å gå inn dit - men det gikk jo ikke. Måkte boksen hennes - Karinas og Mitsis. Men fikk jeg nedi all møkka i luka? Nei...Jeg dyttet og stappet for å prøve å få ned litt på sidene - men nå ER det fullt. Møkkakjelleren ble ikke tømt i fjor - så nå går det snart ikke lenger. Må vel bruke en annen luke resten av tida - litt av et pes å måke seg igjennom 5 bokser før man får stappet det på plass. (om det er plass der da....) Nåvel, hadde ikke tid til mer - jeg skal jo på jobben - så la igjen siste haugen i Karinas boks, så den så ikke så måkt ut allikevel når det kom til stykket! Men det er jo tanken som teller? Vannet begge hestene - veldig tørste hester det var, 2 bøtter hver seg - og slengte litt høy inn til Piril. Deretter i full fart hjem for å lufte hund, dusje og hive innpå litt mat til meg også før arbeids-dagen trår til. Stress...Hadde vært fint med en jobb hvor jeg kunne jobbe når jeg syntes det var tid til det...Og samtidig hatt full lønn, selvsagt!! he-he

14.4.2008: Fæl ulykke på stall i dag! Stakkars, lille jenta vår da. Kan ikke fatte og begripe hvordan, men sånn omtrent: Var på stallen kl 11 i dag, hvor Mitsi og Pirilill sto inne fordi Helene skulle massere de begge. Karl hadde derfor satt de inn for meg - så alt var klart til vi kom. Ulempen var at de hadde fått mat, siden jeg ikke hadde sagt at de IKKE skulle fores noe ekstra. Det vil si, jeg trodde det ikke var nødvendig å nevne det, fordi Karl forer før han drar på jobb...Men så hadde Eva gitt de litt "tidsfordriv" for at de ikke skulle kjede seg, da... Mellom mat og massering skal det gå en time, det har visst noe med fordøyelsen å gjøre - ikke helt sikker på detaljene her, da. I hvertfall lot vi de stå litt ute, mens vi ordnet noen småsaker selv - og deretter skulle vi børste de. Jeg sto og børstet Mitsi, og Helene børstet Pirilill, da Piril plutselig RØKKET til noe veldig....Først trodde jeg hun testet ut Helene - så jeg tasset bort for å ta henne frem igjen, mens jeg mumlet iltert i øret hennes...Da jeg tok tak i binde-tauet, fikk jeg plutselig øye på KARABIN-KROKEN. Å hjelpes meg - den satt INNI Pirilill! På et eller annet mystisk vis, sannsynligvis når hun gned seg mot bommen - hadde kroken åpnet seg, og satt seg i huden rett bakenfor munnviken mot haken - det kløp nok, og da Pirilill rykket for å få vekk vondten, røsket hun rett og slett hele kroken inn i seg selv!! Jeg med mine nerver, tåler jo slett ikke blod - og det synet der, var helt jævlig! Løp som en tulling inn i hønehuset, hvor Eva drev - og fikk henne raskt ut for å hjelpe. Ikke fikk vi gjort noe annet enn å skjære løs hesten, og heldigvis var hun rolig som skjæra i tunet. Eva ringte veterinær fra mobilen - men neeeei, han var i Rena på oppdrag. Neste veterinær tok ikke telefonen - ei heller veterinærkontoret i Elverum svarte. Ikke de to på Stange heller tok telefonen....Til slutt måtte Eva frem med Gule Sider, ringte Mjøs-klinikken - og fikk da et mobil-nummer å ringe. 20 minutter for å finne en forbanna veterinær som TOK TELEFONEN. Hva i heite helvete er det for et opplegg?????????? UNDER ENHVER KRITIKK!!!!!!!!!! Hva om situasjonen hadde vært livstruende????? En bil-ulykke???? eller noe minst like fælt. Helt sykt. Til slutt fikk vi nå endelig tak i vakthavende på Mjøsklinikken - ulempen der var selvsagt at det tar 40-45 minutter å kjøre, så en god time gikk det. Lengste timen jeg har vært med på, men Pirilill var helt sløv og holdt seg i ro. Måtte passe på at hun ikke la seg, eller fant på noe krøll - og heldigvis at Helene var der!!!! Masse takk til henne. Jeg var bare et sånt stusselig nerve-vrak, så veldig glad for å ha henne til stede. Endelig kom veterinæren, satte doping-sprøyte og lokalbedøvelse - og fikk ut den helsikes kroken. Det ble 8 sting å sy, antibiotika-sprøyte - og 4 dagers sprøyte-kur på toppen..... Da Pirilill vel var lappet sammen - var klokken blitt kvart på to - og Helene skulle på jobb på stallen sin. Kjørte henne derfor til Brumunddal, og dro innom hjemme for å plukke opp Stine. Tilbake på stallen var Pirilill kommet til seg selv igjen - og allerede ved godt mot. Da hun kunne spise, gikk høyet og rundballe-maten ned på høy-kant (ha-ha) - og hun drakk 2 bøtter med vann i rask rekkefølge...Blir tørst av medisiner, gitt!! Hun var såpass oppegående, at vi red ut på tur med de to andre - men jeg må innrømme at hodet mitt var slett ikke tilstede, nei. Måkte boksen hennes og fliset ekstra, så hun skulle ha en bekvem "syke-seng". Elton fikk stå inne som selskap, siden Mitsi hadde vært inne det meste av dagen...Hun tåler ikke for mye "inne-sitting", da blir hun helt propell!! Tenker Pirilill kommer til å kjede vettet av seg, jeg - hun må stå inne i TRE laaaaange dager, fordi såret må sette seg først. Mye gjørme ute nå, så det er ikke bra å få i sår. Hun skal leies litt de 4 dagene hun skal ha sprøyte - og deretter ikke ris på 2 uker. Stingene blir borte av seg selv etter ca 30 dager. Vinker masse til LINN CAMILLA BRAATHEN - som var den eminente dyrlegen som kom til unnsetning. Flink dame, og en ro som seg beroligende innover en frynsete hesteeier-sjel!!! Masse tusen takk for hjelpen!!

13.4.2008: Ble action i dag, gitt! Kom litt sent på stallen, var der i halv ett-tiden. Mystisk lite hester på beitet - og det var jo logisk. De sto nemlig fortsatt i stallen!! huff og hu, tenkte jeg - nå er nok Mitsi sprelsk!! Gav de vann, for de maste noe innmari - og tørste var de, ja! Pirilill sin bøtte forsvant i en slurk omtrent! Derfor tenkte vi å måke først, så de fikk godgjort seg vannet før vi skulle ta de ut på tur. Etter at det var gjort, var det bare å bite tenna sammen, og ta med seg udyret mitt ut, he-he. Og ganske riktig, vi føk ut av stallen med hodet i været og lette hopp hele veien langs gangen og ut døra...Hadde stoooore vansker med å stå i ro i bommen også - de eneste sammenhengende sekundene var når jeg skrapte hovene hennes! Fikk bastet på sal og hodelag, og ut på tur med oss - og tenkte det kom til å bli noen revestreker utover - men neeeeeida. Ikke Gullet Mitt, ikke! Var så flink og lydig, atte. Søte hesten. Vel tilbake fra turen, hadde det kommet NY hest til gårds. Ei hoppe blanding mellom døl og varmblods på tre år. Eller var det fire?? Hørte visst ikke etter så nøye. Uansett var hun ikke innridd eller innkjørt, så det skulle gjøres hos oss. På toppen av det hele, var gjerdet tatt opp - så hele beitet sto til disposisjon! Ah, så morro for hester!!!! De løp som noen tullinger frem og tilbake, og enda en runde - og enda en runde. Det gikk såpass hardt for seg at Pirilill attpåtil deiset overende!! Da stakk hun innom oss ved gjerdet for å si "hallo" - og så bar det videre igjen. Som de holdt på!!!! Da ny-hesten ble sluppet inn - var det pån igjen. Mitsi sparket bakuter så spruten sto, og alle løp som gale. Etterhvert roet de seg - og da var det mat-tid, endelig. Man blir jo sulten av sånn løping, må vite! Mitsi og Pirilill fant seg en fin haug sammen, og koste seg veldig. Ny-hesten ble venn med Loke, den flørten - så han var jo riktig fornøyd!

10.4.2008: Torsdag: Fikk melding fra stalleier på mobilen mens jeg var på jobb i dag...: Hesten din er forferdelig premenstruell..Og hun mente jeg absolutt måtte ta meg av dyret mitt selv den kvelden, siden hun var så himla propell. Ja-ja, sukket jeg for meg selv - dette kan jo blir spennende. Og dro på stall etter jobb, med noe bange anelser om hva som ventet meg! Men alle fantasier gjort til skamme: Mitsi var jo baaaaaaaaare søt, hun!! Gikk så fint etter Mor ned fra beitet, ikke noe krøll på lur overhodet. Må jo sies at hun var ganske så anspent i bommen - men fant ikke på noe underholdende der heller. Prøvde å flytte seg en gang til siden - men det var beklageligvis der JEG sto, så det gikk jo ikke - he-he. Red avgårde på tur med Stine på Elton, Kristel på Vesle-Blesa, og Vidar hadde tømmerdraget på Pirilill. Derfor snudde sistnevnte ved Svarttjern- og vi fortsatte videre opp til bommen. Mitsi var tet-hest hele veien, til krysset i Grasbakkmyr-veien. Der la vi Elton foran - og byttet tilbake på hjemveien på samme sted. Faktisk var Mitsi så flink, at det resulterte i NOK en ny Mitsi-sang....Man må jo ha oppbyggelige sanger, for å styrke selvtilliten ;)). Stine påsto i ettertid at Elton hadde vrengt ørene sine noe veldig under den flotte sangen min, hvilket jeg går utifra var en festlig spøk. (host)

7.4.2008: Mitsi kommer i brunst...Hørte rykter om at hun hadde vært rimelig skrudd i topplokket i dag! Typisk at sånt skjer de få gangene jeg IKKE er der selv, pokker også. Stine hadde fått kjørt seg grundig - men hadde bitt tenna sammen og klart det hele veldig fint. Kjempe-bra!! Til og med da stall-mannen skulle slippe ut hestene på morgenen, hadde Gullet hoppet rundt og vært teit - så regner med det er den berømmelige vår-brunsten som er i emning. Det jevner seg vel ut etterhvert, håper jeg - tulleberta!!

7.4.2008: Og regnet bare fortsetter. Skikkelig kos, det! Jeg er hjemme fra stallen i dag, grunnet overdreven tankevirksomhet nattestider. Jeg får IKKE sove...pokker ta hele verden!! Skjer litt vel mye på alle kanter for tiden, og hodet mitt tåler tydeligvis ikke det. Intet nytt, med andre ord. Det vil si, skjer og skjer - det er vel det som IKKE skjer som egentlig er problemet. Vi har fortsatt IKKE fast stallplass, vi har fortsatt IKKE særlig god råd, vi har fortsatt IKKE funnet ut hva vi skal gjøre med Elton, og vi har fortsatt IKKE vunnet i Lotto....Det siste der regner jeg forresten ikke med vil løse seg heller, he-he. Elton, Elton, Elton - min vakre hodepine!!!! *skaller hodet i nærmeste vegg* Det er vel nå jeg kunne tenke meg en sånn Har-da-vært-omtalt-i-historien-før-Åpenbaring, hvor alt bare står SÅ klart hva som er lurt å gjøre, og alle lever lykkelig til sine dagers ende. Eller bare pakke Mitsi i kofferten og forsvinne fra jordens overflate.....*sukk og dobbelt-sukk mens jeg graver nesa enda litt lenger ned i dyna og håper Verden har blitt bedre i morgen*

6.4.2008: Søndags-været kunne vært bedre...regn-regn-regn, kaldt og vått regn. Meningen var da altså i dag at Pirilill skulle kjøres i tømmerdraget med lass til Svarttjern et par turer - og en runde på jordet. Hvilket vi også gjorde, mens Stine red Elton og jeg Gullet mitt. Deretter skulle Stine og jeg ri en tur til - meeeeen da vi var ferdig med jorde-runden, var vi rimelig blaute. Det regnet nemlig IKKE da vi dro hjemmefra, så det var dårlig med regntøy. Kaldt ble det - så vi pakket sammen sakene ganske fort. Fikk smuglet hestene inn i stallen, så de var ordentlig fornøyd da vi dro!

5.4.2008: Hoppeti-hei, hoppeti hei - her kommer Mitsi og jeg...trall-trall-trall. Ja, ja - tur i dag, red ut på Elton og hjem på Mitsi...fikk survet meg til å bytte oppi skogen, da. Elton var små-trass i dag, og beklageligvis for henne, var hun ikke halt lenger. Rett til rundvolta bar det - men måtte ta det litt pent, siden hun har stått i ro siden mandag pga benet. Fikk jekket henne ned noen hakk, det vil si - Vidar fikk. Det er han hun er ute etter, så da fikk han gjøre jobben. (dessuten har ikke jeg så dreisen på disse jage-sonene og greier...) Etter rundvolte, skulle vi altså ut på tur for å få vekk litt av energi-nivået hennes. Bare skritting, da - det var det benet igjen...Må ta det litt pent i begynnelsen. Men tasset gjorde vi, over bekken og alt. Hadde nesten glemt hvordan det så ut på den siden, jeg! he-he Ne-heeeei, ikke noe små-spydig sleivspark til Pyselill her nei! Elton gikk så fint, atte - så på hjemveien syntes jeg i grunnen at Stine hadde kooooost seg på Mitsi lenge nok. Derfor fikk jeg da gnålt meg til å bytte hest! Vel "hjemme" på Mitsi ble jeg jo glad igjen, he-he. Stine syntes forresten at Elton var hjemmekoselig, så fordelingen ble bra den! Tilbake på gården fikk vi høre at Pirilill hadde vært kjempe-flink. Hun hadde fulgt godt med da Løten-sokningen ble trent i rundvolta - og hun hadde også holdt skarpt øye med treningen på ridebanen, samtidig som hun ytet den nye rundballen full rettferdighet. Dyktige hesten, ja...hmmm. Etter at jeg hadde rappet en appelsin fra hestefrukten, var Elton ferdig påselet - og klar for STÅÅÅÅ-trening i draget på ridebanen. Ganske kort affære, men funket bra. Noen ganger til, så sitter det nok!! Nå klarer vi både å spenne for og fra uten fare for liv og helse, he-he. Begynner å bli LITT lei av all Elton-dullingen, siden det går utover treningen av de andre - men igjen, gøy å se at det skjer forbedringer også. Ikke minst, de andre to fremstår jo som de rene skjære Englene - søte de er!!

3.4.2008: Fikk papirene fra Starum i dag til Mitsi´s chipping - så nå blir det pass på oss også, endelig...Legg forresten merke til det lekre navnet hennes, da...Ragnes Mitsi, må vite! Oppkalt etter sin egen raggete barte-nese, og ikke minst meg. Ikke noe ego, jeg nei! he-he Noe mere min får hun nå ikke blitt, tror jeg - om jeg da ikke gifter meg med henne selvsagt. Hvilket kanskje kan oppfattes litt rart, så best å la DET være. Turen i dag ble med Stine på Pirilill, og meg på Gull. Føret var helt forferdelig, så det ble bare tassing og tussing ispedd litt trav her og der. Elton var hjemme - og var i skikkelig god-lune. Forsøkte å glefse Vidar da han skulle leie henne - så det ble tur i rundvolta igjen...Der hadde hun prøvd seg til de grader! Vår-yr og klatrer i rang i flokken, gir seg utslag i obsternasig oppførsel! Kan jo alltids håpe man kan dominere litt overalt, ikke sant?! Dream on, søtnos!! Blir litt ordentlig arbeid med henne i helga - da er nok benet hennes i god stand. Hevelse og varme borte, ørlite halt i trav - men ikke mye. Derfor ble det ikke rare tuktingen i volta nå, siden hun selvsagt ikke skal bevege seg overdrevent med benet sitt! Men snart, ganske snart.....*skjebnesvanger trommevirvel*

31.3.2008: Skoing i dag, på Mitsi og Pirilill - dristet oss til å fjerne snø-sålene, så blir det spennende å se om det er så lurt allikevel... Sendte Mitsi ut på tur med Stine - men de byttet i skogen, så strengt tatt var det Kristel som sto for trimmen av Gullet i dag. Vi kjørte Pirilill i sleden - og var moralsk støtte for Loke, som trenger sånt. Elton derimot, ble det ikke noe trim på, for hun er av en eller annen mystisk grunn halt på venstre forben. Litt hoven i koden, og en smule varm - og stikk-halter i trav. I skritt kan man egentlig ikke se noe om man ikke visste det på forhånd. Slenger benet litt når hun går, men ikke noe mer. Får se an hvordan det går nærmeste dagene!

30.3.2008: Effektiv dag i dag! Elton fikk trent seg på stopp og stå i sleden, og var så flink atte. Så flink at vi dristet oss til å prøve en tur til Svarttjern - ut av ridebanen, men andre ord *skummel, drama-musikk bygger seg opp i bakgrunnen* Riktignok tok vi ikke sjansen på å kjøre henne med slede over brua, for der sklir det utav sporet, som forresten ikke er mer enn en haug på midten...Ikke bra for uerfarne slede-kjøre-hester! Derfor dro Svarta opp til skogsveien, også byttet vi bare hest der. Pernille red Svarta med selen sammen med Kristel foran, så Elton ikke skulle få noen sjans til utagerende farts-økninger, he-he. Turen gikk riktig så smertefritt, den - dyktig hest, atte =)). Hun skvatt litt da det ble is-lag i veien, så sleden skurret med en mystisk lyd hun ikke hadde hørt før - men vane tro; SKVETTE-åh, pokker, det var jo ikke skummelt... Vel tilbake ved stien, sto hun som et lys da vi spente fra - og det er nye takter, det. Veldig fint alt sammen =))))). Turen var nå kommet til Mitsi-gullet og Pyselill - for tiden oppkalt etter Snehvits små dverger - Ivrig og Trassig. Herregud, de var eksplosive i dag - makan til spreke hester da, gitt! Skulle egentlig til bommen med Pernille, Lina, Kristel og Blesa - men plutselig hadde klokka blitt litt for mye. Derfor snudde vi på det vanlige stedet til Trassig, nemlig bekken ja...Utover var de svært så spreke, Mitsi forvekslet trav og gallopp hele tiden. Men det er jo fort gjort, når man har så mange gang-arter...he-he. Pirilill løp til og med opp hele bakken (og den er jævlig bratt, og hun har aldri giddet å løpe den...) etter Svarttjern-bekken - og spanderte på en gigant-bakut på toppen...Mitsi var så ivrig at da bakken var slutt, bykset hun enda 2 ganger etter at toppen var nådd - i stillestående!! Blesa hadde nemlig stoppet, så det var ikke plass til å løpe noe mer. Gærninger!! På hjemveien, var Mitsi så veldig - at jeg tryglet om å ri først, da er hun noe lettere å holde...Så fra Svarttjern red jeg forbi Pirilill - som hadde litt vondt for å slippe oss frem. (fortet seg veldig)Deretter var det bare å la det stå til. Mitsi flata ørene, og la seg på - og svisj-svisj, var vi fremme ved svingen. Her travet vi rundt, gallopp opp neste bakken - og kveika som skulle foregå i skritt - gikk vi sidelengs og tvebøyd. Hadde nesten mulen hennes på låret! Jeg brølte skritt, Skritt, SKRITT for fanden, MITSI...Ja, ja - så ble det noe motvillig skritt-aktig tilslutt. Da jeg slapp henne på sletta, løp hun så grassalt - med flate ører og sure blikk bakover til Pirilill, for å sikre seg at hun lå bak...Og tempoet bare økte hele veien. Det var så gøy, atte - lenge siden det har vært SÅ fres i de begge to! Våryrheten begynner nok å gripe om seg. Pirilill presterte en kjempe-bakut i DEN farten - skjønner ikke hvordan hun fikk det til. Vidar mistet bøylen, men ikke sal-grepet får´n si - han falt ikke av! Hestene var riktig fornøyd med seg selv - og det var vi også, he-he. Skrittet stien, og tok en 10 minutters runde på jordet for å roe de ned ytterligere - det trengtes nok!

27.3.2008: Blei en fin og vellykket tur i dag. Jeg red Mitsi - og var så lykkelig at det ble nok en ny Mitsi-sang...Mitsi var også ganske lykkelig, tror jeg - for hun ville gjerne rally-løpe idag, he-he. Stine red Elton - og det gikk kjempefint, veldig fornøyd med begge to! Elton forsøkte seg bare et par ganger, men Stine fikk satt henne på plass etterhvert. Veldig, veldig bra! Vidar red selvsagt på Piril, og noen av oss var jo over bekken - men ikke alle....På hjemveien, derimot - ville Piril til og med trave ganske lenge! Vidar mente det var nok like mye trav som hun vanligvis oppdrev på 14 dager til sammen =)) !

24.3.2008: Travel-travel dag som ble litt omvendt av planen...Var på stallen halv tolv-tiden, og tenkte å trene stopp med Elton i sleden. Det vil si - VI hadde planlagt trafikk-trening, men da Eva tilbød seg å være med å trene på stopp, ble det sånn istedet. Meeeen, så hadde hun noe annet å gjøre akkurat når vi kom - så vi skulle da istedet ri en tur først. Stor strek i planen, for Vidar hadde en date i Løten kl 15, og vi tenkte nok at tids-skjemaet kom til å sprekke allerede da. Og det gjorde det selvsagt også... Nåvel, ut på dro vi - med alle tre hestene. Mitsi lå og sov da vi kom til innhegningen - og Pirilill sto over og våket, veldig søte da! Vidar hadde tømmerdraget på Pirilill, Stine red Mitsi og jeg red Elton. Vi red foran fra stien av, da kunne vi holde litt høyere tempo. Travet det meste av veien, for å få ut litt energi uten å bygge OPP stress og fart og morro. Siden vi kom frem overalt før Pirilill, ble det litt ekstra-runder på oss - men det var jo bare bra. Etter å ha kommet tilbake fra gården, slapp vi Piril og Mitsi tilbake til innhegningen - og satte selen på Elton. Tømmekjørte i det vide og det brede mens vi ventet på Eva, men det tok 3 kvarter før hun dukket opp. Selvsagt var klokken da blitt kvart over to - og vi måtte dra før tre. Men stopp-trening ble det - og den fungerte veldig bra! All grunn til å være fornøyd, ja!!!! Flinke jenta. =))

23.3.2008: 1.ste Påskedag: Litt små-dorske etter gårsdagens overdose med god mat og frisk luft (nevnte jeg at det var 17 MINUS i går...) våknet vi lovlig sent i dag. Fortet oss veldig og var på stall som avtalt til halv tolv, for å hjelpe Kristel med å gjøre istand Mitsi til dagens lang-tur. Kristel hadde da fått den store ære og glede å låne Mitsi, må vite. Børstet, salte opp og sendte Mitsi på tur med de andre hestene - og hentet selv Elton da roen senket seg over gården igjen. Spente henne for sleden på ridebanen, og kjøringen gikk veldig fint. Stoppingen derimot, var et kapittel for seg. Tripp-tripp-tripp på alle fire ben samtidig...Kom i tanke på at hun burde kunne læres piaff!!! (hadde jeg bare hatt en anelse om hvordan...he-he) Hev seg fremover, eller tverret i draget. IKKE stå rolig, nei. Slet litt med å få AV sleden etterpå, da hun slett ikke ville stå. Men av kom den, og like hele var vi. Skiftet fra sele til sal, og Stine red Elton på banen. Gikk veldig fint - men hun sliter litt med å være konsekvent. Elton er den typen man MÅ være entydig med, og RI - som jeg kaller det. Det vil si, ri aktivt - og ikke sitte å sløve på hesteryggen. Hentet etterhvert Pirilill og satte på henne tømmer-draget - og så dro Vidar og jeg ut. Jeg red da altså Elton. Fin å ri, den hesten - lydig og jevn i overgangene. Pirilill var flink jente - og tasset avgårde med tømmer-lasset sitt hun. Ble to runder til Svarttjern, og en runde på jordet. Nyss som vi hadde satt de tilbake i innhegningen - så vi noe som rørte seg nedi skogen - og ganske riktig...Der kom de andre hjem fra turen sin. Først Blesa og Karina - og et stykke etter: Liten, brun hest med spisse ører og veeeeldig lyst til å styrte over brua! Flirte litt når vi så henne, da..."Nei, NEI" hørte vi Kristel prøve å være litt streng... Mitsi hadde fått is-tapper i barten, og så ut som en hvalross...Det gjør hun alltid når det er kaldt. Fikk klippt av det verste, håper det hjelper!! Salte av henne, og satte henne med de andre. DERETTER var vi innom gamle hovslageren vår på besøk i det vi dro hjemover. Der var det riktig koselig, lite småbruk og fire hester. Akkurat passe, og i gode omgivelser!!

22.3.2008: PÅSKE-AFTEN: Jeg jobbet - men Vidar og Stine satt på med Pernille, eller rettere sagt faren hennes. Derfor fikk de trimmet de to uro-kråkene våre - Mitsi og Elton. Vidar red Elton - og det hadde gått kjempefint. Ble tur til bommen. Jeg jobbet til halv fem - og rasket meg hjem for å lage kake. Vi var nemlig bedt på HEKSEBRENNING, og middag på stallen. Poenget med Heksebrenning er da for de uinnvidde - å "brenne vinteren ut" - og med den alle mørke krefter og dystre tanker. Derfor lager vi dokker av gamle klær, samtidig som vi "putter inn" alt av ergrelser og irritasjons-momenter man kan komme på - og VIPS, tenner på hele sulamitten. Når alt er oppbrent, er man da klar for Våren og Nye, friske tanker. Veldig symbolsk, alt sammen. Middagen besto av and og masse tilbehør. Det var godt, ja. Etter maten var det på med thermodressen og ut for å hente hest. Skulle kjøre kanefart, og vi brukte selvsagt Pirilill. Sleden ble tyngre enn hun var vant med - for både Erik og Kristel satt på, i tillegg til Vidar som kjørte - Stine og meg. 5 personer, da gitt!! Pirilill dro som bare det, og var kjempeflink hele veien. Etter kanefarten var det tid for Heksebrenning, og deretter ble det dessert, kaffe og kake. (der kom bakingen min inn i bildet...) Mette og stinne kunne vi sette nesa hjemover rundt klokken 23. Gjeeeesp!

20.3.2008: Foregått mye rart i dag. ELTON I SLEDE FOR FØRSTE GANG. I følge rykter - gikk det veldig bra. Hun var litt vrien å få til å svinge ut i tide - for å gjøre svingen litt større, og derved lettere - men det skjønte ikke Elton helt. Eller omvendt. I alle fall gikk resten bra. Forsøket fant sted på ridebanen med sikring på begge sider. I mellomtiden var Stine og jeg ute i skogen. Jeg red Pirilill, og Klukke-bekken gikk fint denne gangen. Stoppet bare litt for å lytte etter Klukke - men så tasset vi over. Veldig bra. Klarte selvsagt å velve i snøen ved Gammel-Sløyfa, da. Der lå hun med nesa i snøen, og kom ikke opp. La seg over på siden, så jeg fant det lurt å fjerne meg fra ryggen ganske hastig, he-he. Tok tak i grima, og dro henne opp - fikk klatret meg på plass igjen - og videre med oss. Derfor gikk vi altså glipp av slede-kjøringen med Elton...Da vi kom tilbake til gården, hadde søsteren min kommet på besøk - for min yngste niese lurte på å begynne på ridekurs. Siden hun aldri har sittet på en ORDENTLIG hest (Marielle kan ikke regnes med...søstern hennes...) skulle hun få hilse på våre hester, da. Brukte Pirilill, for hun er den roligste av de - og det ble svært så vellykket. Bitte dro hjem igjen ganske bestemt på å begynne med riding! Hvilket nesten bare skulle mangle - da begge hennes eldre søstre har ridd. Bare å følge tradisjonen, da!!

17.3.2008: Lang dag på stallen! Var der kl 12 - for å ri opp et ekstra spor fra gården til Svarttjern. Dette trengte vi senere på dagen for å trene Elton. Pirilill og Karina gikk med tømmer-lass - og Vidar red selvsagt Pirilill selv. Stine og jeg red Mitsi og Elton etter, for å tråkke til mer. 2 runder i løs-snøen - og det gikk ganske sidelengs hele veien. Ikke gøy å gå i dyp snø, når det var en helt utmerket opptråkket sti ved siden av, må vite!! Elton var egentlig ganske grei å få til å gå - men jeg måtte jo justere henne med (veldig) jevne mellomrom. Endelig ferdig med "dritt-jobben" - og vi dro tilbake til gården for å "kle om" hestene. Mitsi og Pirilill ble satt på beitet - og Elton lagt på sele. Hadde med Rødmann, for han skulle trenes på slepdrag han også. Stine og jeg ble de "heldige utvalgte" for å dra rundt på spetakkelet i begynnelsen. (og det er tuuuuungt...ynke-jamre) Elton blåste fint i hele draget, og det gjorde Rødmann også. Derfor spente vi like godt Elton I draget - veldig fint for Stine og meg.... Fungerte veldig bra, hun kicket i 360 graders svingene - men roet seg etter flere forsøk. Deretter forsøkte vi å gå opp med Rødmann - etter at Blesa fikk fri. Stine tømmekjørte henne imens, så fikk hun øvd seg på det. Vi gikk helt opp med draget på Rødmann, og han brød seg ikke det døyt - flink gutt, da! Enda jeg snublet i noe snø-klumper, og dultet draget godt inni siden på han - men pytt...Ikke noe reaksjon på det heller. Plutselig var klokka blitt halv fire, og Elisabeth var kommet. Vi skulle jo ri på tur sammen - men etter all denne drag-slepingen - hadde ryggen min fått nok for i dag. Derfor fant vi Mitsi, så Stine ble med istedet. Vi tok i mellomtiden Svarta foran sleden, og Elton i tømmekjørings-utstyr. Planen var da å tømmekjøre henne fra sleden, slik at hun fikk øvd på "slede-lyder". Ved å gå parhest med Svarta UTEN å være spent for - HØRTES det for henne ut at hun dro slede - men det var jo bare tull. Fungerte greit - men når snøen ble dyp trakk hun mot Svarta, og bulket i draget flere ganger. Stoppet opp, kranglet om plassen - tja - den biten var ikke så vellykket. Til slutt ble Vidar så ergelig på hele opplegget at han hoppet av sleden - og gikk bak i stedet. Virkningen ble jo uansett den samme - men det ble mye ryddigere sånn. Vellykket dag på hestetrenings-fronten - alle hestene kjempeflinke. Etterpå spiste vi kake, som Elisabeth hadde med seg i anledning Stines bursdag - moms-moms-nam-nam...

16.3.2008: Heldige meg - ble hentet av Pål i dag. Skikkelig flaks, siden Vidar har vært på hovpleiekurs på Starum hele helga. Bra kurs, forresten. Kan anbefales på det varmeste!! Inneholdt mye interessant om hoven, hovens oppbygging, sykdommer og litt skoing. Nåvel - det var dagens reklame... Elisabeth hadde lovet å hjelpe meg med heste-trim, siden Stine var hos moren sin. Ble LITT mye hester på bare meg, da...Dessuten hadde jeg ingen bil, så med min angst var buss utelukket. Derfor var planen å ta drosje...(Teit, jeg vet - men jeg ER sånn...) Uansett, Pål tilbød seg å hente meg - og det var veldig snilt gjort. Elisabeth red Elton, og jeg duvet rundt i lykkerus på det Ultimate Gullet Mitt...Mitsi, så klart <3 <3 <3 . *veldig stort salig smil* Hestene oppførte seg flott, de - Elton brukte litt tid på å forsere bekk nr 2 - men fikk et anfall av Utrolig-Modig-Hest, så over kom vi begge. Red til bommen og tilbake. Prøvde oss på en gallopp - men i dag var føret så stusselig at det egentlig var en dårlig idè. Det ble med den ene, for å si det sånn....Snublet grundig ikke mindre enn tre ganger! Nåvel, Mitis fikk vann på mølla etter den ene galloppen - og kunne tenkt seg mer-Mer-MER!!! men det gikk jo ikke. Ble litt jobb å holde henne i fornuftig tempo resten av veien, he-he. Lille krutt-tønna! Men akk så sjarmerende, da! *sukker henført*

13.3.2008: Hadde egentlig store planer i dag, men de gikk (som vanlig) i vasken, da hun som skulle ri Pirilill ikke kom allikevel. Planlegging nytter visst aldri når man driver med hest...Ble litt omrokering på hva vi skulle gjøre - og siden vi ikke kan komme før halv sju på torsdager, strekker ikke tiden til noe særlig. Men altså, resultatet ble bra det! Stine red Pirilill barbak, og jeeeeeeeg fikk ri Gullet mitt (Mitsi, så klart). Vidar ble igjen på stallen, og fikk hjelp av gårdseier-mannen til å trene Elton på slep-drag. Glade og lykkelige red vi (eller var det bare jeg...??) ut på liten tur - føret var skikkelig dritt overalt nå, så det gikk rolig for seg. Da vi kom til Svarttjern-bekken, nektet Pyselill å gå over DER OGSÅ, fordi man kunne høre klukke-lyder fra den under snøen...Bråstopp der, altså. Jeg måtte hoppe av Gull, og leie Pyselill over - mens Stine tok seg av Mitsi. Over kom vi!! Ble litt pes, for Stine hadde jo ingen sal - så å komme seg OPP igjen ble litt vrient. Parkerte Mitsi forrerst og bare slapp henne, jeg. Måtte jo ha armer ledig for å slenge opp Stine, må vite. Og fine hesten gikk ikke noe sted, hun. Sto så rolig og fint og ventet til mor hadde kravlet seg opp igjen - utfordring i dyp, råtten snø det også, he-he. Flaks at hesten ikke er større!! På hjemveien var ikke bekken noe heft, så det gikk fint. Da vi nærmet oss stien, møtte vi plutselig Vidar og Elton ute på tømmekjøre-tur! Det hadde gått fint med slepdrag-tilvenning, så da vi kom hjem til gården - satte vi ut de andre to, og spente Elton for draget. Ja, tja - jeg brukte litt lang tid på å få løs den #¤%%&&&&---*** selepinnen, så Elton ble noe utålmodig. Og da rygger hun....Plutselig kjente hun noe som buttet i bena, skvatt og tok et giga-hopp fremover...Usj, der satt lanken til mor i veien for selepinnen og hva-det-nå-var. Au-au, men det gikk bra. Ble et skrubb-sår på knoken, bare - men burde være nok til å bli hjemme fra jobb en 4-5 ukers tid???? kremt-host...verdt et forsøk, he-he. Deretter gikk alt som smurt. Elton roet seg med en gang - og tasset avgårde med draget etter seg. Litt travel i sving, men ikke noe unormalt i det. Veldig fornøyd med dama vår i dag!!! I morgen drar Vidar på hovpleie-kurs, og blir borte til søndag - så da blir det ikke noe mer trening på nye ting. Men på mandag prøver vi litt til!! spennende-spennende =))

10.3.2008: Fikk survet meg til å ri Mitsi selv i dag - ah....så deilig! Veldig hjemmekoselig der oppe!! Mitsi virket også glad og fornøyd, og tasset ivrig avgårde! Siden vi ikke hadde med Pirilill, kom vi oss over bekken - og fortsatte videre opp mot Grasbakkmyr(herregud-for-et-langt-navn)veien. Føret oppover der var blitt helt forferdelig, sank nedi overalt. Mitsi ned på knærne 2 ganger, i skritt! Ble ikke noe særlig fart noe sted, med unntak av ved Svarttjern. Her er skogen så tett (og veien så godt nedtråkket) at mildværet ikke helt har tatt tak enda. Vidar red faktisk Elton, og utover var det mye jammer om hvor fæl hun var. Han endret mening etterhvert, da...På hjemveien var de blitt riktig vel forlikt, så det gikk fint. Prøvde seg litt med noe stopping et par ganger - men ikke noe mer. Vel hjemme fra tur, spente vi Pirilill for sleden og tok noen runder med henne også. Ble litt "overflatisk" trening det, da - men noe ble det! Veldig lykkelig over å ha ridd Mitsi selv - rene lykke-rusen =)). he-he. Borte bra, men "hjemme" best!!!

9.3.2008: Ha-ha-ha, Elton gjør stadig fremskritt. Var på en tur i dag, omtrent samme som i går - og hun oppfører seg stadig bra. Etter turen, dro vi frem arbeids-selen, og la på henne denne. Og jooooda, hesten sto som fjell den! Tømmekjørte litt rundt på gårdsplassen, men hun brød seg filla om det. Deretter gikk Pernille og jeg med slepe-staur bak, foran, ved siden av - og pytt-pytt, sa Elton - dette er da ikke noe for en stor, tøff hest! Dog ikke da vi tok staurene og dunket litt på bena hennes, leet hun noe særlig på ørene. Viftet litt med halen, da Pernille kom borti kodeleddet på venstre bakben - men det var eneste reaksjonen å spore. Gårdsfolket sto i vinduet og tittet med store øyne - og Elton fikk masse ros etterpå. Det smerter meg å ikke ri Gullet mitt - og i dag da jeg skulle hente henne for Stine, ville hun slett ikke være med meg, nei. Bedragerske, svikefulle meg - som bare har svarte, teite hester i fokus om dagen...Hevnen er søt, dumme kjerring - tenkte nok Mitsi, og plantet alle fire godt i bakken. Etter litt innsmigring og "be om pent vær" lot hun seg overtale aller nådigst til å bli med - men gjett hvem som ventet på å børste, kose, sale opp og ri henne...? Ikke mor, nei - for hun skulle jo børste, kose, sale opp og ri den store svarte dumme ANDRE hesten. Samvittigheten gnager proporsjonalt med fremgangen til Elton - så jeg lurer masse på hva jeg skal gjøre...Liker Elton veldig godt - men det er nå Mitsi som er gromhesten.

8.3.2008: Elton oppførte seg riktig fint i dag også. Sto rolig og fint i binde-bommen - uten å egentlig være bindt, dumme hesten...;))...Hentet først de andre to engle-barna, gjorde de klar og salte de. Deretter hentet vi Elton, som fulgte med på ryddig vis. Gjorde klar henne, og satte denne gangen på nese-remmene - i håp om at det skulle påhjelpe tunge-aktiviteten litt. Ha-ha, feil igjen - strammet til jeg, men ikke pokker om det hjalp. Må nevnes at under RIDING, holder hun både hodet og munnen i ro - det var når hun sto rolig at hun herjet som verst. Vel, avgårde red vi i samlet tropp - og for å prøve ut litt mere tempo, la vi Elton først. Hun ble litt skeptisk først, men ble snart "varm i trøya" der foran. Travet fint, lyslinje-sletta og opp kneika. Deretter neste etappe over sletta mot Svarttjern, helt greit. Titter litt på busker som ser rare ut, men litt "Hallo, følg med" hjelper. Ned fra Svarttjern og mot første bekken flakset en fugl over stien - og hun bare BRÅ-stoppet og stivnet - EN FUGL!!!! HERREGUD, EN FUGL - En fugl?? Å, pokker - det var jo en fuuuuugl...Så teit jeg er. Også gikk vi videre. Kraftig reaksjoner, men går fort over. Gallopp opp bakken fra bekken der, den er skikkelig bratt - så ikke no´ bakuter der. Da vi kom til Pirilills Skumle Bekk, sto vi der vel og lenge - men til slutt kom hun over - Pirilill altså. Elton gikk over som bare det. Veldig utålmodig, så vi øvde litt på rygging - stå pent, iiiiikke spise osv. Til slutt kom jo Pirilill, så det var en stor seier for henne. Men ved neste bekk var det bråstopp. DER skulle hun ikke over, nei. (fortsatt Pirilill) Etter å stått litt rundt omkring, ble Elton så utålmodig at jeg red et stykke videre. Hun brød seg ikke om at de andre ikke var med, så det var bra. Snudde ved "vogn-parkeringen" i skogen, og red tilbake. Til slutt var det klart at Piril ikke kom til å rikke seg - så vi snudde der. På hjemveien red jeg først på Elton fra Svarttjern, og forsøkte flere gallopper. Ingen bakuter noe sted. Hun ble litt gira ved Lyslinje-sletta, så da krevde jeg at vi skulle Trave, og kun det. Lydig er hun! Overganger mellom gang-artene går helt fint. Tok 2 runder på jordet for å gå ved siden av riksveien, litt trav og gallopp der også. Veldig bra alt sammen - men jeg ble sliten, gitt! Red veldig konsentrert hele tiden - litt forskjell fra dassingen på Mitsi-gull...Henne kjenner jeg så godt, at jeg vet når jeg må konse og ikke! he-he Må jo flire litt også, da - for de som sparket bakut, var begge de to andre...Hørte Stine bruke seg på Mitsi ved et par anledninger - og Piril fikk vann på mølla utpå jordet. (villstyringer, altså) Veldig fornøyd med Elton i dag, masse fremskritt og forandret oppførsel på 2 uker. Og det er jo slett ikke mange timene vi faktisk har jobbet med henne, heller!! Storveies!!

6.3.2008: Jajaja, det er så absolutt håp for Elton - det skar seg litt med opplegget vårt, så istedet for nok en runde i volta, leie-trening og alt det der - ble det visst en tur i stedet...Dette fordi vi er så sene på stall på torsdager - jobber, så klart - og for i det hele tatt å rekke å trimme alle sammen, ble det altså tur. Vidar red Pirilill som tet-hest, Elton og jeg i midten - og Stine på Mitsi som baktropp. Gikk så strålende, atte =))))). I binde-bommen, festet vi ikke Elton fast - men bare slengte leietauet rundt bommen. På den måten satt hun slett ikke fast om hun skulle prøve seg på Rykke-stuntet sitt - og spare oss for utgifter på nok en grime! hirr-hirr Men hun prøvde aldri noe som helst. Vi hadde hentet de andre to hestene først, og salt de opp før vi hentet Elton. Vidar var derfor fri til å stå ved hodet, og passe litt på henne. Litt risting på hodet - og tigger som en helt - men ikke noe mer enn det. Tiggingen overså vi glatt, ikke no´ godbiter for ingenting her, nei. Flink jente med hov-skraping, og fikk kos i pannen. Det får holde...På med sal uten problem, hodelaget gikk greit etterhvert - men du verden så lang hals hun fikk...Hrrrrmf. På turen virret hun veldig, og siden jeg ikke så noenting (mørkt som i en sekk, gitt...) var det ikke så lett å rette henne inn. Stien var jo usynlig!! Men det var eneste problemet også. Hun gikk uten å være anspent, lange tøyler og snuste i veien. Luktet nok veldig spennende...Prøvde seg på å spise busker flere ganger, men sånt får vi ikke lov til. Etter turen som gikk nesten til sløyfe-inngangen på øversiden - tok vi en tur på jordet for å sjekke reaksjonen på bilene langs riksveien. Gikk fint det også, men da det kom en trailer bakfra, vred hun seg veldig og tittet med stooooore øyne. Men ingen reaksjon utenom det. Alt i alt en vellykket operasjon - og ikke å forglemme : VÅR ALLER, ALLER FØRSTE FAMILILETUR MED ALLE SAMLET!!!!!!!! Merke-dag, må vite =))))))))))). Strengt tatt, veldig fornøyd med Elton - men savnet Gullet mitt veldig...sukk...

3.3.2008: Fikk kloa i vet´n i dag, og han kunne til alt hell komme i løpet av dagen. Flaks for meg - siden mandag er den eneste dagen jeg har fri =)). Elton ble raspet, hadde egentlig ikke noe særlig som kunne være plagsomt - men litt spisser og kanter var det visst. Kunne fint ha ventet en stund til, mente Cato. Da er DEN biten ute av verden - så oppførsel grunnet munn-plager er herved utelukket. Da kan man gå grundigere til verks mht "oppførsels-trening". Etter at Elton hadde kommet til seg selv igjen - dro vi ut på tur. Stine fikk låne Stjerna, Kristel red selvsagt Blesa - og jeg red Gull. Skulle liksom være tet-hest, vi da - men Mitsi er veldig plaget av Blesa bak seg. Hun er tydelig over Mitsi i rang, og Gullet blir litt hjelpesløs når Blesa går bak og peser.... Etter en stund byttet vi, så Stine red først med Stjerna - og deretter red Kristel litt først. På hjemveien er Mitsi litt tøffere - så da la vi Blesa bakerst, for å slippe den "mentale belastningen" av å ha henne bak oss. Da gikk Mitsi som ei klokke, hun - flinke hesten min =)). Vel hjemme på gården, var det Pirilill sin tur - og henne satte vi foran sleden. Alt i alt ble det en lang dag på stall - og holdt nesten på å sulte ihjel også. Det hadde jo vært skrekkelig, når vi endelig har fått alle hestene på ett sted....he-he.

2.3.2008: VELDIG GLAD JEG ER!!! Tenke seg til, Elton har vært en engel i dag!! (litt skit på vinga´n i begynnelsen, da...) Egentlig skulle Elton være med på tur i dag, en rolig og kort tur - fordi stalleier ville vurdere oppførselen hennes litt mer ute. På fredag fikk jeg derimot rede på at denne turen plutselig skulle være en DAGS-tur, med grilling og greier - og det syntes jeg i grunnen var hel-teit. Stalleier mente jeg bare kunne snu, og ikke være med på den biten - og skulle selv kjøre slede. Det ble jo bare dumt - siden poenget med den opprinnelige turen ble helt borte...Derfor ble vi hjemme - og ordnet i egen regi. Først red vi de andre to hestene - og deretter tok vi med Elton i rundvolta. Og så glad jeg er - hun løp noen runder, ble snudd noen ganger - og HEISANN, plutselig stilte hun seg mot Vidar med hodet i bakken....Fulgte han rundt, snudde når han snudde - og stoppet når han stoppet. Herre gud - slik en endring på kort tid!!! Jeg skjønner ingenting, jeg! Men veldig glad for at det går rette veien. Må nevnes at hun ikke er fullt så medgjørlig utenfor rundvolta, så det er litt mer å jobbe med - men en KLAAAAAAAAAAR forbedring, jælpes meg. Ikke noe forsøk på å presse seg frem når hun skulle ut til de andre hestene, heller - sto rolig når hun fikk beskjed - og ventet pent til hun ble sluppet. O´Fryd O´Lykke!!

25.2.2008: Sitter her med en DIGER Stratos - og ORKER ikke spise noe av den.....Jeg må være psykisk utkjørt!!

25.2.2008: Mitsi hadde fått sår etter gårsdagens/nattens tumulter med ny hest i flokken. Ganske stort, men overfladisk - håper det gror fort uten komplikasjoner. Splæsja oppi noe antiseptisk salve, og håper det går seg til.... Solgte Windsor-salen min i dag også. Kom ei dame som fra før hadde en dressursal - og ville ha en sprang også. Hun likte salen, og bestemte seg med en gang. Fint - for da ble det penger til den plutselig ekstra stall-leia....Samt den like plutselige ekstra skoingen! Fikk ringt Nikolai i dag, og han skulle sjekke programmet - og bra er det, for Blesa mistet sko under rundvolte-kampen i dag! Ringte også vet angående resultatene av prøvene som ble tatt av utslettet til Blesa, og fikk forklart en del om det. Hadde forsåvidt hørt av Bente fra før av, da - men greit å snakke med figuren allikevel.

25.2.2008: Blesa i rundvolta i dag....Fikk først sjekket ryggen hennes, for å se OM det kunne være en forklaring på (ihvertfall deler av) oppførselen hennes...Men neeeeeei, ingen reaksjon på hverken klemming eller puffing. (eller hva man skal kalle det...) I volta fikk man jo se da...her var det ingen som jenket seg med det første, nei. Ved oppstopp og "invitering" var hun opptatt av alt mulig annet enn det som foregikk. Etter å holdt på en gooooood stund, føyde hun seg endelig noe - og vi gikk over til leiing. Fulgte greit, men sporet av litt på hver runde - da vi passerte der man kunne se de andre hestene. Endt dyst - og jeg skulle leie henne ned igjen - og vips - så var alt glemt. Prøvde å løpe meg ned inn på beitet. Dritthest! *sukker oppgitt* Men, men - dette var bare første runden, så neste gang kanskje man når fortere igjennom! Og det varer litt lengre enn ut av rund-volta! Etterpå hentet vi et tømmerlass med Pirilill, og det var veldig tungt. Stakkars nurket måtte ha moralsk hjelp av pappa, da lasset skulle på plass på jordet =)). Stine red Mitsi, først en tur med de andre hestene - deretter for å hente lasset til Pirilill. Turene våre blir litt amputert, siden det holder til en streif- ULV opp ved Grasbakkmyrveien. Mest sannsynlig har den felt seg et rådyr, eller elgkalv eller noe annet snask å spise, for den har holdt seg i området i flere dager. Satser på at det kommer en reve-jeger med dårlig gangsyn i nær fremtid, så man blir kvitt spetakkelet!!!! (og slutt å hyl, dere som IKKE plages av ulv i nærområdet - men kun har sett disse "søte" dyrene på TV.)

24.2.2008: Her går det fort i svingene, ja...Diskuterte "problemhesten" med stalleieren vår i dag - og hun fikk helt bakoversveis. Så vi fikk låne henger og kjørte til Eidsvoll - og vips sitter vi med en atal hest og ingen sted å sette henne.....Interessant problemstilling. Men da slipper jeg å lure på hvordan det går der nede, i det minste - så får vi håpe resten løser seg etterhvert. Uansett, så blir hesten satt i "atferds-trening" med det første - og siden får tiden vise hva vi gjør. Kanskje vi må selge henne - men jeg håper virkelig at noe detter ned i fanget på oss!! Herregud, jeg er helt fra meg. Og alt sammen fordi jeg absolutt skulle ha en hest vi slett ikke hadde plass til da jeg kjøpte henne heller........*skaller hodet i nærmeste vegg* Dumme-dumme meg!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

23.2.2008: Nå har vi kommet hjem etter å ha besøkt Blesa, som er oppstallet i Eidsvoll. Hun var en skuffelse, ja. Fytti grisen, så trassig hun er blitt! Sur og grinete, glefser og legger på ørene uansett hva man skal foreta seg. Trassig å ri, og prøver ut hele tiden. Vred og trippet hele tiden, sparket bakut i galloppen, kaster på hodet, løfter fronten - (vil ikke kalle det å steile, for det var veldig lite...) og er purkete. Plutselig veldig redd biler, hopper rundt i veien når det kommer noen. Og for å runde av det hele, da vi var på vei hjem igjen - ringte telefonen midt mellom Minnesund og Hamar.....Da de skulle sale på henne, hadde hun kastet seg bakover og rykket istykker grima. Løs hest på gårdsplassen, ja...Til slutt hadde hun jogget inn i stallen, så hun satt i klisteret....Herre gud. Vel hjemme, og etter å ha tenkt litt over saken - har det gått opp for meg at dette ikke var småsaker, så jeg lurer i grunnen på hvordan det skal ende.....Og hvordan det skal løses!! huff

9.2.2008: Å, slik en fin dag i dag! Solen skinte som bare det - 3 varme grader og blå himmel. Fikk ordentlig vår-fornemmelser, gitt! Mitsi er så godt som frisk igjen av sin løse-løse mage, og da er alt bare velstand. Peeeeene hesten =))). Det ble slede på Pirilill i dag, siden vi var på plass alle sammen. Jeg red Gullet mitt selv, og fikk lurt Stine til å ta noen bilder av oss fra sleden. Veldig typisk at det stort sett er bilder av Mitsi i albumet - men aldri med MEG! Det er jo vanligvis jeg som er fotografen...Så Stine har vært flink fotograf i dag, så da ble det noen med baaaaaaaaare Gull og meg. *litt stolt* Det ble riktig så varmt å ri etterhvert, så da det etter planen var 2 runder igjen på jordet, spurte jeg Stine om hun ville bytte litt. Så da satt jeg i sleden og hun red Gull. Solen vaaaarmet så godt, og meiene knirket så fredelig - og klirret i seletøyet...gjeeeeeesp...Ble helt søvn-dysset jeg! Tilbake ved stallen, fikk hestene gulrøtter - og de koste seg veldig med det. Deretter satte vi på Mitsi selen. Så søt med sele, atte!! Men drag er driiiiiiiiiiiiiiit-skummelt! Hesten er stiv som en pinne, når vi skal gå oppi der - og hopper lyn-raskt ut igjen. Men tømme-kjøre går greit, da. Etter litt leiing først, og noen runder til hun slapper av. Eller blir litt mindre stiv som en pinne, som det egentlig bør kalles........he-he. Den hesten, altså. I morgen er vi alene "hjemme" på stallen, siden stalleier skal avgårde å se på hest. Så kanskje det kommer ei ny dame på kvelden en gang. Vi skal ihvertfall fôre alle sammen, så da ble det ingen morsdags-besøk til Eidsvoll allikevel. Fint at telefonen er oppfunnet, da!

3.2.2008: Flinke, dyktige hesten min! Turen i dag ble riktig så fin - selv om det snødde "stikke-snø" under hele turen. Mitsi var veeeldig sprek, men veldig lydig allikevel. Selv var jeg skrekkelig lykkelig over å ri igjen - siden jeg var syk hele forrige uke. Stine red sist - og hun kunne fortelle at Mitsi hadde hoppet rundt på gårdsplassen, og var rimelig tulling - så jeg var litt spent på hvordan det lå an i dag....Men neida - merket ikke noe sprell, jeg! Hun foreslo riktignok litt trav et par ganger etter eget hode - men da mor sa "neeei, Skritte" - var det ikke noe mer diskusjon om temaet. Egentlig skulle vi bare til bommen - men det ble helt opp til Mårseter-krysset, siden føret på Ebru-veien var så bra. Masse snø, men godt feste - så det ble både trav og gallopp oppover der. OG vi møtte SNØPLOGEN!!! jælp - med skjæret nede og alt. Det vil si, den kom bak oss faktisk. Så da vi fikk øye på den - ble det en del tumulter....Vi hadde jo med sleden også - og kusken fikk ikke med seg at plogskjæret var nede - og det derfor var litt lurt å skifte side på veien...Men vi fikk da møblert oss ferdig etterhvert! Plogen sto stille og ventet, til vi hadde ryddet oss unna så godt som mulig...Blesa og Loke sto i grøfta, Mitsi og Pirilill ved veikanten på hver sin ende av sleden - og altså Karina i midten. Sjåføren på plogen var riktig hensynsfull - og listet seg forsiktig forbi med den digre maskinen sin! Veien er jo ganske smal - så han ruvet godt over "lille oss" som sto der og håpte det beste. Og Mitsi var SÅ FLINK!!! Hun trippet litt akkurat i det han passerte oss - men det var det hele. Kjempeflink hest. Pirilill beholdt roen som bare det - og alt var bare velstand! Takk og takk til snill plog-fører - kunne det finnes flere sånne!!!!!!!!!! På hjemveien havnet Mitsi først - og hun strakte godt ut i skrittet. Travet superfort, og turte til og med å gallopere foran de andre. Så tøff, atte! Da vi kom inn på Grasbakkmyrveien igjen - red jeg på lange tøyler - og hun gikk med nesa i bakken og snuste. Jeg fikk øye på en mørk flekk i snøen, som jeg trodde var en heste-pære, veldig liten en - og Mitsi skulle til å snuse på den. PLUTSELIG RØRTE DEN SEG!!!!! ha-ha-ha, det ble litt av en reaksjon på hesten! Krøp sammen, og hoppet nærmest baklengs opp i luften!! Jeg måtte flire... Det var jo en sprell levende MUS!! grøss-og-gru Loke, som kom hest nr 3 - klarte selvsagt å tråkke på den...stakkars liten skapning ute i skogen. (hjemme i kjelleren er de nemlig ikke søte i det hele tatt....) Derfor er nå Loke utfryst som en Kaldblodig Morder. Pernille påstår hardnakket at musa havnet inni hoven til Loke, og overlevde som bare det - men det er sikkert bare noe hun sier....he-he. Mitsi holdt farten på alle strekninger vi kunne løpe - og var riktig flink. Moderat og fin gallopp uten stress, anfall eller skvettinger. *veldig stolt mor blir varm om hjerteroten* Pirilill holdt tritt, men ble veldig sliten - og måtte ha noen skritte-pauser. Da ventet vi på henne mens de andre fortsatte. Stakkars liten, hun har merkelig dårlig kondis. Begynner nesten å lure på luftveiene hennes, jeg. Høres ut som Siri innimellom! (og hun hadde astma...)huff. Stalleieren holder på at det er bare dårlig kondis, men jeg skjønner ikke at det kan være så stor forskjell på våre to. De blir brukt akkurat like mye, men belastningen på Pirilill er jo faktisk større - i og med at hun ofte drar sleden. Det går jo på styrke, så klart - men allikevel?? hmmmm

29.1.2008: PepperKakeBakeSangen Når en pepperkakebaker baker pepperbakekaker tar han først en stekegryte og et kilo margarin. Oppi gryta smelter smøret, og det neste han må gjøre er å røre sammen smøret med en kilo med farin. Og mens smør og sukker skummer tar man åtte eggeplommer som man rører ut i gryta med en kilo hvetemel. Og til slutt i gryta slepper man en liten teskje pepper, og så rører man omkring og tømmer deigen på en fjel. av Torbjørn Egner Vårt nye prosjekt på tur......... Mitsi er veldig svak for denne sangen - så nå øver vi lystig. Når vi kommer til siste strofen som går opp på slutten - "deigen på en FJEL"...skal vi trave....he-he. Funker fint hittil! Jo fortere jeg traller - jo raskere går hun. Teit, joda - men litt morsomt!

28.1.2008: å huff......min tur til å være syk. Ikkeno´ riding i dag, med andre ord.....ynke-jamre-stakkars-meg-mye-sykere-enn-alle-andre-tilsammen-ynker-enda-mer......

27.1.2008: FORBANNET VÆRE SKI-LØYPER!! Søndagsturen skulle være langtur. Hadde med mat og skulle tenne bål og greier. Både Elisabeth og Erik var med - og turen ble allikevel riktig koselig. Vi fikk meeeeeheget lange neser da vi kom opp på toppen der vi hadde tenkt å grille, da. Jaggu hadde de ikke kjørt opp SKI-LØYPE der også...For pokker!!!! Har aldri vært det der før - men det er visst ingen hindring for å utarte seg, tydeligvis...Vi har ingen runder igjen å ri, for det kjøres opp løyper overalt. Derfor hadde vi idag virkelig vridd hjernen for å finne et sted som var "løype-fritt". Skal liksom prøve å være litt hensynsfull, da - for det blir jo helt ramaskrik om vi tråkker opp sporet. Selv om det er dobbelt-spor, og vi holder oss på ene siden. Men siden den hensynsfullheten er litt enveis-kjørt, hjelper det lite...Blir litt irritert, jeg da. Det endte med at vi måtte snu (der også...) og red samme veien tilbake. Været var knall-fint, men siden grillplassen var ødelagt - ble det senere enn beregnet med rasten, så solen var godt borte bak skogen da vi endelig fant en løype-fri flik vi kunne stoppe på. Men bål ble - og grillet fikk vi!! Deretter red vi nedover mot Ebru, for å sjekke om bommen var åpen. Siste mulighet for en runde, men det blir i bebodd strøk. (hestebææææææææææsj i veien vår.....)Ikke helt optimalt, med andre ord. Bommen var ok, så det er jo en mulighet senere - men ikke i dag. Turen ble lang nok som den var, med litt hit og dit - men hestene var ivrige, og vi var i godt humør til tross for all MOTgangen.... Mens vi var ute på tur, var Piril hjemme og moret seg med tømmer-drag, sledetur og masse kos.

26.1.2008: Vidar var fortsatt ikke helt i form i dag - etter 2 dager hjemme fra jobb. Veldig syk, stakkar. Jeg var hjemme fra jobben på onsdag - men det gikk ganske fort over igjen, heldigvis! Vidar derimot har spydd lystig i 2 hele dager. Lækkert... Uansett, siden han var så utslitt - dro Stine og jeg på stallen i ensom majestet i dag. Ingen av de andre kom heller - så det ble bare oss to, som skulle hjelpe til med å hente hjem overbygget på sleden. Den hadde nemlig falt fra hverandre på torsdag - og sto godt plantet oppi skogen... Det gikk overraskende lett, og var ikke så tung å løfte som jeg fryktet. Stine red Mitsi, og jeg tok Pirilill. Red henne barbak, for det liker hun så godt! Hun var rent ivrig, og ville gjerne trave både her og der. Balansen min er blitt mistenkelig dårlig etter at ryggen streiket - så derfor skal jeg liksom øve litt barbak, har jeg funnet ut. Travingen ble så ymse, kan man si - Pirilill har en fin svung i stegene sine, så egentlig er hun veldig fin å ri uten sal! Men jeg trenger nok å øve litt mere, ja - ble et par hastige nedganger til skritt der - av min egen sikkerhets skyld, he-he. (flaks at Piril har slik en mektig man...fin å klore seg fast i!) Da vi kom tilbake til gården, var det så flott vær - at vi ikke hadde lyst til å gi oss riktig enda. Derfor svingte vi en tur nedom jordet - solen skinte, og det var skikkelig fint! Fikk tatt noen mobil-bilder i skogkanten også....

23.1.2008: Liten tur på stall i dag for å sette ormekuren på hestene. Ivomec denne gangen - men bare våre som fikk. Etter Mitsis diare, sa vet. at vi skulle sette ormekur først, itilfelle årsaken lå der. For å roe magen hennes ellers skulle hun få 1 ltr Biola i en uke....Deeeeet var lettere sagt enn gjort... Ingen sa HVORDAN jeg skulle lure Mitsi til å drikke dette rare greiene her! For dette sølet ville hun slett ikke ha, nei. Lot bøtta stå i boksen, så skulle mannen på gården se til henne senere i kveld. (det går jo an å håpe bøtta er tom da - av andre grunner enn at den har veltet!) Ja-ja, satser på at ormekuren er løsningen...Det ville jo vært enkelt. Tok temperaturen på Gullet, og den var 37,8.

21.1.2008: Pyselill på tur igjen...Vi red avgårde litt spente på tur i dag- og var litt halveis forberedt på at vi måtte snu, siden bekken hadde gått opp litt. Og joda, ganske riktig...Vi sto der både vel og lenge med Pirilill - som nektet plent. "å neeeeeeeei, pappa - dette går nok aldri bra" tenkte hun nok - og plantet bena godt i bakken. Så sto vi der, da - og lirket og smigret, men nei - Pyselill lot seg ikke overbevise. Til slutt var det bare å innse at det ikke var noe poeng å stå der å tulle mere, så vi snudde og red hjem igjen. Ja-ja - da ble da en times rolig tur, ihvertfall... Mitsi var skrekkelig løs i magen - og det bare skvala ut bak der. På den timen gjorde hun fra seg 6 ganger - løsere og løsere for hver gang, til det lignet mere urin enn avføring. Hmmmm. 2. dagen på den måten nå. Får høre med vet. - men sjefen på stallen kommer vel til å le høyt av den slags tull....

20.1.2008: Lang dag på stallen - møtte til lunsj kl 12 - og fikk en sopp-suppe med hjemmebakt varmt brød. Deretter var det ut med hestene, siden vi skulle til Svarttjern og hente 4 ting vi fant i skogen. Siden alt var så nedsnødd, ble det veldig tre-relaterte ting...Tilbake på gården - var det to ting til. Disse skulle brukes til å flette inn i en historie vi skulle skrive - og mens vi gjorde det spiste vi kake, som jeg hadde med. Etter dette, var det en slags runde på jordet - som skulle gå på tid. En post med halmring-kasting, hvor jeg bommet på 2 - og Vidar fikk full pott. Såklart, han er god til å sikte...Neste post var baklengsriding - og så var det lagt inn 2 strekker med trav. Mitsi var kjempeflink, og tasset ivrig avgårde. Tidtakingen tror jeg hva jeg vil om - for resultatet ble bare surr, tror jeg. Blesa fikk den beste tiden - men kun 4. plass?? Loke som lurket seg rundt, og hoppet til av alt - fikk tilsynelatende den nestbeste tiden - og Karina som suste rundt i et visst tempo - fikk dårligere tid? ytterst tvilsomt. Men-men - som underholdning var det gøy, men som "konkurranse" tror jeg nok at ting burde vært litt mer nøyaktig..Fordi: Blesa med best tid, samme res som Loke på quizen OG historien - kom på 4. plass - og Loke på 1. Skjønner ikke hvordan det gikk til. Plasseringen ble da altså: 1. plass - Loke 2. plass - Pirilill (Vidar var veldig stolt av hesten sin, så flink atte!!) 3.plass - Karina 4. plass - Mitsi og Blesa Hestene ble satt på stall og foret, mens vi skulle inn å utføre en Quiz. Et spørsmål som ingen hadde svar på var, Hva er det norske ordet for Bursa. Aldri hørt det ordet, jeg...Men svaret var altså Seneskjede. (hvor nå det sitter...)Så ble det opplesing av historien som vi skrev før på dagen, og deretter middag. Andestek fra gården. Dessert - og til slutt var det kvadriljen. Jeg gadd ikke sale på mer den dagen, så jeg red barbakk. Mitsi har lett for å rulle seg på boks - man må jo gjøre seg det hjemmekoselig... - så derfor salte jeg av og på hver gang. Når kvadriljen skulle til - ble det da 3. gangs påsaling - så derfor kuttet jeg det ut. Men kvadriljen skulle bare skrittes allikevel - så det var ikke noe heft akkurat, da. Mitsi var kjempeflink, igjen - og vi gjorde faktisk alt samtidig alle sammen. Gikk kjempefint, rett og slett! Ble litt trangt under viften - for sporet som var tråkket opp "manglet en hest"...Det oppdaget vi først da vi nærmet oss midten av "banen". Men pytt, pytt. Alt i alt en hyggelig dag med god mat og samvær med hestene våre!

17.1.2008: NOEN som vet om en HEST/PONNI? Venninnen min trenger en hest eller ponni på hel-for - som skal brukes til tur. Hesten må være veldig snill - fordi ei jente på 8 år skal ri den. Ikke erfaren...Hesten skal også brukes av voksne, som kan ri. Hardfør rase, de går ute hele dagen - selskap av en annen hest (døl) - oppstallet i spilttau. Eidsvoll!!

13.1.2008: Det ble slede i dag. Meningen var at jeg skulle være med på heldags-tur - og ri Karina. Men siden vi skulle få besøk - ble den turen for lang til å passe med tidsskjemaet vårt. Derfor ble det slede med Pirilill, og liten tur på Mitsi. Vi skulle bytte på å ri, hadde jeg tenkt - men så satt jeg så godt nedpakket i sleden - med filttepper og saueteppe og greier...Ble aldri av den byttingen, med andre ord! Det hadde snødd en del, så sporet var ikke oppkjørt - og føret var veldig tungt. Lugget godt i sleden, så Piril måtte ta i kraftig innimellom, ja! Sporet ble bra, det - og Piril var ganske sliten - så da var i grunnen hensikten oppnådd!!

12.1.2008: Øh, hva skjedde på tur i dag, egentlig?? Her begynner jeg med å ri Gullet mitt fordi vi skulle øve på den kvadrilje-saken til juletrefesten. Gjorde bare 3 runder, da - fordi det gikk kjempe-fint, og for at ikke hestene skulle bli så lei. Deretter var det tur...Og plutselig satt jeg da altså på Karina???? Tror jeg skulle være "prøve-kanin", jeg. Karina hadde vært rimelig troll mot ei av jentene på stallen - så det var ønskelig at jeg skulle prøve henne for å se om det ble noe "bråk" på turen. Så red vi avgårde, da. Hun var litt uvillig, så på ut-tur fra gården forsøkte hun å stoppe opp noen ganger. Men etter å ha understreket mitt poeng, så gikk hun. Trav og gallopp ble det uten problemer - ikke noe uenigheter før på hjem-veien. Vi kranglet litt et par ganger, mest om tempoet da. he-he. Karina mente vi skulle løpe så fort vi klarte oppover en bakke - mens jeg derimot foreslo at hun skulle vente på at jeg sa når. Jeg fikk viljen min.... Opp fra Svarttjern og ved svingen, tok jeg noen volter til hun ikke kjaste seg ut av volta - litt halvparader opp lille bakken - og da vi kom ned lille bakken, gikk vi på lange tøyler resten av veien. Så alt i alt gikk det kjempe-fint...Ble nesten litt skuffet for at hun ikke kranglet litt mer, jeg! Det er jo litt morsomt å ri noen andre enn Mitsi en sjelden gang - men Gullet mitt er jo best, da. (selv om hun kan være noe leiere å roe ned, he-he - hvis hun mener det skulle gått litt raskere!) Stall-eier lurte på hvordan det var gått da vi kom hjem - og jeg fortalte at "neida, det gikk veldig bra det. Kranglet bare et par ganger osv" "Ja, jeg har jo jobbet masse med henne, da" svarte hun....Enda før vi dro ut, la hun ut i det vide og det brede om alt jeg måtte passe på. Hesten var jo både over-sprek og trassen... Jeg tror hun oppførte seg, fordi det er jeg som er så grise-god til å ri, jeg!!!!!! he-he-he Uansett, turen var fin den - og vi kom hjem akkurat i tide. Det begynte både å snø og sno noe veldig, så vi satte hestene inn. Maaasse høy - akkurat slik vi liker det!!

10.1.2008: Kvadrilje-trening i kveld. Vidar kjørte Piril med sleden, siden de ikke fikk være med på den kvadrilje-saken. Frøydis hadde skrevet et ark med diverse forklaringer - men det ble litt mye å holde styr på, he-he. Derfor øvde vi litt på stabburet før vi tok hestene ut på jordet, hvor løypa var kjørt opp dagen før. Etter noen få runder, gikk det ganske knirkefritt - så da sluttet vi der. Vi dro ut til Svarttjern bare for å "løse opp" hestene litt, etter en runde på jordet. Det viste seg at Mitsi gjerne skulle løpt noe grådig, så det ble 3 pang-starter med nesa i været - samt et innstendig forsøk på bakut. Råtne meg ødela jo alt, da...De andre trodde min ergelige brøling kom av at jeg hadde skikkelig trøbbel bak der - så de var hensynsfulle nok til å bremse tempoet kraftig! Det var jo like greit, da. Men litt fres ble det - så Mitsi fikk løpt av seg litt! Rampe-hesten!!!

8.1.2008: Vidar har skiftet jobb - så nå vet vi ikke helt når han kommer hjem. I dag rakk han slett ikke stallen til halv fire - han ringte kvart på tre, og var laaangt unna...Derfor spurte jeg Stine om hun kunne ta bussen, for da kunne Mitsi få være med på turen sammen med de andre hestene. Stine kastet seg rundt og føk avgårde - rakk akkurat å skifte til stalldressen før bussen kom. Vel fremme på stallen fikk hun nok litt dårlige nyheter, for det varte ikke lenge før mobilen min ringte. Hun hadde nemlig fått beskjed om at de skulle ned på Rønningen! Æsj!!! (vi kaller det bare "Hølet", vi da....)Hun var ganske sikker på at det ikke kom til å gå bra, fordi det er en bekk på veien dit som Mitsi ikke setter veldig pris på... Meeeen, jeg var ikke i tvil et sekund. Phø, er ikke Mitsi en super-hest? Er hun da ikke den tøffeste i verden?? ER HUN VEL!! Hun går! -sa jeg. Ikke noe problem. Bare husk osv-osv, gjør sånn og sånn osv-osv. Og hva skjer? Gullet mitt toooooger over, som hun aldri skulle gjort noe annet! Er ikke Mitsi en super-hest? Er hun da ikke den tøffeste i verden?? ER HUN VEL!!!*nikker meget stolt og allvitende* he-he Hun hadde riktignok hoppet i så veldig at Stine hadde mistet ene bøyla, og fikk en merkelig stil over den ene bekken..."Padde-sprang", kalte hun det....Men over kom de. På hjemveien hadde de til og med måttet gå først, fordi det hadde vært for trangt til å snu hestene og gå forbi tilbake. Stall-eieren hadde vært meeeget skeptisk, og hadde ikke noe tro på at det kom til å gå hun heller... Men hva skjer? Joda - er ikke Mitsi en super-hest? Er hun da ikke (ja-ja-ja, nå holder det - skrytepave....)*nikker meget stolt og allvitende - og rister på hodet over andres feilplasserte skepsis over dette vidunderet av en hest* Stine ringte da de var hjemme fra turen, og var stolt som en hane. Fullt forståelig, det. For ERIKKEMITSI (arrrrrgh, hold OPPPPPPP) Uansett, Vidar kom hjem akkurat da Stine ringte - så etter skifting og spise, dro vi endelig etter vi også. Da var Mitsi vel plassert i en høy-haug, men dog veldig liten høy-haug. Stine hadde fått beskjed om ikke å gi så mye som "vi pleide når vi var der". Et par kilo er da ikke mye på en kraftig hest?? phø. Både Mitsi og Pirilill har gått ned i vekt siden rom-jul - og nå må vi stramme TO HULL ekstra på salgjordene. Ganske mye på kort tid, spør du meg. Så problemet er vel ikke at vi forer for mye, men kanskje noen andre skulle gitt de mer?? Pirilill fikk en gjennomkjøring med sleden, og det var kommet mye snø igjen. Tungt føre, så hun måtte jobbe litt. Siden turen på søndag ble såpass har, ga vi oss etter tre kvarter. Etterpå fikk vi beskjed om at det skulle være noe kvadrilje-trening på torsdag. Vidar ble litt fornærmet for at ikke Piril var inkludert der...Skulle tro det var bra om det var med noen ORDENTLIG hester, også - mente han...(så hår-sår, da...)he-he.

6.1.2008: Masse trim i dag! På torsdag ble det så som så, siden været var så utrolig dårlig, og føret var atalt. Idag derimot, snødde det litt - men ikke plagsomt mye - og vinden har gitt seg. Derfor ble det en riktig så fin tur! Føret var bra helt opp til bommen - så der ble det gallopp hele veien i passe dyp snø! Veldig gøy - og hestene var heldigvis enige i den saken!! Pyselill kom seg over bekken i dag!! Flinke hesten - gikk på med dødsforakt! Det må jo nevnes at bekken strengt tatt var enda mer borte nå enn sist - og snøen lå hvit og fin over det hele. Derfor syntes nok Piril at det kunne gå an å prøve seg. Så nå kan vi bytte tilbake navnet hennes igjen...... Siden vi brått kom over bekken - ble jo turen overraskende lang. Jeg regnet jo egentlig ikke med å komme lenger enn dit! Men avgårde bar det. Til slutt endte vi opp på Storkoia. Oppover Ebru-veien var det greit innimellom, og innimellom skikkelig drit-glatt. I oppoverbakken skulle Erik prøve å pløye forbi Mitsi og meg - men akkurat da han seg opp på siden, hva skjer!!??! Ha, den ene sal-veska løsnet fra festet i salen, så termoser og matpakker sprutet nedover veien! Jonas skvatt skikkelig - og det ble slutten på forbi-kjøringen hans.....(aner vi en viss skadefryd her...) INGEN KØDDER MED MITSI!! Tenker Erik satte "pygme-vitsene" sine i halsen da, jeg!! Han hadde servert noen sånne på Mitsi´s bekostning et par ganger, nemlig. Nåvel, det gikk jo bra - Jonas roet seg med en gang, og etter å ha stoppet ved siden av veien - ble termoser og matpakker og alt samlet sammen igjen - salveska ble flyttet over på Blesa, og vi kunne fortsette. Opp mot Storkoia hadde de kjørt opp ski-løyper over "hele veien" igjen. Vi valgte å tråkke den venstre i fille-biter...Man må jo dele veien, rett og slett - så det var eneste muligheten. Men ski-løperne blir like sure hver gang. Litt rart det der - for VI rir der hele året, vi - og det er faktisk SKI-LØPERNE som "ødelegger" ride-veiene våre - ved å legge dobbel-løypene sine overalt....Alt er relativt!! Innover veien i skogen var det SKIKKELIG dyp snø - og Mitsi hadde til oppunder buken. Vi måtte derfor gå bakerst, så hun ikke skulle slite seg fordervet. Gallopp i snøen var helt utelukket, for det var rett og slett FOR mye av den. Hjemover skulle de andre innom Jugerud også, nok en vei av samme karakter. Vi syntes hestene våre hadde fått nok, så vi vendte nesa hjemover istedet. Mitsi toget nedover veien som bare det, skikkelig tøff nå da. Sist vi skilte lag med de andre, red vi etter sleden som Lina dro - og da gikk Mitsi og snudde og vred seg hele veien. Vrinsket og herjet. Denne gangen snakket jeg med henne hele veien - så nå gikk det mye bedre. Hun tittet bak seg tre-fire ganger - men ingen vrinsk og ingen vridninger. Veldig bra! (kan nok også ha med saken å gjøre at det var jo Pirilill som var med hjem, istedet for Lina. Pirilill og Mitsi er jo vant til å gå alene sammen....) Bekken gikk like fint hjemover - så vi spurtet opp bakken etter den, veldig gøy! Ved Svartjern skvatt Mitsi skikkelig! FLOFF-FLOFF-FLOFF, diger orr-fugl kom flaksende opp rett foran nesa vår! Mitsi tverr-snudde før jeg rakk å si "jøsses" - tror det ble noe sånt som "høh??", før jeg fikk snudd henne tilbake for å se på den fæle fugger´n. - Niks, ingen rov-fugl - takk og lov!! Jeg mener å ha hørt om den fæle HESTE-HAUKEN, som holder til i de mørke Løten-skogene...Hutte-tu, for noen gruoppvekkende skapninger!! Store og mørke med skinnende gule øyne, som speider etter små hester på tur - klar til å slå ned på de med sine skarrrrrrpe klør. Hester som er utsatt for denne, blir sjeldent sett igjen - annet enn som uidentifisèr-bare bein-hauger langt oppi åsen. Men!! Som alt hell var - dette var bare en orr-fulg, og gudskjelov for det. Derfor kunne vi fortsette resten av turen i samme form som da vi dro ut...Bare litt mer slitne! Siste bakken før gården, snublet vi i to elger også - de sto og ni-stirret på oss bak noen busker. Vi ni-stirret tilbake fra VÅRE busker - helt til vi hørte stallen kalle....Med ny flis - og masse høøøøy til sultne hester! Så vi tasset bare stille videre. Vel hjemme var hestene skikkelig svette - og det er ikke rart - 3 timers tur ble det! Mye skritting - men i dyp snø - så det blir nok en rolig oppmyknings-tur i morgen!! Jeg fikk bursdags-gave av Kristel og Pernille idag også!! Og det passet bra, for Mitsi hadde røsket i stykker grima si i stallen. Har ikke helt funnet ut hvordan, men tror det må ha vært kroken på "måke-dørene" mellom boksene. Den var nemlig utstående -mens vi pleier alltid å legge den inntil døra. Uansett, bursdags-gaven kom altså til nytte med en gang - for det var en blå grime med masse pus på! Mitsi ble da riktig søt!!

30.12.2007: Dro på stallen ganske sent i dag, siden jeg måtte gjøre klart huset til besøk i morgen...Jobber nemlig til fire - så da rekker jeg nok ikke stort! Vi skulle snike oss med på kanefarten som gikk halv fire - så mens vi ventet på at de andre skulle komme hjem fra tur, måkte vi boksene våre. De andre kom rett etterpå - med to sko-"løse" hester!! Både Jonas og Karina hadde mistet ene for-skoen! Det hadde kommet overnattings-gjester på besøk - og det var hyggelig! Ingen ringere enn Alexandra og moren hennes, samt ei venninne med to barn til! De har vært der flere ganger fra før, veldig gøy. Siden de hadde vært utsatt for et bil-uhell (niks mere bil!!!) på veien, tilbød jeg de å sitte på i sleden med Pirilill! De var ikke veeeeldig vanskelig å overtale.... Pernille hjalp meg å børste Mitsi - og hun ble så revet med at det ble en ordentlig gjennomgang av Mitsis nå enda flottere man...Med Natusan Balsam-spray, ble den sååååå myk og flott atte! Etterpå ble Pirilill pyntet på samme vis. (hun begynte nok å føle seg litt utenfor, sånn som Mitsi ble dullet med!) Pirilill var riktig så sprek, så vi hadde en riktig fin tur. Litt uvant med så mye folk i sleden, syntes nok Piril....Vi ble jo 5 stykker, inkludert Vidar som kjørte! Etter at Pernille hadde pleiet hestene våre så fint, fant jeg ut at det var jo takknemlig av meg å låne bort Gull-klumpen min. Dessuten var det jo også koselig å sitte i sleden, siden jentene skulle være med. I morgen - nyttårsaften - skal jeg jo jobbe, så da blir det ingen stall...Men siden det var sko-løse hester, tilbød jeg egentlig Nina å låne Mitsi. Det ble Kristel som skal ri henne istedet, da - for Eva mente Loke passet bedre for Nina. Men tur blir det uansett på lille Gullet mitt. (nervøs allerede, jeg.....)

29.12.2007: Liten tur i dag - vi red sammen med Loke og Blesa - til Svarttjern og deretter en skritte-runde på jordet. Det fine føret vårt faller helt fra hverandre, og jordet er snart en eneste stor is-damm. U-hu-hu - håper på masse snø igjen og kuldegrader!! Mitsi var som vanlig en engel i dag, og er nok blitt grepet av "jule-kondisen" til mor - kanskje det smitter?? Ihvertfall var hun meget rolig og kontrollert hele tiden. Ikke noe sprell eller ekstra opp-giring. (nesten litt kjedelig...) Da vi kom, tasset hun fromt bort til porten - og sto og ventet til vi hadde møkket boksene. Litt overgang fra i går, da det ikke var noen hester å skue i det hele tatt! Da klatret jeg over gjerdet og tasset bortover taket på skjulet. Så ingen hester da heller, men ropte på henne et par ganger. Ikke noe liv...Så jeg sukket for meg selv, mens jeg gikk tilbake - og hadde tenkt å åpne porten for å hente Gull. Plutselig hørte jeg masse styr - og da jeg snudde meg for å se hva dette kunne være....Ja, der kom Mitsi i spreng-gallopp med Lina på slep! Brå-skrens foran porten, og der sto hun med øra i været og tittet på meg!! HER ER JEG, MOR! *er det rart man smelter* Men det var da i går...Hun var ikke så full av energi i dag - men mere det tålmodige hjørnet. Nesten rart å se hvordan hun er fra dag til dag!!

28.12.2007: Pirilill er etter turen i dag blitt omdøpt til PYSElill...Stakkaren turte ikke gå over bekken i dag heller. Vi hadde ikke egentlig tenkt oss den veien, siden det gikk så smertefritt over den første bekken. Der måtte Vidar leie over i går, men i dag gikk hun rett over - med Mitsi foran. Veldig fornøyd var vi, og tusset videre uten noe mere planer om skumle utfordringer. Vi møtte de andre oppi skogen - og det ble da foreslått at vi skulle dra ned til bekken alle sammen, for å prøve. Ja-ja, tenkte vi - sikkert bedre med flere hester! Alle gikk over - Mitis hoppet over - og Pyselill....? Neeeeida. Lot seg ikke lure av Gruppe-mentalitet heller...Vi sto der både vel og lenge, og hun gjorde forsøk på å våge - men ombestemte seg hver gang. Denne gangen jobbet vi uten press - kun med støtte fra Vidar, og ignorering som straff om hun trasset. Jeg krabbet av Mitsi og gravde mere snø nedi bekke-faret - og da forsøkte Pyselill enda litt - men neeeei, tør ikke jeg pappa!! Vi brøt av uten å stresse med noe - og dro deretter hjemover igjen. Neste gang skal vi grave igjen FØR Pyselill kommer frem (litt forberedelser på forhånd) - så førsteinntrykket hennes av bekkefaret blir annerledes. Så får vi se hvordan det går da.....Men SØT er hun, da! Gjemte nesa i armkroken, og så rett ynkelig ut! *smelter såklart* Mitsi var kjempe-tøff, og hjemover gikk hun tilogmed først - foran Karina! Gjennom skogen og over bekker. Riktig flink var hun.

26.12.2007: Gårsdagens hensynsfullhet fra Mitsis side - hadde i dag gått over...Hun var sprek, ja! Vidar skulle ri Pirilill for første gang på veldig lenge - så vi var spent på om kjøre-treningen hadde hjulpet på trassen hennes! Og visst hadde den!! Hun gikk som ei klokke, og plundret ikke med tempoet i det hele tatt. Ikke noe æsj-ing og oi-ing overhodet, når det skulle noe mer enn skrittes. Veldig bra. Glad og fornøyd red vi avsted, til vi kom til Nye Bekken....Og fysj da!!! Den var skummel!! Pirilill blå-nektet av hele sitt hjerte. Vi hadde bare med ett leie-tau, og det måtte vi tilslutt binde opp Mitsi med, slik at jeg fikk hjulpet til. Bandt da henne i et tre, mens jeg tok løs tøylene hennes for å bruke de som leie-tau på Piril. Forsøkte da med Vidar på ryggen og meg foran - Vidar på ryggen og meg bak med granbar-vifting - Vidar foran og meg bak, meg foran og Vidar bak..osvosvosv. Nei og atter nei. Hesten nektet plent. Vi var litt usikre på om det var mest trass og litt skummel - men måtte tilslutt kaste inn håndkleet. Vi får nok ta et litt mindre skritt av gangen - men egentlig var jo ikke denne bekken skummel i det hele tatt i VÅRE øyne, vel og merke. Bekken var faktisk borte, med fast underlag å gå på - men den er litt dyp, og det var nok det som gjorde utslaget. Planen er nå å øve på en litt mindre overgang - til denne går smertefritt. Så får vi heller vende tilbake hit, når Pirilill har blitt litt mere selvsikker. Hele greia var egentlig en stor overraskelse, for vi har aldri oppfattet Piril som spesielt pysete - men også hun har nok sine begrensninger, tydeligvis!! Så lærte vi noe nytt om hesten vår også i dag..... Hjemveien ellers gikk greit - fikk en skikkelig rally-gallopp fra Mitsi gjennom "lyslinja" - men lot henne ikke løpe så fort som hun gjerne ville....Da hun merket at jeg holdt, forsøkte hun å dra ned hodet, for å lage en protest-bakut! Men den går jo ikke lenger - det har vi vært med på så mange ganger før!! he-he... Rakk å møte ikke mindre enn først èn elg - og deretter tre elger på turen. Skikkelig "trafikk" i skogen idag. (sikkert vært på jule-besøk hos Løten-elgen...) Vi møtte Kanefart-folket nesten hjemme, og slo følge med de tilbake til Svarttjern. Da var Pirilill i sitt ess igjen, og toget avgårde etter sleden. Alt i alt var hun jo flink i dag, da - og treningen har ihvertfall båret frukter - så får bekk være bekk en stund til!!

25.12.2007: åååå, ynk-jammer-ve...Etter en kraftig forspising under julemiddagen, lider jeg fremdeles av bi-virkningene i dag. Egentlig skulle vi ikke til stallen i dag - men etter å ha spist en altfor stor frokost, og sittet og glant i veggen en stund, ble trangen for stor. Derfor dro Stine og jeg en aldri så liten sving bortom stall allikevel. Tok med Mitsi på en veldig rolig barbakk-tur til Svarttjern - jeg gikk den ene veien, og Stine tilbake. Riktig kos var det, Mitsi maste ikke i det hele tatt - hun skjønte nok at Julemat-magen til mor ikke tålte de helt store sprellene, he-he.

23.12.2007: Siste søndag i advent - og siste sledeturen før den stooore dagen! Ble med på kanefart, siden det skulle komme noen folk på det. Pyntet hestene som seg hør og bør med nisse-luer og pusset de rene og pene - og avgårde bar det på ypperlig slede-føre! Har nok syntes det har vært litt i overkant av kjølig i det siste, 12-15 grader jevnt - men igjen - føret i skogen har ikke vært så bra på et par år, så sett i forhold til det...Hmmm. Valget er enkelt!! SUPERT!!!!!! Skulle jeg bli litt frøsen, er det jo bare å titte på Gullet mitt, da - hun er jo så søt at hun tiner opp det meste, he-he! Kane-farten gikk for det meste fint - Mitsi var gruelig sprek, og ville helst LØØØØØØØØØØPE - men det gikk jo ikke an sånn helt uten videre...Men holdt jevn fart i trav store deler, så etterhvert roet hun seg bra. (hvis man ser bort fra den lille episoden på jordet, hvor hun plutselig fikk for seg å skulle forbi sleden foran...kremt...) Et par små gallopper ble det også plass til. Da vi hadde en runde igjen - dro plutselig bakerste sleden med "kundene" ned på gården istedet - de frøs visst noe fælt på bena. Tynne bomulls-sokker og Cherokser har ikke noe med Hedmarks-vinter å gjøre!!!! Vi fortsatte runden med bare Pirilill og Mitsi - og det var da denne lille "episoden" nevnt i parantes forekom...ENDELIG LITT ACTION, tenkte nok Mitsi. Men neida, kjipe meg på ryggen måtte jo spolere den også, he-he. Etter turen ble det litt kos i stallen, og vi hjalp til med å sette inn resten av hestene også. GOD JUL, ALLE SAMMEN!

15.12.2007: Trimmet hester på jordet i dag...Pirilill foran med sleden, Vidar kjørte såklart - og jeg satt nedstablet i filt-tepper og saueskinn baki. Mitsi var god i farta bak sleden med Stine på ryggen. Stine fikk litt bakover-sveis da Mitsi dro avgårde et par ganger, men med litt instrukser fra sleden gikk det seg til veldig bra. De trenger å øve litt!! Pirilill gikk som ei klokke, og krøllet seg ikke til en eneste gang. Tror nok treningen hennes setter spor, ja! Etter trimmen, gikk Stine og jeg noen runder med de på gårds-plassen - før vi satte de inn i stallen. Der vanket det snadder-høy - og tenkte jeg fikk prøve hvordan Mitsi var villig til å dele! Pirilill deler jo villig vekk med pappa, så....Joda, Mitsi var raus hun - selv om hun glante litt til å begynne med. Vi "spiste litt sammen" - og hun trakk seg faktisk unna til siden. Tydeligvis har jeg høyere rang i mat-fatet - så hyggelig! Koste litt med henne, og deretter fikk hun spise i fred ;)).. Høy er nå engang ikke en av mine personlige mat-favoritter!!

13.12.2007: Lucia-sang med lykter og sekk-mørkt ellers i stallen i dag...Blesa humret med, men er litt usikker på om det var fordi sangen var så vakker - eller fordi hun håpte det skulle bli noe ekstra snadder da det kom så mange folk inn! Da hestene var "sunget inn" for kvelden, fortsatte ferden til hønene, og deretter endene - det var da i grunnen koselig. Mitsi var kjempe-flink på Alene-tur i Skogen i dag, turte å gallopere og alt. Ikke noe krøll bak låven heller - og det overrasker meg hver gang!(fordi det ikke er så ofte...he-he) Eva hadde bakt lusse-katter, og de var da veldig gode også - med gløgg til. Smatt-smatt! Så på de nye salene hennes, og kunne vel i grunnen ikke se noen vesentlig forskjell på de og min - og det overrasket meg, siden jeg har hørt så mye negativt om bomløs fra Høøks. (kan jo bare være jeg som ikke har peiling også, da...) Jeg vet ikke, men time vil sjåvv!

10.12.2007: Fortet oss veldig til stallen i dag, siden Nicolai skulle komme 12-13-tiden. For sikkerhets skyld var vi der litt før 12 - men han ble litt forsinket, da. Kom rundt 14. Eva klarte å lure inn Loke foran oss, og han skulle helskoes - så da måtte vi vente enda en time før Pirilill sin ene sko ble tatt. Så alt i alt trengte vi slett ikke å stresse oss dit så tidlig, men kunne fint ha ventet til nesten kl 15. Ja-ja. Jeg liker godt å se på når det skoes, jeg da - så for min del gjorde det ikke så mye. Men Vidar hadde egentlig helt andre ting han skulle ordne - lastebilen skulle gjøres i stand til kjøringen i morgen - men det fikk han ikke gjort. Derfor var han NOE mindre fornøyd enn meg... Fikk et bedre bilde av hvordan hovslageren jobber, og som person liker jeg han godt. Han "passer"! I want........... Vidar derimot er mere i tvil. Det kommer nok av at han hadde "en greie" med den forrige - fantaserer om lærling-kurs og greier. Men det kan jo bli noe av allikevel, det - om han virkelig vil! (tenker det er den dame-rompa som er den EGENTLIGE grunnen til at han ikke vil bytte, he-he - hovslageren vi har brukt er en HUN) Sko vel på plass, og Piril ut med sleden igjen. Mitsi og jeg ble med på en liten tur, og litt riding på jordet. Bare litt strekking etter lang-turen i går, egentlig. Brukte Cheyenne-salen for første gang etter stunt-fallet mitt sist - og den datt IKKE av. PHU!! Satt noe mer avslappet i dag, men var fremdeles ganske obs på hvor den lå!

9.12.2007: Selv om Pirilill mangler en sko foran, var føret såpass at det fint gikk an å kjøre slede med henne i dag også. Jammen fint! Så Vidar kjørte henne ganske grundig, og fikk trent henne på å "lystre ordre" - noe hun har litt problemer med om dagen. Det gikk visst riktig fint, og hun føyer seg fint. Mens de moret seg på jordet med denslags, var vi andre på Advendts-tur. Hadde med en slede trukket av Lina, vi andre red. Kursen ble satt til Jugerud-koia, og det gikk riktig fint utover. Helt til Karina plutselig hadde mistet en sko. Veldig glatt på veien, så Elisabeth snudde nesa hjemover, mens vi andre fortsatte. Det var bare at INGEN av hestene var villig til å ta føringen i nevneverdig tempo! Mitsi kunne trave sånn aller nådigst, men hadde tydelig problemer med å takle at Blesa og Jonas skulle gå bak henne. Til slutt vred hun seg så kraftig at vi havnet i grøfta!! Store psykiske problemer, tydligvis....Deretter forsøkte Erik seg med Jonas, og han kunne godt gå først han! Men ikke pokker om han ville noe mere, nei...Det ble til slutt Blesa som måtte lede, men det var bare å innse at noen gallopp ble det ikke utav det, nei.... Etter pause med brente mandler, gløgg, klementiner og matpakke på koia - dro vi hjemover igjen. Ryggen min var litt "spøkefull" - så jeg slo følge med sleden hjem, mens de andre skulle fortsette litt oppover med litt mere tempo. Måtte flire av Mitsi da vi gikk nedover, da - hun snudde seg gjentatte ganger for å se etter de andre, og vrinsket flere ganger for å høre om noen svarte. Over "nye bekken" hvor vi har laget en bedre overgang enn "Skumle bekken" - gikk det litt skeis for oss....Han mannen som satt på med sleden, skulle nemlig gå bak oss - og han var selvsagt skummel. Derfor ble farten litt vel høy da vi hoppet over bekk, og jeg var litt for slapp med å passe tempoet - så vi gikk rett i bakken etter å ha snublet i en stubbe. Mitsi ned på bryst-kassa - og jeg veltet av da hun landet. (herre gud - TO fall på en uke...??? hvor skal dette ende....)Er da ganske sikker på at den stubben ikke var der sist?? he-he Ja-ja, det gikk bra med Mitsi, ingen strekker noe sted - så vi fikk da kravlet oss opp igjen. Ved neste bekk var jeg litt mere påpasselig mht tempo, og han mannen gikk foran oss istedet for sikkerhets skyld. (da MÅTTE jeg passe på farten, ellers hadde vi jo ridd ned stakkaren...dårlig forretninger for stallen i så fall! ) Litt oppi bakken hørte vi plutselig stemmer, og det viste seg å være de andre rytterne som hadde tatt oss igjen! De hadde snudd ganske fort de også - for hestene var noe vrange. Fra Svarttjern skulle jeg prøve å ri tet igjen, for jeg trodde i det minste DERFRA at Mitsi kunne takle det - men neida...Byttet med Blesa oppi bakken, og DA ble det gallopp. Kjente jeg var noe nervøs for at salen skulle skli over IGJEN, men det gjorde den ikke...Ekkel følelse! Jeg innbilte meg faktisk at det fallet på mandag ikke gjorde meg så mye, men så anspent jeg var da!! Mitsi ble litt rar hun også - men det var nok fordi hun kjente sitsen min... Vel hjem kom vi - og det ble mere gløgg og pepperkaker før vi pakket sammen for dagen! Klokken 23:30 fikk jeg melding fra hovslager, og han kommer-Kommer-KOMMER i morgen! *stort smil på senge-kanten*

7.12.2007: hulker litt inni meg nå...Sendte nemlig melding til Nicolai på formiddagen, i håp om at han hadde skrekkelig mye fritid på kvelden. (Baktanker, selvsagt - han er hovslager)Derfor har jeg gått rundt med mobilen i lomma hele dagen, så jeg skulle høre om han svarte på meldingen min. "Hele dagen" gikk uten noe respons - men plutselig midt i rushen på jobben (Kiwi) begynte det å spille Bitter Sweet Symphony (ringe-tonen min...) så det lød over halve butikken! Og sjefen sto rett bak meg - og vi har IKKE lov å ha mobilen på oss når vi jobber. Øida, tenkte jeg - og bare klemte litt diskret på lommen, så telefonen skulle holde kjeft. 3 sekunder senere begynte den igjen å "ule".....Sammen prosedyre, da. Bare at jeg trodde jeg LA på når jeg trykte på hvilken-som-helst-tast - mens det i virkeligheten funker helt motsatt......Så stakkaren i andre enden skjønte sikkert ingenting. Ringte han opp en halvtimes tid senere da jeg var ferdig på jobb - og da kunne hovslageren fortelle at han på ringe-tidspunktet kjørte forbi stallen. POKKER, POKKER,POKKER!!! Akkurat typisk min flaks, det! Fikk ihvertfall snakket litt med han, da - for jeg lurte jo litt på hvordan han jobber som hovslager. Med tanke på tider (dag/kveld), priser (ingen endring der, desverre...), hva slags sko han fører osvosvosv. Lurer altså på å bytte til han - og da er det jo kjekt å vite litt detaljer. Han skodde jo for oss sist, og om man ser bort fra at Mitsi hoppet ut av stall-gangen med meg på slep, at Pirilill forsøkte å legge seg på han, og at han blødde da jobben var gjort - gikk jo det hele riktig fint....Var veldig fornøyd med han, da - om hestene var noe mer tja...Ustabile?? enn vanlig. he-he... Får diskutere litt nærmere med gubben, så får vi se hva det blir til. Ellers er det "hjemme-dag" idag - og jeg sitter å koser meg med Høøks-pakken som kom i dag. Har bestilt julegaver til Stine og Blesa, samt ENDA et par nye ull-vanter til meg selv... Har nemlig klart å rote bort det forrige HELT NYE paret mitt - og de vantene er VELDIG gode og varme. Alle trenger sånne!! (dagens reklame)

6.12.2007: Trassen hest, ja!! Pirilill ville SLETT IKKE "på jobb" nei...PHØ, det vil jeg IKKE DET SÅ - ropte hun på god avstand, da Vidar kom labbende ned mot innhegningen - og satte avgårde i full gallopp i stikk motsatt retning av han. Flere hester lot seg rive med av moroa - og det var et svare kaos av hester en stund. Vidar gikk etter henne hele tiden - og begynte å "hevde rangen sin" ved å jage henne når hun stoppet opp. Hun forsøkte å gjemme seg bak de andre hestene, men da de så at Han Tøffe kom - vek de unna, og Pirilill måtte ut og løpe igjen....Sånn holdt de på en god stund - til Vidar stoppet opp, og gjorde seg "tilnærmelig". Den første som kom inntil han da, var visst Blister - som lurte fælt på hva som foregikk rundt seg! Han fikk masse kos, og Pirilill så riktig betuttet ut - der hun sto og tittet på de. Hun forsøkte først å få støtte fra Svarta, men ble bare føyset vekk. Deretter var det Blesa - med samme resultat. Etter å ha blitt "fryst ut" av de - ble Piril stående å se helt deprimert ut ved synet av Pappa som koooooste på den lille dritt-broren hennes! Til slutt krøp hun til korset og tusset inntil hun også.....Vel forlikte kom de opp til tjore-bommen - og hva skuer vårt øye?? JOda, selvsagt manglet det en sko....... Pirilill ble derfor bare børstet og stullet med, og da Vidar var inne og måkte - sto hun for én gangs skyld BOM-stille!! Byttet ikke engang side, ingen skraping i bakken - ingenting! Det later til at jobbingen med trassen hennes faktisk går igjennom - så det er da håp! Regner med en god del mer jobbing - for Pirilill er MYE mer viljesterk enn Mitsi, og hun jobber seg intenst opp i rang i flokken også. Herjer vilt til tider, og jager snart hvemsomhelst fra maten. Bare Jonas som ikke lar seg affisere av henne - men hun har visst forsøkt seg på han også. Litt av ei dame!! Samtidig virker det ikke som om hun bråker noe med Mitsi - men det er nok fordi de to har avklart forholdet sitt for lengst. Siden Piril var uten sko, ble det alene-tur på Mitsi og Stine. Jeg og Vidar slo følge et stykke til fots, men det var så tungt å gå i snøen - at vi stanset ved enden av lys-linja. Mitsi var kjempe-flink, og ble ikke "overfalt av villdyr eller troll" en eneste gang - da til tross for at det var kjempe-mørkt.....Flinke hesten!!

3.12.2007: u-huuuu, jeg falt av i dag! au-au... Var på stallen halv fire - skulle ut på tur sammen med Elisabeth og Kristel. Loke skulle trenes med tømmer-drag, så de gikk bak Svarta som dro slede. Ved Svarttjern snudde de, og vi red videre inn i (mørke) skogen. Fin tur, godt føre og liiiitegrann lys fra stjernene - var litt overskyet da - så det ble bare såvidt vi så hvor vi red. På hjemveien skulle vi ri litt rally - og Mitsi lå ved siden av Karina. Da vi skulle til å "ri flettene av henne", skjedde det - HJÆLPES, salen skled helt over på siden!! I full spreng-gallopp...øi!! Jeg prøvde desperat å skli den tilbake igjen, men hang på siden av hesten altfor langt ned til at jeg fikk tak til å dra meg opp igjen med benet. Mitsi ble litt skremt - og ville ikke bremse ned heller - enda jeg spurte ganske pent også!! SNILLE, SNILLE, BREEEEEEEMS!!!!!!!! Så det ble til at jeg fant ut det var best å la det stå til. Akkurat i det jeg slapp meg - kjente jeg benet hang fast i bøyla - Å SHIT, rakk jeg å tenke - før jeg lå i bakken. Heldigvis løsnet benet idet Mitsi løp videre (den slasken snudde seg ikke engang for å se hvordan det gikk med mor...) Rullet meg over i en eller annen retning - jeg vet faktisk ikke hvilken - i et forsøk på å unngå HOVER til hestene bak meg - både Karina og Blesa kom jo rett bak i full gallopp - og det var så mørkt at jeg trodde de ikke så meg med det samme. Karina hoppet over - og Blesa vet jeg ikke hvor ble av - men tror hun kom på siden. Å PHU, det gikk bra. Var kjempe-nervøs for ryggen min - den har jo akkurat blitt såpass at jeg kan ri ganske vanlig igjen - men det lot til at jeg ikke hadde slått meg noe særlig. Rakk egentlig ikke å kjenne etter - for jeg var så bekymret for Mitsi! Hun løp jo avgårde med salen under magen og løse tøyler....... Ringte Vidar mens jeg peste meg igjennom skogen - for å høre om Mitsi hadde rukket hjem - men det hadde hun ikke. Han gikk imøte med oss for å se etter henne....Kjære vene, så tungt det er å gå i dyp snø, gitt!!!! Spesielt når man har det litt travelt med å finne igjen gull-klumpen sin, uvisst i hvilken forfatning.... Bakken ned mot brua, syntes jeg det skinte i reflekser - og joda, der sto Karina og Blesa - og foran de.......Lille hjertet mitt,da! Hun så rimelig skamfull ut, bøyde hodet og var helt rar. Salen satt der jeg forlot den (opp-ned) og tøylene var like hele. Ingen skader på hverken hest eller utstyr - hvilken lettelse!!! Vidar var kommet frem, og vi tok av salen som han bar hjem. Bestemte meg for å leie Mitsi hjem, og da gikk hun hele veien med mulen borti hånden min og bøyde hodet ydmykt. Skikkelig snodig - virket som hun skammet seg veldig for å ha glemt meg igjen i snø-haugen - og ba litt om unnskyldning. For en hjerte-knuser! Vel hjemme, begynner jeg å bli betenkelig stiv - så det blir spennende å se (kjenne) hvordan ryggen er i morgen......... MORAL: Stapp aldri ekstra filt-tepper under padingen på en bomløs sal.....

2.12.2007: Super tur i dag! Gledet meg masse til å ri Gullet mitt i dag - og det virket veldig som om hun også syntes det var ekstra festlig. Vi har hoppet bekker, og noe som kan ligne bekker også...klarte seg i grunnen med hestehov-huller i stien. Veldig gøy. Mitsi prustet og gjorde seg tøffest i verden - og spratt avgårde. Masse gallopper i sneen - tungt å løpe, men hun syntes det var skrekkelig gøy. Hver gang jeg forsøkte å være hensynsfull og roe ned litt, ble det sånn MERE-MERE - også satte vi i veien igjen...På tur med Elisabeth&Karina, My&Jonas, Kristel&Blesa, + et par til jeg ikke helt fikk med meg navnet på...Lina dro sleden med Pernille og Eva oppi, så innimellom ventet vi på dem. Deilig at snøen har dekket over kronglete stier, så nå kan man ha litt fart både her og der!

1.12.2007: Masse mye mere snø i dag! Liten ulempe er det jo at den er helt kram, og det er altfor mildt. Dagen i dag ble Pirilill satt i volta, for å sjekke ut trass-nivået hennes. Pytt, noen runder med litt kast og rist - og hun var som et lam. Mistenkelig lettvint, spør du meg. Hun tasset etter Vidar som bare det, og alt var greit. Etterpå selte vi på henne, og dro en tur med sleden ned til Svarttjern. Der hadde det nettopp vært elg-fall, så bak oss kom en bil med henger ramlende på skogsveien. Pirilill skvatt skikkelig av hengeren - for den bråkte fælt. Roet seg raskt igjen, da. Snudde og tok en runde på jordet samtidig. Ringte Eva for å si fra til de om elgen og alt blodet, de var nemlig ute på ridetur. Lina med sleden forresten, Loke, Blesa og Mitsi. Tok med noen leietau, og dro imøte med de med bilen, itilfelle det ble bråk ved slakteplassen - men det var helt unødvendig. Hesten tusset forbi som om intet blod skulle flyte... Vel tilbake på gården, stappet vi Mitsi i stallen - og det ble epler som tilbehør til høyet i dag. Nam-nam...Hestene var kliss-våte, så litt trøste-spising må jo til!!

30.11.2007: JU-HUUUUI - endelig NOK snø!! Fikk jo snø-sålene våre i går, så nå er alt vel - i kveld var det masse-masse snø, så da var det ut med Pirilill og sleden! Hun travet som et uvær og prustet og ristet og var skikkelig kry. Ikke bare oss som syntes det var artig, med andre ord. Mitsi tasset bak med Stine på ryggen - og hjemover løp de først så snø-spruten sto. På jordet etterpå, byttet vi - så jeg også fikk ri på god-klumpen. Mitsi syntes også det var kjempe-gøy, og fikk ved et par anledninger litt vel mye vann på mølla....Fikk en skikkelig pang-start nedover bakken fra svingen på jordet, da. Inni meg tenkte jeg som så, at siden vi lå såpass langt bak sleden (vi hadde tullet oss oppi ei snø-fonn for gøy litt baki der...) - fant jeg ut at vi skulle trave litt pent og pyntelig ned bakken, bare sånn for å ta igjen Pirilill. Bare at jeg glemte litt i all fornøyelsen at trav heter jo TRAVE, og JA betyr gallopp. Og Mitsi er jo tross alt slik en lydig hest - og rimelig hissig. Så da jeg sa sånn veldig forsiktig Ja, la gå - så SPRUTET hun avgårde......he-he. Men siden det var jeg som sa så skrekkelig feil - måtte hun jo få lov, ikke sant? Snøen sto til alle kanter - og så hørte jeg Stine fra sleden foran oss - OI, nå kommer MITSI.... Veldig gøy - håper virkelig, virkelig, virkelig at denne snøen ikke forsvinner!

26.11.2007: Endelig skulle vi få snø-såler i dag....trodde viiii, da! Det ble overraskende nok ikke noe av. Hovslager sendte meld og avlyste - så da må hestene stå i nok 2 dager til. Fnatt. Hovslager hadde plausibel grunn, det var greit - men det hjelper hestene mine lite allikevel. Stalleier var alldeles oppgitt - og begynte å fabulere om dyrevern og det som verre var. Altså, det er seks uker siden sist skoing - og vi har brodder. Men så lenge det kladder så sinnsykt, hjelper de lite. På store beitet er det skikkelig holke - så det kunne gått riktig galt, om uhellet hadde vært ute. Hestene er derfor flyttet til "lille-beitet" siden føret er mye bedre der. Stalleier ville derfor innstendig at vi skulle skifte hovslager, og hadde ordnet med sin egen. Han kunne sko - om han "slapp å ha noe med eierne å gjøre, for det var så slitsomt med disses meninger om alt mulig". Derfor skulle all kommunikasjon med han foregå gjennom stall-eier - og vi skulle ikke engang være tilstede når han gjorde jobben. Høres merkelig ut, spør du meg - så det blir ikke aktuelt.....Man må kunne snakke med sin egen hovslager om sine egne hester, eller??????? jælpes

18.11.2007: Begivenhetsrik tur i dag...Bekkene hadde fryst til, og Pirilill syntes ikke dette var særlig morsomt. Gikk greit på ut-tur på sitt eget lille vis - men jeg måtte hoppe av Mitsi for å leie Piril over Skumle-bekken mens Stine satt på. Etter litt styr kom hun da over! Deretter bar det opp Ebru-veien, og deretter inn 9erkoieveien. Der fikk Piril for seg at NÅ! - og tok en kjempe-bakut! Stine ble veldig kan-vi-kalle-det-Ubalansert? der oppe - så vi byttet hest. Ikke langt unna stoppet vi i en plutselig oppført gapahuk, sannsynligvis jegerne som har satt den opp - og der ble det matrast. Mange pølser senere, dro vi videre - og skulle gjennom skogen mot Jugerud....Men deeeet gikk ikke nei! Selvsagt var det en Skummel-bekk der også, og DER nektet Piril blankt å sette sine føtter! Så etter mye om og men, snudde Stine og jeg mens de andre fortsatte.På hjemveien var Pirilill skikkelig UGGEN, og nektet å være med på noe som helst. Hver gang jeg ba henne om noe mere enn skritt, ja - da stoppet hun bare. Om jeg da maste videre, ja - så rygget vi bare...Jælpes så irritert jeg var - skikkelig trassen lita dame! Og for å runde av det hele, bekken på hjemveien var om mulig ENDA skumlere enn da vi dro ut. Brukte KJEMPE lang tid for å få henne over på ymse måter. Til sist måtte 2 andre hester (de hadde tatt oss igjen på hjemveien) tråkke istykker isen først, så måtte jeg leie og Stine på ryggen. DA endelig gikk hun tilslutt.......Var rimelig svett da vi omsider kunne karre oss gjennom skogen! Ved første anledning får vi ta et "Bekke-kurs" - det er ingen tvil om at det trengs, nei! I morgen rekker vi IKKE, for Stine har tentamen på tirsdag og må lese til den. Torsdag blir det for kort tid - så mulig til helga. Gleder meg!!?

12.11.2007: Snodig stemning på stallen i går, sikkert etter gårsdagens mystiske foreteelser... Vi salte opp, og red en ROLIG tur....men den varte over 2 timer allikevel, da. Hestene ble ganske svette, men til tross for 6 kalde grader fikk vi ikke bruke stallen. Så var det bare å sette de ut, da. Mulig de ikke dør, men svette er nå ikke alment kjent for å TØRKE i kuldegrader.....

10.11.2007: Stakk en tur oppom stallen for å sjekke ståa etter mitt fravær grunnet julebordet i helgen, og fikk tidenes hake-slepp! Der hadde det visst vært bråk, ja - av en eller annen mystisk grunn jeg ikke helt skjønte. I grove trekk, hadde jeg lånt bort Mitsi til en ROLIG tur, siden hun nå har stått en hel uke. Jeg har vært syk, og ikke ridd noe selv - så derfor var det fint om noen kunne ri henne, itilfelle ettervirkninger av julebordet...MEN en rolig tur, som sagt. På søndags-formiddagen fikk jeg melding fra henne som skulle ri - at turen som skulle være denne dagen, var en Dags-tur med bla. Erik. Disse turene har jeg da vært med på selv, og de kaller jeg IKKE rolige...Derfor sa jeg ganske klart i fra, at det derfor ikke ble aktuelt for Mitsi sin del. Fikk meldinger tilbake, og selv om jeg ikke helt fikk med meg gangen i det hele (satt i møte med jobben) - forsto jeg det sånn at saken var grei ihvertfall..... Men det var det visst IKKE, da jeg kom på stallen selv. De hadde brukt et par timer med kjeftesmelling og ståhei, og om stakkars hun som skulle låne hesten - som hadde jobbet på stallen SÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ lenge, og FORTJENTE å komme seg ut på tur. JA JØSS!!!!! Når faen ble det mitt ansvar å sørge for "betaling" av stall-eiers hjelpere????????? JEG har ikke mottatt noe som helst hjelp av noe art - hverken med hester eller utstyr, stall eller personlig assistanse av noe slag - og for guds skyld, da - jeg LEIER tross alt utegang der!!!! (har sluttet å kalle det "stallplass", for stallen får vi sjelden lov å bruke) At stall-eier får hjelp av andre med folunger, kjøring, ridetimer og gudene vet hva - se det har jeg faktisk ikke noe med. Og mine hester brukes IKKE som betaling for den slags. Så enkelt er det, og alle skjønner det - unntatt stalleieren selv, tydeligvis. Det var visst hun som satte i gang hele dette kalaset, da. Om jeg låner bort hesten min, har det faktisk ingenting med stall-eier å gjøre, og hun bestemmer overhodet ikke hva min hest skal brukes til - eller av hvem. Synd det bare er en av oss som skjønner det! Og med hvilken rett hun hyler over seg av noe såpass innlysende, se det ligger litt utenfor min fatte-evne. Jeg var rimelig forvirra da jeg dro hjem!! herre gud.........

5.11.2007: Mandagen forløp seg i minnelige former - vi var på stallen rundt halv fire. Fortet oss veldig for å rekke avgårde før Mørkten satte inn, fordi de andre skulle være tilbake til da. Det ble ikke så langvarige turen, rett over en time - men det ble sånn pga de andre. Lykkeligvis, får man jo si - for akkurat da vi kom hjem til gården, begynte det å stri-regne. Veldig vått vær, ja!! Satte hestene på stallen, og gav de ormekuren sin. Nam-nam....Mitsi var kjempe-flink, men Pirilill var mere skeptisk til å stappe ting inn i munnen som ikke var mat...Men det gikk fint, da.

4.11.2007: Vidar droppet jakten for å være med på stallen. Det liker Pirilill, da - at Pappa, den Store Helten hennes er med...Vi hadde fått låne en ekstra hest, så meningen var at Stine red Pirilill, Vidar på Karina og selvsagt skulle jeg ri Gullet mitt. Etter at vi kom til Svarttjern, lå Pirilill gruelig langt bak de andre, og rytteren var riktig misfornøyd - så vi fant ut at heste-bytte var tingen. Derfor havnet jeg på Karina for anledningen. Riktig underholdende var det - hun stoppet ikke ved en eneste bekk, knase-is var intet problem - og hun stresset ikke som hun pleier heller. Red hele turen på lange tøyler og trivdes begge to. Måtte ta henne i volter og korrigere bare to ganger - de vanlige "løpe-stedene" hvor hun forsøkte å snike seg avgårde - og forresten siste gallopen var litt vond å stagge der vi skulle, men ellers intet at melde av stress! Fikk også lurt den ene bomløsen på henne, og virket som hun syntes den var veldig grei. Artig tur, ihvertfall - selv om det føles litt fremmed å sitte på hester enn Klumpen min <3

3.11.2007: Å, så flink og stor og tøff og dyktig og barsk og stødig hest jeg har...He-he. Mitsi har da altså vært "tet-hest" på tur i dag, og hun var så dyktig atte. Egentlig skulle vi på en tur til Galloppbakkene, men midt inni skauen klarte selvsagt Blesa å tråkke av seg skoen i et gjørmehull. Derfor måtte Elisabeth og Tina snu, og vi andre red videre. Litt lengre inni skau, der vi så godt som er fremme ved grus-veien - møtte vi forsyne meg en bil! Jøsses, tenkte jeg - helt til det gikk opp for meg hvem det måtte være....SELVSAGT var det elg-jegerne som skulle ut å poste! Fillern også, det var noe skit. Alle postene deres ligger så godt som rett ved siden av ride-stien vår - så derfor blir det ikke så hyggelig å ri der når de skal fange elg. Ja-ja, så snudde vi også da. På hjemveien slengte vi oppom sløyfe-stien, for at turen skulle bli litt lengre. Små-glatt i skogen og på veien, fordi det hadde lagt seg et tyyyyyyyynt lag med snø/is. Jonas hadde ikke brodder bak, så han skled og skled. Våre hester klarte seg godt, for vi satte på brodder siste skoingen for ikke lenge siden. Mitsi har begynt å få igjen barten sin også! Huff, så lite kledelig for ei flott dame...Vidar håner oss med at han skal kjøpe mustasje-voks til henne som jule-gave. Hvilken dårlig humor.... akkurat som det ikke er nok at han kaller henne for MITLER!! (heil, Mitler) grøsse-grøsse.

28.10.2007: Gråvær hele dagen, men begynte ikke å regne før vi kom hjem fra turen - flaks igjen! Det regnet ikke akkurat masse da heller, men greit å slippe åkkesom!! Turen i dag ble litt forvirret - vi hadde nemlig satt kursen for Gallopp-bakkene - men da vi hadde kommet godt oppi skogen omtrent halvveis - POKKER, der satt en mann midt i buskaset på lur med gevær....Elg-jakta på den kanten er tydeligvis ikke over! Siste uka har det jo vært så stille, at vi nesten trodde kvota var fylt - men øyensynlig ikke allikevel....Derfor hilste vi bare på mannen, og listet oss tilbake samme veien vi var kommet. Satte deretter kursen mot Rønningen, på god utkikk etter menn i busker - men kunne ikke få øye på noen i den retningen. Pirilill ble skikkelig misfornøyd, for hun trodde nok vi var på vei hjem igjen - og så tuller vi oss nedover HELT FEIL vei!!!!! Makan til teite folk!! Mitsi var litt lettere å ha med å gjøre - hun travet lystig (??) i vei når hun fikk beskjed...Litt skummelt noen ganger, og hun skvatt skikkelig 3 ganger da hun trodde det kom noen bak seg...Kanskje det var jegere i nærheten likevel? Ikke så jeg noen, men det gjorde hun tydeligvis. Hvis det ikke var at hun var nervøs for å bli skutt i baken da, selvsagt! Hjemveien gikk som vanlig noe mer radig - og Mitsi hadde lyst til å gallopere fra Rønningen til og med! (der har det vært litt skummelt før...) Rolig og fint tempo hele veien. Veldig bra. Fra Svarttjern gikk det litt raskere, men ikke noe voldsomt. Men den vinter-pelsen blir de veldig varme, siden det var så mildt i dag. Rimelig svette, enda turen hadde jo foregått i "minnelige former"! Ble litt pinlig på stallen etterpå, da - for Vidar kom ut etter å ha vært inne og sjekket boksene våre. Han spurte meg om hestene hadde stått inne noe - og det har de jo slett ikke. "ja - hvorfor er det møkk i boksene våre da??"sa han...Hmmm, ja hvorfor det egentlig tenkte jeg! Og spurte Eva ganske insinuerende om hestene hadde vært inne - og hvorfor det i såfall var møkk i våre bokser...Hun skjønte ingenting. Det viste seg altså - at med møkk - mente Vidar at flisa var brunlig....Og med møkk - mener jeg - hauger med bæsj. OG flisa vår er brunlig, ja - fordi jeg kaster da ikke ALL flis i boksen og legger inn bare ny! Jeg siler jo ut det som er bra og bruker det opp igjen. Ergo - PIIIIINLIG øyeblikk.... (og ingen hester hadde vært inne, nei!!) ((mannfolk....))(((neste gang jeg hører på han, skal jeg sjekke selv først))) ((((æsj, så flaut)))) Da vi kom hjem hadde Vidar fått ei hjortelus i hodet, og jeg fikk helt angst...men fant ingen på meg selv. (men klør som besatt allikevel....)